Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
vil vise til at Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en endring
i politiloven § 29. Endringen innebærer at det gis adgang til å
fastsette bestemmelser om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter,
såkalt punktbevæpning. Komiteen registrerer
at forslaget ikke endrer gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel
skal være ubevæpnet.
Komiteen vil vise til at bakgrunnen
for proposisjonen er Bevæpningsutvalgets utredning (NOU 2017:9),
hvor anbefalingen var at man ikke skulle innføre en generell bevæpning
av norsk politi. Utvalget foreslo heller ikke permanent punktbevæpning.
Komiteen merker seg at beslutningskompetansen
for bevæpning som foreslås i proposisjonen, etter departementets
mening bør ligge hos Politidirektoratet. Departementet skriver at
dette er for å sikre en enhetlig praksis i landet, og videre at
samtykke bør innhentes fra departementet slik at det etableres en
politisk kontroll.
Komiteen registrerer at departementet
mener at forslaget ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller
administrative konsekvenser. Komiteen merker seg at eventuelle
merkostnader vil bli dekket innenfor departementets gjeldende budsjettramme.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til de siste års
økte terrortrussel i Europa, som har vist at vi ikke er skjermet
fra hendelser hvor politibevæpning kan være nødvendig for å ivareta
samfunnets trygghet. Flere europeiske land, inkludert vårt naboland
Sverige, har opplevd terrorangrep de siste to årene.
Disse medlemmer vil vise til
at det i fjor ble iverksatt midlertidig bevæpning på Oslo lufthavn,
som er et av landets viktigste og mest folksomme knutepunkter. Denne
midlertidige bevæpningen ble først iverksatt for tre måneder, og
er deretter blitt forlenget to ganger for åtte uker om gangen.
Disse medlemmer viser til at
formålet med bevæpning ved sårbare objekter vil være å beskytte
liv og helse og viktige samfunnsfunksjoner. Formålet ivaretas ved
at det fastsettes bestemmelser om at tjenestepersoner kan bære våpen
på kroppen fremfor fremskutt lagring i bil når man befinner seg
ved objekter som vil omfattes av ordningen. Disse medlemmer viser til at forslaget
som nå er til behandling, ikke endrer gjeldende prinsipp om at norsk
politi som hovedregel skal være ubevæpnet.
Disse medlemmer viser til at
serien av terrorangrep mot knutepunkter og særlig utsatte folksomme steder
i en rekke land viser nødvendigheten av punktbevæpning på enkelte
steder. Disse medlemmer mener
at en ordning med punktbevæpning, slik proposisjonen legger opp
til, vil muliggjøre en fortsettelse av hovedregelen som medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker, nemlig at norsk politi ikke
skal være generelt bevæpnet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslaget om
å endre politiloven slik at det gis adgang til tidsubegrenset bevæpning
ved sårbare objekter. Disse
medlemmer holder fast ved Arbeiderpartiets og Senterpartiets politikk
om å si nei til generell bevæpning av politiet og er glade for at
regjeringen ikke fremmer forslag om generelt å bevæpne norsk politi. Disse medlemmer merker
seg at forslaget ikke handler om anledning til å bevæpne politiet
permanent, men at bevæpningen ikke lenger skal være tidsbegrenset
til maks tre måneder slik den er i dag. Disse medlemmer forutsetter
at behovet for den tidsubegrensede bevæpningen vurderes løpende
og opphører når det ikke lenger anses å være behov.
Disse medlemmer vil understreke
at de samlede tillatelsene til å punktbevæpne ikke må føre til at
politiet i realiteten er bevæpnet i større områder, som hele bydeler.
Dette må også vurderes før nye tilatelser til å punktbevæpne gis.
Punktene må ikke bli så mange og så tette at det i realiteten oppleves
som en innføring av generell bevæpning i enkelte deler av landet.
