Stortinget.no

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Justiskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen var innkalt for å delta under sakene nr. 1 og 2.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, Svein Roald Hansen, Trond Helleland, Liv Signe Navarsete, Kåre Simensen, Bård Vegar Solhjell, Christian Tybring-Gjedde, Jørund Rytman, Geir S. Toskedal, Fredric Holen Bjørdal, Ove Bernt Trellevik, Sveinung Rotevatn.

Fra justiskomiteen: Hadia Tajik, Anders B. Werp, Kjell Ingolf Ropstad, Jorodd Asphjell, Margunn Ebbesen, Peter Christian Frølich, Kari Henriksen, Ulf Leirstein, Lene Vågslid.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helge André Njåstad, Helga Pedersen, Karin Andersen, Heidi Greni, Stine Renate Håheim, Frank J. Jenssen, Mazyar Keshvari, Stein Erik Lauvås, Bjørn Lødemel, Ingjerd Schou.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Tonje Meinich, Justis- og beredskapsdepartementet, Siw Skjold Lexau, Justis- og beredskapsdepartementet, Anne Sofie Hippe, Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Vidar Indreeide, Forsvarsdepartementet, Solveig Dagfinrud, Forsvarsdepartementet, Gard Sveen, Forsvarsdepartementet, Elisabeth Walaas, Utenriksdepartementet, Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet og Turi Bakke, Utenriksdepartementet.

Videre var komiteens sekretær, Kristin Sommer Bjørnson, til stede.

Som observatører deltok Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth og Håvard Tvedte.

Dagsorden:

1.                 EØS- og EU-ministeren og justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Situasjonen i Middelhavet, herunder Task Force for the Mediterranean
Borgerkrigen i Syria gjør at et svært stort antall mennesker flykter fra landet, særlig til naboland, men også til europeiske land, særlig via Middelhavet. Også fra afrikanske land som Eritrea, Somalia og Egypt, har man sett økt migrasjon i Middelhavsregionen. EU ved kommissær Malmström har på bakgrunn av dette nedsatt en Task Force som skal vurdere tiltak for å avhjelpe situasjonen.  Det vurderes nå hva slags tiltak som er relevante for at man skal kunne forhindre katastrofer slik som den ved Lampedusa. Tiltakene som vurderes, spenner fra styrket grenseforvaltning og økt involvering av Frontex, til økt dialog med transitt- og opprinnelsesland og økte muligheter for lovlig innvandring.

2.                             Justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Personvern
Statsråden vil orientere om status for personvernforordningen og personverndirektivet, og spørsmål av særlig betydning for Norge.
Dublin III-forordningen
Statsråden vil kort orientere om utviklingen i Dublin-samarbeidet og status for gjennomføringen av Dublin III-forordningen.

3.                             Forsvarsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk
Kort informasjon om forberedelsene til EUs toppmøtet i desember hvor EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk skal diskuteres.
Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
Direktivet omhandler anskaffelser av forsvarsmateriell. Det trer i kraft i Norge fra 1. januar 2014.

4.                             EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Klima/energi
Redegjørelse for status i regjeringens forberedelse av norske innspill til EUs arbeid med å utvikle et rammeverk for klima- og energipolitikken fram mot 2030. Oppfølging av Europautvalgets møte 4. november.
Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker
Statsråden vil gi en kort orientering om prosessen fremover.
ESA-saker
Det årlige pakkemøtet med ESA ble avholdt 20. og 21. november. Statsråden orienterer om noen utvalgte saker.
Innskuddsgaranti
Status i arbeidet med innskuddsgarantidirektivet.
Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember
Kort orientering.

5.                 Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 13. desember 2013. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 5. desember d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

6.                             Eventuelt.

 

 

Lederen: Da ønsker jeg alle sammen hjertelig velkommen til dette møtet i Europautvalget. Vi har en relativt lang dagsorden i dag. Vi som er på disse møtene relativt ofte, synes at det er veldig hyggelig at så mange ville komme på dagens møte. Jeg vil si til dere at dere kan være med på hele møtet, hvis dere synes det er hyggelig, men kommunal- og forvaltningskomiteen og justiskomiteen kan gå etter at deres saker er ferdige. Vi vil ikke se stygt på dere hvis dere velger å gjøre andre prioriteringer, men bli gjerne på møtet og bidra til en aktiv europapolitikk.

Sak nr. 1

 

EØS- og EU-ministeren og justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Situasjonen i Middelhavet, herunder Task Force for the Mediterranean
Borgerkrigen i Syria gjør at et svært stort antall mennesker flykter fra landet, særlig til naboland, men også til europeiske land, særlig via Middelhavet. Også fra afrikanske land som Eritrea, Somalia og Egypt, har man sett økt migrasjon i Middelhavsregionen. EU ved kommissær Malmström har på bakgrunn av dette nedsatt en Task Force som skal vurdere tiltak for å avhjelpe situasjonen.  Det vurderes nå hva slags tiltak som er relevante for at man skal kunne forhindre katastrofer slik som den ved Lampedusa. Tiltakene som vurderes, spenner fra styrket grenseforvaltning og økt involvering av Frontex, til økt dialog med transitt- og opprinnelsesland og økte muligheter for lovlig innvandring.

Sak nr. 2

 

Justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
Personvern
Statsråden vil orientere om status for personvernforordningen og personverndirektivet, og spørsmål av særlig betydning for Norge.
Dublin III-forordningen
Statsråden vil kort orientere om utviklingen i Dublin-samarbeidet og status for gjennomføringen av Dublin III-forordningen.

 

 

Lederen: Da gir jeg først ordet til statsråd Vidar Helgesen.

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: Takk for oppfordringen til aktiv dialog og diskusjon om en aktiv europapolitikk.

Regjeringen ønsker å bidra til felles løsninger på utfordringer som hele Europa står overfor, og en av de utfordringene er den økende strømmen av migranter til Europa, særlig over den sørlige sjøgrensen – en utfordring som bare kan løses av de europeiske landene i fellesskap. Det er nødvendig med en rekke tiltak på flere ulike plan for å håndtere denne utfordringen. Europakommisjonen har satt ned en innsatsgruppe Task Force for Middelhavet, som skal koordinere de europeiske landenes bidrag på kort og mellomlang sikt. Fra norsk side har vi gitt innspill til dette arbeidet, og justisministeren vil komme inn på de konkrete tiltakene som foreslås, og hvordan vi fra norsk side ser for oss å bidra fremover. Jeg vil bare understreke at et langsiktig samarbeid med opprinnelses- og transittland og tiltak rettet mot de grunnleggende årsakene til utvandring, er helt nødvendig for å håndtere de felles europeiske utfordringene dette representerer. Derfor vil vi søke et tett samarbeid med EU og EU-land om dette.

Med det overlater jeg ordet videre til justisministeren.

 

 

 

Statsråd Anders Anundsen: Takk for anledningen til å komme hit for å snakke litt med Europautvalget. Jeg skal orientere kort om noen av de sakene som Justis- og beredskapsdepartementet jobber med for tiden.

I løpet av sommeren og høsten har alle registrert at ankomsten av asylsøkere og irregulære migranter til Schengen-området over Middelhavet har økt. Ofte skjer det via båt og med drukningsulykker på veien.

Dette er en vanskelig og uholdbar situasjon. EU-kommisjonen har tatt initiativ til å etablere Task Force for the Mediterranean, eller Task Force for Middelhavet, som Helgesen var inne på. Til møtet i Justis- og innenriksrådet 5. desember la kommisjonen fram en melding om hva som bør gjøres, og det ble godt mottatt av de tilstedeværende ministrene. Det var bred enighet om at problemene på lang sikt må løses med forebyggende tiltak utenfor Europas grenser, i samarbeid med aktuelle tredjeland.

Et tiltak er å inngå flere mobilitetspartnerskap som vil ansvarliggjøre partnerlandene og få dem til å bidra til å kontrollere migrasjonsstrømmene mot Europa, og åpne for legale migrasjonskanaler.

Innenfor rammene av mobilitetspartnerskapet vil EU arbeide for at partnerlandene gjør mer for å hindre kriminelle nettverk i å engasjere seg i menneskesmugling og menneskehandel. Med økt patruljering kan det bidra til å hindre at folk legger ut på en farefull ferd over havet.

Noen av disse personene har behov for internasjonal beskyttelse. Mer kan gjøres for at de skal få slik beskyttelse i sitt eget nærområde. EU arbeider her sammen med FNs høykommissær for flyktninger. De har allerede utviklet såkalte regionale beskyttelsesprogram som tidligere er prøvd ut bl.a. i Tanzania og Kenya. Nå er man i ferd med å etablere nye i Syrias naboland og i Nord-Afrika. Kommisjonen legger vekt på at europeiske land også må bidra med å gjenbosette utsatte flyktninger. Som dere er kjent med, bidrar Norge med en utvidet flyktningkvote for å bidra i det arbeidet i 2014. Hvorvidt vi kan bidra til de regionale programmene, blir vurdert løpende.

Både kommisjonen og EU-landene er enige om å styrke grensebyrået Frontex. Gjennom sine sjøoperasjoner vil de kunne både oppdage båter i fare for å forlise og sette i gang redningsaksjoner. Norge vil bidra mannskapsmessig gjennom vår Frontex-pool.

Overvåkingssystemet Eurosur vil videre gi oppdaterte situasjonsbilder langs sjøgrensen. Formålet med dette systemet er å forhindre ulovlig innvandring og internasjonal kriminalitet, men også å redde liv.

For landene i Sør-Europa, som mottar mange båtmigranter, er det aktuelt å gi støtte både til grensekrontroll og til å ha et velfungerende asylsystem. For det siste bidrar EUs støttekontor for asyl. Norge bidrar til EASOs, som er EUs støttekontor for asyl, innsats i Hellas og har svart positivt på en henvendelse om å bistå i Bulgaria.

Avslutningsvis på dette området kan jeg si at EU gjennom Task Forc for Middelhavet arbeider med en rekke tiltak for å hindre ulovlig migrasjon, og for å hindre at vi får gjentakelse av dødsfallene der. Situasjonen ved EUs yttergrenser i sør får også følger for Norge. I et brev til kommisjonen av 11. november understrekes det fra norsk side at Middelhavet også er Norges yttergrense, og at Norge er villig til å bidra til felles innsats for å løse utfordringene.

Det er helt sentralt at de europeiske landene har et fungerende migrasjonssystem. Dublin III-regelverket har til hensikt å bidra til det.

Som Stortinget er kjent med, vedtok EU i juni i år viktige endringer i Dublin-forordningen, også kalt Dublin III, som skal til behandling i Stortinget i morgen, hvis jeg ikke husker feil.

