Møtet ble ledet av utenrikskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Kommunal- og forvaltningskomiteen og justiskomiteen var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1.
Til stede var:
Fra utenriks- og forsvarskomiteen: Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Dagfinn Høybråten, Tore Nordtun, Susanne Bratli, Sigvald Oppebøen Hansen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Gjermund Hagesæter, Øyvind Vaksdal, Arve Kambe og Geir-Ketil Hansen.
Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Rannveig Kvifte Andresen, Harald T. Nesvik, Laila Marie Reiertsen, Jan Tore Sanner, Steinar Gullvåg og Kåre Simensen.
Fra justiskomiteen: Tore Hagebakken, Anna Ljunggren og Anders B. Werp.
Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Aksel Hagen, Heidi Greni, Hilde Magnusson, Knut Petter Torgersen og Karin Yrvin.
Fra regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Grete Faremo til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, underdirektør Knut Hermansen, underdirektør Øyvind Stokke, seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, alle Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Tonje Meinich, avdelingsdirektør Sissil Maria Pettersen, politisk rådgiver Elisabeth Helmersen og førstekonsulent Silje Lien Nilsen, alle Justis- og beredskapsdepartementet.
Videre var Øystein Bø, komiteens faste sekretær, til stede.
Maria Ekelund og Håvard Tvedte var til stede som observatører.
Dagsorden:
1. Justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for:
· Handlingsplan mot migrasjonspress
Det siste årets utfordringer med migrasjonspress mot Europa har ført til flere tiltak for å begrense tilstrømmingen av personer uten oppholdsgrunnlag. Handlingsplanen mot migrasjonspress, vedtatt i Rådet 26. april, gir en samlet oppstilling av aktuelle virkemidler i kampen mot ulovlig innvandring.
· Halvårlig politisk debatt om Schengen i rådsmøtene
Det er vedtatt at det i slutten av hvert formannskap skal holdes en halvårlig politisk debatt om forholdene i Schengenområdet. Første debatt skal være på rådsmøtet den 7. juni. Kommisjonen har lagt fram en meddelelse som gir en beskrivelse av forholdene i Schengenområdet.
· Schengen Governance
Det er lagt opp til at det skal bli enighet i Rådet 7. juni om to rettsakter: endring i grenseforordningen om muligheten til å gjeninnføre intern grensekontroll og en ny forordning om Schengen evaluering som har til hensikt å effektivisere evalueringen og oppfølging av eventuelle mangler.
· Ny finansieringsordning for hele JHA-feltet
En ny finansieringsordning for justis- og innenriksfeltet i EU for perioden 2014-2020 skal vedtas. Innenfor Schengen-samarbeidet vil et nytt grense- og visumfond erstatte dagens Yttergrensefond. Totalt vil Grense- og visumfondet være på ca. EUR 3.500 mil. for 7 årsperioden. Norsk andel av finansieringen vil bli NOK ca. 860 mil., en betydelig økning i forhold til i dag.
· Nye personverninitiativer - direktiv og forordning
Kommisjonen har foreslått to nye instrumenter om personvern, en forordning som gjelder for all behandling av personopplysninger og et direktiv som gjelder for behandling av personopplysninger i straffesakskjeden. Norge er positive til en styrking av personvernet på europeisk nivå og ønsker en reform av EUs forordning velkommen. Direktivet endrer en relativ ny rammebeslutning og det hadde vært en fordel om denne hadde fått virke en stund før revisjon.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· EØS-rådsmøte 14. mai
Orientering om hovedpunkter fra møtet.
· Det uformelle møtet i Det Europeiske Råd 23. mai
Orientering om hovedpunkter fra møtet.
· Norsk innlegg i sak for EU-domstolen angående arbeidstakerbegrepet og rett til utdanningsstøtte
Saken gjelder avgrensning av hvem som skal regnes som arbeidstaker og hvem som skal regnes som student etter unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38/EF). Norske myndigheter avga 21. mai innlegg i en sak som er forelagt EU-domstolen av en dansk domstol (sak C-46/12). Nærmere orientering om innlegget.
· Norsk innlegg i ICESAVE-saken for EFTA-domstolen
ESA anfører at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet (direktiv 94/19/EF) og/eller EØS-avtalens generelle bestemmelse om ikke-diskriminering og brakte Island inn for EFTA-domstolen før jul. Norge ga 15. mai skriftlig innlegg til EFTA-domstolen i saken.
· ERIC-forordningen
EØS/EFTA-landene er i forhandlinger med EEAS/Kommisjonen om innlemmelse av forordningen om europeiske forskningsinfrastrukturkonsortier (ERIC) i EØS-avtalen. Kommisjonen har uttalt at det ikke foreligger noen presumpsjon om likebehandling av EU-landene og EØS/EFTA-landene på områder utenfor de fire friheter. Med den begrunnelse har de avvist EFTA-sidens utkast til tilpasning.
· Revisjonen av roamingforordningen
EU vedtar 13. juni i år en ny forordning om internasjonal gjesting i offentlige mobilnett. Dette er den tredje forordningen i sitt slag. Forordningen vil for EU-landene tre i kraft 1. juli 2012. Orientering om status for innlemmelse i EØS-avtalen.
· Håndhevelsesdirektivet/Monti II (Utsendingsdirektivet)
EU-kommisjonen la nylig frem forslag om et direktiv om håndhevelse av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Kommisjonen la samtidig frem et forslag om en forordning som har til hensikt å regulere balansen mellom de økonomiske frihetene (etableringsfriheten og fri bevegelse av tjenester) og de kollektive rettighetene (retten til kollektive forhandlinger og bruk av kampmidler), den såkalte Monti II-forordningen. Nærmere orientering i saken.
· Kommisjonens forslag til forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse
Den foreslåtte forordningen fra desember 2011 er en rammeforordning som gir Kommisjonen delegert myndighet til å identifisere tredjeland som tillater ikke-bærekraftig fiske og til å innføre egnede sanksjoner mot disse tredjelandene.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. juni 2012.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt
Sak nr. 1
1. Justis- og beredskapsministeren vil etter planen redegjøre for:
· Handlingsplan mot migrasjonspress
Det siste årets utfordringer med migrasjonspress mot Europa har ført til flere tiltak for å begrense tilstrømmingen av personer uten oppholdsgrunnlag. Handlingsplanen mot migrasjonspress, vedtatt i Rådet 26. april, gir en samlet oppstilling av aktuelle virkemidler i kampen mot ulovlig innvandring.
· Halvårlig politisk debatt om Schengen i rådsmøtene
Det er vedtatt at det i slutten av hvert formannskap skal holdes en halvårlig politisk debatt om forholdene i Schengenområdet. Første debatt skal være på rådsmøtet den 7. juni. Kommisjonen har lagt fram en meddelelse som gir en beskrivelse av forholdene i Schengenområdet.
· Schengen Governance
Det er lagt opp til at det skal bli enighet i Rådet 7. juni om to rettsakter: endring i grenseforordningen om muligheten til å gjeninnføre intern grensekontroll og en ny forordning om Schengen evaluering som har til hensikt å effektivisere evalueringen og oppfølging av eventuelle mangler.
· Ny finansieringsordning for hele JHA-feltet
En ny finansieringsordning for justis- og innenriksfeltet i EU for perioden 2014-2020 skal vedtas. Innenfor Schengen-samarbeidet vil et nytt grense- og visumfond erstatte dagens Yttergrensefond. Totalt vil Grense- og visumfondet være på ca. EUR 3.500 mil. for 7 årsperioden. Norsk andel av finansieringen vil bli NOK ca. 860 mil., en betydelig økning i forhold til i dag.