Disse medlemmer mener at bevæpning
skal besluttes politisk. Disse medlemmer vil vise til
svarbrev fra statsråden av 9. mai 2018 (vedlagt) om saken, der han
understreker at tillatelse til punktbevæpning ved sårbare objekter
gis etter anbefaling fra Politidirektoratet, men at det må samtykkes
fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren og departementet
for at Politidirektoratet kan beslutte at det gis tillatelse. Disse medlemmer vil
understreke at ansvaret for tidsubegrenset punktbevæpning av sårbare
objekter ligger hos Justis-, og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer forventer
at justis-, beredskaps- og innvandringsministeren tar det ansvaret
selv om beslutningskompetansen ligger i Politidirektoratet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det vil være nødvendig at erfaringene med
tidsubegrenset punktbevæpning av sårbare objekter evalueres løpende. Disse medlemmer mener
regjeringen må komme tilbake til Stortinget årlig med en redegjørelse
om status og utvikling i en egen sak. Disse medlemmer vil understreke
at det skal gjøres i en egen sak, og ikke gjennom et avsnitt i budsjettsammenheng.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en løpende evaluering av tidsubegrenset
punktbevæpning ved sårbare objekter og komme tilbake til Stortinget
med en årlig redegjørelse i en egen sak om status og utvikling.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for den pressede
ressurssituasjonen politidistriktene i landet står i. Handlingsrommet
for politidistriktene er redusert med nesten en halv mrd. kroner
de siste fire årene, godt dokumentert i BDO/Menons analyserapport
om politi- og lensmannsetaten fra 2017. Disse medlemmer forutsetter
at eventuelle merkostander av tidsubegrenset punktbevæpning ved
sårbare objekter ikke tas fra, eller går på bekostning av, andre
oppgaver politidistriktene skal løse.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til det gjeldende prinsippet om at
norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet, og vil understreke
Stortingets behov for å følge utviklingen etter at det er åpnet
for tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen finne en egnet måte å holde Stortinget orientert om
omfanget av punktbevæpningen i politiet. En slik orientering kan
om nødvendig skje i lukkede møter eller på annen hensiktsmessig
måte.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen årlig og på egnet måte holde Stortinget orientert
om omfanget av politiets punktbevæpning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at det skal
være sterke begrunnelser for økt bevæpning av politiet. Forslaget
om tidsubegrenset bevæpning ved sårbare punkter vil bidra til økt
permanent bevæpning selv om det ikke endrer gjeldende
prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet. Dette medlem henviser
til Bevæpningsutvalgets utredning (NOU 2017:9), hvor anbefalingen
var at man ikke skulle innføre en generell bevæpning av norsk politi.
Utvalget foreslo heller ikke permanent punktbevæpning. Bortsett
fra en begrenset økning i ungdomskriminalitet i Oslo øker ikke kriminaliteten
i Norge. PST opererer heller ikke med økt terrortrussel. På denne
bakgrunn mener dette
medlem at departementet ikke i tilstrekkelig grad synliggjør
behovet for økt bevæpning av politiet, heller ikke ved sårbare punkter.
I tråd med Bevæpningsutvalgets utredning mener dette medlem at en permanent
bevæpning av politiet ved sårbare objekter er en alvorlig samfunnsinngripende
endring som departementet ikke redegjør for nødvendigheten av.
Dette medlem mener videre at
regjeringen må holde fast ved prinsippet gitt i våpeninstruksen
§ 3-2 første ledd bokstav b, hvor bevæpning kan finne sted når det
basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som
nødvendig for å kunne gi personer, objekter og virksomheter tilstrekkelig
beskyttelse. Dette
medlem mener dette prinsippet innebærer at en bevæpning ikke
kan være permanent, fordi en informasjon om en trussel vil være
tidsbegrenset.
Dette medlem vil støtte at
det gis adgang til å fastsette bestemmelser om bevæpning ved sårbare
objekter, såkalt punktbevæpning, men slik bevæpning skal kun gis
etter informasjon om trussel eller konkret sårbarhet og skal være
avgrenset i tid til trusselen er under kontroll eller opphører.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og fremme bestemmelser om punktbevæpning
ved sårbare objekter. Bestemmelsene skal inneholde vurderingskriterier for
trusselvurdering og sårbarhet. Bestemmelsene om punktbevæpning skal
kun gis tidsavgrenset.»