Norge har, som dere er kjent med, en tilknytningsavtale fra 2001 som innebærer at Norge bindes av EUs regler for å fastslå hvilket land som skal ha ansvaret for å behandle søknader om asyl. Den innebærer i praksis at Norge må akseptere endringene i Dublin-regelverket.

Vår tilknytning til Dublin-samarbeidet er et viktig element i norsk asylpolitikk. I år regner UDI med å treffe ca. 2 500 beslutninger om overføringer av asylsøkere til andre europeiske land. Det omfatter omtrent en femtedel av alle asylsøkere som kommer til Norge. Uten en Dublin-avtale ville norske myndigheter måtte realitetsbehandle også disse søknadene, bosette dem som får opphold og returnere til hjemlandet dem som får endelig avslag. Norge er med andre ord tjent med å fortsette Dublin-samarbeidet og arbeider for at Dublin-systemet fungerer.

Jeg vil også nevne at jeg er veldig glad for at kommunal- og forvaltningskomiteen har avgitt en innstilling på dette som samsvarer med det som var regjeringens forslag, og jeg er takknemlig for at Stortinget har behandlet den saken så hurtig og effektivt. Det er – som jeg sier – en viktig del av det norske fundamentet for asylpolitikken.

EU har også for tiden et sterkt fokus på personvern. Et nytt regelverk på dette området er nå til behandling både i rådet og i parlamentet. I tillegg er personvernreglementet sterkt fremme i diskusjonen om utvikling av nye IT-systemer, som f.eks. grensekontrollsystemet. Etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft, har EU-domstolen hatt saker som vurderer EU-lovgivningen opp mot EU-charterets regler om personvern.

I dag vil jeg kort orientere om status for personvernutfordringen.

Regjeringen er i hovedsak positiv til forslaget om nye personvernregler i EU. Forslaget ivaretar og styrker borgernes personvern. Blant annet utvides retten for den enkelte til å kreve at opplysninger om vedkommende slettes, og at den enkelte gis en større rett til informasjon om behandling av sine egne opplysninger.

Samtidig mener regjeringen det er nødvendig å sikre fleksibilitet til å ivareta andre interesser. Det gjelder bl.a. hensynet til offentlighet, til å unngå unødvendige byrder for næringslivet, og til å sikre at særskilte former for behandling av personopplysninger i offentlig sektor – f.eks. arkiv og statistikk – fremdeles skal være mulig.

Jeg skal også kort gjøre rede for et par andre spørsmål av betydning for Norge.

For å forenkle situasjonen for virksomheter og redusere kostnader er det foreslått en såkalt «one-stop-shop»-ordning. Dette innebærer at virksomheter som behandler personopplysninger kun skal forholde seg til én tilsynsmyndighet i EØS-området. Regjeringen er i utgangspunktet positiv til en ordning som forenkler og reduserer administrative byrder for virksomheter. For Norges del setter imidlertid Grunnloven grenser for i hvilken grad slik forvaltningsmyndighet kan avgis til andre land. Regjeringen er derfor opptatt av at den såkalte «one-stop-shop»-ordningen begrenses, og at man for Norges del får tilfredsstillende tilpasningsløsninger som ikke innebærer en uakseptabel grad av myndighetsavståelse.

Det andre er at det i personvernforordningene foreslås opprettet en ny europeisk personvernkomité bestående av representanter fra tilsynsmyndighetene i de ulike medlemslandene. Komiteen vil ha kompetanse til å gi rådgivende uttalelser og retningslinjer som trolig vil bli tillagt stor vekt. Regjeringen vil arbeide for at Norges sikres deltakelse i den europeiske personvernkomiteen.

Og med det takker jeg for oppmerksomheten.

 

 

 

Lederen: Da vil jeg takke justisministeren for hans redegjørelse.

Er det noen som har spørsmål eller kommentarer? Vi tar en runde på hver sak, slik at de som vil ha ordet, må tegne seg nå, så oppsummerer statsråden, og så går vi videre til den andre saken etterpå.

 

 

 

Hadia Tajik (A): Takk for orienteringa, ho var nyttig. Eg har nokre spørsmål.

 

Det eine er om migrasjon. Eg forstår at EU sin kommissær for asylspørsmål meiner at noko av det viktigaste ein kan gjera her og no, er å ta imot fleire kvoteflyktningar, særleg syriske. Korleis vurderer statsråden det?

 

Det andre spørsmålet er om personvern. Eg forstår at arbeidet for å få nye personvernreglar vedteke før valet til nytt Europaparlament, ikkje ser ut til å skje – at det vil ta noko meir tid enn opphavleg anteke. Det eg lurar på, er om det primært er faglege og tekniske grunnar til utsetjinga. Eg vil tru det er teknisk krevjande å få på plass dette, å utforma noko som er presist nok og relevant nok. Eller er det politisk motstand i enkelte land som gjer at dette tek noko lengre tid enn opphavleg anteke.

 

 

 

Karin Andersen (SV): Det handler om situasjonen i Middelhavet. Jeg satt i Europarådet, og for ca. et halvt år siden behandlet Europarådet situasjonen i Middelhavet og det faktum at når det oppsto kritiske situasjoner der veldig mange mennesker døde, var det uenighet mellom landene om hvem som hadde ansvar for kystvakt, skip, grenser osv. Det var mange diskusjoner rundt det.

Jeg lurer på om det nå er avklart, eller om det er en del av dette arbeidet som nå gjøres. For det er helt nødvendig, hvis det oppdages at noen er i havsnød, å vite hvem det er som da har ansvaret for å rykke ut. Og er det slik at båter som er i nærheten kan nekte å gjøre det eller unnlate å gjøre det, slik som det blir sagt ble gjort under noen av de katastrofale hendelsene for ca. et halvt år siden?

 

 

 

Helga Pedersen (A): Regjeringen har selvfølgelig Arbeiderpartiets støtte i å videreføre et godt samarbeid med EU når det gjelder å begrense ulovlig innvandring, men også å styrke rettssikkerhet og sikkerhet for dem som søker beskyttelse i Europa.

Så har jeg også merket meg oppfordringen fra kommissær Malmström om at flere europeiske land må ta imot flere kvoteflyktninger. Der har vi lagt merke til at regjeringen legger vekt på et godt samarbeid med EU og oppgir norske posisjoner på ostetoll og postdirektiv. Jeg vil oppfordre til at man etterkommer EUs oppfordring også på dette området.

Jeg har et konkret spørsmål, for i forrige uke møttes justisministrene i EU og Schengen. Der var ikke vår justisminister. Det kom fram i etterkant at Norge ennå ikke har bestemt seg for hva man vil bidra med i Task Force-initiativet i Middelhavet. Kan justisministeren være mer konkret på det her?

 

 

 

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Takk for redegjørelsen. Det var en hurtig og innholdsrik redegjørelse. Mine spørsmål var egentlig til mye av det som lederen i justiskomiteen tok opp, som gikk på Syria-flyktningene. Hva er det konkrete signalet som er gitt fra Norge der?

Det andre spørsmålet var det samme som Pedersens, som går på hva Norge har sagt at vi skal bidra med i Task Force.

Et tredje spørsmål: Det ville vært interessant å høre justisministerens tanker om generaladvokatens signal i dag når det gjelder datalagringsdirektivet, som er tydelig på at det bryter med grunnleggende personvernrettigheter og for så vidt også er i strid med EU-charteret. Har justisministeren noen kommentarer knyttet til det?

 

 

 

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen.

Det ene er dette med «one-stop-shop»-ordningen. Det begynner å bli en gjenganger at det dukker opp saker der vi får problemer i forhold til Grunnloven. Jeg vet ikke om justisministeren kan si noe mer om hva slags løsning han ser for seg som er i tråd med topilarsystemet og Grunnloven.

Så er det det som Ropstad var inne på, altså uttalelsen fra generaladvokaten når det gjelder datalagringsdirektivet. Kan justisministeren si om måten vi har ordnet oss på når det gjelder lovgivningen for å implementere direktivet, imøtekommer de innvendingene som generaladvokaten her har til selve direktivet, som altså går på lagringstid og sikkerhet for innsyn, så vidt jeg forstår?

Ove Bernt Trellevik (H): Mitt spørsmål går på den utgreiinga eg har fått, der det står at EU-landa skal få 6 000 euro om dei kan ta imot fleire kvoteflyktningar. No har jo me styrkt budsjettet slik at kommunane i større grad skal verta motiverte og ha evne til å ta imot fleire flyktningar frå asylmottak i Noreg. Gjeld denne støtta òg om Noreg skulle ønskja å ta imot fleire? Det står «EU-medlemsland» her, og me er jo ikkje medlem.

 

 

 

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

 

Eg ville òg spørje om synspunkt på dagens nyhende frå generaladvokaten, men det er allereie teke opp. Eg har likevel eit anna spørsmål som går litt på det same, for Forskingsrådet og europeiske forskingsinstitusjonar meiner at det nye direktivet for personvern vil vere til hinder for deira arbeid. Forskingsrådet meiner at det norske regelverket på personvern er tilfredsstillande, at lovverket vårt dekkjer personvernet bra nok, og at det føreslåtte europeiske regelverket då vil vere avgrensande, spesielt innanfor forsking på folkehelse. Det ville vere interessant å høyre statsråden sine synspunkt på det som Forskingsrådet har teke opp.

 

 

Trine Skei Grande (V): Også jeg vil takke for redegjørelsene.

Jeg har et spørsmål om Task Force. Jeg syns det er veldig positivt om Norge kan følge opp kommissær Malmströms initiativ og den klare erkjennelsen av at flyktningstrømmer faktisk skyldes verdenskonflikter, og ikke børsmeldinger fra ulike lands innvandringspolitikk. Det er jo fem land i Europa som tar imot 90 pst. av alle syrerne, for øvrig fem land med liberalere i regjering. Det er en stor utfordring for Europa å tolke dette, så jeg vil ha en forsikring om at vi kommer til å være med på alle nivå i forhold til den jobben som nå gjøres på EU-sida.

Så har jeg et spørsmål om personvern. Mange har tatt opp det som har skjedd i dag. Men betyr den debatten som nå pågår i EU-systemet, noe for hastigheten og forventningene til Norge om innføring?

 

 

 

Kåre Simensen (A): Takk for orienteringene.

