Sakene nr. 1 og 2 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Da er første taler representanten Tor Arne Strøm, som taler istedenfor Eirin Sund som er ordfører for sak nr. 1 – deretter representanten Oskar J. Grimstad, som er ordfører for sak nr. 2.

Tor-Arne Strøm (A) [12:04:31]: Jeg viser til Innst. 305 S for 2012–2013 om plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet. Siden debatten i sak nr. 1 og nr. 2 er slått sammen, vil jeg også senere i innlegget kort kommentere plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet, Innst. 306 S for 2012–2013.

Ivar Aasen-feltet omfatter utbygging av de tre funnene Ivar Aasen, West Cable og Hanz. I språkåret 2013 – med 200 årsfeiringen av Ivar Aasen – synes jeg det er veldig passende.

Ivar Aasen-feltet ligger på Utsirahøyden, hvor det også planlegges flere andre utbygginger, bl.a. den store Johan Sverdrup-utbyggingen. Operatøren for feltet, Det norske oljeselskap AS, har levert en plan for utbygging og drift. De anslår at feltet har utvinnbare reserver på 18,3 millioner Sm³ olje og 5,3 milliarder Sm³ gass. Operatøren planlegger produksjonsstart i 2016 og forventer å produsere i 15 år. Jeg er glad for at det er enighet i komiteen om denne viktige utbyggingen.

La meg knytte noen kommentarer til investeringene. Jeg er glad for at en stor del av de 24,7 mrd. kr som skal investeres i prosjektet ifølge operatøren vil gå til norske leverandører. Ifølge Det norske oljeselskap vil om lag 50 pst. av leveransene i utbyggingsfasen og 93 pst. av leveransene i driftsfasen gå til norske leverandører. Det er positivt og skaper ringvirkninger på land.

For Arbeiderpartiet har det i hele Norges oljehistorie vært et viktig prinsipp at aktivitet på sokkelen skal gi aktivitet på land, og det er en viktig rettesnor i norsk petroleumspolitikk som det er viktig å holde fast ved.

Også i denne saken har operatøren sett seg nødt til å inngå kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er endelig godkjent. Både i denne saken og i andre liknende saker komiteen behandler har det vært en diskusjon i media om tidliginvesteringer. Jeg vil derfor vise til petroleumsloven § 4-2 femte ledd, hvor det framgår at Olje og energidepartementet kan samtykke i at rettighetshaverne inngår vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller byggearbeider før PUD er godkjent.

Jeg vil også presisere at slike kontraktsforbindelser skjer på rettighetshavernes egen risiko, og at det ikke binder opp myndighetenes saksbehandling. Dette spørsmålet er også aktuelt i dagens sak nr. 2, PUD for Gina Krog-feltet.

Det pågår et arbeid med å utrede en samlet løsning for kraft fra land på Utsirahøyden. Ivar Aasen-feltet planlegges med kraft levert fra Edvard Grieg-feltet. Dersom departementet ikke av særlige grunner bestemmer noe annet, skal også Edvard Grieg-feltet – og dermed Ivar Aasen-feltet – inngå i en slik samlet løsning med kraft fra land. Det betyr at de også skal dekke sine forholdsmessige kostnader med en slik ordning.

Regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land. Det forutsetter at det samtidig er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft, eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas.

Med flere nye, mindre funn i samme området kan det være betydelige gevinster ved en samordnet utbygging. En samordnet utbygging kan også gjøre kraft fra land til et mer realistisk alternativ enn hvis funnene bygges ut enkeltvis. Med dette som utgangspunkt har regjeringen som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen vil ta endelig stilling til dette bl.a. på bakgrunn av de pågående analysene fra rettighetshaverne.

I dag skal vi også diskutere en annen PUD, nemlig Gina Krog. Gina Krog-feltet ligger også på Utsirahøyden, og er derfor også en del av det samme arbeidet som Ivar Aasen-feltet med en samlet løsning for kraft fra land. Derfor er også Gina Krog-innretningen klargjort for kraft fra land. Feltet ble påvist allerede i 1974, men har ikke vært lønnsomt å bygge ut før nå. Over tid har næringen utviklet teknologi og løsninger som har gjort dette feltet lønnsomt. Dette understreker hvor viktig satsing på utvikling av ny teknologi er.

