Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Pressen har avdekket at en rekke personer i Finnmark har vært utsatt for overvåking helt opp til vår tid. Blant annet er det avslørt at en rekke samer har vært overvåket. Det har dreid seg om så vel personer med pressefaglig bakgrunn som personer med tilknytning til Høgskolen i Finnmark og Samisk Høgskole i Kautokeino.

Vil statsråden ta noe initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for Politiets overvåkingstjeneste?»

Finn Martin Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Først generelt: Lund-kommisjonen gjennomførte et grundig arbeid i forhold til å avdekke ulovlig overvåking både mot enkeltpersoner og mot miljøer i det norske samfunnet. Parallelt med dette ble det gjort et arbeid av historikerne Bergh og Eriksen. På side 227 i bind II i deres verk heter det:

«Det må understrekes at overvåkingspolitiet ikke på noe tidspunkt overvåket den samiske befolkningen på bredt grunnlag. Det var hele tiden et fåtall samer som ble registrert og gjort til gjenstand for aktive overvåkingstiltak.»

Som følge av Lund-kommisjonen har vi fått et innsynsutvalg. Det er ikke kjent for Justisdepartementet hvor mange samer som har søkt om innsyn. Etter at Innsynsutvalget har avsluttet sitt arbeid, vil jeg vurdere om sekretariatet kan gi en redegjørelse for antallet samer som har søkt om innsyn, og behandlingen av disse sakene på generelt grunnlag, forutsatt at deres samiske identitet er kjent.

For å kunne ivareta sine oppgaver er politiet avhengig av å ha kontakt med personer i en rekke miljøer. Oppsøkende virksomhet gjennom kontaktskapende arbeid og samtaler utgjør viktige elementer i politiarbeidet. Dette gjelder selvfølgelig også for POT. I overvåkingsinstruksen er det fastsatt at POT bl.a. skal gi bistand og råd til forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Gjennom slik kontakt bedres POTs muligheter til å forebygge ulovlige handlinger, samtidig som tjenesten kan bli gjort kjent med forhold som er, eller som kan utvikle seg til, ulovlige handlinger.

Dette er bakgrunnen for at POT i Finnmark også har hatt kontakt med ledelsen ved Samisk høgskole i Kautokeino senest i 2000. I samtalene ble det bl.a. gitt en kort innføring i hva POT arbeider med, og hvorfor man ønsket kontakt. Tilsvarende kontakt har POT tidligere hatt med ledelsen ved Høgskolen i Finnmark og andre høgskoler og universiteter en rekke andre steder i landet. Det er således ikke noe ekstraordinært som har funnet sted i forhold til høgskolene i Finnmark. Det forhold at høgskolen i Kautokeino er en samisk høgskole, gjør ikke at den blir gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra POTs side.

Det er en misforståelse dersom man tror at personer eller institusjoner som POT tar kontakt med, anses som en trussel mot rikets sikkerhet.

Det er også et poeng at ingen – verken i Finnmark eller andre steder i landet – blir registrert av POT på grunn av at man er journalist, eller på grunn av etnisk tilhørighet. Jeg minner om at Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester – det såkalte EOS-utvalget – utøver kontroll med overvåkingstjenestens arbeid.

Ut fra de forhold jeg har pekt på, kan jeg ikke se at de forhold som berøres i spørsmålet, nødvendiggjør noen ny gjennomgang av retningslinjene for Politiets overvåkingstjeneste. Derimot vil jeg sterkt understreke betydningen av at POT har en organisasjon, ressurser og kompetanse som samsvarer med de nye utfordringer tjenesten nå står overfor, et sammensatt trusselbilde, hvor bl.a. internasjonal terror inngår.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer svaret fra justisministeren. Jeg har lyst til å ta opp to problemstillinger i tilknytning til det.