Jeg har hentet bakgrunnen for mitt spørsmål fra den utredningsrapporten som Stortingets faggruppe for EØS lager, og jeg må gi honnør til dem for en vanvittig god jobb. Jeg har lyst til å spørre litt om overvåkingsorganet EUROSUR, som er omtalt i dette dokumentet, der hovedmålet skal være å begrense ulovlig innvandring til EU, der også Schengen-landet Norge inngår. Så sies det at EUROSUR har vært kritisert for at systemet vil krenke rettighetene til flyktninger og immigranter ved at mange ikke får en reell mulighet til å søke om asyl når kontrollen langs Europas yttergrenser øker. Da er mitt spørsmål: Deler den norske regjeringen den kritikken?

Lederen: Da gir jeg ordet til justisministeren og europaministeren for å svare.

 

 

 

Statsråd Anders Anundsen: Takk. Jeg skal svare etter beste evne, og jeg skal prøve å få svart på alle spørsmålene.

Når det gjelder flyktningspørsmålet og kvoteflyktninger fra Syria, er regjeringens politikk vel kjent for Stortinget, og for så vidt også behandlet i Stortinget, at vi har økt flyktningantallet med 500, og at vi innenfor neste års kvote skal ta imot 1 000 flyktninger fra Syria. Det er ingen endring i den politikken fra regjeringens side.

Når det gjelder spørsmålet om Task Force Mediterranean, må vi rett og slett få en konkret forespørsel fra EU før vi kan ta konkret stilling til hva vi kan bidra med. Dialogen med EU er god, og EU har en noenlunde grei oversikt over det Norge har mulighet til å bidra med, men vi må altså få en konkret henvendelse før vi kan gå inn på hva vi lander på.

Når det gjelder DLD, datalagringsdirektivet, og generaladvokatens uttalelse, er jo det generaladvokatens uttalelse. Det er viktig for oss at vi også får sett premissene for hans uttalelse, og hva dommerne sier. Ofte er det sammenheng mellom det generaladvokaten sier, og det dommerne til slutt sier, men vi må få sett premissene. Så vidt jeg så langt har sett, går det frem av generaladvokatens uttalelse at en del av de svakhetene han peker på, kan repareres gjennom nasjonal lovgivning. Det betyr at den implementeringen Norge har lagt opp til, kan være innenfor de rammene som generaladvokaten sier. Men det må vi altså komme tilbake til når vi har gått gjennom premissene i generaladvokatens uttalelse, og ikke minst når dommen foreligger. Det er vanskelig å si noe særlig mer om det nå.

Når det gjelder spørsmålet om personvern i forhold til helseregistrering osv. og hvilke grenser Grunnloven setter, vil vi jobbe for å komme innenfor de rammene Grunnloven setter for myndighetsoverføring. Vi er ikke kommet langt nok til å si hvor vi ender der, eller hvor regelverket ender. Vi må forholde oss til Grunnlovens bestemmelser og jobbe for at de ordningene vi blir en del av, er innenfor Grunnlovens rammer. Hvis ikke må vi håndtere det på den måten Grunnloven foreskriver at vi skal håndtere det, og da er selvfølgelig Stortinget veldig nært involvert i det.

Jeg tror det var de fleste spørsmålene, bortsett fra det med redning av båtflyktninger. Man jobber nå med et system der man skal få de avklaringene som gjør at man ikke får den situasjonen man hadde for omtrent seks måneder siden, hvor det var uenighet om hvem som har ansvar for å ta opp dem som blir skipbrudne. Dette er et sterkt fokusområde i EU, med det formål at man ikke skal komme i en slik ansvarsfraskrivelsessituasjon som var realiteten for seks måneder siden.

Jeg tror det var alle spørsmålene, leder.

 

 

 

Lederen: Da har justisministeren redegjort for sakene nr. 1 og 2, både migrasjon, personvern og Dublin III-forordningen. Vi har vanligvis bare én runde, men dersom det er korte spørsmål og kommentarer, kan man komme med det nå.

 

 

 

Hadia Tajik (A): Takk for svara.

 

Det var eitt spørsmål justisministeren ikkje fekk svart på. Eg har for så vidt forståing for at ein ikkje kan gi eit detaljert svar på det, men det gjaldt desse personvernreglane i Europaparlamentet – om ein opplever at det er fagleg/teknisk krevjande, eller om det politisk motstand i ein del land mot å få på plass den type reglar.

 

 

 

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg følte heller ikkje at eg fekk svar på det spørsmålet eg stilte om Forskingsrådet, som hevdar at det nye regelverket gjer det vanskelegare for dei å drive forsking på førebyggjande helsearbeid. Det hadde vore interessant å høyre synspunkt på det.

 

 

 

Kåre Simensen (A): Jeg føyer meg inn i rekken av dem som føler at de ikke har fått svar. Jeg stilte spørsmål om EUROSUR, og det som har vært kritisert, at de som søker asyl, ikke får en reell mulighet til å gjøre det når kontrollen langs EUs yttergrenser øker. Spørsmålet er om regjeringen deler den kritikken som er framkommet om at den muligheten blir avgrenset.

Lederen: Er det da flere korte kommentarer til sakene nr. 1 og 2? – Det er det ikke. Da gir jeg ordet til justisministeren.

Statsråd Anders Anundsen: Til det siste er svaret «i utgangspunktet ikke». Utgangspunktet er at det er gode muligheter til å få fremmet asylssøknadene sine innenfor EU-området. Men, som jeg også nevnte i redegjørelsen, er det enkelte flyktningområder hvor vi da skal ha dette tredjelandssamarbeidet og få bedre kontroll på flyktningstrømmen samt sikre at man får korridorer som gjør at det skal være mulig å søke reelt asyl for dem som har et beskyttelsesbehov.

Når det gjelder spørsmålet til Tajik om det er politisk eller teknisk vanskelig, er det egentlig ikke så veldig lett å svare enkelt på. Bakgrunnen for den diskusjonen som nå er startet i EU, er den såkalte overvåkingssaken. Den i seg selv er jo politisk kontroversiell, så jeg er ikke i stand til å si om det bare er teknikk eller politikk, men jeg har et bestemt inntrykk av at det er mye politikk i måten en da skal lande dette regelverket på. Det er mange ulike hensyn som skal tas i en sånn diskusjon. Det kan nok være en kombinasjon av begge deler, men jeg tror det er mye politikk som i realiteten ligger bak.

Når det gjelder Forskningsrådet, var jeg for så vidt inne på det i innlegget mitt, for jeg sa at vi var nødt til å arbeide for et regelverk som gjør at vi ikke mister muligheten til å oppbevare data for å drive forskning, og også knyttet til arkiv. Og det henger litt sammen.

Lederen: Da er det ikke flere som ønsker ordet til sakene nr. 1 og 2.

De som ønsker det, kan forlate møtet, selv om det er hyggelig om dere blir!

Sak nr. 3

Forsvarsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:
EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk
Kort informasjon om forberedelsene til EUs toppmøtet i desember hvor EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk skal diskuteres.
Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
Direktivet omhandler anskaffelser av forsvarsmateriell. Det trer i kraft i Norge fra 1. januar 2014.

 

 

Lederen: Da, kjære forsvarsminister, sitter vi igjen med dem som virkelig ønsker å bidra til en debatt om EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og vi ser fram til din redegjørelse, vi som er til stede. – Vær så god!

 

 

 

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Her er det kremen som sitter igjen, og det er jeg selvfølgelig veldig glad for! Jeg takker også for anledningen til å få redegjøre for disse spørsmålene.

Jeg skal kort si noe om det kommende toppmøte i Det europeiske råd 19. og 20. desember om EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, og også om forsvarsmarkedet i lys av direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Temaet for toppmøtet er EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er tre hovedområder som skal diskuteres. Det ene er å øke synligheten av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, det andre er utvikling av kapabiliteter, og det tredje er styrking av forsvarsindustrien.

Dette er første gang på veldig mange år at sikkerhets- og forsvarspolitikk er på dagsordenen under EUs toppmøte. Det er i seg selv verdt å merke seg.

Det kommer til å være fokus på gjennomgående sikkerhetsutfordringer, som f. eks. utvikling av EUs Cyber Defence Policy Framework, utvikling av EUs maritime sikkerhetsstrategi, energisikkerhet og grensesikkerhet i regioner der det har vært, og kan være, betydelige utfordringer.

Vi forventer at møtet også omhandler at kontakten til tredjeland på politisk nivå blir forbedret. Vi ønsker en mer systematisk og tidlig informasjonsutveksling om muligheter for konkret samarbeid. Vi ønsker også større forutsigbarhet om hvilke styremøter i EUs forsvarsbyrå, EDA, Norge blir invitert til, herunder på politisk nivå. Jeg skylder i denne sammenheng å gjøre oppmerksom på at på dette området er Norge sterkt involvert. Vi er den femte største bidragsyteren til forsknings- og utviklingsprogrammene i EDA, og det gjør oss også til en interessant og relevant partner for EDA. Dette var også et tema jeg tok opp med generaldirektøren i EDA på det nordiske forsvarsministermøtet forrige uke.

Når det gjelder styrking av forsvarsindustrien, er det fra norsk side viktig at alle EU-land gjennomfører direktivet for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i tråd med intensjonene. Dette er avgjørende for at norsk forsvarsindustri skal være i stand til å konkurrere på like vilkår i det europeiske markedet. Vi legger også stor vekt på at det oppnås samordningsgevinster mellom sivile og militære kapabilitets- og teknologibehov. Innen f. eks. luftfart og romvirksomhet kan det finnes løsninger som tjener både sivile og militære formål. Når det gjelder utvikling av kapabiliteter, er det fire konkrete hovedprioriteringer som vil være førende. Det ene er luft-til-luft-tanking. Det er flere europeiske land som jobber med å finne kapabilitet for det. Det andre er såkalt Remotely Piloted Aircraft Systems, det tredje er satellittkommunikasjon, og det fjerde er Cyper Defence.

Regjeringen vil spille inn et «non-paper» til møtet, som omtaler de forventningene vi har.

Så spørsmålet om direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Direktivet har trådt i kraft i EU-landene og implementeres i Norge fra 1. januar 2014. Direktivet har som siktemål å legge det europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkedet inn under det indre marked. Hovedhensikten med direktivet er for det første å øke den europeiske forsvarsindustriens konkurranseevne og for det andre å gi myndighetene i EØS-området tilgang til billigere og bedre forsvars- og sikkerhetsmateriell.

Direktivet vil begrense mulighetene for å gjøre unntak fra EØS-avtalens generelle bestemmelser om bl.a. ikke-diskriminering og likebehandling. Målet er altså mindre diskriminering og mer likebehandling. Unntak vil imidlertid fortsatt kunne gjøres der det foreligger vesentlige sikkerhetsinteresser.