Jeg er glad for at det i de to sakene som vi nå diskuterer, er en samlet komité som innstiller på at Stortinget stiller seg positivt til disse utbyggingene.

Med dette anbefaler jeg komiteens Innst. 305 S for 2012–2013 om plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet. Jeg regner med at saksordføreren for sak nr. 2 vil ta opp Gina Krog-feltet. Så ser jeg at jeg hadde mer tid enn jeg trodde, men det var vel fordi klokken ikke kom i gang.

Presidenten: Klokken startet litt sent, men representanten rakk det akkurat, kan en vel si.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:10:12]: (ordførar for sak nr. 2): På vegner av rettshavarane har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet og plan for anlegg og drift av gassrøyrleidningar for Gina Krog-feltet. Rettshavarane er som nemnt Statoil Petroleum AS, Total E&P Norge AS og Det norske oljeselskap ASA med ulik eigardel i feltet og anlegg for gassrøyr.

Gina-Krog-feltet blei påvist i 1974 og ligg om lag 230 km sørvest for Stavanger og 30 km nordvest for Sleipner. Planlagd produksjonsstart er første kvartal 2017 og forventa produksjonsperiode er ca. 16 år.

Dette feltet viser kor mange føresetnader som må på plass, og tida det tar å samanstille desse slik at ei utbygging kan stå seg både teknisk og økonomisk. Faktisk har det gått 39 år før PUD-en blir godkjent her i dag.

Feltet blir planlagt bygd ut med ei botnfast innretning med brønnar, prosessanlegg for olje og gass og bustadkvarter. Denne innretninga vil vere tilknytt eit skip for lagring av olje, og gassen vil bli frakta i røyrleidning til Sleipner for vidare prosessering.

Utvinnbare reservar i Gina Krog-feltet er anslått til 17 millionar standard kubikkmeter olje og kondensat, 3,3 millionar tonn NGL og 12,5 mrd. standard kubikkmeter gass, og utbyggingskostnadene, dei totale investeringane for utbygginga, er av operatøren anslått til 29,1 milliardar 2013-kroner.

I samband med dei annonserte endringane i petroleumsskattesystemet skriv statsråden bl.a.:

«I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje- og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lønnsomhetsberegningene referert i stortingsproposisjonen for Gina Krog-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse beregningene påvirkes ikke av de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.»

Representanten Strøm var inne på kontraktsforholda med omsyn til Ivar Aasen-feltet. Det er likt for Gina Krog-feltet, så dei går eg ikkje nærmare inn på – det er gått gjennom av han.

Det er gjennomført konsekvensutgreiing for Gina Krog-feltet, og departementet viser til at ho ikkje har avdekt forhold som tilseier at prosjektet ikkje bør bli gjennomført. Ein samla komité sluttar seg til dette.

Rettshavarane i Gina-Krog-feltet skal bidra aktivt i arbeidet med utgreiinga av ei samordna kraft-frå-land-løysing for den sørlege delen av Utsirahøgda. Gina Krog-innretninga er klargjort for kraft frå land og skal kople seg til ei eventuell felles kraftløysing på Utsirahøgda på det tidspunktet denne er på plass, med mindre departementet av særskilte grunnar bestemmer noko anna. Planlagd oppstart for ei slik samordna kraft-frå-land-løysing er 2018. Fram til ei slik løysing eventuelt er på plass, skal Gina Krog-feltet bli dekt av eigenprodusert kraft frå éin gassturbin.

Ein samla komité rår til at Stortinget gjer følgjande vedtak:

«I

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Gina Krog-feltet.

II

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet gir tillatelse til anlegg og drift av gassrørledninger for Gina Krog-feltet.»

Siri A. Meling (H) [12:13:45]: For Høyre er det viktig at nye felt utvikles og settes i drift for at Norge skal klare å opprettholde produksjonsvolumet innenfor olje og gass fremover. Disse ambisjonene deler vi med alle de andre partiene i Stortinget, og de er synliggjort gjennom behandlingen av den siste petroleumsmeldingen, Meld. St. 28 for 2010–2011 «En næring for framtida».

Vi stiller oss derfor positive til planene for utbygging og drift av feltene Ivar Aasen og Gina Krog, som vi har til behandling i dag. Begge prosjektene antas å ha en robust økonomi, og begge prosjektene synes ikke å ha noen nevneverdig negativ effekt knyttet til miljø eller sameksistens med andre næringer.

