6. Komiteens merknader
- Digital deltakelse
- Bredbånd
- Næringsliv og handel
- Digitalt innhold og viderebruk av offentlige data
- Helse og omsorg
- IKT og klima
- Digitalisering i offentlig sektor
- IKT-kompetanse og FoU
- IKT til å stole på
- God og treffsikker virkemiddelbruk
- Ansvar, oppfølging og realisering
- Økonomiske og administrative konsekvenser
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping, som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har lagt frem for Stortinget. Komiteen viser til at formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og Internett gir for verdiskaping og innovasjon.
Komiteen viser til at ifølge en studie fra universitetet i Groningen kan 50 pst. av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og Internett. En analyse gjennomført av McKinsey i ni utvalgte land anslår at 21 pst. av BNP-vekst i perioden 2004–2009 kan tilskrives Internett alene.
Komiteen viser til tall fra SSB for 2010 som viser at IKT-sektoren hadde en omsetning på 202 mrd. kroner, og en verdiskaping på 79 mrd. kroner. Dette utgjør nær 5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Det jobbet 74 000 mennesker i IKT-sektoren i Norge dette året. Det utgjør i underkant av 3 pst. av samtlige sysselsatte personer i Norge. Komiteen mener betydningen av IKT-sektoren bare vil bli stadig viktigere for et effektivt moderne samfunn, og at det understreker viktigheten av det offentliges rolle som tilrettelegger for gode, generelle rammebetingelser for markedsaktørene.
Komiteen viser til at regjeringen i meldingen fremhever at norsk næringsliv preges av mange små bedrifter og at Norge har få store industrielle aktører sammenlignet med mange av våre samarbeidspartnere. Bedriftene har et ganske lite hjemmemarked for sine varer og tjenester, og avstanden til de store markedene er stor. Vi har et høyt kostnadsnivå, noe som gjør at vi stadig må øke vår produktivitet for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt. Samtidig har Norge et kompetent og omstillingsvillig næringsliv.
Komiteen viser til tall fra OECD som sier at Norge har høy verdiskapning pr. timeverk i fastlandsøkonomien. Tall fra 2011 viser at det bare er Luxemburg og Irland som kom bedre ut. Ved aktiv bruk av IKT kan vi øke verdiskapningen og produktiviteten ytterligere.
Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at IKT også i årene som kommer vil være kilde til betydelige forbedringer i samfunnet gjennom vekst og produktivitet og på den måten også være viktig for vår vekst og velferd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at regjeringen i 2012 presenterte Digitaliseringsprogrammet for offentlig sektor for å bidra til at IKT i offentlig sektor blir benyttet til å frigi ressurser og fremme produktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener generelt at denne meldingen ikke i tilstrekkelig grad adresserer det store uutnyttede potensialet for norsk næringsliv som finnes for innovasjon, økt produktivitet, forbedret konkurransekraft og muligheter til økt verdiskaping ved riktig fremtidig bruk og organisering av IKT i det offentlige, ikke minst ved samarbeidet på tvers av forvaltningsområder og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer peker i den sammenheng på at produktivitetsøkningen i norsk næringsliv er fallende og at den er særlig sterkt fallende i offentlig sektor. I tillegg er Norge i OECD-sammenheng bare gjennomsnittlig når det gjelder innovasjon og svakere enn gjennomsnittet når det gjelder IKT-innovasjon. Disse medlemmer mener derfor at meldingen, i stedet for å beskrive den nåværende situasjon for IKT-utvikling i det offentlige, burde vært langt mer offensiv på hvordan en samordnet IKT-politikk i det offentlige kunne utløst effektivitetsgevinster i offentlig forvaltning og gitt positive ringvirkninger for næringslivet ellers. Disse medlemmer viser til at særskilt Riksrevisjonen har pekt på samordning av forvaltningsnivåenes bruk av IKT-systemer som det tiltaket som vil ha mest virkning for å effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer mener at for å oppnå en slik effektivitetsvirkning for offentlig sektor, vil det være nødvendig å se på hvordan IKT-teknologi kan benyttes til endring og effektivisering av forvaltningen, ikke minst i den sektorovergripende samhandlingen mellom forvaltningsområder og nivåer. Disse medlemmer mener at meldingen i altfor liten grad adresserer denne fremtidige problematikken. Dette er en problematikk som er helt nødvendig å løse hvis vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn samtidig som vi ser fallende produktivitetsøkning og sviktende innovasjon i Norge, og en stadig økende offentlig sektor i en tid hvor det private næringslivet sliter med sviktende konkurransekraft bl.a. som følge av et kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i Europa.