Europakommisjonen har vært opptatt av at det ikke kan stilles krav til gjenkjøp og industrisamarbeid under direktivet, fordi dette bryter med kravene til ikke-diskriminering og likebehandling. Den store bekymringen fra små og mellomstore land er at gjenkjøp faller bort, mens de store landene fortsetter som før, altså ved å kjøpe fra egen industri. Foreløpige tall fra kommisjonen tyder for så vidt på at denne bekymringen ikke er helt grunnløs.

Hva betyr så det for vår forsvarsindustri? Vel, norsk forsvarsindustri er nisjepreget, men konkurransedyktig og vil kunne tjene på et mer åpent forsvarsmarked i EØS-området. Vi får da tilgang til et EU-marked på anslagsvis 250–300 mrd. kr årlig. Samtidig er det klart at inntektene fra dagens gjenkjøpsregime ved Forsvarets kjøp fra utlandet vil bli redusert. Jeg legger imidlertid til grunn at det fortsatt vil være adgang til å kreve gjenkjøp fra tredjeland, som f. eks. USA. Gjenkjøp og industriavtaler har grovt sett hatt en verdi på mellom 2 og 3 mrd. kr årlig i Norge de siste åra.

Den viktigste jobben som står foran oss nå, er å arbeide for en effektiv markedsåpning i hele EU, også i de store landene. Det er videre viktig å verne om egne nasjonale sikkerhetskrav i tilknytning til våre anskaffelser. Men vi skal fortsette med den markedsåpningen som allerede har funnet sted her hjemme. Norge skal bidra til det som kalles «level playing field» i det europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkedet. Men etablering av et frihandelsområde krever gjensidighet fra alle parter, og det utgangspunktet tar vi med oss i det videre arbeidet.

Kommisjonen har vist til at direktivet i liten grad har vært brukt hittil. I særlig grad viser tallene at de store landene fortsatt har den praksisen nesten utelukkende å anskaffe fra sin egen forsvarsindustri. Fra norsk side har det derfor vært viktig å vise våre forventninger om at alle EUs medlemsland også implementerer forsvarsdirektivet og anvender det i praksis. Vi har fått signaler om at både Frankrike og Polen har kommet med innspill for å sikre sin nasjonale forsvarsindustri. Det går imot hensikten med direktivet, og det gjenstår å se hva stats- og regjeringssjefene til slutt ender opp med å vedta under toppmøtet i desember.

Denne saken om forsvarsmaterielldirektivet var også oppe til behandling i Europautvalget 21. september 2012, og det var en redegjørelse for det også da. Jeg synes det er greit å informere om hva som nå er status i arbeidet, og hvordan det vil bli drøftet på det kommende toppmøtet, om kun en knapp uke.

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen. Det gjaldt dette med kapabiliteter. Jeg vet ikke om jeg fikk tak i alle fire – det ene hørtes ut som droner, men det er mulig jeg tolker feil.

Så sier forsvarsministeren at vi skal spille inn våre forventninger. Kan hun dele de forventningene med oss?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Et spørsmål når det gjelder den reelle konkurransen. Forsvarsministeren sa nå at frykten for at konkurransen ikke ble så reell som den burde, kanskje ikke var grunnløs. Det er veldig mange måter å omgå konkurranse på, ikke minst gjelder det på kravspesifikasjoner, og innenfor forsvarsindustrien og forsvarsanskaffelser er dette med å stille helt spesielle nasjonale krav som gjør at bare nasjonal industri kan tilfredsstille spesifikasjonene, veldig, veldig vanlig å gjøre. Det foregår hele tiden, ikke minst i USA. Men hvordan er det lagt opp til at man skal unngå dette? Legges det opp tidsfrister? Når skal disse spesifikasjonene gjøres rede for, for å få et system på delsystemer? Jeg vet at det er vanskelige spørsmål å svare på, men det er ganske vesentlige spørsmål for norsk forsvarsindustri å vite svarene på.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide: Til spørsmålet fra Christian Tybring-Gjedde først: Jeg syns ikke det er noen grunn til å legge skjul på at dette er et problemområde som jeg ikke tror man har alle løsningene på riktig ennå, og det at direktivet foreløpig har vært lite brukt, kan også være et tegn som tyder på det samme, at dette er problematisk for en god del land. Samtidig er potensialet veldig stort.

Men det som er mye av utfordringen, som det for så vidt også er med land utenfor EU, som f. eks. USA, er at det er to motkrefter som møtes her. Det ene er at mange land rammes av økonomisk nedgang og økonomisk krise. Det burde i utgangspunktet føre til at man var interessert i å gjøre rimeligere innkjøp og ha mer konkurranse, men den motkraften som da slår inn, er behovet for økt proteksjonisme om egen industri. Det slår selvfølgelig særlig inn for noen store europeiske land som har sterk forsvarsindustri.

Et tema som man etter vår oppfatning er nødt til å være ganske tydelig på, er at skal dette fungere, må alle gjøre det på likt. Hvis ikke blir det bare en styrking av de landene som har sterke forsvarsindustrier, og som kan opptre proteksjonistisk, nettopp fordi gjenkjøpsdelen da faller bort, og det vil få konsekvenser for land som Norge.

Jeg kan ikke gi noe mer detaljert på hvordan man skal klare å sørge for at de spesielle nasjonale kravene ikke blir for rigide, eller at tidslinjene blir sånn at det er mulig å delta i konkurransen, men hele poenget med direktivet er altså å åpne for mer konkurranse, et friere marked, og gi tilgang til dette relativt store markedet i EU, som altså består av 250–300 milliarder norske kroner hvert år. Men jeg ønsket å redegjøre såpass åpent om hva som også er utfordringene her med en del land, fordi dette er noe som vi helt sikkert kommer til å komme tilbake til.
           

Kommisjonen driver en overvåkning også av dette feltet, som den gjør av implementering av alle andre direktiver, og det er klart at hvis det viser seg at enkelte land ikke følger direktivet, vil det gi grunnlag for å ta saken inn for kommisjonen f.eks. Dette er en sak som det foreløpig fins både lite kommisjonsuttalelser og lite rettspraksis på, nettopp fordi direktivet har blitt brukt lite, men jeg vil ikke utelukke at det kommer mer på sikt hvis det er land som velger ikke å etterleve direktivet.

Så var det Svein Roald Hansen: Jeg redegjorde for så vidt litt for de forventningene vi har. Sikkerhets- og forsvarspolitikk er et av de områdene hvor Norge er tettest integrert med EU. Vi jobber og har jobbet som en viktig partner med EU på disse områdene lenge. Det ene er på politisk nivå, det andre er på det mer operative nivå, og særlig EDA har vært viktig for Norge. Det som er våre særlige forventninger, er nettopp denne kontakten med tredjeland som ikke er med i EU, men som er EØS-land, eller som på annen måte ønsker tilknytning til EU. Nettopp fordi vi legger mye i samarbeidet, er det viktig at vi også involveres tidlig.

Et konkret tema har vært spørsmålet om møter i styret i EDA. Det er noe som for så vidt også representanten Svein Roald Hansen sikkert er kjent med fra våre fire år sammen i utenriks- og forsvarskomiteen, at vi måtte søke om å delta på møter i EU ved hvert formannskap, og det er litt det samme her. Jeg tok det opp med generaldirektøren i EDA i forrige uke, og det hun sier, er at utfordringen her ikke er Norge. Vi er et partnerland som man ønsker å ha mer med. Utfordringen er særlig de landene som da vil stille seg i kø bak Norge, som også ønsker en vei inn, så de vil få problemer med å sette grensene. Det finnes forskjellige måter å gjøre det på, men jeg mener det er et viktig signal fra Norge at vi som en partner som bidrar mye inn, også skal være på styremøtene. Så det er en av de forventningene vi har, og også det at informasjonsutvekslingen om det konkrete samarbeidet blir bedre og kommer tidligere.

Så til spørsmålet om Remotely Piloted Aircraft Systems. Dette er fjernstyrte luftbårne systemer. Begrepet «droner» har fått en litt spesiell klang etter hvert, men droner er veldig mye forskjellig, og de opererer fra små størrelsesordener og opp til på størrelse med fly og vel så det. Dette er kapasiteter som også kan brukes i f.eks. overvåkning av katastrofeområder, der det også brukes i dag – det lille som er utviklet. Det kan være behov for luftovervåkning, det kan være andre behov som dekkes opp, så dette er altså et av de konkrete områdene hvor man søker et samarbeid.

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. Tusen takk til forsvarsministeren.

Sak nr. 4

            EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

 

            Klima/energi

            Redegjørelse for status i regjeringens forberedelse av norske innspill til EUs arbeid med å utvikle et rammeverk for klima- og energipolitikken fram mot 2030. Oppfølging av Europautvalgets møte 4. november.

 

            Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker

            Statsråden vil gi en kort orientering om prosessen fremover.

 

            ESA-saker

            Det årlige pakkemøtet med ESA ble avholdt 20. og 21. november. Statsråden orienterer om noen utvalgte saker.

 

            Innskuddsgaranti

            Status i arbeidet med innskuddsgarantidirektivet.

 

            Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember

 

            Kort orientering.

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: Regjeringen arbeider nå med et innspill til EUs prosess om et rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030. Det er en av kommisjonens hovedprioriteringer i dens siste år, og vi forventer at kommisjonen kommer til å legge frem en melding i januar på basis av drøftelsene i grønnboken og innkomne synspunkter på denne. 15 medlemsland har kommet med skriftlige synspunkter i prosessen, i tillegg til en lang rekke organisasjoner, bedrifter, tenketanker osv., deriblant en del norske aktører.

Blant innspillene er det stor enighet om behovet for et ambisiøst mål for reduksjon i utslipp av klimagasser i 2030. Langt de fleste anbefaler et mål på minst 40 pst. for at Europa skal kunne gi et tilstrekkelig bidrag til at 2-gradersmålet kan nås. Når det gjelder øvrige mål og virkemiddelbruk i klima- og energipolitikken, er bildet mer differensiert.

EUs politikk og målsettinger på klima- og energifeltet har stor betydning. Nå er EUs politiske målsettinger ikke i seg selv forpliktende for Norge, men de er likevel viktige fordi EU-landene er våre viktigste handelspartnere og fordi direktiver og forordninger kan bli tatt inn i EØS-avtalen og dermed legge føringer for norsk politikkutforming. Det er også viktig fordi EU spiller en global rolle som foregangsland og pådriver og Norges nærmeste partner i globale klimaforhandlinger. I tråd med vedtaket på klimatoppmøtet i Warszawa tidligere i høst er EUs målsetting å ha fastsatt ambisjonsnivået i klimapolitikken i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015 for å kunne spille nettopp en aktiv rolle i forhandlingene om en ny ambisiøs, global og folkerettslig bindende klimaavtale.