Begge feltene inngår i et større kraft-fra-land-prosjekt på den sørlige delen av Utsirahøyden, og Statoil har siden høsten 2011 ledet utredningen av en samordnet løsning for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Ivar Aasen og Gina Krog. Prosjektet har en fremdriftsplan som tilsier konseptvalg i inneværende år, investeringsbeslutning i 2014, installasjon i 2017 og oppstart i 2018.

For Høyre er det viktig at vi tar grep for å møte våre nasjonale forpliktelser for reduserte utslipp av klimagasser. Dersom nye felt og større ombygginger av eksisterende felt kan finne lønnsomme kraft fra land-løsninger, ønsker vi disse realisert, og vi forventer at de ulike aktørene tilstreber denne type løsninger, bl.a. gjennom å se et større område i sammenheng, slik som det er gjort på denne delen av Utsirahøyden. Vi har merket oss at olje- og energiministeren i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen datert den 30. april 2013 skriver at de foreløpige tallene fra operatøren indikerer at kraft fra land kan være lønnsomt.

Vi har to planer for utbygging og drift til behandling i dag. Den tredje, som regjeringen nylig la frem for Stortinget, om Aasta Hansteen-feltet, er fremdeles til behandling i energi- og miljøkomiteen, og vil debatteres på et senere tidspunkt denne våren. Disse tre planene for utbygging og drift har imidlertid noen fellesnevnere, og det er at det er inngått en ganske betydelig kontraktsmessig forpliktelse før prosjektene er endelig godkjent i Stortinget. For Ivar Aasen dreier dette seg om 7,8 milliarder 2012-kroner og en eksponering inklusive kanselleringskostnader på 1,1 mrd. kr. For Gina Krog-feltet dreier det seg om 16,1 mrd. kr, og eksponeringsbehov frem til godkjenning i Stortinget inklusive kanselleringskostnader er 1,9 mrd. kr. Disse to prosjektene har eksponeringskostnader på til sammen 3 mrd. kr, og hvis vi legger Aasta Hansteen-utbyggingen på toppen av dette, snakker vi om eksponeringskostnader på 4,3 mrd. kr dersom planene for utbygging og drift ikke skulle bli vedtatt av Stortinget.

Vi har fra Høyres side forståelse for at det kan være behov for å inngå avtaler for å sikre kapasitet eller ha kontroll på kostnader. Derfor stilte vi oss bak de endringene i petroleumsloven § 4-2 i 1996 som gjorde disse kontraktsmessige forholdene mulig, under forutsetning av Stortingets senere godkjennelse. Fra vårt ståsted var dette ment å være en unntaksmulighet, men hvis vi nå ser på disse tre planene for utbygging og drift som er presentert for Stortinget denne våren, er det for samtlige inngått vesentlige kontraktsmessige forpliktelser med betydelige kanselleringskostnader for samfunnet gjennom skattesystemet dersom prosjektene ikke godkjennes. Høyre ser på dette som uheldig og har forståelse for at dette kan bidra til å sette spørsmålstegn ved Stortingets uavhengige behandling av denne type prosjekter.

I etterkant av at søknaden om utbygging og drift av feltene Ivar Aasen og Gina Krog er overlevert Stortinget, har regjeringen varslet endringer i petroleumsskatten i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett denne våren. Jeg registrerer at olje- og energiministeren i svarbrev til komiteen datert den 7. mai 2013 skriver at begge prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at beregningene som er foretatt, ikke påvirkes av de varslede skatteendringene.

Lars Egeland (SV) [12:18:26]: Det er betydelige prosjekter som vi inviteres til å godkjenne i dag – en investering på over 24 mrd. kr for Ivar Aasen-feltet og nesten 30 mrd. kr for Gina Krog-feltet. I den anledning kan en fristes til å bruke Ivar Aasens egne ord i diktet «Dei vil alltid klaga og kyta» – det var visst en egenskap ved nordmannen allerede den gangen. I «Nordmannen» sier han:

«Lat no andre om Storleiken kivast,

Lat deim bragla med Rikdom og Høgd!

Millom Kaksar eg litet kann trivast,

Millom Jamningar helst er eg nøgd.»

Det var ikke borekaks han mente, Ivar Aasen – det han mente, var at det fantes andre ting som var vel så viktige som rikdom, som rettferdig fordeling og naturressurser, at «der leikade Fisk ned i Kavet» og naturen med «naar Liderna grønka som Hagar», som han sier i diktet.