· Nye personverninitiativer - direktiv og forordning
Kommisjonen har foreslått to nye instrumenter om personvern, en forordning som gjelder for all behandling av personopplysninger og et direktiv som gjelder for behandling av personopplysninger i straffesakskjeden. Norge er positive til en styrking av personvernet på europeisk nivå og ønsker en reform av EUs forordning velkommen. Direktivet endrer en relativ ny rammebeslutning og det hadde vært en fordel om denne hadde fått virke en stund før revisjon.
Lederen: Vi har et relativt langt sakskart, og det vil nå bli lagt opp på følgende måte: Første underpunkt under sak nr. 1, handlingsplan mot migrasjonspress, er flyttet opp, sånn at kommunal- og forvaltningskomiteen kan forlate åstedet etter at den saken er tatt opp, dersom de ønsker det. Deretter tas de resterende sakene til justis- og beredskapsministeren, og så tar utenriksministeren sine saker.
Da gir jeg først ordet til justis- og beredskapsminister Grete Faremo, vær så god.
Statsråd Grete Faremo: Hjertelig takk, leder.
Siden det er første gang jeg møter i dette formatet, skal jeg nå prøve å finne det du ga som tema først, nemlig handlingsplanen mot migrasjonspress – og si litt om den.
På ministermøtet for justis- og innenrikssaker i april i år ble det vedtatt en handlingsplan som gir en samlet oppstilling av aktuelle virkemidler i kampen mot ulovlig innvandring til EU og Schengen. Regjeringen har støttet arbeidet med handlingsplanen, som er nært knyttet til de tema som dominerer debatten om situasjonen i Schengen-området.
Handlingsplanen har seks prioriterte innsatsområder, og de fleste er nevnt i forbindelse med temaer som går igjen i den generelle politiske debatten også på rådsnivå. Det er eksempelvis samarbeid med opprinnelses- og transittland om migrasjonskontroll, det er styrket yttergrensekontroll, det er ulovlig migrasjon over den gresk-tyrkiske grensen, og det er en styrking av migrasjonsforvaltningen, hvor samarbeid om returpraksis er en viktig del.
Jeg hadde tenkt å si litt mer utfyllende om disse temaene knyttet til den halvårlige debatten som nå introduseres på rådsnivå. Om lederen tillater det, sier jeg gjerne også litt om det, så gir det kanskje ytterligere opplysninger som er relevante.
Jeg planlegger å delta på rådsmøtet for justis- og innenrikssaker nå på torsdag. Som dere vet, gir Schengen-avtalen oss rett til å delta på disse møtene når Schengen-relevante saker diskuteres, noe som gir oss en god mulighet til å spille inn våre synspunkter direkte i debatten. Dette møtet kan etter min oppfatning bli ekstra interessant fordi det er første gang denne halvårlige politiske debatten om forholdene i Schengen-området skal holdes.
Formålet med denne nyskapingen er å åpne for en bred og helhetlig politisk debatt om Schengen-samarbeidet på ministernivå. Tanken er at en åpen debatt vil kunne bidra til å gjøre det lettere å forebygge og løse problemer. Det vil også kunne gjøre det lettere å bygge den gjensidige tilliten som Schengen-samarbeidet er avhengig av. Debatten vil kunne gi viktige politiske føringer som kan være nyttige for arbeidet i rådsstrukturen på ulike nivåer.
EU-kommisjonen har utarbeidet en rapport som gir en beskrivelse av dagens forhold i Schengen-området, som da vil danne bakgrunn for diskusjonen.
Temaer som kan komme opp, er medlemsstatenes etterlevelse av sine Schengen-forpliktelser, det handler om sekundærbevegelser, samarbeid med tredjeland, visumpolitikk og tilbaketakelse.
At alle Schengen-stater etterlever sine Schengen-forpliktelser er viktig for Norge. Manglende eller dårlig yttergrensekontroll i en Schengen-stat kan få konsekvenser for alle andre Schengen-stater, f.eks. når det gjelder ankomster av irregulære emigranter, det kan være menneskesmugling og andre ting. Situasjonen i Hellas vil etter all sannsynlighet bli et tema under dette punktet. Her bidrar Norge allerede ved hjelp av EØS-midlene med om lag 160 mill. kr til gjennomføringen av Hellas’ handlingsplan for reform og styrking av landets migrasjons- og asylsystem.
Med sekundærbevegelser tenker man bl.a. på personer som reiser ulovlig inn i Schengen-området – for tiden hovedsakelig over grensen mellom Tyrkia og Hellas – og som reiser videre til andre Schengen-land og søker asyl eller oppholder seg der ulovlig.
Det er lite dokumentert informasjon om antall, nasjonalitet, reiserute og også hvordan slike sekundærbevegelser skjer. Det har de siste årene vært foretatt flere kartleggingsoperasjoner. Norge har deltatt i disse operasjonene, og vi ønsker også å delta i framtidige operasjoner. Det er viktig at vi bidrar til å innhente så mye pålitelig informasjon om slike sekundærbevegelser som mulig.
Sekundærbevegelser har også klar sammenheng med vår Dublin-forpliktelse og vårt samarbeid der. Formålet med Dublin-forordningen er som kjent å sørge for et velfungerende regelverk som angir hvilke land som skal ha ansvaret for å behandle asylsøknader. Hovedregelen er at ansvaret tilligger det land som asylsøkeren kommer først til. Forslag til endring i forordningen er nå til behandling i rådet og parlamentet.
Et hovedspørsmål har vært om land som er utsatt for stort asylpress, skal fritas fra plikten til å påta seg ansvar. Et flertall av landene i rådet er imot en slik ordning og peker på at alle land må ta ansvar, selv om land under press bør få støtte til å klare sitt ansvar. Rådet ønsker en ordning for tidlig varsling av problemer, solidarisk forebygging og løsning av problemer. Dette er en utvikling også Norge er tjent med – og som vi derfor støtter.
Migrasjonspresset mot Schengens yttergrenser har avgjørende betydning for hvordan Schengen-samarbeidet fungerer i praksis. Dette presset styres i stor grad av krefter utenfor Schengen-landenes kontroll. Et samarbeid med tredjeland langs migrasjonsrutene mot Europa er nå blitt en viktig del av EUs samlede migrasjonspolitikk. Et slikt samarbeid faller utenfor Schengen-samarbeidet. Norge påvirkes imidlertid av migrasjonspresset, på linje med andre nordlige Schengen-land, og har i likhet med disse interesse av at presset dempes.
Nivået på irregulære grensepasseringer økte med hele 35 pst. i fjor. Den største utfordringen er nå, som nevnt, på den gresk-tyrkiske landegrensen, men det er også en økning i ruter over Vest-Balkan. For å avhjelpe situasjonen vurderer Norge å støtte prosjekter rettet mot transittmigrasjon i Tyrkia. For øvrig har Norge over en årrekke tatt ut overføringsflyktninger fra leire i Tyrkia, noe som også bidrar til å avhjelpe migrasjonspresset mot Europa. Tyrkia er det tredjelandet EU nå ser som det viktigste å få til et velfungerende migrasjonssamarbeid med, bl.a. ser man det som avgjørende viktig å få på plass en tilbaketakelsesavtale.
I desember i 2009 ble det også innført visumfrihet for Serbia, Makedonia og Montenegro. Innføringen av visumfrihet medførte en betydelig tilstrømning av asylsøkere til Schengen-området fra disse landene. I forbindelse med innføringen av visumfriheten for Bosnia-Hercegovina og Albania i desember 2010 utga kommisjonen, etter press fra medlemslandene, en erklæring om at den ved eventuelle problemer ville be rådet vedta provisoriske tiltak for å oppheve visumfriheten. Mange medlemsland mente at en slik prosedyre ville ta for lang tid i en kritisk situasjon og ønsket å få innført en permanent, generell «beskyttelsesmekanisme» i Schengen-regelverket. Kommisjonen har på denne bakgrunn fremmet forslag om å innføre en beskyttelsesklausul i forordningen som regulerer visumfrihet og visumplikt.