Europeiske klimamålsettinger er i seg selv viktige som en drivkraft i den globale klimapolitikken. Men like viktig er at de vil utløse prosesser, nytenkning og omstilling i næringslivet med global virkning. Innovativ europeisk industri får en anledning til å vise sin styrke, noe som vil være avgjørende for at globale mål skal kunne nås.

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i et samspill med EU og EU-landene for å oppnå globale klimamålsettinger. Her har Norge mye å bidra med. Norge er en viktig og stabil gassleverandør til det europeiske markedet, via omfattende gassinfrastruktur med kapasitet for framtidig eksport. Vi mener at bruk av naturgass kan spille en viktig rolle både for å balansere fornybar, ikke-regulerbar kraft og som erstatning for kull. Også den norske vannkraften kan gjennom sin reguleringsevne samspille godt med utviklingen i det europeiske kraftsystemet. Vi ser det som viktig at nye kabler til Europa gis mulighet til deltakelse i eventuelle kapasitetsmarkeder.

Regjeringen ønsker å anbefale overfor EU at de velger ett klart mål for sin energi- og klimapolitikk: størrelsen på klimagassutslippene, og at ambisjonsnivået utformes i samsvar med det 2-gradersmålet krever. Regjeringen mener også at det bør settes et ambisiøst tak for kvotesystemet, som bør omfatte flest mulig sektorer og klimagasser. Slik kan grunnlaget legges for omstilling til et lavutslippssamfunn i Europa. Norge vil fortsatt støtte kommisjonens forslag om å stramme inn kvotesystemet. Siktemålet må være et stramt kvotesystem, som gir insentiver til omstilling, teknologiutvikling og -implementering. Et ambisiøst mål for samlede utslippsreduksjoner vil gi en høy CO₂-pris i EU dersom målet følges opp av effektiv virkemiddelbruk.

Fokus på ett hovedmål vil ikke være til hinder for nødvendige og ambisiøse tiltak for energieffektivisering og fornybarsatsing. Godt fungerende energimarkeder i Europa, sammen med et sterkt kvotesystem, må legge grunnlaget for den langsiktige målsettingen om mer fornybar energi i Europa. Økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering vil bidra til at man når det utslippsmålet som settes for 2030. Norge vil fremheve overfor EU at naturgass, gjennom å erstatte kull, kan være et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp frem mot 2030.

Regjeringen har, som kjent, en ambisjon om å realisere minst et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-fangst innen 2020. At verden lykkes med karbonfangst, CCS, i stor skala, er en forutsetning for at vi effektivt skal klare å redusere klimagassutslippene. På kort sikt vil ikke kvotesystemet kunne være tilstrekkelig som insentiv for å utvikle teknologien for CCS. Vi vil anbefale at EU videreutvikler arbeidet med å realisere fullskala CCS gjennom et stramt kvotesystem, kombinert med et fleksibelt regelverk for transport og lagring av CO₂. Ansvar for utformingen av insentivsystemer bør tilligge hvert enkelt land. Insentivsystemer bør kombineres med et eget EU-krav om CO₂-fangst og lagring på alle nye kullkraftverk etter 2020.

Vi vil støtte opp under EUs mål om å bli et lavutslippssamfunn, og anbefale at EU legger til rette for lavutslippsvekst ved å prioritere investeringer i kunnskap, forskning, miljøteknologi og infrastruktur. Jeg legger opp til at vi redegjør skriftlig for vårt syn overfor EU før jul, i forkant av at kommisjonen ferdigstiller sin melding. Da statsministeren og jeg var i Brussel nylig, fikk vi bekreftet at det er stor interesse for norske synspunkter, og at våre innspill vil være svært velkomne. Vi legger derfor vekt på å få frem vårt syn hurtig, før de politiske diskusjonene løper på EUs side, og i god tid før de kan forventes å fatte konkrete vedtak om sine mål.

Så over til enkelte andre saker.

Jeg vil først kort nevne arbeidet med det årlige arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker. Det er et program som skal bidra til en systematisk innsats i arbeidet overfor EU. Det gir en orientering om viktige initiativer og enkeltsaker på EUs dagsorden, setter sakene i en bredere kontekst og skisserer regjeringens holdning i spørsmålene. Arbeidet med arbeidsprogrammet for 2014 pågår nå i forvaltningen, og vi ønsker å sette programmet på dagsordenen for møtet i Stortingets Europautvalg i februar, og ser frem til en dialog med Stortinget om de spørsmålene som berøres i programmet.

Departementene og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, hadde sin årlige møterunde i slutten av november. Disse møtene gir mulighet til dialog, både formell og uformell, om saker mellom ESA og Norge. Rundt 60 saker ble drøftet denne gang. Det generelle inntrykket er at dialogen var god og at møtene var konstruktive. Et eget møte om statsstøttesaker fant sted i september. Ti saker ble tatt opp her, og her var også dialogen god.

Samtidig uttrykte ESA bekymring for en vesentlig økning det siste halvåret i forsinkelser i gjennomføring av EØS-regelverk i norsk rett. Dette dreier seg om EØS-regelverk som allerede er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, men altså ikke gjennomført. Slike forsinkelser bidrar til at målsettingen om likt regelverk i hele EØS-området ikke er oppfylt, noe norsk næringsliv ikke er tjent med. Regjeringen vil derfor legge mye inn på å redusere disse forsinkelsene.

La meg også kort nevne noen konkrete saker ESA nå arbeider med.

Først til nye retningslinjer for regionalstøtte. ESA vedtok disse den 23. oktober. Disse retningslinjene imøtekommer de viktigste norske interessene, først ved at det fortsatt er åpning for differensiert arbeidsgiveravgift i områder med svært lav befolkningstetthet. Vi er nå i tett dialog med ESA om handlingsrommet innenfor retningslinjene. Vi vil arbeide for et geografisk virkeområde på minst samme nivå som i dag. Videre opprettholdes muligheten for å gi investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet. Her vil vi arbeide for et geografisk virkeområde så nært opp til befolkningstaket på 25 pst. som mulig. De maksimale støtteintensitetene, som avgjør hvor stor andel av en investering som kan støttes av norske myndigheter, vil bli de samme som i dag, med 35 pst, 25 pst. og 15 pst for henholdsvis små, mellomstore og store bedrifter.

Regjeringen legger opp til å sende ESA notifiseringene for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte i løpet av første kvartal 2014. Hvilke kommuner som kan inkluderes i de geografiske virkeområdene, vil først være klart når ESA har godkjent notifiseringene. De nye retningslinjene trer i kraft 1. juli 2014.

ESA har åpnet traktatsbruddsak mot Norge i to saker vedrørende støtte til utdanning i utlandet. Den ene saken gjelder krav vi har i Norge til botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem år, samt krav til norskkunnskaper for å motta utdanningsstøtte.

I den andre saken stiller ESA spørsmål ved Norges manglende skolepengestøtte til e-læring ved studiesteder utenfor Norge. ESA mener at Norge i begge saker er i strid med EØS-avtalen. En oppmykning i regelverket vil bety at noen flere EØS-arbeidstakere og deres familier vil få tilgang til utdanningsstøtte. Det vil også kunne få betydning for norske statsborgere som har bodd lenge i utlandet. Hvilke endringer som vil bli foretatt fra norsk side, er ikke avklart ennå. Dette er endringer som vil måtte gjennomføres i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015.

Jeg vil så si noen ord om innskuddsgarantiordningen, ikke minst i lys av finansministerens møte med kommissær Barnier i Strasbourg i går. Solide banker og en god og troverdig innskuddsgarantiordning er viktige deler av norsk finansregulering, og det bidrar til stabilitet og ro rundt bankene. Det er det som har motivert at det er sterkt enighet i Norge om synet på og ønsket om å videreføre den norske innskuddsgarantiordningen. Bakgrunnen for saken og utviklingen i saken er godt kjent for utvalget.

EU har tidligere vedtatt en totalharmonisering av nasjonale lovfestede bankinnskuddsgarantier til 100 000 euro. Dette vil videreføres i et nytt direktiv, som nå er i ferd med å bli vedtatt. Det ligger an til at det kan bli politisk enighet i EU om det nye innskuddsgarantidirektivet om kort tid. For Norge er det nå et spørsmål om å arbeide for gode overgangsløsninger. Regjeringen følger utviklingen i sluttforhandlingene i EU om dette direktivet, de såkalte trilogforhandlingene, nøye, og sørger for at de norske synspunktene er vel kjent for alle sentrale beslutningstakere.

Det ser fra forhandlingene ut til at EUs medlemsland vil få lange overgangsperioder i andre viktige krav i direktivet, bl.a. for oppbygging av fond til å dekke innskudd. Det er først når slike krav er oppfylt i medlemslandene at man kan si at de nasjonale ordningene er harmonisert innenfor EU. Vi er kjent med at i de foreløpige tekstene i sluttforhandlingene om overgangsordning for Norge, skilles mellom innskudd før og etter et skjæringstidspunkt flere år tilbake i tid, samt en overgangsordning på fem år for garanti for innskudd før et slikt skjæringstidspunkt.

Finansministeren tok opp saken i møter i Strasbourg i går med saksordfører for innskuddsgarantidirektivet i Europaparlamentet, parlamentsmedlem Peter Simon, og skyggesaksordfører, parlamentsmedlem Burkhard Balz og med kommissæren med ansvar for det indre marked, Michel Barnier. Hun fikk bekreftet at saken er krevende. Kommissær Barnier hadde også merket seg at tidligere finansminister, Sigbjørn Johnsen, hadde sendt et brev til partene i trilogen i oktober, der han tok opp hvordan en tidsbegrenset overgangsordning for Norge i tilfelle burde utformes.

Finansministeren Siv Jensen understreket i møtene, som Sigbjørn Johnsen også gjorde i sitt brev, at det er svært viktig for oss at alle innskudd blir behandlet likt, og at en eventuell overgangsperiode vil bli tilstrekkelig lang. Hun viste her til de lange overgangsperiodene som det ellers legges opp til i direktivet. Det er slik at om EU-land får overgangsperioder for å bygge opp sine garantiordninger, så er det minst like relevant for Norge og få overgangsordninger med samme tidshorisont.