Derfor er det sikkert i Ivar Aasens ånd at feltet skal driftes med rein kraft fra land, altså at Ivar Aasen skal omfattes av elektrifiseringen for hele Utsirahøyden. Det samme gjelder for Gina Krog-feltet, som også blir tilrettelagt for elektrisk kraft.

Det har vært reist spørsmål knyttet til elektrifiseringen av Utsirahøyden. Den økte CO₂-avgiften som regjeringa innførte i forbindelse med klimameldinga, gjorde denne elektrifiseringen lønnsom.

Det beste og aller mest lønnsomme ville sjølsagt vært om utbyggingen av infrastrukturen for elektrisk kraft kom samtidig med de øvrige utbyggingene, av Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, slik at man slapp investeringer i fossil kraft som skal avløses av elektrisk kraft. Det var vanskelig å få til, fordi en utsettelse av oppstart også vil ha store økonomiske konsekvenser. Det er det vi også ser i diskusjonen om inngåtte forpliktelser på forhånd. Men det står i meldingen og i komiteens merknader at Edvard Grieg og dermed Ivar Aasen samt Gina Krog skal tilknyttes en løsning med elektrisk kraft, med tillegget «med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet». Da er det viktig å understreke at det siste er en formell nødutveg, men at arbeidet med elektrifiseringen går sin gang, og at det ikke vil være mulig for noen av partnerne å stoppe dette arbeidet. Det må være klart at det fra Stortingets side er slik at elektrifiseringen er nødvendig for at Norge skal kunne nå de mål som vi satte oss i klimaforliket, og en forutsetning for at feltene kan bygges ut.

Utsirahøyden uten elektrisk kraft ville medføre en økning av Norges klimautslipp med en million tonn CO₂ i året, mens vi basert på de siste utslippstallene må kutte minst en million i året. Dersom Utsirahøyden ikke elektrifiseres, må 235 000 nordmenn halvere sine utslipp for å kompensere for økninga fra oljeindustrien.

Ivar Aasen og Gina Krog er felt som skal være i drift fram til etter 2030. Det er en tid da Norge har ambisjoner om å være på full fart inn i en karbonnøytral framtid. Nettopp derfor er det viktig at det legges til rette i dag for de riktige investeringene for framtida.

Erling Sande (Sp) [12:22:08]: (leiar i komiteen): Berre kort frå Senterpartiet si side: Vi gjev sjølvsagt vår tilslutning til desse to utbyggingane. Dei er godt beskrivne av saksordførarane, så lat meg berre understreke det som har vore eit grunnleggjande mål for Senterpartiet og også andre parti, heldigvis, i denne sal, nemleg at utbyggingane på sokkelen skal gje ringverknader regionalt på land. Det vil også desse utbyggingane medverke til.

Lat meg også kort nemne målet regjeringa har for elektrifisering av den sørlege delen av Utsirahøgda, som er relevant i denne samanhengen – det har jo også saksordførarane beskrive. Det er eit viktig miljømessig grep og bidreg også til å styrkje marknaden for den fornybare energien som vi har ambisjonar om å få fram dei komande åra. Debatten om inngåtte kontraktar før planar for utbygging og drift er godkjende, er ikkje ny. Derfor har komiteen òg tidlegare i innstillingar understreka nettopp at operatøren ber den fulle og heile risikoen ved ein sånn praksis, og at det sjølvsagt ikkje skal ha nokre følgjer for den politiske handsaminga.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:23:30]: Det er en sak vi har ventet lenge på, som kommer i dag, og et enstemmig storting vil si ja til både Ivar Aasen og Gina Krog. Jeg synes det er et godt bilde på at en gjør nye funn i områder som er modne, der en kanskje hadde avskrevet at en kunne finne nye, og også, som flere har vært inne på, at det faktisk er mulig å ta i bruk områder som en før ikke så som lønnsomme.