Komiteen viser til at Norge sammen med Island har den befolkningen i Europa som bruker Internett oftest. Norge er i verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke områder, for eksempel bruker 86 pst. nettbank.
Komiteen viser til at regjeringen har flere mål for digital deltagelse, og vil særlig peke på målet om at alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester. I løpet av fem år skal antallet som ikke er på nett være halvert fra 270 000 til 135 000. Komiteen støtter arbeidet for at folk skal være kompetente brukere av Internett og digitale tjenester. Særlig skolen er en viktig arena for å utjevne digitale forskjeller og bidra til at alle skal være i stand til å ta del i den digitale tidsalder.
Komiteen merker seg at Norge er i europa- og verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke ulike områder. For eksempel bruker 86 pst. nettbank mot 80 pst. i andre nordiske land og 37 pst. i EU totalt. Andre områder der nordmenn er aktive på nett er kjøp av varer og tjenester, kontakt med offentlige myndigheter og sosiale nettverk. Komiteen har merket seg at Seniornett Norge anslår at over 700 000 ikke kan benytte e-post. Dette er et forhold som bør vies stor oppmerksomhet. Å skaffe bedre statistikk og kunnskap om befolkningens digitale deltakelse, herunder gruppen eldre over 79 år, vil også være viktig i oppfølgingen av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke at antallet personer som er på nett, ikke er noe uttrykk for den digitale kompetansen i befolkningen. Det er grunn til å være oppmerksom på at det å være på nett en gang i løpet av 3 måneder ikke gir noe som helst uttrykk for kompetanse, noe som også fremgår av meldingen.
Disse medlemmer viser til at antallet personer som ikke kan bruke e-post antagelig er langt større og viser til at Seniornett Norge i høringen anslo antallet til over 700 000 personer. Dette er et forhold som må ha stor oppmerksomhet fra myndighetenes side når alle skal få sin egen digitale postboks for kommunikasjon med offentlige myndigheter.
Komiteen viser til at en rekke studier dokumenterer at tilgang til og bruk av bredbånd er positivt både for sysselsetting og verdiskaping. Komiteen har merket seg at nesten alle husstander i Norge i dag har mulighet til å koble seg til bredbånd, og at regjeringen mener at stadig flere fremover vil ønske høyere hastighet på sitt bredbånd.
Komiteen er enig med regjeringen i at det bør føres en teknologinøytral politikk, for å sikre virksom konkurranse mellom ulike teknologiske plattformer og at bredbåndsutbygging først og fremst er markedsaktørenes jobb, men at det i områder med markedssvikt kan gjøres gjennom det offentlige anskaffelsesregelverket, slik at ulike teknologier og ulike aktører kan konkurrere.
Komiteen viser til at regjeringen vil iverksette ulike tiltak for å nå målet om bredbånd til alle og at regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da det analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester i Norge. Komiteen støtter dette arbeidet, og gir sin tilslutning til kravene om dekningsgrad i anbudsrunden.
Komiteen registrerer at regjeringen vil arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Dette vil blant annet omfatte å bidra til enklere regler for graving i offentlig grunn.