La meg så kort nevne statsministerens samtaler i Brussel 2. og 3. desember. Hun hadde her viktige samtaler med bl.a. president Van Rompuy og kommisjonspresident Barroso. Besøket bekreftet at forholdet mellom EU og Norge er godt. Et viktig tema i samtalene var norsk gass’ betydning for Europa, og også vannkraftens potensielle betydning i kapasitetsmarkeder.

Barroso tok fra sin side opp bl.a. offshoresikkerhet og spørsmålet om ostetoll. Fra norsk side ble vår deltakelse i EUs finanstilsyn og i telekommunikasjonsbyrået BEREC, samt det nevnte innskuddsgarantidirektivet, fremhevet som viktige saker, hvor det er behov for å forstå Norges situasjon, og hvor det er nødvendig med gode løsninger.

Vi kom også inn på de forestående forhandlingene om en ny periode med EØS-finansieringsordninger fra 1. mai 2014. EU indikerte at de vil be om en økning i EØS/EFTA-sidens finansielle bidrag. Jeg kommer til å orientere Stortinget nærmere om disse forhandlingene når de igangsettes på nyåret.

Under mine møter i Brussel hadde jeg bl.a. samtaler med kommissær Andor. En av sakene vi drøftet, var forslaget til håndhevelsesdirektiv til utsendingsdirektivet. Under EUs rådsmøte mellom arbeids- og sosialministrene den 9. desember ble det oppnådd politisk enighet om et kompromissforslag til nytt håndhevingsdirektiv. Det er viktig her at det direktivet gir rom for nasjonale ordninger for tilsyn og kontroll med at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på. Kompromissforslaget er derfor et skritt i riktig retning. Nå skal Rådet og parlamentet forhandle om det endelige direktivet. Vi følger saken nøye, og arbeider aktivt opp mot EU – både politisk og på embetsnivå.

 

 

 

Lederen: Tusen takk. Da gir jeg ordet til Bård Vegar Solhjell.

 

Bård Vegar Solhjell (SV): Takk for nyttig orientering. Eg synest det er positivt at vi allereie er i gang med at regjeringa bruker Europautvalet som ein arena til å leggje fram og lufte ting på førehand.

 

Eg la merke til at statsråd Helgesen sist tok positivt imot og varsla – har eg sett ein eller annan stad – at dei frå regjeringa si side jobbar med ein måte å kome til Stortinget med større saker om korleis ein skal jobbe overfor EU. På vegner av SV vil eg be om at ein tek ei spesiell sak til Stortinget på ein slik formell måte allereie nå, og det er saka han sjølv var inne på, nemleg om klima- og energipolitikken.

 

Punkt ein: Er det tunge norske interesser inne i biletet? Punkt to: Dette er eit av dei aller største verdipolitiske spørsmåla som vi jobbar saman med EU om no, korleis vi skal få til ein klimaavtale mot 2015.

 

Det er eit tema der Noreg – i alle fall i mi tid – hadde eit spesielt tett samarbeid med EU, og hadde eit svært tett samarbeid med klimakommissæren. Det er sikkert det på energisida òg, utan at eg kjenner til det på same måten. Eg synest det ville vere naturleg å gjere det no. Ein kan alltids innvende at det burde ha vore gjort før – vel, la oss gjere det no, det er inga unnskylding for ikkje å gjere det no. Det bør vere tid og moglegheit til det. Så eg vil innstendig be om at det vert gjort før ein sender ferdige posisjonar til Brussel, i tråd med det som statsråd Helgesen tidlegare har sagt er ein intensjon.

 

Så må eg seie at det er vanskeleg ut frå berre å få det lest opp, å tolke det heilt og fullt, men det inntrykket eg sit igjen med frå det statsråd Helgesen seier, er dessverre ganske krystallklart, og ganske krystallklart negativt, fordi så vidt eg kjenner diskusjonen som no går i EU, er det tre sentrale konfliktar som no pregar han.

 

Det første er om ein skal seie at det er eitt mål mot 2030, og det er reduserte utslepp, og elles leggje vekk alt anna, eller fortsetje med fleire. Dei fleste av miljøkreftene i EU jobbar for at vi framleis skal ha eigne mål med tanke på fornybar energi og energieffektivisering. Fordi i ei teoriverd fungerer eit mål best, men i verkelegheita – som vi har sett – når ein ikkje tak i nok verkemiddel og leggje trykk på t.d. energieffektivisering. Vi treng heller klarare bindande mål, òg på andre ting. Ein høyrer regjeringa legg seg på eitt mål, viss eg tolkar det rett.

 

Det andre store spørsmålet er om ein kan klare å behalde dei viktige subsidieordningane – og til og med vidareutvikle dei – som har drive fram endringar, som ikkje berre brukar pengar på å støtte teknologiutvikling, men òg på å gjere fornybarordningane kommersielt lønsame gjennom subsidier. Det føregår veldige angrep frå kolindustrien og andre krefter – gasskrefter osv. – i EU. Det er ekstremt viktig å behalde og utvikle dei. Eg høyrde ikkje noko om stønad til det.

 

Det tredje store spørsmålet gjeld gass – ein norsk interesse, men det finst etter mi meining ikkje fnugg av dokumentasjon på at auka eksport av gass vil redusere klimagassutslipp i Europa. Problemet er at det er prisane som avgjer. No er kol billegare enn gass. Kol utkonkurrerar gass og fornybar energi no. Det er lite sannsynleg at ein auka eksport av gass kan utkonkurrere fornybar energi i Europa. Vi må ha eit nyansert syn på det. Det kan vere riktig, men det kan vere galt, ikkje å gjere det om til ein ideologi fordi ein veit at gass har lågare utslipp per produsert eining enn kol. Ut frå det eg høyrde, høyrde dette faretruande negativt ut, og – for å seie det sånn – som velkjent stoff frå eit visst departement. Men eg vil sterkt be regjeringa om å føreleggje det for Stortinget på førehand, sånn at vi kan få ein brei debatt om det – få forankringa breiare, som eg oppfattar at Helgesen sjølv òg er interessert i, i europapolitikken.

 

 

 

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa. Det er mykje informasjon på kort tid, men han er nyttig.

 

Det er to ting eg vil ta opp. Det fyrste er litt meir generelt. Det går på saker som kjem til Stortinget, og som gjeld suverenitetsoverføring. Då eg las saksunderlegget her, m.a. knytt til lovgivingspakker om felles europeisk luftrom, trudde eg at det i utgangspunktet gjaldt det me allereie hadde gjort av suverenitetsoverføring. Men det er no snakk om ny suverenitetsoverføring. Me i Senterpartiet har sendt eit brev til presidentskapet der vi ber om at presidentskapet drøftar med representantar frå stortingsgruppa korleis me skal handtere desse sakene, knytte til Grunnloven. Eg vil gjerne be om at regjeringa får tilpassa si framdrift på slike saker òg til presidentskapet si oppfølging av vårt brev. Kristeleg Folkeparti har dessutan sendt eit brev tidlegare om same sak, som vart lagt vidare til det nye Stortinget, for det kom veldig seint i det førre storting. Det handlar veldig mykje om oppfølging av ein debatt, så mange leiande juristar har teke til orde for at me er i ferd med å overføre mykje suverenitet, sjølv om me gjer det veldig bit for bit, og at kvar enkelt sak vert hevda å vere lita og lite inngripande. Slik kan me utvikle ein konstitusjonell praksis som eliminerer bruken av Grunnloven § 93 med omsyn til overføring av myndigheit til EU, som gjer at me karakteriserer kvar enkelt sak som lite inngripande, og at Stortinget gjer samtykke til § 26 i Grunnloven som berre krev simpelt fleirtal.

 

Dette er eit spørsmål som er viktig for Stortinget, det er viktig for korleis me handterar saker framover knytte til dei byråa som vi veit vert oppretta, og som var nemnd knytte til statsministeren sitt besøk m.a. – anten det er Finansbyrået eller ekom-byrået, eller andre som me veit er på trappene. Så vil eg gjerne høyre litt om korleis statsråden tenkjer kring den problemstillinga.

 

Det andre spørsmålet mitt gjeld innskotsgarantiordninga. Det er fyrste gongen eg har høyrt så tydeleg at ein frå regjeringa seier at ein har gitt opp at Noreg skal behalde si ordning. Eg vil berre få det stadfesta, at de har gitt det opp. Ein viser stadig til eit brev som Finansdepartementet har sendt. Det er mogleg at dei sender brev, men det har aldri vore den føregåande regjeringa sin politikk, at me skulle gi opp det. Det trur eg at eg kan seie veldig tydeleg – eg satt ganske sentralt i den regjeringa.

 

Det er i så fall ein heilt ny politikk, at ein gir opp at Noreg skal behalde tryggleiken som er knytt til innskotsgarantiordninga og berre snakke om overgangsordningar – som ordet seier berre er ein overgang og ikkje ei varig ordning. Så eg vil gjerne få stadfesta at ein har gitt opp å få gjennomslag for saka, og at det i så fall er nok ei sak der ein tilpassar seg det som eigentleg EU meiner er greitt.

 

 

 

Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsene.

Med tanke på innspill til klima og energi, kan jeg støtte Bård Vegar Solhjell når det gjelder om man kan involvere Stortinget i det, men det kan hende det er en utfordring med tiden, siden vi snart har juleferie, og at kommisjonen kanskje skal legge fram tingene så fort over nyttår at det blir vanskelig. Men hvis det er mulig, er jeg enig i det.

Når det gjelder spørsmålet om hva man skal anbefale med tanke på mål, er jeg litt mer usikker enn Solhjell, fordi norsk energimiks er så spesiell i forhold til EU. Å sikre mer handlefrihet i Norge til å nå våre mål som vi må fastsette selv, uavhengig av EU når det gjelder reduksjoner, kan være en fordel rent kostnadseffektivt, at vi får mest igjen for det. Her tror jeg vi må se på det med et norsk perspektiv, også med tanke på at vi kan ha insitamenter som er tilpasset vårt utgangspunkt.

Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, får vi vel svar på det Navarsete spurte om, men jeg har i grunnen bare ett spørsmål – det er mer av nysgjerrighet. Har man laget en oversikt over hvor mange private bankkontoer det finnes i Norge med innskudd over 800 000? Hvor stor andel av private bankkontoer har et innskudd over den grensen som vi kanskje må tilpasse oss?

 

 

 

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Takk for redegjørelse, selv om jeg må innrømme at det er krevende å ta stilling til og komme med gode innspill på alle sakene over bordet, men her er i hvert fall noen signaler.