Men mine kommentarer er to stykker. Den første går på preinvesteringer. Jeg opplever den utviklingen som er når det gjelder behandlingen av denne typen saker i Stortinget, som litt sviktende. Derfor er vi tydelige på i merknadene at vi ønsker at stortingsbehandlingen skal være mest mulig reell. Det er klart at når en ser at det allerede er gjort investeringer på over halvparten, er det grunn til å sette et spørsmålstegn – jeg tror ikke at Stortinget fatter vedtak på bar bakke, men det vil i hvert fall være med på å gi et inntrykk av at det vi gjør her, er mer sandpåstrøing enn jeg liker. Derfor er jeg glad for de signalene som har kommet om at dette er mer et unntak. Det ønsker iallfall vi å understreke. Derfor mener jeg at det iallfall til tider er noe som tyder på et snev av flertallsarroganse, der en opplever at det nesten er selvsagt at ting som blir vedtatt i regjeringen, skal gå igjennom i Stortinget. Sånn er det ikke. Vi skal ha en selvstendig vurdering, og vi skal ha sakene til grundig behandling.

Den andre kommentaren går på det representanten Erling Sande avsluttet med, nemlig elektrifisering. Som vi også skriver i våre merknader, er vi tydelige på at dette er et område som må elektrifiseres. Det er et av de beste prosjektene. Det som før var en områdeelektrifisering av Edvard Grieg m.m., registrerer jeg at i løpet av flere år egentlig er blitt knyttet opp til Johan Sverdrup i stedet. Det er jo gode grunner til det når det er et så stort prosjekt. Men jeg må jo si at når en ser på Edvard Grieg, der det er blitt investering i turbiner, når en ser på Gina Krog, der det også blir investering i en turbin, er det store investeringer som blir gjort, når en kunne vedtatt elektrifisering og sikret at den kom parallelt med utbyggingen av Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Jeg har lagt merke til at det står i papirene at på bakgrunn av at det sannsynligvis kommer en elektrifisering, velger en på Gina Krog å ha én turbin istedenfor to turbiner – og det er jo gledelig – men samtidig skriver en også at på bakgrunn av at det fremdeles er en viss usikkerhet om elektrifisering kommer, velger man én turbin – en mer miljøfiendtlig, men visstnok en mer robust turbin. Det er et tap for miljøet, samtidig som den turbinen kun skal stå ett år før elektrifiseringen kommer.

Derfor skulle jeg ønske en mye tydeligere ledelse av hele prosjektet. Olje- og energidepartementet kan være tydelig på og bare fastslå at elektrifisering skal komme. Da kunne en også unngått å gjøre denne type investeringer, som er unødvendig når en kunne fått elektrifiseringen på plass. Fra vår side er det viktig å peke på at elektrifiseringen må komme. Det er om å gjøre å bruke de mulighetene en har gjennom det prosjektet til også å få ned enda mer CO₂-utslipp.

I den forbindelse vil jeg bare knytte en kommentar til Gudrun, som også er en annen mulighet. En kunne koblet den inn på Gina Krog med en kabel, som kunne sikret at man rettet opp i avviket som ligger på den plattformen med reservekraftløsning. Gjennom det kunne en kanskje sett for seg at en kunne fått ned CO₂-utslippene på Sleipner ved kanskje å stenge ned en turbin der.

Jeg ser store muligheter gjennom elektrifisering av hele dette prosjektet for å kutte i framtidige CO₂-utslipp, men også en mulighet for å kutte i eksisterende CO₂-utslipp. Men da er det også viktig at det er en ledelse som er tydelig på at det skal skje, og legger føringer på selskapene for at de også må jobbe dit hen.

Statsråd Ola Borten Moe [12:28:05]: Stortinget skal i dag behandle to nye selvstendige utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, Ivar Aasen og Gina Krog. Det er svært hyggelig å kunne stå her i dag og snakke om flere utbygginger i et område av Nordsjøen som vi bare for kort tid tilbake regnet med at vi kjente svært godt.

Ivar Aasen-feltet utgjør faktisk en del av den aller første utvinningstillatelsen som ble tildelt på norsk kontinentalsokkel, helt tilbake til 1965. Det er snart 50 år siden. Siden den gang har mye av arealet i denne utvinningstillatelsen blitt levert tilbake og tildelt på nytt flere ganger. Nye selskaper med nye ideer har sluppet til. Dette er et godt eksempel på en dynamikk som vi ønsker mer av på norsk sokkel.

Ivar Aasen har fått navn etter Ivar Aasen. Han var dikter, han var språkforsker, men først og fremst kjent som mannen som formet nynorsken. «Nordmannen» ble sitert her i sted. Jeg tenkte jeg skulle bidra med et lite sitat selv:

«Han saag ut paa det baarutte Havet;

der var ruskutt aa leggja ut paa;

men der leikade Fisk ned i Kavet,

og den Leiken den vilde han sjaa.»