Komiteenhar merket seg at Statens kartverk arbeider med felles standard for utveksling av data om kabler og ledninger, og at Samferdselsdepartementet vil fastsette en forskrift etter vegloven om ledninger i og langs veg. Komiteen merker seg også at regjeringen vil vurdere behovet for gravekoordinering utover der det finnes i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng peke på at en ny nasjonal graveforskrift ennå ikke er på plass, noe disse medlemmer mener er uheldig. Det vises i denne sammenheng til representantforslag fra Høyre om bredbåndsutbygging, Dokument 8:88 S (2012–2013). I representantforslaget vises det til NOU 2:2013 Hindre for digital verdiskaping, som oppsummerte situasjonen slik:
«De siste årene har mange aktører påpekt at manglende nasjonal regulering for graving har vært en betydelig barriere for utbygging. Samferdselsdepartementet presenterte i november 2012 en evaluering av ulike løsninger for en nasjonal graveforskrift. Evalueringens anbefalinger går i retning av mer effektiv graving i landets kommuner. (...) Regjeringen må sørge for å få på plass den nasjonale graveforskriften og dessuten sikre enkel tilgang til master for utbygging av både faste og trådløse nettverk.»
Det vises videre til at det i representantforslaget ble lagt vekt på at usikkerhet knyttet til såkalt microtrenching må fjernes. Microtrenching er en betegnelse på en billig metode for å legge bredbånd i forbindelse med blant annet veiarbeid. I NOU 2:2013 Hindre for digital verdiskaping fremkom følgende:
«Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt regelverket åpner eller blokkerer for såkalt microtrenching, noe som ville gjort bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert regelverk er etter Digitalutvalgets mening en viktig barriere for bredbåndsutbyggingen.»
Komiteen viser til at IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge. I en undersøkelse blant 2 000 bedriftsledere svarer 76 pst. at utvikling av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje. Komiteen viser til at regjeringens mål er at vi skal ha et mest mulig digitalt næringsliv, og at regjeringen har satt et mål om at bedriftenes administrative kostnader skal reduseres med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Som et av de viktigste bidragene til forenklingsarbeidet er omlegging til elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske tjenester rettet mot næringslivet. Komiteen mener digitale forretningsprosesser er viktige, ikke minst i et land som Norge hvor arbeidskraften er så dyr at det er lønnsomt å innføre teknologi som sparer manuelt arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har satt i verk en rekke tiltak der IKT benyttes for å oppnå forenkling for norsk næringsliv. Det gjelder blant annet elektronisk dialog med arbeidsgiver, EDAG, og en omfattende satsing på videreutvikling av Altinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at regjeringens arbeid på dette området ikke er tilstrekkelig. Tilgjengelig teknologi bør i enda større grad brukes som et verktøy for en brukervennlig offentlig sektor. Digital infrastruktur må fungere på tvers av myndighetsnivå, sektor- og samfunnsområder. Disse medlemmer mener at IKT bør bidra til økt gjennomføringskraft og en velfungerende offentlig tjenesteproduksjon med høy effektivitet. Det vises i denne sammenheng til en rekke representantforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med konkrete forenklingsforslag, jfr. Dokument 8:96 S (2011–2012) Representantforslag om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, Dokument 8:97 (2011–2012) Representantforslag om bestemmelser om oppbevaringsplikt for regnskapsdokumenter, Dokument 8:98 S (2011–2012) Representantforslag om resultatmåling av forenklingsløftet og Dokument 8:99 S (2011–2012) Representantforslag om etablering av et eget «Regelråd».
Disse medlemmer vil understreke at digitalisering må følges av en sentralisering av innrapportering, slik at næringslivet får færre enheter å forholde seg til og at data i offentlig sektor i mye større grad kan gjenbrukes.
Komiteen viser til at nordmenn i 2011 kjøpte varer og tjenester over nettet for ca. 22 mrd. kroner og at antallet nordmenn som handler på nett har steget for hvert år. Over landegrensene i EU er forbrukernes netthandel mer beskjeden, og bare 3,4 pst. av omsetningen i europeisk detaljhandel skjer over nett. Komiteen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, vil følge opp EUs forslag til ny forordning om eID og e-signatur.