For det første er jeg helt enig med Bård Vegar Solhjell i det han sier. Jeg undrer meg også litt over at man allerede har konkluderte på ett mål. Slik som jeg ser det, hadde det vært viktig at vi hadde presset dem på at de skulle hatt flere mål, og jeg vil også si at – som Solhjell var inne på – det kan godt være kortsiktig at gass kan være en løsning for å få ned utslippene, men hvis man tenker langsiktig og bærekraftig, er det ikke tvil om at man må stimulere til at det blir produsert mer fornybar energi. Da vil et mål være viktig.

Så har jeg tilfeldigvis med meg blå bok, politisk plattform, og jeg synes at et av punktene her er veldig godt, nemlig at det omfatter at man skal ha et ambisiøst og kvantitativt målbart mål på enøk og energieffektivisering. Det er fordi klarer man å sikre mer energieffektivisering og spare bruk av energi, er det ingenting som er mer miljøvennlig enn det. Så mitt første signal ville vært at det i hvert fall ville vært viktigere at man hadde det på et europeisk nivå.

Når det gjelder suverenitetsoverføring, når Navarsete er inne på det, vil jeg bare signalisere at det er vi helt enige i, og som hun var inne på, har vi sendt et brev. Nå skjønner jeg at man ikke kan sette alt på vent bare fordi vi har sendt et brev til presidentskapet, men jeg vil understreke at vi ønsker å drøfte det i en større sammenheng.

Når det gjelder innskuddsordninga, har Kristelig Folkeparti signalisert tydelig. Det er et enstemmig storting som står bak regjeringa, at man ønsker at man skal ivareta den slik den er i dag. Men så skjønner jeg hva statsråden sier, at det vil være krevende. Derfor vil det være viktig fra vår side at en i hvert fall viser at en tør å bruke muskler, at man går så langt det er mulig innenfor de rammene man har.

Og så er det et spørsmål til slutt. Statsråden nevnte EØS-kontingenten, og da er det interessant om han kunne si litt om arbeidsplan og tidshorisonten som gjelder for å framforhandle ny kontingent.

 

 

 

Kåre Simensen (A): Jeg tok ordet til det samme både Liv Signe Navarsete og Kjell Ingolf Ropstad her tok opp med tanke på suverenitetsavgivelse, og jeg skal ikke stille spørsmålet på nytt, men forventer også som statsråden lovte i sin redegjørelse for Stortinget, at man kommer tilbake til den saken, og jeg ser fram til den debatten.

Når jeg likevel har ordet, har jeg lyst til å stille et spørsmål til det vi leser under regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker. Det står et punkt som er interessant for meg – fordi jeg er en del av distriktet – om distriktsflyplassene. Der står det at nye regler for statsstøtte kan true norske distriktsflyplasser. Det vil jeg gjerne ha en tilbakemelding på, hvordan det jobbes med akkurat det punktet.

 

 

 

Karin Andersen (SV): Takk for redegjørelsen. Jeg støtter sjølsagt det som blir sagt her fra både Solhjell, Ropstad og flere på klima- og miljøsiden. Det er uhyre viktig med flere mål på det området.

Så en oppklaring når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift og videreføring av systemet der, for jeg fikk ikke helt tak i det. Hvis jeg oppfattet det riktig, er det regjeringen nå legger seg på der, en videreføring av dagens nivå og system.

Jeg er også overrasket over at man har gitt opp når det gjelder innskuddsgarantiordningen. Det mener jeg er veldig uheldig.

Så til EU-kontingenten. Der har vi hatt en stor diskusjon i Norge om å bruke en større del av EØS-midlene til bistand til romfolk i østeuropeiske land. Jeg vil understreke betydningen av det, at vi viderefører det, men også at vi sikrer at de pengene faktisk blir brukt på en slik måte at folk klarer seg i de landene – for det er ikke noen tvil om at det er sterke krefter innenfor flere av de landene som synes det er helt greit at folk drar – at pengene blir brukt på en slik måte at de faktisk har mulighet til å forsørge seg i hjemlandet sitt. Så jeg har spørsmål om holdningen til hva denne regjeringen har tenkt å legge vekt på i det arbeidet. Jeg ber om, fra SVs side, at man legger vekt på at man kan bruke mer av disse pengene til den typen sosiale tiltak. De er faktisk sett nødvendige, og det er jo også en viss interesse i Norge for at det skal funke. Det andre er å sikre at systemet rundt dem er slik at pengene faktisk virker slik de er ment å virke – man kan gjøre én ting med den ene hånden og noe annet med den andre hånden.

Sveinung Rotevatn (V): Takk til statsråden for ei grundig orientering.

 

Eg vil òg stille eit spørsmål om klima- og energimåla i EU, for eg er i hovudsak heilt einig i det representanten Solhjell sa. Det er bra og viktig at ein signaliserer at ein skal stramme inn kvotemarknaden. Det er det eine store grepet ein bør gjere, sjølvsagt er det det, men frå Venstre si side må vi varsle at vi ikkje berre er undrande, men djupt skeptiske til at ein berre skal ha eitt mål. Det trur vi er ein dårleg idé. Statsråden bør, i alle fall i lys av debatten dei siste månadene, føle seg ganske trygg på at det er eit syn som har støtte i Stortinget, for ein varsla det tydeleg frå Noreg si side i ein viktig debatt som no går føre seg i EU. Ser ikkje regjeringa kor viktig f.eks. fornybardirektivet og andre tiltak enn berre kvotemarknaden har vore for å få framgang i teknologiutviklinga, i ei tid der ein har hatt oppbremsing av økonomiske konjunkturar i Europa? Frå Venstre si side er i alle fall det eit viktig signal å gi her i dag, at vi meiner at fleire mål er viktig, og at det bør vere Noreg si linje.

 

 

 

Lederen: Jeg har én kommentar og ett spørsmål. Kommentaren er knyttet til EØS-kontingenten og hvordan den brukes. Jeg går ut fra at europaministeren kommer tilbake til Europautvalget og redegjør for det, for jeg vil tro at det er en oppfatning blant veldig mange at vi ønsker en sterkere innflytelse over hvordan de pengene brukes, og at de også kan brukes i overensstemmelse med det som er våre mål på andre områder, jf. representanten Andersens innlegg.

Spørsmålet mitt er knyttet til utsendingsdirektivet i forbindelse med håndhevingsdirektivet for arbeidstakerstandarder. Det kan jo legge begrensninger på det som er våre virkemidler i kampen mot sosial dumping. Der sier statsråden at man har fått til et kompromiss. Vil det kompromisset innebære at vi får mindre handlefrihet til å sette i gang virkemidler mot sosial dumping? For det er jo klart at vi er mer avhengig av det, som et høykostland, sammenlignet med veldig mange andre land.

 – Statsråd Helgesen, vær så god!

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: Takk.

La meg først ta klima- og energispørsmålene. Dette er jo ikke et spørsmål om hva vi gjør i Norge, dette er vårt syn på hva som bør være en europeisk tilnærming. Når vi tar til orde for ett mål, er det fordi vi ser at vi har en annen energimiks, men også at nasjonale vilkår og situasjoner i Europa er forskjellige. Derfor må vi ta utgangspunkt i spørsmålet: Hva er det aller viktigste? Vi har et togradersmål. Det ligger til grunn internasjonalt. Det ligger til grunn også for det norske klimaforliket. Og det aller viktigste for å nå det er å få ned CO₂-utslippene.

Så vil det på nasjonalt nivå og gjennom europeiske prosesser være viktig å fortsette å stimulere til fornybar energiutvikling og energieffektivisering. Jeg sa da også at det vil være helt nødvendig for å nå målet om CO₂-reduksjon. Men vi mener at potensialet for målkonflikter og at man mister effektivitet i forhold til hovedmålet, er til stede hvis man har flere hovedmål. Det er altså i linje med at vi legger vekt på kvotesystemet og på at det er nødvendig å få opp CO₂-prisen hvis man skal få ned CO₂-utslippene.

Det er for øvrig helt riktig som representanten Hansen sier, at Norge har en helt annen energimiks. Statsministeren tok for øvrig opp i møte med Barroso at det er en del EU-reguleringer som kan fortone seg fornuftige på et europeisk nivå, men når de appliseres på en norsk virkelighet, ikke nødvendigvis blir effektive for å nå europeiske mål fordi vår energisituasjon er så annerledes. Og da møter vi betydelig forståelse for fleksibilitet og for norske behov for tilpasninger for å bidra til å nå de bredere europeiske målene.

Så tror vi, og det sier også kommisjonen, at gass i et 20–30-årsperspektiv vil være en viktig energikilde i Europa. Det er den fossile energikilden som er renest, og det betyr at som en bro til en mer fornybar fremtid vil gass være viktig. Men vi spiller også inn i vårt budskap til EU at norsk vannkraft, vårt såkalte grønne batteri, kan være en meget viktig ressurs for Europa. Det kan også bidra til fornybar utvikling fordi noe av problemet med fornybar energi i Europa er at den svinger, og hvis norsk vannkraft kan bidra til å jevne ut de svingningene, vil det kunne stimulere til mer fornybarutvikling.

Til diskusjonen om suverenitetsavståelse: Jeg har jo selv berørt den utfordringen i min redegjørelse og i andre sammenhenger overfor Stortinget, og mener at det er en viktig diskusjon. Nå får presidentskapet håndtere henvendelsene i den sammenheng, men i tråd med at vi fra regjeringens side mener at en åpen diskusjon om muligheter og utfordringer i vår relasjon til EU er viktig, er vi selvsagt rede til også å gå inn i den diskusjonen.

Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, er det altså slik at det fortsatt pågår en forhandlingsprosess i EU. Norge er naturlig nok ikke en del av den forhandlingsprosessen, og det er ikke opp til oss ved denne korsvei å akseptere eller ikke akseptere den løsning som rådet, parlamentet og kommisjonen blir enige om. Det som er vår jobb nå, er å forsøke å påvirke helt til en løsning er nådd. Det er i det perspektivet, og basert på det vi får opplyst nå, senest ved finansministerens besøk og møte med Barnier i går, om hvor forhandlingene står, at vi mener det er riktig å konsentrere Norges innsats om de to spørsmålene som jeg nevnte, nemlig likebehandling av innskudd og en lengst mulig tilpasnings- og overgangsperiode. Dette er altså de to spørsmålene som – jeg tror det var 11. oktober – daværende finansminister Sigbjørn Johnsen realitetsdrøftet i et brev til samme EU-kommissær, Barnier. Så det er ingen ny linje fra vår side, men, og det har vi tidligere varslet, vi kan ikke unnlate å gå i realitetsdrøftelse av det vi nå ser diskuteres. Nå tror vi at det nærmer seg en avklaring på EU-siden, og da er det viktig at vi setter inn ressursene for å påvirke de diskusjonene som nå pågår.