Norge har vært positiv til et forslag om en beskyttelsesmekanisme. Takket være vår hurtigprosedyre, den såkalte 48-timersprosedyren, har vi klart å stoppe videre tilstrømning fra nye visumfrie land på Vest-Balkan.
Forslaget behandles nå videre i det som kalles trilogmøter – det er disse møtene mellom kommisjonen, medlemsland og parlamentet – der man håper å komme fram til en kompromisstekst.
Dette er en illustrasjon på temaer som griper ut over Schengen-samarbeidet, men hvor vi likevel har hatt en aktiv rolle, og hvor det er viktig for oss å kunne delta på en måte som gir oss best mulig innflytelse i det regelutviklingsarbeidet og det tiltaksarbeidet som pågår. Vi har derfor vært opptatt av måtene assosierte land kan få tilgang, medbestemmelse og innflytelse på i de prosessene som først og fremst er etablert innen rammene av EU-samarbeidet, men som også er Schengen-relevante.
Med disse forslagene, som jeg her har beskrevet, og våre posisjoner føler vi at vi har vært i godt inngrep, og at den utviklingen som nå skjer innen rammen av Schengen, fanger opp våre hensyn på en god måte.
Lederen: Da tar vi spørsmålene til den delen av justis- og beredskapsministerens redegjørelse.
Harald T. Nesvik – vær så god.
Harald T. Nesvik (FrP): Takk for det, leder – og takk for redegjørelsen.
Én ting er det EU-landene gjør innenfor sitt rammeverk, der har man jo kommisjonen og rådet, men vi sitter på mange måter litt på utsiden av den biten – vi er jo medlem av Schengen, så vi må jo på mange måter ta inn over oss en del av det som kommer der.
Spørsmålet mitt er: Redegjørelsen er for så vidt grei nok, men hva blir de norske posisjonene framover? Hele legitimiteten knyttet til Schengen er jo at yttergrensekontrollen fungerer etter intensjonen. Det gjør den åpenbart ikke. Det ser vi jo på de strømmene som har kommet inn, da særlig via Tyrkia mot Hellas.
Kan statsråden også si litt om hva som legges opp av ekstratiltak knyttet til yttergrensene, for det er jo der hovedproblemet på mange måter ligger med tanke på den tilstrømningen som vi nå ser?
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg antar at vi har støtte fra andre EØS-land og EU-land når det gjelder å legge et betydelig press på de statene som ikke opprettholder sine forpliktelser etter Schengen-avtalen.
Kan statsråden si noe om i hvilken grad man f.eks. kan iverksette mobile enheter som kan patruljere disse grensene? Og ikke minst: Hva kan Norge gjøre for å sikre at disse personene ikke kommer inn til Norge? Er det noe vi kan gjøre med vår grensekontroll som kan sikre at vi har kontroll på våre egne grenser?
Lederen: Jeg har ikke registrert at flere ønsker å stille spørsmål, så da gir jeg ordet til justis- og beredskapsministeren.
Statsråd Grete Faremo: Takk for det.
Det arbeidet som pågår, føler jeg har vært preget av stor grad av felles syn og felles tilnærming, og de hensynene vi ønsker ivaretatt, blir også ivaretatt på en god måte.
På det møtet som nå skal finne sted, er det lagt opp til at man skal bli enig om to såkalte rettsakter. Den ene er en endring i grenseforordningen, om adgang til å gjeninnføre midlertidig grensekontroll. Det vil være en beslutning som fattes på nasjonalt nivå. Det andre er forslag til en ny evalueringsmekanisme som har til hensikt å effektivisere evalueringen og også oppfølgingen av eventuelle mangler.
Kommisjonen fremmet et forslag om at kompetanse til å beslutte gjeninnføring av grensekontroll på indre grense skulle overføres fra medlemslandene til kommisjonen. Dette ble avvist av de fleste medlemslandene, også av Norge. Man behandler nå et forslag der kompetansen til å beslutte slik gjeninnføring altså forblir hos medlemslandene. I et tilfelle der et medlemsland alvorlig forsømmer sin plikt til å kontrollere sin yttergrense, vil det på nærmere vilkår være mulig å gjeninnføre grensekontroll.
Kommisjonen vil etter det det er lagt opp til, få en større rolle i forberedelsen for å sikre tilstrekkelig koordinering og avstemming av de faktiske forhold, men beslutningskompetansen ligger likevel til det enkelte medlemsland.
Så diskuterer vi også, selvsagt, ulike tiltak for å sikre mulighetene for medlemslandene til å gjennomføre sine forpliktelser. Det var derfor jeg også nevnte det samarbeidet vi har gjennom EØS-midlene med f.eks. Hellas, for at de skal kunne ivareta sine forpliktelser på en god måte. I det nyetablerte grensefondet, som vi kanskje kommer tilbake til, vil det ligge inne et bidrag fra Norge som også vil være med på å kunne sikre dette tilsvarende.
Lederen: Takk for det.
Da har jeg ikke registrert flere til dette punktet. Kommunal- og forvaltningskomiteen kan forlate åstedet – stille – hvis de ønsker det.
Vi går videre til de neste sakene til justis- og beredskapsministeren. – Vær så god.
Statsråd Grete Faremo: Da har jeg, slik jeg forstår det, tatt alt fram til ny finansieringsordning.
EU-kommisjonen framla i november 2011 forslag til forordninger om etablering av nye finansieringsinstrumenter på justis- og innenriksfeltet for perioden 2014 til 2020. Fondet for finansiell støtte til yttergrense og visum er det eneste som er Schengen-relevant, og erstatter dagens Yttergrensefond.
Det overordnede formålet med finansieringsfondene er å avstemme utgiftene på EU-nivå bedre med unionens strategiske mål på justis- og innenriksfeltet, og må også ses i sammenheng med de utfordringer EU står overfor med hensyn til et stadig økende migrasjonspress. Det foreslås en betydelig økning av fondenes størrelse.
Det legges også opp til en fleksibel krisehåndteringsmekanisme som skal gi EU mulighet til raskt å kunne reagere på krisesituasjoner, som f.eks. situasjoner med stort migrasjonspress eller ekstraordinært store grensepasseringer.
Grensefondet er foreslått å være på til sammen 3 520 mill. euro – det er vel drøye 3,5 mrd. euro – for sjuårsperioden. Norges andel vil med dagens eurokurs være slik at vi må innbetale 860 mill. kr. I og med at Norge har et lavt press mot vår yttergrense, vil vi motta vesentlig mindre enn det vi betaler inn. Land med stort migrasjonspress vil naturlig nok motta mer enn de innbetaler. Det er viktig for Norge at alle land har en god yttergrensekontroll.
Jeg vil også si litt om de nye personverninitiativene. EU-kommisjonen presenterte i januar i år en reform for modernisering av EUs personvernregler. Kommisjonen foreslår to nye regelverk: en forordning for beskyttelse av personopplysninger generelt og et direktiv for myndighetenes behandling av personopplysninger i politi- og straffesektoren.
Kommisjonen har gitt uttrykk for at gjeldende personverndirektiv, som ble vedtatt i en tid da Internett var nytt, ikke sikrer en nødvendig grad av harmonisering av europeisk personvernlovgivning. En målsetting med forordningen er å styrke borgernes personvern, og gjennom dette skape økonomisk vekst ved å legge til rette for internetthandel over landegrensene.