I overført betydning tenker jeg at det også er mye av historien bak norsk olje- og gassnæring: Ut og utforsk, ut og finn nye ressurser, ut og gjør ting som ikke har vært gjort før – og produser store verdier til fordel for det norske fellesskapet og samfunnet.

Ivar Aasen ga oss landsmålet og dermed et sentralt bidrag til norsk kultur, historie og identitet. Jeg har også lyst til å bemerke at operatøren bruker dette bevisst i sin markedsføring av feltet, noe jeg har lagt merke til og setter pris på. Dette ligger i den sørlige delen av Utsirahøyden. Startskuddet for utviklingen av området gikk for ett år siden, da Stortinget ga sin tilslutning til utbygging av Edvard Grieg-feltet. Neste utbygging vil trolig være Johan Sverdrup-feltet, der innlevering av plan for utbygging og drift, PUD, er planlagt mot slutten av neste år.

Vi har lagt ekstra vekt på å få til en god områdeløsning og se feltene i sammenheng. Ivar Aasen-feltet er dermed samordnet med nabofeltet Edvard Grieg, ved at brønnstrømmen fra feltet sluttprosesseres på Edvard Grieg-innretningen. I tillegg leveres også kraften derfra. De får fellesløsninger for transport av olje og gass, og dette realiserer verdifulle samordningsgevinster for samfunnet.

Kraftbehovet dekkes fra Edvard Grieg-innretningen. For tiden studeres mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft fra land-løsning på den sørlige delen av Utsirahøyden, inkludert Johan Sverdrup-feltet. Arbeidet ledes av Statoil, og mitt klare mål er at denne skal realiseres.

Som for Edvard Grieg-feltet vil det bli satt konkrete vilkår knyttet til kraft fra land og for Ivar Aasen-utbyggingen. Det blir satt vilkår som sikrer at rettighetshaverne i denne lisensen bidrar aktivt i utredningsarbeidet og betaler sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredning. I tillegg skal Ivar Aasen-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Utbyggingene vi behandler i dag, vil bety mye for norsk industri og sysselsetting – regionalt og nasjonalt – gjennom både utbyggingsfasen og driftsfasen. Jeg har også lyst til å bemerke at det er hyggelig at vi får en driftsorganisasjon for et selvstendig felt lagt til Trondheim. Det vil styrke petroleumsmiljøet i denne regionen ytterligere.

I år er det 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. Det er én av grunnene til at vi ga feltet navnet Gina Krog, ettersom hun spilte en avgjørende rolle i kampen som ledet fram mot allmenn stemmerett for kvinner i 1913. Hun kjempet for ny ekteskapslov, som skulle gi kvinner rett til særeie. Hun krevde også full økonomisk og politisk likestilling med menn. Hun var den første kvinnen som ble gravlagt på statens regning. Det er passende å hedre henne i år, og det vil bidra til ytterligere kunnskap og kjennskap til hennes navn i tiår og i generasjoner framover. På det viset kan feltutbyggingen være allmenndannende på vis som vi kanskje ikke hadde tenkt på for kort tid tilbake.

Feltet ble påvist i 1974, og det har vært nødvendig å bruke svært lang tid på å modne fram teknologi og løsninger som har gjort dette mulig å få på plass. Det viser litt av det utrettelige arbeidet og langsiktigheten som preger arbeidet.

For å opprettholde produksjonen på norsk sokkel i årene framover gjør vi flere ting samtidig. Det viser disse utbyggingsplanene, og jeg er glad for komiteens oppslutning om regjeringens forslag om utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet og Gina Krog-feltet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [12:33:39]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er vi skeptiske til at det har blitt inngått så store kontraktsmessige forpliktelser før PUD er godkjent i Stortinget, og at vi risikerer kanselleringskostnader dersom Stortinget ikke skulle godkjenne disse PUD-ene. Nå har vi tre tilfeller av dette. For ett år siden behandlet vi Edvard Grieg-utbyggingen, hvor Lundin var operatør. Der opplevde vi ikke denne typen forhåndsinngåelser.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser statsråden på denne problemstillingen fremover? Ser statsråden at der er noen dilemmaer med måten det er gjort på i disse tre PUD-ene?

