Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:45:29] (ordfører for saken): Et forslag tilsvarende det vi skal behandle nå, ble også fremmet i forrige sesjon. Nå, som den gang, har komiteen delt seg i et flertall, bestående av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og et mindretall, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre. Flertallet går inn for å vedlegge forslaget protokollen.

Den obligatoriske sidemålsundervisningen har lange tradisjoner i norsk skole. Sidemålsundervisningen er en viktig del av skolens formidling av den nasjonale kulturarven, og kjennskap til og bruk av begge skriftformene er en berikelse for vårt norske språk. Kristelig Folkeparti mener sidemålet har en naturlig plass både i grunnskolen og i den videregående skolen. Endringer i lovverket som fører til at sidemålsundervisningen i skolen blir valgfri, vil innebære en betydelig endring av norsk språkpolitikk.

Vi trenger mekanismer for å verne minoritetsinteresser. Dette gjelder ikke minst på områder som har med språklig og kulturelt mangfold å gjøre. Språk og språkutvikling gjelder alle deler av samfunnslivet. Dette handler om demokrati og bevissthet om språkets verdi for kultur og identitet. I en tid da nynorsk er hovedmål for noen og står under press, bør vi ikke åpne for det som i realiteten er en liberalisering av norsk språkpolitikk. Jeg mener at politikere må tørre å styre slik at vi fremdeles har et språklig mangfold i Norge.

I dag er det slik at en rekke stillinger innebærer krav om å mestre begge målformer, bl.a. innenfor skoleverket og kommune- og statsadministrasjonen. I bakgrunnen for forslaget vises det til Norsk språkråd, som i en høringsuttalelse påpekte:

«Statsinstitusjonane har vanskeleg for å etterleve mållova, og mange av dei grunngjev dette med at nynorskkompetansen hjå dei tilsette er for dårleg.»

Vi mener i den sammenheng at det er behov for å se nærmere på om sidemålsopplæringen, spesielt opplæringen i nynorsk, bør styrkes. Språkloven slår fast at bokmål og nynorsk er likeverdige språkformer og skal være sidestilte skriftspråk i alle offentlige organer. Formelt sett er altså nynorsk og bokmål likestilte språkformer, men reelt sett har nynorsk vanskeligere kår. Kristelig Folkeparti mener derfor at det offentlige har et særskilt ansvar for å legge til rette for at nynorsk kan utvikle seg på en god måte.

Med dette vil jeg anbefale flertallets innstilling. Jeg regner med at forslagsstillerne gjør rede for sine holdninger i saken.

Åse Michaelsen (FrP) [20:48:35]: Som flere har nevnt her, er dette et forslag som vi har fremmet flere ganger. Og vi kommer ikke til å gi oss – vi kommer sikkert til å fremme det igjen, helt til vi får det igjennom.

I Norge har vi på en måte tre skriftspråk, nemlig samisk og norsk, med språkvariantene bokmål og nynorsk. Bokmålet er i dag den dominerende målformen og blir benyttet skriftlig av nesten 90 pst. av alle nordmenn.

Det forslaget som vi behandler i dag, kan faktisk være en av nøklene til å styrke det norske språket, for det er viktig å se på hvordan det norske språket klarer å hevde seg overfor den massive engelske påvirkningen, ikke minst sett i forhold til IKT og Internett. I en internasjonalisert verden hvor vi knyttes stadig tettere sammen med andre land og deres språkkultur, er det viktig å styrke den norske språkformen som vi bruker mest. Men det betyr ikke på noe vis at det skal være synonymt med fritak for opplæring i sidemål. Derfor handler dette forslaget først og fremst om å gjøre den skriftlige undervisningen valgfri. Den muntlige sidemålsundervisningen, dialektlære og litteratur- og kulturkunnskap skal fortsatt være en del av den obligatoriske norskundervisningen. Alle skal selvfølgelig fremdeles vite hvem Ivar Aasen var, og hva han skrev.

Vi mener det har liten hensikt å ha krav om undervisning og eksamen i to nesten like språk. Vi vet at mange av våre elever i dag har lav kompetanse i lesing og skriving, og at dette kan ha sammenheng med kravet om undervisning og eksamen i to forskjellige målformer.

Formålet med forslaget er selvfølgelig ikke å ødelegge for en av språkformene, men å gjøre elevenes læring enklere og bedre ved at de kun får ett skriftspråk å forholde seg til. Om det er bokmål eller nynorsk vil være opp til den enkelte kommune og den enkelte elev å bestemme.

Døgnet har bare 24 timer, og en vanlig skolehverdag i dag er på 5 ½ time. Da er det viktig å fokusere på det som gir mest uttelling av de ressursene vi setter inn – altså fordypning i den mest brukte målformen i Norge, med mulighet for valgfritt sidemål der det er ønskelig. Og så kan vi jo alle ha Ivar Aasen på nattbordet.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:51:08] (komiteens leder): Jeg vil bare knytte noen korte kommentarer til både forslaget og tematikken.