Regjeringen er positiv til forordningen, som vil styrke personopplysningsvernet på europeisk nivå. Rettighetene som foreslås, framstår som gode, og er langt på vei reflektert i dagens norske personvernlovgivning. Et mer enhetlig regelverk vil styrke norske borgeres rettigheter i møte med utenlandske aktører.
Det jobbes for at regelverket skal sikre et like godt personopplysningsvern som etter gjeldende norsk lovgivning. Vi arbeider videre for at det europeiske regelverket skal gi nasjonal fleksibilitet. Noe av grunnen til det er at det for oss selvsagt er viktig å bevare offentlighetsprinsippet og adgangen til å opprettholde sektorlovgivning om behandling av personopplysninger.
Når det gjelder direktivet, kan det reises spørsmål om en revisjon kommer litt for tidlig. Det er kort tid siden rammebeslutningen om behandling av personopplysninger er vedtatt, og det ville vært en fordel om den kunne virket i noe tid for å samle mer erfaring før en revisjon. Vi vil imidlertid delta konstruktivt i diskusjonene og arbeide for best mulig balanse mellom behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse og et godt personopplysningsvern.
Lederen: Da er ordet fritt. – Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg har et spørsmål knyttet til dette fondet, og det norske bidraget til det.
Statsråden oppga at vår andel var ca. 850 mill. kr. Hvis vi regner det om til antall innbyggere i Norge, blir jo vår andel usannsynlig mye høyere enn EU-landenes. Mitt spørsmål er hvordan man kommer fram til det tallet som skal være vår andel. For hvis vi deler totalsummen på antall innbyggere i EU, og vi gjør det samme knyttet til norske forhold, blir det norske bidraget i hvert fall dobbelt så stort som det EU-landene bidrar med – ut fra antall innbyggere.
Kåre Simensen (A): Det gjaldt det siste statsråden var inne på i forhold til personverninitiativene. Der snakket hun om handel over Internett, som kunne bli utfordrende i forhold til personvernopplysninger. Nå leser jeg også at EU skal legge en ny forbrukerstrategi. Hvordan er disse to sett mot hverandre, og hvordan jobber man for at man skal få felles innhold på akkurat den delen? For i forbrukerstrategien er nettopp også handel over landegrensene en del av det man skal jobbe med.
Jan Tore Sanner (H): Takk for en god redegjørelse.
Nå er vi jo inne på et av de feltene som virkelig er av, jeg holdt på å si, overnasjonal karakter, hvor ingen land, uansett hvor godt grensevern man har, kan klare å beskytte seg i tilstrekkelig grad – i den grad man ønsker det.
Fra vår side vil jeg gi uttrykk for at vi mener det er både riktig og nødvendig at Norge bidrar. Men det jeg kunne tenke meg å få en utdypning av, er i hvilken grad disse tiltakene virker. For når vi skal sette inn så pass store summer også fra norsk side, må vi jo være opptatt av at tiltakene har effekt. Så spørsmålet går litt på om det foretas en kost–nytte-vurdering, og om man ser hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, av virkemidler og tiltak som iverksettes.
Lederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da kan statsråd Faremo få svare.
Statsråd Grete Faremo: Først til hvordan man har kommet fram til den norske andelen. Det er rett å si at her er det en fordelingsnøkkel som gir tallene, hvor BNP gir grunnlaget, slik jeg har forstått det, og da er det norske BNP meget sterkt. Dette er et fond som er viktig for å kunne agere effektivt sammen, ikke minst om noe uforutsett og kritisk skulle skje.
Vi vil selvsagt måtte jobbe godt sammen, både innen rammen av Schengen og – som jeg var opptatt av i stad – også prøve å påvirke regelutviklingen i EU. Balansen mellom personvernet og hensynet til kriminalitetsbekjempelse er en viktig, kjent og krevende balanse å finne gode løsninger på. Det samme gjelder forbrukervern og forbrukerstøtte. Hvordan disse spiller inn i arbeidet med forbrukerstrategien, må jeg få lov til å komme tilbake til. Det har jeg ikke mer konkrete opplysninger om akkurat nå.
Når det gjelder spørsmålet om tiltakene virker, var ett av de poengene jeg hadde i innlegget mitt, at vi egentlig har litt for dårlig systematisk informasjonsinnhenting. Vi har faktisk derfor også støttet og vært med på å gjennomføre en del undersøkelser, og vi vil oppmuntre til mer.
På dette området er det også av stor betydning å ha samordnede, gode regelverk, slik at vi også har noenlunde likt utgangspunkt å håndheve i praksis.
Så vet vi jo at enkelte medlemsland likevel har store utfordringer, og vi prøver gjennom de ulike økonomiske mekanismene vi deltar i – jeg har nevnt EØS-midler, og også dette fondet – å adressere noen av disse felles utfordringene. Men jeg tror vi også er tjent med å få mer faktabasert kunnskap om virkningen av de ulike tiltakene.
Lederen: Takk for det.
Da er justis- og beredskapsministeren ferdig med sine saker, og de fra justiskomiteen som ønsker å forlate møtet, får gjøre det. Den harde kjerne fra Europautvalget blir sittende igjen for utenriksministerens redegjørelse!
Jeg vil bare først spørre om det er noen som ønsker å melde inn saker til Eventuelt. Jeg har to saker til Eventuelt, og hvis det er andre som har saker, så bes de om å melde det inn. Harald T. Nesvik har også en sak til Eventuelt. Andre har jeg ikke registrert.
Sak nr. 2
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
· EØS-rådsmøte 14. mai
Orientering om hovedpunkter fra møtet.
· Det uformelle møtet i Det Europeiske Råd 23. mai
Orientering om hovedpunkter fra møtet.
· Norsk innlegg i sak for EU-domstolen angående arbeidstakerbegrepet og rett til utdanningsstøtte
Saken gjelder avgrensning av hvem som skal regnes som arbeidstaker og hvem som skal regnes som student etter unionsborgerdirektivet (direktiv 2004/38/EF). Norske myndigheter avga 21. mai innlegg i en sak som er forelagt EU-domstolen av en dansk domstol (sak C-46/12). Nærmere orientering om innlegget.
· Norsk innlegg i ICESAVE-saken for EFTA-domstolen
ESA anfører at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet (direktiv 94/19/EF) og/eller EØS-avtalens generelle bestemmelse om ikke-diskriminering og brakte Island inn for EFTA-domstolen før jul. Norge ga 15. mai skriftlig innlegg til EFTA-domstolen i saken.
· ERIC-forordningen
EØS/EFTA-landene er i forhandlinger med EEAS/Kommisjonen om innlemmelse av forordningen om europeiske forskningsinfrastrukturkonsortier (ERIC) i EØS-avtalen. Kommisjonen har uttalt at det ikke foreligger noen presumpsjon om likebehandling av EU-landene og EØS/EFTA-landene på områder utenfor de fire friheter. Med den begrunnelse har de avvist EFTA-sidens utkast til tilpasning.
· Revisjonen av roamingforordningen
EU vedtar 13. juni i år en ny forordning om internasjonal gjesting i offentlige mobilnett. Dette er den tredje forordningen i sitt slag. Forordningen vil for EU-landene tre i kraft 1. juli 2012. Orientering om status for innlemmelse i EØS-avtalen.
· Håndhevelsesdirektivet/Monti II (Utsendingsdirektivet)
EU-kommisjonen la nylig frem forslag om et direktiv om håndhevelse av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Kommisjonen la samtidig frem et forslag om en forordning som har til hensikt å regulere balansen mellom de økonomiske frihetene (etableringsfriheten og fri bevegelse av tjenester) og de kollektive rettighetene (retten til kollektive forhandlinger og bruk av kampmidler), den såkalte Monti II-forordningen. Nærmere orientering i saken.