Statsråd Ola Borten Moe [12:34:25]: Jeg ser at det er tydelige avveininger som er nødt å gjøres i denne typen prosjekter. På den ene siden er behovet for å legge fram – fra departementets og regjeringens side – et så godt og komplett beslutningsgrunnlag for Stortinget som overhodet mulig. Det er også et høyt aktivitetsnivå i leverandørindustrien, som gjør det nødvendig å reservere kapasitet for å kunne få fram prosjektene på tid og kost. Og på den andre siden må det selvsagt veies opp mot de kanselleringskostnadene vi pådrar oss gjennom skattesystemet, når vi godkjenner denne typen kontraktsinngåelser.

Jeg vil understreke at Stortinget står helt fritt til å behandle disse forslagene og framleggene slik Stortinget ønsker. Jeg forstår også at det er en uro knyttet til høye kanselleringskostnader, men det er også slik at det å si nei til forslag uansett vil ha følgekostnader og kostnader – i dette tilfellet kanselleringskostnader. Men det vil også ha enorme samfunnsøkonomiske kostnader hvis man skulle velge å gå den andre veien.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:35:43]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det valgt en turbin på Gina Krog-feltet ut fra at det sannsynligvis kommer områdeelektrifisering. Men på grunn av sannsynligheten for at det ikke kommer, har man ikke valgt den best tilgjengelige teknologien, men en som forurenser mer.

Jeg har egentlig bare et enkelt spørsmål til statsråden: Hvor langt går man inn i tekniske spørsmål til Statoil når det gjelder å velge den best tilgjengelige teknologien? Meg bekjent kan man trekke en parallell til f.eks. Gjøa-plattformen, der man har valgt den best tilgjengelige teknologien parallelt med elektrifiseringen. Her er det snakk om kun ett år fra oppstart til elektrifiseringen skal komme.

Hvor kritiske spørsmål har departementet stilt i denne saken?

Statsråd Ola Borten Moe [12:36:39]: Jeg synes representanten Ropstad delvis besvarte spørsmålet i sitt eget spørsmål, rett og slett fordi det her er valgt en teknisk løsning der man legger til rette for en elektrifisering som skal komme noe fram i tid. I dette tilfellet er det bare snakk om kort tid – noen måneder. Da er det valgt en minimumsløsning: én turbin, ikke to. Det betyr også at behovet for regularitet er større enn om man hadde hatt to og en eventuell turbin å falle tilbake på. Denne turbinen har høyere regularitet og bedre forhold for driftssikkerhet enn den alternative turbinen ville hatt. Uansett vil gevinsten knyttet til reduserte NOx-utslipp ligge ved realiseringen av kraft fra land-prosjektet, som selvsagt vil medføre at turbinen ikke går i det hele tatt.

Siri A. Meling (H) [12:37:48]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er også Høyre opptatt av elektrifisering, der hvor dette er lønnsomt og mulig. Det er klart at mange ganger må man gjerne se områder og felt i en større sammenheng for å få til lønnsomhet. I dette tilfellet får vi flere utbygginger på kort tid, som til slutt skal munne ut i at et større område skal elektrifiseres. Det er jo fristende å spørre hvorfor man ikke klarte å samordne dette i tid, slik at vi hadde unngått disse improviserte løsningene som bare skal vare ett og to år, og som tar plass og er kostbare sammenliknet med det som er tenkt å skulle være den endelige løsningen.

Statsråd Ola Borten Moe [12:38:37]: Forklaringen på det er at feltene ble funnet til ulik tid og av ulike selskaper. Vi kunne selvsagt ønsket at det ikke var slik, men slik er det. I tillegg mener jeg at det arbeidet som departementet og direktoratet har gjort knyttet til å få på plass gode samordnede løsninger, ikke bare når det gjelder kraft fra land, men også når det gjelder hvordan man utvikler eksportløsninger for gass og olje, vil bidra til å realisere betydelige gevinster og verdier for det norske samfunnet. Så det korte svaret er at det er dette man har jobbet fram mot å klare. Det at prosjektene blir realisert på litt ulikt tidspunkt, henger som sagt sammen med at de ble funnet på ulikt tidspunkt, av til dels ulike selskaper. Uansett tror jeg det kan være god fornuft i å ha noe reservekapasitet på kraftproduksjon, i tilfelle det skulle bli behov for det, av en eller annen grunn i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.