For Høyres del er det sånn at vi ønsker å styrke begge målformene, også nynorsken. Jeg tror vi er nødt til å erkjenne at nynorsken er under press – det tror jeg alle innser, både bokmålsbrukere og nynorskbrukere – men at hovedutfordringa faktisk er at det er færre som bruker nynorsk i dag, og at det er den faktoren som utgjør det største presset mot nynorsken. Jeg tror nynorskens framtid ligger i at flere har det som hovedmål.

Jeg vil også bare vise til det forsøket som ble gjort ved ni videregående skoler i Oslo, der det skriftlige sidemålet ble gjort valgfritt. Selv om det var et lite forsøk, tyder evalueringene derfra på at elevene ble noe bedre i hovedmålet sitt. Men det som kanskje var mest gledelig, var at elevene fikk en helt annen og bedre holdning til nynorsk – man syntes at nynorsk var et morsommere tema, et morsommere fag og et morsommere språk. Det syns jeg vi også skal legge oss på minne.

Anders Anundsen (FrP) [20:52:32]: Jeg tar ordet bare for å ta opp våre forslag i innstillingen, som ble glemt for litt siden.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [20:52:53]: Språk kan vere morosamt, men særleg er det viktig, vil eg seie. Og slik Regjeringa ser det, er ein del av det å ha kompetanse i språk, å ha kompetanse i bruken av begge dei to skriftspråka vi har i Noreg – nynorsk og bokmål. I skulesamanheng, i enkelte ting knytt til eksamen, snakkar vi om sidemål og hovudmål. Vi har forskjellige sidemål og hovudmål, men som språk er begge to levande og i bruk, og det finst ei rekkje praktiske situasjonar i arbeidslivet t.d. der mange vil få kompetanse både i nynorsk og bokmål.

Det eg i dette spørsmålet ofte synest er litt overraskande, er at i dei fleste andre samanhengar er det rimeleg brei semje om at i alle fall i hovudsak er biletet at dersom ein stiller høgre krav om kva ein skal lære og ha med seg av kunnskap, brukar meir tid på det, og seier at det må gjelde alle, så vil elevane òg lære meir og få med seg meir kunnskap – i alle fall som ein hovudregel, sjølv om det dessverre ikkje gjeld alle. Men akkurat i spørsmålet om nynorsk og bokmål, eller nynorsk for å vere meir presis, har nokon funne ut at det er stikk motsett – at om ein stiller færre krav til kva utbytte ein skal ha, og ikkje har det som obligatorisk, då vil ein kanskje lære meir. Eg trur ikkje det finst nokon dokumentasjon på at det skulle vere eit slikt unntak frå hovudregelen som vi elles kan bruke, akkurat når det gjeld nynorsk. Derfor meiner Regjeringa at vi skal ha både opplæring og eksamen i begge skriftspråka, og at dagens ordning fungerer godt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [20:54:50]: Statsråden fortalte at dette forslaget i realiteten handlet om nynorsk. Det er ikke realiteten. Realiteten er at det handler om sidemål, og det ble gjort veldig klart i både forslaget, innstillingen og innlegget som ble holdt fra talerstolen. Jeg håper at statsråden i fremtiden forholder seg til det som er realiteten i saken, i stedet for å lage dette til en kamp mot nynorsk, for det er det absolutt ikke. Forslagsstillerne er opptatt av at nynorskens plass skal sikres.

Statsråden hevder at det ikke foreligger noen dokumentasjon på at det i språkopplæringen er slik at sidemålsundervisningen bidrar til forvirring hos en del elever som er svake i skriftlig hovedmål. Er statsråden helt ukjent med at det er en problemstilling at mange elever sliter med sidemål nettopp fordi det er såpass likt hovedmålet deres, og at det bidrar til en språklig forvirring som reduserer læringen av hovedmålet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [20:55:43]: Når det gjeld det første, har eg nettopp lese saksdokumenta og gjennom dei kome til at det kanskje meir vert sikta til dei som har bokmål som hovudmål og nynorsk som sidemål. Sjølv hadde eg då eg gjekk på skulen, nynorsk som såkalla hovudmål og bokmål som sidemål, som ein god del andre. Mitt hovudbilete er at det å lære seg språk og andre skulefag, kan vere krevjande. Det vert stilt krav til kunnskap og innsats for å klare det. Eg er av den oppfatninga at vi har to skriftspråk som begge er så viktige, uansett kva ein har som hovudmål, at ein må stille dei krava om innsats og oppnåing av kunnskap òg når det gjeld det sidemålet som ein ikkje har som sitt hovudmål, fordi vi har to skriftspråk i Noreg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.