· Kommisjonens forslag til forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse
Den foreslåtte forordningen fra desember 2011 er en rammeforordning som gir Kommisjonen delegert myndighet til å identifisere tredjeland som tillater ikke-bærekraftig fiske og til å innføre egnede sanksjoner mot disse tredjelandene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg skal først omtale EØS-rådsmøtet 14. mai, som også var 20-årsjubileeet for undertegning av EØS-avtalen. Dette ble behørig kommentert, og enigheten rundt bordet var at denne avtalen står seg godt. Det er mye annet i Brussel som går mindre bra enn denne avtalen, for å si det med betydelig ironi.
Den norske utredningen «Utenfor og innenfor», Sejersted-utvalgets rapport, ble viet oppmerksomhet. EU vil lage sin egen evaluering av EØS-avtalen, som forventes å være klar senest i 2013. De viste til at det ikke er aktuelt å endre avtalen, men at det kan være hensiktsmessig med et «visst renoveringsarbeid» etter 20 år. Det er jo det vi også stort sett enig i.
Mange fremhevet den ekstra innsatsen som er gjort dette halvåret for å øke tempoet i innlemmelsen av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen, for å sikre et enhetlig regelverk til beste for næringsliv og andre berørte. Vi ligger nå helt i front, slik vi vel har for vane å gjøre.
Jeg fremhevet for øvrig at EU-siden ikke må ha urealistiske forventninger til videreutvikling av avtaleverket på landbruksområdet. Med det mener jeg at den nye artikkel 19-avtalen, som vi etter mye strev fremforhandlet, er den mest omfattende landbruksavtalen som er inngått mellom Norge og EU. Det kan kanskje ta noe tid til det kommer en ny av det format.
Så skal jeg kort omtale det uformelle møtet i Det europeiske råd 23. mai. Det er omfattende dekket i mediene. Det var det første møtet med ny fransk president og ble sammenkalt for å forberede det faste halvårlige toppmøtet som avholdes 28. og 29. juni. For øvrig møtte statsministeren Franḉois Hollande rett før de dro fra Chicago til dette møtet i Brussel, og mange av EU-landene var preget av den tiltakende krisen rundt europeiske banker og i finanssystemet. Til møtet i juni planlegges vedtak knyttet til et europeisk investeringsprogram, med ny finansiering både fra den europeiske investeringsbanken og ved utstedelse av prosjektobligasjoner med garanti fra EU. Spørsmålet om innføring av euroobligasjoner er fortsatt omstridt, men vil bli utredet videre.
EU-lederne ser at budsjettinnstramminger og veksttiltak må gå hånd i hånd, selv om dette er meget krevende i praksis. Det er usikkert om bunnen i krisen er nådd, og det må under enhver omstendighet forventes at situasjonen vil være vanskelig i flere år fremover.
Samarbeidet med IMF og innstrammingsprogrammene i kriselandene har hatt effekt. Det er ingen tvil om at de hardest rammede landene kan spare, dette har de vist. Spørsmålet nå er om de samtidig klarer å legge til rette for økonomisk vekst. Her vil neste toppmøte i juni kunne gi indikasjoner.
Så er det valg i Hellas og Frankrike. Jeg synes det er symptomatisk at hvis man ser på Hellas, nærmer de seg balanse i budsjettene, men belastningen fra renteutgiftene som Hellas har, er så stor at selv om budsjettene bedrer seg, er dette overhodet ikke bærekraftig. Gjelden øker og belastningen likedan. Det er grunn til å være betydelig urolig for det som nå skjer, ikke bare i Hellas, men også i Spania og andre land. Det kan vi kanskje komme tilbake til.
Jeg vil omtale norske innlegg i to saker som har gått for henholdsvis EU-domstolen og EFTA-domstolen.
Norske myndigheter avga 21. mai innlegg i en sak som er forelagt EU-domstolen av en dansk domstol. Saken gjelder avgrensningen av hvem som skal regnes som arbeidstaker, og hvem som skal regnes som student.
Arbeidstakere som kommer fra EØS-land og deres familiemedlemmer, har særlige rettigheter til utdanningsstøtte i vertslandet, mens de som kommer dit som studenter, ikke har tilsvarende rettigheter. Skillet mellom arbeidstakere og studenter er dermed sentralt for å fastslå retten til utdanningsstøtte. En avgjørelse i EU-domstolen kan få betydning for rettstilstanden i alle EU/EØS-stater.
Fra norsk side ga vi i innlegget uttrykk for at EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid.
Det er ikke fastsatt når saken vil bli behandlet i EU-domstolen. Det er ventet at den tidligst kommer opp sent på høsten.
Den andre saken gjelder ICESAVE-saken for EFTA-domstolen. Her har EFTAs overvåkingsorgan, ESA, før jul brakt Island inn for EFTA-domstolen, og der anfører ESA at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet og/eller EØS-avtalens generelle bestemmelser om ikke-diskriminering, fordi ICESAVE-innskytere i Nederland og Storbritannia ikke fikk utbetaling fra det islandske garantifondet under finanskrisen i 2008. Island på sin side bestrider at de har brutt EØS-forpliktelsene.
Når EFTA-domstolen skal uttale seg om fortolkning av direktivet, er det naturlig at vi gir uttrykk for vårt syn, altså om fortolkningen. Vi ga derfor 15. mai skriftlig innlegg til EFTA-domstolen i denne saken. Innlegget formidler norske synspunkter på spørsmålet om hvorvidt innskuddsgarantidirektivet innebærer krav om at staten skal garantere for nasjonale innskuddsgarantiordninger. Norske myndigheter mener at det ikke kan utledes et slikt krav om statsgaranti av direktivet. Et krav om en slik statsgaranti for nasjonale innskuddsgarantiordninger ville legge store føringer på statens budsjetter. Kommisjonen har tidligere gitt uttrykk for at det ikke er et slikt krav om statsgaranti i direktivet. Etter norske myndigheters fortolkning av direktivet vil det være opp til den enkelte stat å ta stilling til om den ønsker å garantere for en nasjonal innskuddsgarantiordning.
Så er det viktig å understreke at Norge tar ikke i dette innlegget stilling til den konkrete saken mellom ESA og Island. Det norske innlegget er altså ingen intervensjon til støtte for Island som sådan, selv om vi har sammenfallende syn på spørsmålet om statsgaranti. Kommisjonen intervenerer i saken til støtte for ESA. Storbritannia, Nederland og Liechtenstein har også inngitt skriftlige innlegg i saken. Den muntlige høringen i saken vil finne sted til høsten.
Så vil jeg for ordens skyld presisere at spørsmålet om statsgaranti i ICESAVE-saken og vårt pågående arbeid for å opprettholde dekningsnivået i den norske innskuddsgarantiordningen er to helt uavhengige, separate saker.
Så noen enkeltsaker i EØS som vi opptar oss med., Det ene er forordning om konsortier for europeisk forskningsinfrastruktur – det høres komplisert ut, men det er viktig for oss. EØS/EFTA-landene er i dialog med kommisjonen med sikte på å innlemme forordning om konsortier for europeisk forskningsinfrastruktur i EØS-avtalen. Men i denne sammenheng hevder kommisjonen at det ikke foreligger noen forutsetning om likebehandling av EØS/EFTA-landene og EU-landene på områder utenfor de fire friheter, og som kjent er forskning i grenselandet der. Dette brukes som begrunnelse for at kommisjonen ikke vil akseptere EFTA-sidens krav om likebehandling ved innlemmelse av den såkalte ERIC-forordningen i EØS-avtalen. Norge har anført at vi ikke kan innlemme en rettsakt som vil innebære at Norge som potensielt vertsland og dermed betydelig finansieringskilde ikke har samme rettigheter.