Først: Man kan få inntrykk av at spesielt journalister med tilknytning til det samiske miljøet har vært overvåket. Journalisten Johs. Kalvemo i NRK Sameradioen har fått innsyn i sin mappe og kunne der se at ganske utstrakt grad av overvåking hadde funnet sted av ulike turer han hadde vært på, besøk i Russland og også andre steder på Nordkalotten, som jo er helt naturlig i og med at dette er områder der det bor samer. Det samme gjelder i forhold til Odd Mattis Hætta, som i sin tid var redaktør i NRK Sameradioen, og som nå jobber ved Høgskolen i Finnmark.

Jeg vil spørre justisministeren om han ikke ser det betenkelige i at man kanskje spesielt fra overvåkingstjenestens side gransker journalister i deres gjerning, som foregår i full åpenhet, og at man på den måten faktisk kan ha behov for å la noen overvåke overvåkingstjenesten. Og hvem skal i så fall ta hånd om det?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder Hættas sak, er den godt beskrevet i Bergh og Eriksens bok – på en måte som også maner til kritisk refleksjon over hvordan overvåkingstjenesten gjør sitt arbeid.

Når det gjelder journalister, har jeg gitt et generelt svar på det. Man overvåkes ikke fordi man er journalist eller ut fra etnisk bakgrunn. At det foregår et arbeid, er ikke i seg selv noe som fører til at det blir en etterforskning.

Når det gjelder hvem som overvåker overvåkingstjenesten, har vi i Norge hatt Lund-kommisjonen, som var særdeles grundig. Vi har Bergh og Eriksens verk, som er meget grundig, og som kom i 1998. Vi har EOS-tjenesten, som er et viktig organ, og som er Stortingets organ.

Så vil jeg tilføye, siden jeg føler at det ligger i representantens spørsmål: Vil jeg som statsråd forvisse meg om at tjenesten i sitt forebyggende arbeid går fram med kompetanse, dyktighet og innsikt fordi vi trenger det? Ja, det vil jeg gjøre.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg oppfatter det slik at man har en innsynsrett knyttet til egen mappe som strekker seg fram til 8. mai 1996. Det er bra at personer kan se på hva slags måte man har vært overvåket, og det kan jo påvirke overvåkingstjenesten i deres arbeid så man ikke tar seg til rette overfor personer der det virker urimelig at man skal drive med overvåking.

Jeg har lyst til å spørre justisministeren om det er rimelig å se på ordninger som strekker seg i tid utover det. Kunne man tenke seg at det tidsrommet fortløpende forskyves, nettopp for at overvåkingstjenesten vil måtte ha in mente at de kikkes i kortene, at andre vil kunne se mappa si på et senere tidspunkt, og at man dermed må være kritisk med hensyn til hva slags type overvåking man bedriver, og i hvor stor og utstrakt grad man gjør det?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar utgangspunkt i de ordningene vi har nå, og definitivt i EOS-utvalget, som Stortinget har opprettet, og som jeg ser på som et viktig organ. Jeg føler at vi på mange måter også har skaffet oss et historisk blikk, både gjennom Lund-kommisjonen og gjennom Bergh og Eriksens arbeid.

Det som er situasjonen nå, er at vi må ha en overvåkingstjeneste som er rett organisert, som har ressurser lovmessig og teknisk, men også når det gjelder kompetanse, for å møte den nye trusselsituasjonen.

Hvordan man utøver kontakt, berører en del av representantens spørsmål til meg. Og jeg gjentar mitt svar til representanten: Jeg vil gjøre det jeg kan for at denne tjenesten skal fungere på en best mulig måte. Jeg er helt sikker på at vi er enige om at den skal arbeide på en slik måte at man registrerer og overvåker dem som skal overvåkes, og at man ikke skaffer seg unødvendige fiender. Det er jo der kvalitetsskjæringspunktet ligger. Jeg vet at tjenesten er innstilt på det, og jeg vil også aktivt følge det opp i det som ligger til mitt ansvar som statsråd for denne tjenesten.