Komiteen viser til at skytjenester kan bidra til rimelige og fleksible lagringsløsninger, både for næringslivet og offentlige virksomheter. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for sikker og forutsigbar bruk av slike tjenester, og at det norske regelverket bør tilpasses dette.
Komiteen viser til at digitaliseringen og Internett har endret mange bransjer. For eksempel har overgangen til en digital medie- og innholdsøkonomi skapt nye arbeidsplasser, samtidig som arbeidsplasser knyttet til de tradisjonelle medieformene forsvinner. Studier viser imidlertid at for hver arbeidsplass som forsvinner på grunn av internettøkonomien, genereres 2,6 nye.
Komiteen vil understreke at mest mulig offentlige data må bli gjort tilgjengelig for viderebruk. Tilgjengeliggjøring av offentlige data kan bidra til å nå mål som utvikling av nye tjenester, demokratisk kontroll og effektivisering i offentlig sektor. Komiteen viser til at de norske viderebruksreglene er basert på EUs viderebruksdirektiv (PSI-direktivet) fra 2003, og komiteen har merket seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, vil vurdere om virkeområdet for offentlighetslovens bestemmelser om viderebruk bør utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til at en samlet justiskomité i innstillingen til offentlighetsloven støttet at tilgjengelig offentlig informasjon skal være kostnadsfri og at dersom slik informasjon er innsamlet i henhold til lovgivning, skal den uansett kunne benyttes fritt eller maksimalt ha en pris som dekker merkostnadene ved å gjøre slik informasjon tilgjengelig.
Komiteen viser til at det er et meget stort potensial i viderebruk av offentlige data som i dag ikke utnyttes. Arbeidet med å få til dette må påskyndes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen vil stimulere til at mest mulig offentlige data blir gjort tilgjengelig for videre bruk, og at mest mulig data skal være tilgjengelig gratis eller til en lav pris. Flertallet viser også til at justiskomiteen ved behandling av offentlighetsloven ga sin støtte til «at tilgjengelig informasjon som hovedregel skal være gratis».
Et viktig mål med reglene for videre bruk er at alle som får tilgang til informasjon, skal få tilgang på like vilkår. Et annet mål er å bidra til at kostnadene for tilgang skal være lave og forutsigbare. Flertalletmerker seg også at de fleste offentlige virksomheter omfattes av viderebruksbestemmelsene, som nå er en del av offentlighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette bl.a. innebærer fjerning av restriksjon på informasjonen, uklar og inkonsistent prising på gjenbruk av informasjonen og tidkrevende og kompliserte prosedyrer forbundet med rettigheter. Disse medlemmer viser til at dette spesielt gjelder geodata og eiendomsinformasjon på rådatanivå, et område som innebærer et betydelig potensial for verdiskaping og utvikling av digitale tjenester og forbedrede publikumstjenester ved økt tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til at det er uholdbart at meldingen ikke har noen plan eller gir noen vurderinger for hvordan og når kart fra Statens kartverk og statistikk fra SSB kan bli gjort tilgjengelig for alle. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge en plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinformasjonsdata kan bli gjort tilgjengelige som rådata for alle»
Komiteen viser til at Norge i 2011 brukte om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Helse- og omsorgssektoren er mindre digitalisert enn mange andre sektorer, selv om det finnes mye avansert medisinsk teknologi. Komiteen er enig med regjeringen i at det betyr at det er et stort rom for positive endringer for sektoren og brukerne. Komiteen viser til at Helsedirektoratet i en rapport fremhever at man er nødt til å ta i bruk standarder for å lykkes med innføring av velferdsteknologi. Dette er komiteen enig i, da det er viktig for brukerne at løsningene fungerer problemfritt på tvers av utstyrsleverandører.
Komiteen merker seg i denne forbindelse at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et lovforslag om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for demente og andre omsorgstrengende uten samtykkekompetanse.