Denne situasjonen skaper også usikkerhet for vår fremtidige status i Det europeiske forskningsområdet. Det er videre grunn til bekymring for hvordan dette kan slå ut i arbeidet med norsk tilslutning til neste rammeprogram for forskning og innovasjon. Jeg har inntrykk av at flere EU-land er sympatisk innstilt til vår sak, men uten å få løst dette har vi en stor utfordring på denne forskningssiden.
Så foreligger det en revisjon av den såkalte roamingforordningen. Det gjelder altså internasjonal gjesting i offentlige mobilnett. Den regulerer bl.a. prisene som sluttbruker må betale for å bruke mobiltelefon på reise innenfor EØS. Forordningen vil for EU-landene tre i kraft 1. juli i år.
Forordningen vil, når den blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i ekomforskriften, gi betydelige prisreduksjoner for norske mobilbrukere. Forbrukerbeskyttelsen vil også styrkes. Det arbeides for at denne forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 13. juli.
Så har vi håndhevelsesdirektivet Monti II, og det handler om et direktiv for å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Kommisjonen la samtidig fram et forslag om en forordning som skal regulere forholdet mellom de økonomiske frihetene, etableringsfrihet og fri bevegelse av tjenester, og de kollektive rettighetene, retten til kollektive forhandlinger og bruk av kampmidler. Det har altså fått navnet Monti II-forordningen, etter den tidligere kommissæren og nåværende italienske statsministeren.
Regjeringen legger stor vekt på å sørge for anstendige lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere som kommer til Norge. I utgangspunktet er regjeringen positiv til initiativet til å bedre håndhevelsen og etterlevelsen av utsendingsdirektivet. Imidlertid inneholder forslaget til håndhevingsdirektiv noen elementer som kan gi grunn til bekymring. Dette gjelder bl.a. forslagene om hvilke nasjonale kontrollmekanismer som kan iverksettes for å sikre etterlevelsen av utsendingsdirektivet, og forslaget om å definere hva som er en utsending i henhold til direktivet.
Intensjonen i den foreslåtte Monti II-forordningen er å fastslå at retten til å benytte kollektive kampmidler og de økonomiske rettighetene er likeverdige. Forslaget har møtt sterk motstand fra flere hold. Tolv nasjonale parlamenter, inkludert Sverige, Danmark og Finland, har konkludert med at forordningen er i strid med subsidiaritetsprinsippet, eller nærhetsprinsippet. Forslaget til forordning er derfor til fornyet vurdering i Europakommisjonen. Forslagene og hvilke konsekvenser de kan få for Norge, skal nå vurderes grundig i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Så til slutt litt om kommisjonens forslag til forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Det er en lang måte å si Island på!
Kommisjonen foreslo i desember 2011 en forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske av bestander av felles interesse. Bakgrunnen for forslaget er i stor grad den pågående makrellkonflikten med Island og Færøyene.
Den foreslåtte forordningen er en rammeforordning som favner bredt med hensyn til tiltak, og det vil bli opp til kommisjonen å beslutte om og eventuelt hvilke konkrete tiltak som skal innføres i det enkelte tilfellet. Kommisjonens verktøykasse av tiltak inkluderer importrestriksjoner på fisk og fiskeprodukter fra fiskebestander av felles interesse og tilknyttede arter, restriksjoner på anvendelse av EUs havner for fartøy som er involvert i ikke-bærekraftig fiske, forbud mot kjøp, eksport og omflagging av fiskefartøy, forbud mot fellesfiskerier og andre handelsarrangementer med aktører i land som tillater ikke-bærekraftig fiske. Dette er verktøy som EU i dag ikke har, og som de altså ønsker å skaffe seg for å kunne sende veldig tydelige signaler og ta, for å si det på godt norsk, et oppgjør med de statene de opplever bryter reglene. Parlamentet på sin side ønsker at EU skal kunne gå enda lenger enn det kommisjonen har foreslått. Parlamentet vil bl.a. at importrestriksjoner skal kunne innføres på all fisk og fiskeprodukter, ikke bare fra bestander av felles interesse, samt at restriksjoner i adgangen til EU-havner skal kunne gjelde samtlige fiskefartøy, ikke bare de som er involvert i ikke-bærekraftig fiske. Man vil forstå at for en fiskerinasjon er dette meget dramatiske tiltak om det skulle ramme.
Neste steg i prosessen er trepartsforhandlinger mellom rådet, parlamentet og kommisjonen. Det kan forventes at rådet vil havne nærmere kommisjonens enn parlamentets posisjon. Det er en interessant lesning av hvordan disse interessene spiller seg ut.
Norge har selv innført tiltak mot land som tillater slikt fiske. For å motvirke Islands og Færøyenes overfiske av makrellbestanden innførte Norge i august 2010 forbud mot landing av makrell fra islandske og færøyske fartøy.
EUs forslag til forordning kan ses på som et uttrykk for en mer aktiv linje fra EUs side og vil kunne bidra til effektive tiltak mot Island og Færøyene i makrellstriden. Samtidig er Norge opptatt av at EU ikke vedtar et tiltaksregime som i et lengre tidsperspektiv kan brukes urettmessig mot Norge i forhandlinger med EU om forvaltningen av felles bestander. Island har ønsket å få oss med i en markering mot denne forordningen. Det har vi valgt ikke å gjøre under de rådende omstendigheter.
Eventuelle EU-tiltaks forenlighet med WTO- og EØS-reglene vil avhenge av en rekke forhold, slik som tiltakenes omfang, utforming og anvendelse. Det er vanskelig å si noe om dette på et generelt grunnlag, men vårt budskap til EU-siden og Island er at vi understreker viktigheten av bærekraftig beskatning, og så tar vi det som en selvfølge at eventuelle tiltak må være i samsvar med internasjonalt regelverk. Men dette er uttrykk for en tilspisset situasjon med de to landene når det gjelder makrell, og det er en forhandlingssituasjon, som jeg egentlig ikke ønsker å omtale her åpent. Det kan vi imidlertid eventuelt si noe om dersom vi unntar det offentlighet.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg kunne ha tenkt meg å få høre litt mer knyttet til det siste feltet når det gjelder fisk, hvis det er mulighet for det. Bakgrunnen er rett og slett at det tar så lang tid før EU iverksetter sine mulige tiltak, og så lenge Norge har ensidige tiltak, opparbeider disse landene en egen industri på feltet, som gjør at vi faktisk taper konkurranseevne. Så jeg kunne godt tenke meg å få vite litt mer om akkurat disse tingene, for det er meget foruroligende det vi nå ser bl.a. på Færøyene og Island som følge av det man nå bygger opp for å motvirke det norske landingsforbudet.
Steinar Gullvåg (A): Bare et par kommentarer til Monti II: Jeg oppfatter det vel slik at Monti II som sådan i det minste ligger på dødsleiet, men at det under enhver omstendighet kommer en fortsettelse av de drøftingene som ligger til grunn for ønsket om å få gjort noe med håndhevingen av utsendingsdirektivet, i lys av EU-domstolens avgjørelser i Rüffert-, Laval- og Viking-sakene.
Det jeg har lyst til å understreke, er kort og godt at vi som nasjon fortsatt er nødt til å holde fanen høyt hevet på arbeidslivsområdet, fordi vi i EU møter noe andre tradisjoner enn det vi er vant med i norsk arbeidsliv, for ikke å si nordisk arbeidsliv. Dette støter sammen med våre tradisjoner og skaper de problemene som åpenbart også vi har hatt ved praktiseringen av utsendingsdirektivet, og de reaksjoner som det har avfødt i vår egen fagbevegelse. Så jeg vil bare understreke at vi på alle områder tar initiativ, forklarer hva som ligger i den norske modellen, og gjør vårt beste for å hindre at vi får pådyttet regelverk og direktiver som skaper problemer for oss i neste omgang.
Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til spørsmål. Jeg antar, i tråd med det utenriksministeren sa på slutten av sitt innlegg, at det er et ønske om at svaret på spørsmålet fra Nesvik skal være unntatt offentlighet. Utvalget kan bestemme at det er unntatt offentlighet, og jeg antar at det er enighet rundt det. – Da gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg kan avslutte med det. Jeg vil først bare si meg fullt ut enig i det representanten Gullvåg sier, og jeg mener at det er interessant å se parlamentsreaksjonene på dette Monti-direktivet. At man trenger et gjennomføringsdirektiv til dette utsendingsdirektivet, er naturlig, men jeg tror det er veldig viktig at de signalene er gitt, og jeg tror at alle som følger norsk arbeidsliv og politikk rundt det, ser engasjementet som er der. Som Gullvåg vet, er regjeringen opptatt av det.
Det er interessant å merke seg det som skjedde i Borgarting lagmannsrett for ikke lenge siden, hvor det var knyttet mye uro rundt den dommen som der skulle avsies, hvor staten fikk medhold. Det handlet om at det var en påstand fra enkelte verft mot staten om at forskrifter om allmenngjøring av tariffavtalene i skips- og verkstedindustrien delvis er i strid med EØS-avtalen. EFTA-domstolen hadde gitt uttalelser om dette som kunne trekkes i den retningen. Det la ikke regjeringens representant vekt på, og lagmannsretten la den heller ikke til grunn. Nå er denne saken anket til Høyesterett, så den blir å følge, men jeg tror det er riktig at det er stor oppmerksomhet om det – vi har også det.
Så er det også viktig å si at med denne krisen som nå er i Europa, er det betydelig strid om arbeidslivspolitikken på tvers og reguleringen i arbeidsmarkedene. Det tror jeg vi kommer til å se som et fenomen i Europa i årene som kommer.
Så til det punktet som jeg tror det er klokt å unnta referatet: Det er ikke annet å si enn at vi venter på en firepartsavtale, som vi jo ønsker, for vi ønsker alle bestander det fiskes på inn i et reguleringsregime. Og som representanten Nesvik vet – det har vi diskutert før – hadde vi den diskusjonen om den vårgytende silden, hvor vi fikk en avtale som mange i næringen ikke jublet over, men det var en avtale. Vi fikk på en måte lukket inn fisk, denne viktige ressursen, inn i et regime som gir forpliktelser og begrensninger. Det har vi ikke når det gjelder makrell. I påvente av en slik firepartsavtale har Norge og EU, som for 2011, inngått en midlertidig bilateral avtale om fordeling av kvotene. Der har vi satt av 10 pst. av TAC, Total Allowable Catch, til Færøyene, Island og tredjeland, og fordeler resten etter det tradisjonelle forholdet mellom Norge og EU – det er i forholdet 1:2,19.
Færøyene og Island har selvtildelte kvoter. Det er vel slik at de to landene til sammen omtrent tar halvparten av det Norge og EU tar – det er egentlig tilnærmet fritt fiske vi snakker om her. Det er svært alvorlig. Og jeg tror nok at mange på Island merker seg at det er svært alvorlig. Statsministeren fremførte det meget sterkt på Færøyene under sitt besøk tett opp under 17. mai. Vi opprettholder forbudet mot landinger av makrell. Det avstedkommer utfordringer som representanten Nesvik sier. Det kan ikke være noen grunn til at vi skal lette på det, fordi det svir også for islandske fiskere. Men jeg tror det vedtaket fra EUs side ikke kommer til å komme veldig sent. Jeg tror de pusher på for å få det tidligere – så tidlig som mulig.
Når det er sagt, mener jeg at det fortsatt må være et norsk mål å arbeide for å få en forhandlingsløsning. Uten at vi renonserer på våre posisjoner, skal vi gjøre alt vi kan for å få en løsning. Her tror jeg Norge og EU har felles interesser. Fiskeriministeren har etablert et veldig tett arbeidsforhold med fiskerikommissæren, og de har på mange måter en felles front mot dette. Anledningene er ikke mange framover hvor det er mulig å sette seg ned med den islandske og færøyiske parten for å finne en løsning, men jeg mener vi skal gjøre det vi kan for i alle fall å søke de anledningene vi har for å forsøke å finne en løsning. Fordi vi bare har i påvente en løsning, pågår både dramatisk overfiske og det som Nesvik her peker på.
I disse forhandlingene handler det både om kvote, men også om tilgang – hvor kvoten kan fanges. De to kan på en måte handles mot hverandre. Verdien av tilgang til ulike farvann kan ha en så pass stor størrelse at det kan redusere kravet på kvoten. Det er det disse forhandlingene handler om. Og vi er fullt klar over de problemene som Nesvik understreker.
Lederen: Takk for det.
Da bare minner jeg for ordens skyld også om forretningsordenens bestemmelse om at de referat som unntas, selvfølgelig heller ikke kan gjengis på annen måte.
Sak nr. 3
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 15. juni 2012. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 29. mai d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettssakter.
Lederen: Geir-Ketil Hansen – vær så god.
Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg har spørsmål om et direktiv hjemmehørende under Kulturdepartementet, fjernsynsdirektivet.
Spørsmålet handler om en presisering utover det som står i oversikten over rettsakter. På side 21 står det oppramset en rekke kulepunkter om hva direktivet inneholder. Nederst på siden står det:
”Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper”.
Hva ligger det i det? Hva betyr det at vi kan fastsette ”mer detaljerte bestemmelser”? Kan man si litt mer om det?
På side 22 om samme direktiv, midt på siden er det noen kulepunkter om hva Norges posisjoner har vært og hovedpunktene i EFTA-uttalelsene. Så står det:
”EFTAs synspunkter har i varierende grad fått gjennomslag i den endelige direktivteksten.”
Det står ”i varierende grad” – hvor har vi fått gjennomslag og hvor har vi ikke fått gjennomslag? Kan man si noe mer om det?
I neste avsnitt står det:
”Etter fjernsynsdirektivet hadde Norge et generelt unntak fra prinsippet om videreformidling når det gjelder alkoholreklame”.
I avsnittet under kommer det:
”Det legges imidlertid til grunn at både det generelle forbudet mot alkoholreklame og alkoholforskriftens særskilte forbud mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet, kan bestå.”
Er dette norske myndigheters tolkning, eller står det i direktivteksten?
Det var mine spørsmål.
Lederen: Kåre Simensen ba også om ordet.
Kåre Simensen (A): Mine spørsmål ligger i samme område som det Geir-Ketil Hansen her snakket om.
Jeg vil gjerne vite om dette er et minimumsdirektiv eller ikke. Når man leser det siste avsnittet som Geir-Ketil Hansen refererte til, får man inntrykk av at det ikke er et minimumsdirektiv fordi EU legger føringer på hvordan alkoholreklame og alkoholforskriftene skal kunne gjennomføres.
Så har jeg også et spørsmål om at ”Pengespill bør unntas direktivets virkeområde.” Da er spørsmålet: Er det unntatt direktivets virkeområde? Den delen av debatten har ikke vært veldig synlig mens vi har diskutert AMT. Det er i hvert fall en viktig debatt.
Ellers – de spørsmålene Geir-Ketil Hansen hadde, hadde jeg også tenkt å stille, så jeg ser fram til svaret.
Lederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Sånne detaljspørsmål om direktiver kan det hende vi kommer tilbake til og svarer litt grundigere på når vi har konsultert med fagdepartementet, men la meg gi noen svar.