Til spørsmålet om hvor mange private bankkonti som berøres, har jeg ikke oversikt over det, men det vi vet, er at EU-grensen, nå på 100 000 euro, vil gjøre at i underkant av 50 pst. av norske bankinnskudd vil være dekket. Denne EU-grensen dekker vel 76 pst. av bankinnskudd i EU. Norge er i en helt annen situasjon, og det er derfor vi har lagt stor vekt på å beholde den norske ordningen. Det er også slik at tilpasninger er mulig for private kunder, men vi er ikke der hvor vi nå tar den diskusjonen. Nå konsentrerer vi oss om påvirkningen av sluttspurtdiskusjonen i EU.

Vi vil som sagt komme tilbake til Stortinget om EØS-bidragene. Det er altså ingen kontingent, men et frivillig bidrag. I den sammenheng vil vi se på innretningen og gjerne ha en dialog om innretningen av EØS-finansieringsordningen. Jeg kan jo nevne, siden romfolkets situasjon ble tatt opp, at på basis av en hendelse jeg ble gjort oppmerksom på i Slovakia, kalte Utenriksdepartementet opp Slovakias ambassadør i går for å klargjøre vårt syn på bygging av murer rundt romlandsbyer i Slovakia. Et viktig budskap der var at norske midler til tiltak for rombefolkningen ikke må forstås som en legitimering av den type tiltak fra slovakiske myndigheters side.

Ellers er det viktig når vi snakker om EØS-bidragene, at man ser disse i sammenheng med markedsadgang for fisk. Det har vært gjort en slik kobling tidligere. Den koblingen har aldri, før nå, blitt formelt anerkjent fra EU-siden. Vi er glad for at det er gjort, og vi setter altså i gang forhandlingene raskt etter nyttår.

De nåværende EØS-finansieringsordningene utløper 1. mai 2014. Hvorvidt vi vil være i havn før det, kan vi ikke love, men det vil både fra vår side og fra EUs side bli lagt stor vekt på å få dette gjennomført så raskt som mulig.

Når det så gjelder spørsmålet om statsstøtte og vår oppfølging av det, er det en pågående diskusjon. Det er innkalt til et høynivåmøte i Brussel 10. januar om statsstøttereglene, og vi ligger tett på det. Jeg kjenner ikke til den konkete diskusjonen med hensyn til om det kan true norske distriktsflyplasser, men dette statsstøtteregelverket er veldig viktig for oss å følge opp.

Når det gjelder utsendingsdirektivet, er ikke alt fra dette kompromisset, som altså ble hamret ut for et par dager siden, klart. Det kan bli endringer i den videre prosessen i EU, men forslaget som ligger i kompromisset fra rådet, ser ut til å innebære at det skal være en liste over tillatte nasjonale kontrolltiltak, men med en åpning for å innføre andre tiltak og ordninger forutsatt at de er nødvendige for å sikre et effektivt tilsyn med og etterlevelse av reglene. Dette har jo, som lederen vil være kjent med, vært en viktig prioritet fra norsk side, å få gjennomslag for og en åpning for nasjonalt og effektivt tilsyn, og det ser ut til at rådets forslag vil gi en noe større fleksibilitet i adgangen til nasjonale kontrolltiltak og større nasjonalt handlingsrom. Vi har ikke hatt tid til å gjøre noen grundig vurdering av forslaget opp mot eksisterende norske tiltak på området, men vi legger til grunn at det ser ut som om vi kan beholde de norske tiltakene i fremtiden.

Til sist, når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, er vi altså i dialog med ESA om handlingsrommet, men vi vil arbeidet for et geografisk virkeområde for den differensierte arbeidsgiveravgiften på minst samme nivå som i dag.

 

 

 

Lederen: Da har Bård Vegar Solhjell bedt om ordet til en kort merknad. Vær så god!

 

 

 

Bård Vegar Solhjell (SV): Det er mykje å seie, men som eg ikkje skal seie! Statsråden kommenterte ikkje forslaget mitt om å presentere klima- og energipakka for Stortinget. Eg er klar over at dei skal planlegge på nyåret og leggje fram første runde, men det er jo berre første runde frå kommisjonen, ikkje noko endeleg vedtak. Så, så vidt eg kan bedømme, er det fullt mogleg, om vi synest det er viktig å ha forankring i Stortinget, å presentere klima- og energipakka for Stortinget.

 

 

 

Lederen: Da kan Helgesen svare.

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: Beklager forglemmelsen! Det er altså ikke i denne omgang mulig å få til noe slikt. Vi la, bl.a. etter dialog med EUs klimakommissær, vekt på å få et innspill før jul. Et av de spørsmålene som vi ikke tar stilling til her, fordi det bør forankres i Stortinget, er jo da ambisjonsnivået for reduksjoner. Vi har notert oss at mange sier 40 pst., 50 pst., 20 pst., 30 pst. Vi kommer ikke nå med noe forslag i så måte. Det er noe som bør forankres i Stortinget, og som vil være naturlig å invitere til en diskusjon om.

Så har vi også varslet i Sundvolden-erklæringen at vi ønsker en melding om klima, energi og konkurransekraft. Nå er jo en melding noe som normalt tar lang tid. Men en av de tingene vi ser på når det gjelder å skape mer diskusjon rundt EU/EØS-spørsmål, er å lage kortere, mer konsise meldinger om posisjoner, forslag til posisjoner, før viktige EU-prosesser. Jeg vil ikke utelukke at det kan være aktuelt i denne sammenheng, for det er riktig som Solhjell sier, det kommer en melding i januar, og så vil det være en videre prosess i EU, hvor vi også bør henge på og henge med.

Karin Andersen (SV): Til det siste med denne lista og håndheving av utsendingsdirektivet: Det er en svært viktig sak, og statsråden sier at man ikke har hatt tid til å se på den. Det har vært jobbet fra tidligere regjeringer ganske tett på den, så jeg ber om tydeligere melding fra statsråden nå på om han står fast på det som den forrige regjeringen mente, eller om han har endret noe på det. For det er en veldig sentral sak at det ikke er en uttømmende liste, men at man kan ha frihet.

 

Statsråd Vidar Helgesen:  Jeg mente å si i hvert fall at vi har lagt vekt på betydningen av å ha nasjonalt handlingsrom til å ha nasjonale tiltak, og at det ikke skal være noen låst eller lukket liste av tiltak. Der har vi ikke noe annet syn enn våre forgjengere. Arbeidsministeren har stått på samme syn som tidligere arbeidsminister, og det vi nå later til å se, er at det vil være et nasjonalt handlingsrom basert på det kompromisset som ligger i rådet, men nå skal jo det gå videre i EU-prosesser. Men det ser iallfall mer løfterikt ut enn det kunne se ut som for noen uker siden.

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4

Sak nr. 5

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 13. desember 2013

 

 

 

Svein Roald Hansen (A): Bare noen kommentarer rundt disse fire Single European Sky-pakkene. De ble orientert om for to år siden av Magnhild Meltveit Kleppa og er blitt forsinket, så vidt jeg forstår, på grunn av Island. Det viser litt av utfordringene. I mellomtiden er det kommet en ny omdreining også – den 21. juni i år kom det nye forslag, så her er vi helt på hæla. De er av en «slik karakter», står det i sakene – og det er greit – at det kommer en samlepakke til Stortinget. Jeg vil da bare be om at man også i den pakka redegjør for det nye som ligger der, og som man begynner å arbeide med i EU, og som kom i juni, slik at man gir Stortinget et helhetlig bilde og kanskje foretar en grundigere analyse enn hva i hvert fall jeg er i stand til å lese ut av litt vanskelig tilgjengelige dokumenter, bl.a. av om dette kan ha noen betydning for mulighetene for kryssubsidiering, som vi har i dag, hvor vel fire flyplasser betaler for resten, slik at vi har det bildet klart for oss.

Bård Vegar Solhjell (SV): Eg skal prøve å vere kort. Først sluttar eg meg til dei meir generelle betraktningane som Liv Signe Navarsete hadde i stad rundt suverenitetsavståing og behandling etter § 93. Det har relevans for den flypakka, dei fire forordningane, som det dreiar seg om.

 

På bakgrunn av dette, vil eg seie to ting. Det første er at SV vil nok sterkt vurdere om vi vil gå imot innlemming av den når den kjem, av den grunn at vi er skeptiske til å gå ytterlegare inn på det sporet som gjeld suverenitetsavståing. Men viktigare enn det, eller like viktig som det, er at vi vil be regjeringa, når ho fremmer sakene, grundig drøfte forholdet til Grunnlova, og korleis dei bør behandlast i Stortinget under kva for ein paragraf – meir enn den sedvanlege snutten om det, at ho gå litt inn i det spørsmålet. Det er fleire slike saker som no er aktuelle, og der det kan bli ein praksis, som er omdiskutert òg i det juridiske miljøet, ser eg.

 

 

 

Lederen: Da vil kanskje europaministeren svare?

 

 

 

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg tar meg disse bemerkningene ad notam, og vi vil følge opp Single European Sky. Jeg ser at det ligger spørsmål der som er av potensielt stor betydning. Og det er ikke minst viktig at på grunn av tregheter på EFTA/EØS-siden, kan vi av og til havne i den situasjonen at EU beveger seg så raskt at vi blir møtt med nye rettsakter før vi i det hele tatt har fått håndtert forrige pakke. Det er et av systemdilemmaene på EFTA-siden.

 

 

 

Lederen: Da er vi kommet til siste sak.

Sak nr. 6

Eventuelt

 

Lederen: Jeg vil bare si fra leders side, som kjenner europaministeren godt fra EU-kampen i 1994, er det veldig vakkert å sitte her og se på at han skriver med en EFTA-penn og har lagt sin kjærlighet til EFTA som organ! (Munterhet i rommet)

Er det flere som ønsker ordet? Geir S. Toskedal – vær så god!

 

 

 

Geir S. Toskedal (KrF): Jeg er ny her, og det har vært mye informasjon. Det setter jeg pris på. Men jeg bare lurte på graden av offentlighet av det vi har vært med på i dag.

 

 

 

Lederen: Referatene fra disse møtene er offentlig når de er ferdig. Hvis det er spesielle saker som vi vil unnta offentlighet, vil vi gjøre oppmerksom på det. Møtet som sådan underveis, drøftingene, er ikke åpne for pressen, men referatene er det.

Møtet hevet kl. 17.55.