Komiteen viser til at regjeringen ser på helse- og velferdsteknologi som en vekstbransje som norsk næringsliv i økende grad kan ta del i. For å lykkes bør det utvikles enda sterkere innovasjonsarenaer der kunnskapsmiljø, næringsliv og offentlige virksomheter kan møtes. Komiteen viser også til at visse typer velferdsteknologi kan skape utfordringer for personvernet. Det er viktig at det etableres gode personvernløsninger. Personvernutfordringer i velferdsteknologien ble utredet av Helsedirektoratet i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helsesektoren fortsatt er preget av mange proprietære løsninger, tilfeldige investeringer, manglende standardisering og liten kompatibilitet. Norge har et fragmentert helsevesen, og IKT-løsningene bærer også preg av det. Sykehusprosessen i Oslo-området har synliggjort noen av de utfordringene sektoren står overfor, og Sykehuset Østfold når nå også et kritisk punkt i fremdriftsplanen, hvor IKT-løsningene må være på plass for å kunne holde fremdriften. Dette illustrerer at det er viktig å få løst de akutte problemene i sektoren parallelt med at det utvikles bedre egnede løsninger for fremtiden. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det utvikles standarder som favner hele helse- og omsorgssektoren, slik at en ikke fortsatt opplever store hindre i meldingsutvekslingen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Innst. 224 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten» fra januar 2011, utarbeidet av McKinsey for NSF og Legeforeningen. Investeringsnivået for IKT i Norge har ligget under sammenlignbare land. I Sverige var totale kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 prosent høyere enn i Norge. I rapporten heter det at «Et planlagt investeringsløft innen IKT forventes å ha gevinster knyttet til både pasientsikkerhet, kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyttelse». Rapporten påpeker også at «Det kan settes spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig at RHF-ene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene alene, slik de gjør i dag». Disse medlemmer viser i denne forbindelse til et felles representantforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus, jf. Dokument 8:24 S (2011–2012) og Innst. 137 S (2011–2012). Her ble det tatt til orde for å opprette et fond på 10 mrd. kroner som over fem år skulle stilles til rådighet for dette i form av en rentekompensasjonsordning.
Komiteen viser til at den globale veksten i IKT isolert sett vil bidra til økte klimagassutslipp, men at IKT også potensielt kan bidra til å redusere utslippene. Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å legge til rette for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT (såkalt Grønn IKT), erstatte fysiske produkter med digitale alternativer som medfører miljøfordeler (såkalt avmaterialisering) og å bruke IKT som verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp (såkalt Smart IKT). Komiteen registrerer at blant regjeringens tiltak er at norske strømkunder skal få installert mer avanserte måle- og styresystemer innen 1. januar 2019 og at Statsbygg vil stille krav til dokumentasjon av klimagassberegning fra alle nybyggprosjekter i henhold til etatens miljøstrategi og miljømål for 2011–2014.
Komiteen viser til at Norge er langt fremme på å levere digitale tjenester til næringslivet. Komiteen er enig med regjeringen i at det fortsatt er en vei å gå. En kartlegging gjort av Difi i 2011 viser at bare rundt 30 pst. av de 100 mest brukte statlige tjenestene er fulldigitalisert. Komiteen registrerer at regjeringen har gitt alle departementer ansvar for å følge opp at underliggende virksomheter, inkludert helseforetak, kan tilby skjemaer, søknader og rapporter digitalt innen første halvdel av 2015. Komiteen viser til at regjeringen også peker på digitalisering i Nav, justissektoren og i folkeregisteret som tiltak for digitale tjenester til innbyggerne.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av digitalisering av offentlig sektor for å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved bruk av IKT. Det er et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes kompetanse og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er digitalisering av offentlig sektor som er den statlige hovedoppgave når det gjelder å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved bruk av IKT. På andre områder vil markedsaktørene selv drive frem utviklingen slik det til nå er skjedd, men i offentlig sektor er det et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes kompetanse og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteen viser til Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne» som ble lagt fram i 2012. Der legges det opp til at digital kommunikasjon skal være hovedregelen i fremtiden. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at i statsbudsjettet for 2013 er det skissert flere digitaliseringstiltak: Nav, politidirektoratet og omsorgssektoren, samt fellesløsninger som Altinn, sikker digital postkasse og EDAG.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til ID-porten som gir tilgang til mer enn 341 nettjenester fra 288 offentlige virksomheter. Flertallet viser videre til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet aktivt har støttet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren).