Dette har vært gjenstand for mye debatt i dette hus, bl.a. en egen interpellasjonsdebatt fra representanten Høyråten, hvor vi forklarte premissene for å ta direktivet. Og ja, det er et minimumsdirektiv. Hva betyr det? Det betyr at direktivet legger et slags nedre gulv over forpliktelser som kan være detaljerte, og så er det rom for å ha, for å si det på godt norsk, strengere regler på visse områder, så lenge det da harmonerer med fellesskapsretten, som bl.a. handler om ikke-diskriminering og en rekke andre overordnede prinsipper. Vi er vant til det på en lang rekke områder. De fleste miljødirektiver har den karakter. En rekke standarder er på den måten for å ta høyde for at Europa ser forskjellig ut. Reglene kan ikke brukes på en slik måte at de f.eks. sier at man på miljøområdet utferdiger regler som gjør at det bare favoriserer produkter fra eget hjemland. Dette er et minimumsdirektiv.
Vi ønsket å få tydeliggjort forbud mot alkoholreklame i alle former, slik vi har i dag, også mot rettede sendinger. Det fikk vi ikke tydeliggjort. Det førte ikke fram. Men når regjeringen har valgt å ta direktivet, betyr det å ta direktivet med utgangspunkt i den tolkningen vi også omtalte i interpellasjonsdebatten, nemlig at målsettingen om å beskytte liv og helse og bekjempe omsetning av alkohol legitimerer et forbud som er det vi har i dag, både i nasjonale medier og også den lille lommen som er fra rettede mediesendinger. Det er vår klare forståelse. Derfor står det her:
”Det legges imidlertid til grunn at både det generelle forbudet mot alkoholreklame og alkoholforskriftens særskilte forbud mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet, kan bestå.”
Nå har ikke jeg en detaljert oversikt over hva vi fikk inn og hva vi ikke fikk inn, Og det med pengespill er jeg rett og slett ikke klar over. Det får jeg finne nærmere ut av og komme tilbake til.
Som sagt har dette vært en sak som har opptatt oss. Jeg vil bare understreke at forbud mot alkoholreklame gjelder. Det er akkurat de rettede sendingene som har vært tema for forhandlinger og som vi legger til grunn kan fortsette. Så det er ingen endringer i norsk alkoholreklamelovgivning som følge av at vi innlemmer dette direktivet.
Lederen: Takk for det.
Sak nr. 4
Eventuelt
Lederen: Da kan Harald T. Nesvik ta sin sak først.
Harald T. Nesvik (FrP): Bare veldig kort: Dette er nærmest en anmodning om å gå grundigere gjennom temaet på et senere tidspunkt for å få en litt bredere gjennomgang, og det gjelder eurosituasjonen,
Bakgrunnen for at jeg tar opp dette nå, er bl.a. oppslag i media – på nettet – i dag, der næringsministeren er ute og uttaler at han frykter at euroen kollapser. Det er litt overraskende for meg som næringspolitiker at den norske næringsministeren uttaler i media at han frykter en kollaps i euroen. Det sender et underlig signal ut til markedet. Jeg lurer på om det er regjeringens uttalte frykt, eller om dette er en enkeltstatsråds uttalelse.
Jeg kunne godt tenkt meg at vi kunne fått en bredere gjennomgang av dette temaet på et senere tidspunkt. Jeg tror det er behov for det, særlig sett i lys av uttalelsen fra næringsministeren i dag.
Lederen: Takk for det.
Jeg har også to saker under Eventuelt.
Den ene gjelder en forordning, pediatriforordningen, som er veldig relevant og aktuell i den forstand at den skal stimulere legemiddelindustrien til å drive mer forskning på hvordan legemidler som skal brukes på barn, faktisk fungerer på barn. Dette er en problemstilling som man ofte har når det gjelder hvordan medisiner virker på menn og kvinner, men her gjelder det altså barn.
Poenget med forordningen er at legemiddelindustrien og de legemiddelselskapene som utvikler denne typen medisiner, får forlenget patentet med seks måneder dersom de også utfører forskning som er rettet mot barn.
Det virker som det er litt stillstand i denne saken, så spørsmålet mitt dreier seg om hva som er utsiktene til implementering av pediatriforordningen, eventuelt hvis den trekker ut, om det er utsikter til en nasjonal implementering fra norsk side.
Så er det en mer praktisk sak, og det er at neste møte i EØS-komiteen finner sted 13. juli. Da er ikke Stortinget samlet, men jeg er nå blitt informert om at Stortinget vil få tilsendt et brev med kommentert liste over rettsakter som skal behandles. Det får vi tilsendt onsdag 27. juni. Det jeg ønsker å legge til rette for, er at vi da tar en skriftlig prosedyre på disse sakene. Men det er selvfølgelig opp til komiteen. Ifølge forretningsordenen § 13 a kan man selvsagt innkalle til møte dersom en tredjedel av medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen ønsker det, men dersom ikke det ønsket materialiserer seg – noe det kanskje ikke gjør? – anbefaler jeg at vi tar en skriftlig prosedyre og ber representantene følge nøye med på e-post i slutten av juni.
Da får utenriksministeren ordet igjen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg merket meg det representanten Nesvik sa. Jeg vil ikke kommentere den uttalelsen ytterligere, annet enn å si at jeg merker meg ønsket om en fordypning rundt spørsmålet rundt euro. Det tror jeg er en veldig god anmodning, som jeg skal ta med meg til finansministeren.
Nå er det vel ikke møte i dette utvalget før på den andre siden av sommeren. Uten å gjøre næringsministerens ord til mine, er det lenge til det. Det kan skje mye i mellomtiden. Dette er en veldig alvorlig situasjon, og jeg tror likevel uansett det kan være nødvendig å tenke på at finansministeren kommer hit og deler sine vurderinger sammen med meg eventuelt når vi kommer sammen til høsten.
Når det gjelder pediatriforordningen, er det, sånn som jeg erfarer det, en forordning om legemidler til barn som skal bidra til bedre dokumentasjon av effekt og sikkerhet og sikre økt tilgjengelighet.
Det som er temaet her, er spørsmålet om bøteleggingskompetanse ved brudd på vilkår for godkjenning av legemidler etter en sentral prosedyre. Vi har allerede en slik legemiddelpakke i vårt regelverk, og der har norske myndigheter bøteleggingskompetanse i Norge, slik som kommisjonen har det i EU-statene. Det har fungert bra til nå, mener vi.
Vi har klarert denne forordningen og utkast til EØS-komitébeslutning ble sendt til EU-siden i februar i fjor. I komitébeslutningen er det lagt opp til at bøteleggingskompetansen gis den enkelte EØS- og EFTA-stat etter et mønster fra resten av den pakken. Det mener vi er i tråd med EØS-avtalen, som avgrenser EFTAs overvåkingsorgan, ESAs, bøteleggingskompetanse til konkurranseområdet. Men EU-siden, ved EEAS, har gitt beskjed om at de er prinsipielt uenige om å gi bøteleggingskompetanse til EØS- og EFTA-statene, og ønsker at ESA skal ha denne. De henviser til forordningen om luftfartssikkerhet, EASA, der EØS- og EFTA-statene har gått med på at ESA skal få bøteleggingskompetanse, men vi har presisert at EASA-løsningen ikke skal skape presedens for annet regelverk. – Så der er den tematikken, og jeg kan ikke stille i utsikt når dette blir løst. Vi fokuserer på det, og vi har dette spørsmålet om forholdet til konstitusjonelle krav oppe til vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet nå. Vi venter å få et svar fra dem snarlig. Så fort vi får det, vil vi ta det videre med EU-siden og kan oppdatere komiteen på neste møte.
Lederen: Takk for det. Da har jeg ikke registrert at flere har bedt om ordet. Da kan vi heve møtet, ganske nøyaktig en time etter at vi satte det.
Møtet hevet kl. 19.15.