Elisabeth Aspaker (H) [12:05:55]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Informasjon fra PP-tjenesten i Nittedal viser at praksis vedrørende tildeling av logopedhjelp til elever som har behov for slik hjelp, er blitt endret, og at terskelen for å få hjelp er blitt høyere. HELFO krever nå at det skal foreligge en henvisning fra spesialist med diagnose før logopedhjelp kan gis. Det betyr at elevene må vente lenger før de får hjelp.

Hva er bakgrunnen for denne praksisendringen, og ser statsråden at dette strider mot intensjonen om tidlig innsats?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:06:30]: Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Retten til spesialundervisning innebærer også rett til logoped, dersom dette er fastsatt i elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Helseøkonomiforvaltningen, HELFO, som sorterer under helse- og omsorgsministeren, har ikke vedtaksmyndighet etter opplæringsloven og er ikke involvert i saker som gjelder vedtak om spesialundervisning.

Opplæringsloven § 5-1 gjelder bl.a. for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen fordi de ikke kan gjøre seg tilstrekkelig forstått, eller sliter med språket. Dersom dette er situasjonen, har eleven rett til egnet hjelp, og om nødvendig kan dette også innebære logopedhjelp. Terskelen for å få slik hjelp har ikke blitt høyere. Hva som er nødvendig, skal vurderes i den obligatoriske sakkyndige vurderingen. Ifølge opplæringsloven er det PP-tjenesten som har ansvaret for å utarbeide den vurderingen.

Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til spesialundervisning for elever i grunnskolen. For elever i videregående opplæring er det fylkeskommunen som har ansvaret for at elever som oppfyller vilkårene for rett til spesialundervisning, får dette.

Dette betyr at det er kommunen som er ansvarlig for logoped i tilfeller som er hjemlet i et enkeltvedtak om spesialundervisning, og kommunen kan ikke henvise disse elevene til HELFO. Tidlig innsats er ivaretatt gjennom rettighetene i opplæringsloven og er ikke avhengig av folketrygdens stønadsordning om støtte til behandling hos logoped. Spørsmål om stønadsordningen, som forvaltes av Helsedirektoratet, må rettes til helse- og omsorgsministeren.

Elisabeth Aspaker (H) [12:08:16]: Jeg synes dette er et godt eksempel på elever som ser ut til å falle mellom flere stoler. Jeg hører hva statsråden svarer her, men jeg hører – og leser – også den henvendelsen jeg har fått fra Nittedal kommune. De har ikke logoped selv og må ut av sin egen kommune for å få tak i den typen kompetanse. Ser ikke statsråden at her er det tydeligvis noen gråsoner, noen grenseganger som kanskje burde vært gått opp tydeligere med tanke på det hjelpeapparatet som er der for å sikre at man skal få hjelp til elevene så tidlig som mulig? Det var jo også et viktig tema da vi behandlet spesialundervisningsmeldingen her i huset i fjor høst. Tilbakemeldingen fra Nittedal kommune er at dette er et problem. Men jeg hører at statsråden svarer at det ikke er et problem. Hva akter man da å gjøre, så lenge kommunen sier at det er et problem?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:09:18]: Jeg hadde et ønske om å være så krystallklar i svaret til representanten Aspaker, nettopp fordi loven er klar her. Hvis det er noen som lager uklarhet rundt det, er det ikke med bakgrunn i loven og bestemmelsene når det gjelder hva elever som har rett til spesialundervisning, har rett til. Da kan man ikke bruke Helseøkonomiforvaltningen som en begrunnelse for ikke å gi en sånn type tilbud. Jeg mener at lovverket er klart på dette området, og at man ikke kan bruke andre unnskyldninger for å la være.

Elisabeth Aspaker (H) [12:09:58]: Jeg hører hva statsråden svarer, men jeg opplever at kommunen her også reiser en debatt om det er så klare grenser mellom det logopedhjelp er basert på – begrunnet i et sånt spesialundervisningsvedtak – og det som man mener er et behandlingsproblem, som i så fall er spesialisthelsetjenestens ansvar. Det dilemmaet – disse grensegangene – er det også viktig å få drøftet og ettergått, som jeg var inne på i mitt første oppfølgingsspørsmål. Er det så tydelige grenseganger mellom det som tilhører spesialundervisningsdelen, og det som tilhører spesialhelsetjenestedelen, som det statsråden gir uttrykk for her?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:10:54]: Ja, det mener jeg. For elever i skolen, enten de går i grunnskolen eller i videregående skole, er det opplæringslovens § 5-1 som gjelder. Den stønadsordningen som forvaltes av Helsedirektoratet, og der vedtak fattes av Helseøkonomiforvaltningen, gjelder bare dersom andre offentlige instanser ikke yter stønad etter andre lover. Det følger av folketrygdeloven § 5-10, forskriftens § 10. Den stønadsordningen er med andre ord sekundær i forhold til kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for spesialundervisning etter opplæringsloven.

Det betyr at det bare er dersom elevene ikke har krav på logopedhjelp som spesialundervisning etter opplæringsloven, at saken skal sendes til HELFO for vurdering. Det betyr at i praksis skal elevene først søke om å få et opplæringstilbud etter opplæringsloven. For brukere som ikke regnes som berettiget til spesialundervisning, er dette neste skritt. Men har du rett til spesialundervisning, har du rett til logoped.