Flertallet viser til at regjeringen fremmet Prop. 116 L (2012–2013) for Stortinget 12. april 2013. Lovproposisjonen har forslag til endringer i forvaltningsloven med henblikk på å legge til rette for digitalkommunikasjon som hovedregel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette arbeidet burde bli drevet frem raskere. På infrastruktursiden er det i dag fjorten statlige parallelle nett som forsyner sin «etat» med kapasitet til transport av informasjon. Det er mer enn seks hundre statlige datasentre hvor informasjon blir behandlet og lagret, i tillegg til kommunale datanett og datasentre. Disse medlemmer mener det er viktig å sentralisere mer av arbeidet med de statlige digitaliseringsprosessene for å realisere gevinster i bedre tjenester og mindre byråkrati. Disse medlemmer viser til at IKT Norge har estimert et potensial for effektivisering av dette området til at det offentlige årlig kan spare 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at en vellykket digitalisering av offentlig sektor er helt sentralt for modernisering av offentlig sektor. En modernisering av offentlig sektor på dette feltet vil gi bedre tjenester for innbyggerne og besparelser. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Høyre om nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig sektor, Dokument 8:45 S (2012–2013). I representantforslaget vises det til at teknologiutvikling vil være viktig i forbindelse med offentlige innkjøp i kommunesektoren, og særlig i tilfeller av koordinerte innkjøp kommuner imellom. Utfordringene i kommunal sektor er ikke av ny dato, men har vokst i takt med teknologiutviklingen i samfunnet for øvrig. For å oppnå billigere og riktigere innkjøp er det viktig at ulike kommuners systemer kan «snakke sammen». Disse medlemmer mener det er viktig at det fremover vurderes hvordan statlig sektor kan bidra til å løfte frem teknologiutvikling i kommunesektoren, for å nå målet om billigere og bedre innkjøp.
Komiteen viser til at IKT muliggjør omstilling og produktivitetsvekst i alle sektorer, og at det derfor er viktig å sikre et IKT-faglig perspektiv i andre relevante profesjonsutdanninger. Komiteen registrerer at regjeringen legger til grunn at vi ikke har god nok kunnskap om hvorfor antallet som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket så kraftig. Komiteen registrerer videre at mange bedrifter derfor rekrutterer relevant kompetanse fra utlandet og at Arbeidsdepartementet har bedt OECD om å gjennomgå de norske reglene og tiltakene og vurdere om de legger til rette for den ønskede arbeidsinnvandringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har satt i gang tiltak for å øke søknaden til studieplasser innen realfag og teknologi. Tall fra Samordna opptak viser en positiv økning i søknader til IKT og naturvitenskapelige fag i 2012. Det har vært 25 pst. økning på ingeniørfagene sammenlignet med 2011. Det er imidlertid behov for et godt samarbeid mellom næringslivet, utdanningsinstitusjonene og myndighetene for å utdanne flere IKT-kandidater. Flertallet viser til at regjeringen legger opp til slikt samarbeid blant annet ved at universitet og høgskoler etablerer Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Flertalletviser til at det bevilges 2 mrd. kroner til forskning og utvikling innen IKT hvert år. Det vises videre til at en internasjonal ekspertkomité har evaluert norsk IKT-forskning og konkludert med at den holder et høyt nivå, men at det er potensial for forbedring. Det blir blant annet anbefalt å utarbeide en nasjonal strategi for IKT-forskning. En slik strategi er under utarbeidelse, og vil bli lagt fram i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det over flere år har vært utdannet for få studenter i forhold til etterspørselen i Norge, noe som har ført til en nasjonal mangel på egen kompetanse. Enda mer betenkelig er de notorisk for lave bevilgningene til IKT-forskning over tid, noe som også kan bidra til redusert interesse for faget. Disse medlemmer viser til at 80 pst. av all IKT-forskning i Norge gjøres av det private næringsliv og at flere evalueringer har slått fast at den offentlige satsingen på IKT-forskning henger etter. Disse medlemmer mener at denne meldingen ville vært en god anledning til å tydeliggjøre et høyere ambisjonsnivå enn det eksisterende fra regjeringens side.
Komiteen viser til at det allerede i Sårbarhetsutvalgets rapport NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, ble slått fast at IKT-systemene er blitt en del av samfunnets bærebjelker og at samfunnet er blitt mer sårbart for svikt i disse systemene. Komiteen registrerer at mange tenker på datakriminalitet når man snakker om trusler mot informasjonssikkerheten, men at trusler mot informasjonssikkerheten også kan være utilsiktede. Samfunnet er blitt mer sårbart for korte driftsavbrudd i systemer og nett.
Komiteen merker seg regjeringens tiltak for informasjonssikkerhet, blant annet at Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) fra 2013 blir betydelig styrket, slik at senteret kan døgnbemannes. Komiteen viser til at det fortsatt er for mange uavklarte ansvarsområder i myndighetsutøvelsen når det gjelder informasjonssikkerhet, men mener det er en viktig og nødvendig endring at forebyggende sikkerhet flyttes fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til betydningen av at regjeringen klart må definere hva som er kritisk, digital infrastruktur. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at regjeringen klart har definert hva som er myndighetenes ansvar for sikkerhet i kritisk, digital infrastruktur, samt at ett departement gis ansvaret for landets informasjonssikkerhet. Disse medlemmer ser det som særlig viktig at regjeringen sørger for å styrke kompetansen innen informasjonssikkerhet, gjennom utdanning og forskning, samt deltar aktivt i det internasjonale arbeidet for bedre informasjonssikkerhet, både på militær og sivil side.
Disse medlemmer viser til at de omfattende problemene knyttet til utvikling av hensiktsmessige IKT-verktøy i politiet har vært kjent i lang tid. Moderne og oppdaterte IKT-løsninger i politietaten er en forutsetning for at norsk politi skal kunne jobbe mer effektivt og målrettet enn i dag med å analysere, forebygge og bekjempe kriminalitet. Gamle og utdaterte systemer som ikke «snakker» med hverandre fører til dobbeltarbeid og lite fornuftige arbeidsprosesser. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonens anslag viser at det kan være svært mange årsverk å spare på bedre IKT-systemer og bedre bruk av dagens IKT-systemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Erna Solberg om IKT i politiet, ikrafttredelse av ny straffelov mv., Dokument 8:40 S (2012–2013).
Komiteen er enig med regjeringen i at IKT-sektoren, som øvrige deler av næringslivet, bør ha gode, generelle rammebetingelser. Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 23 (2012–2013) som de viktigste fremhever effektiv skattlegging, infrastruktur, kompetanse, kapitaltilgang og andre mekanismer som fremhever innovasjon og konkurranseevne.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at ifølge OECD er det bare Luxemburg og Irland som har høyere verdiskapning per timeverk enn Norge (tall for 2011). Det er imidlertid et potensial for økt verdiskapning ved bevisst satsing på IKT.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, der regjeringen presenterer virkemidler for en aktiv næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nå opplever en historisk lav produktivitetsvekst sammenlignet med andre land, noe som er svært betenkelig når vi i tillegg har et kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Disse medlemmer vil understreke at det er en sterk sammenheng mellom utvikling og bruk av IKT og vår produktivitet og at dette bør reflekteres sterkere i innsatsen innenfor forskning og utdanning enn det som har vært tilfellet i de senere årene.
Komiteen viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne IKT-politikken, og at departementet vil videreutvikle statistikk og indikatorer om IKT-utviklingen.
Komiteen merker seg at kostnadene ved de tiltakene som er beskrevet i meldingen, dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.