Sammendrag

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011 ble vedlegg XIII (Transport) til EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet, og om oppheving av rådsdirektiv 91/670/EØF, forordning (EF) nr. 1592/2002 og direktiv 2004/36/EF.

EØS-komiteens beslutning innebærer bl.a. at Norge forplikter seg til å følge EUs regelverk på flere områder innenfor flysikkerhet enn det som følger av dagens regler, og at myndighetsområdet til det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) utvides tilsvarende.

De nye flysikkerhetsområdene som innlemmes i EØS-avtalen, er sertifisering av personell og organisasjoner involvert i luftfartsoperasjoner, selve luftfartsoperasjonene og tredjelandsoperatører. I tillegg åpnes det for at EFTAs overvåkingsorgan (ESA), etter anmodning fra EASA, kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt når innehaveren av et sertifikat utstedt av EASA ikke etterlever de regelbestemte vilkårene for dette sertifikatet.

Hovedformål

Hovedformålet med forordning 216/2008 er som for forordning (EF) nr. 1592/2002 å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor sivil luftfart gjennom et harmonisert regelverk i Europa. I tillegg skal den bl.a. sikre et høyt og ensartet nivå innen miljøvern, fremme fri bevegelighet av varer, tjenester og personer, etablere mer effektive sertifiseringsrutiner, bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse av nasjonale forpliktelser i henhold til den globale Chicago-konvensjonen og fremme EUs syn på flystandarder og sikkerhetsregler gjennom samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Etableringen av et felles regelverk som anvendes på samme måte i hele EU og driften av EASA er avgjørende for å nå disse målene. I tillegg er det en viktig forutsetning at sertifikater, lisenser, godkjenninger mv. som er utstedt for produkter, personell og foretak i henhold til forordningen og dens gjennomføringsregler skal anerkjennes i samtlige EU-land uten ytterligere krav og vurderinger.

Forordning (EF) nr. 216/2008 får som forordning (EF) nr. 1592/2002 anvendelse på konstruksjon, produksjon, vedlikehold og drift av luftfartøy m.m. og godkjenning av personell som deltar i slik aktivitet. Den får også anvendelse på personell og organisasjoner som er involvert i operasjon av luftfartøyer.

Lovendring og økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring. Gjennomføringen får videre økonomiske konsekvenser i form av økte finansielle bidrag til EASA samt behov for økt ressursbruk for at nasjonale myndigheter kan ivareta de funksjoner som forordning 216/2008 hjemler. EØS-komiteens beslutning anses også å være av særlig viktighet fordi den gir EFTAs overvåkingsorgan bøteleggingskompetanse samt innebærer en viss overføring av sertifiseringsmyndighet til EASA.

Vurderingen av de konstitusjonelle spørsmål en slik begrenset myndighetsoverføring reiser, har vist at man ikke kommer over den grense for myndighetsoverføring som ligger i Grunnloven § 93. Imidlertid er saken av særlig viktighet og nødvendiggjør senere budsjettvedtak. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er således nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Forordning (EF) nr. 216/2008 gjør det nødvendig å endre luftfartsloven for å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner.

Samferdselsdepartementet la frem forslag til slik lovhjemmel i Prop. 83 L (2011–2012) Endringer i luftfartsloven, jf. lov nr. 63 av 10. august 2012.

Da EASA ble opprettet, ble det lagt til grunn at enkelte oppgaver som lå til nasjonale luftfartsmyndigheter skulle overføres til EASA, jf. St.prp. nr. 44 (2004–2005). Innlemmelsen av forordning (EF) nr. 216/2008 i EØS-avtalen vil likevel gi merarbeid for Luftfartstilsynet ved at eksisterende oppgaver blir mer omfattende og at de får nye oppgaver.

Luftfartstilsynet har anslått at det kan være nødvendig med syv til åtte ekstra årsverk for å utføre de nye oppgavene det nye EU-regelverket medfører. Samferdselsdepartementet vurderer at dette er oppgaver som kan finansieres gjennom økte gebyrer til Luftfartstilsynet. Samferdselsdepartementet vurderer imidlertid også å delegere noen av sertifiseringsoppgavene til Norges Luftsportforbund. Luftfartstilsynet anslår at merarbeid knyttet til tilsyn med utstedelse av medisinske sertifikater/legeattester vil utgjøre to ekstra årsverk. Utgiftene vil bli dekket over Samferdselsdepartementets gjeldende budsjett.

Samferdselsdepartementet vil også i etatsstyringen påse at Luftfartstilsynet gjennomfører oppgavene som følger av regelverket på en effektiv måte.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at proposisjonen omhandler samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innføring av felles regler for sivil luftfart, og om opprettelsen av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).

Komiteen merker seg at Norge ble deltaker i det europeiske byrået for flysikkerhet gjennom rådsforordning EF nr. 1592/2002 godkjent gjennom St.prp. nr. 44 (2004–2005). Norge forpliktet seg da til å følge samme regelverk på flysikkerhetsområdet som EU-landene.

Komiteen merker seg videre at denne forordning (EF) nr. 216/2008 viderefører hovedinnholdet i forordningen av 2002, og fastsetter overordnede harmoniserte regler og enkelte områder innenfor flysikkerhet. I tillegg innebærer forordningen at Kommisjonen, etter anmodning fra EASA, kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt når innehaveren av et sertifikat utstedt av EASA ikke etterlever de regelbestemte vilkår for dette sertifikatet.

Komiteen vil spesielt peke på at det overordnede formålet med denne forordningen er å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor sivil luftfart gjennom et harmonisert regelverk i Europa. I tillegg skal den bl.a. sikre et høyt og ensartet nivå innen miljøvern, fremme fri bevegelighet av varer, tjenester og personer. Videre skal den etablere mer effektive sertifiseringsrutiner og bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse av nasjonale forpliktelser i henhold til den globale Chicago-konvensjonen. Forordningen skal også bidra til å fremme EUs syn på flystandarder og sikkerhetsregler gjennom samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Komiteen merker seg også at etableringen av et felles regelverk som anvendes på samme måte i hele EU og driften av EASA, er avgjørende for å nå disse målene. I tillegg er det en viktig forutsetning at sertifikater, lisenser, godkjenninger mv. som er utstedt for produkter, personell og foretak i henhold til forordningen og dens gjennomføringsregler, skal anerkjennes i samtlige EU-land uten ytterligere krav og vurderinger.

Komiteen legger spesielt merke til at denne forordningen gjør det nødvendig å endre luftfartsloven for å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner om nødvendig, og viser i den forbindelse til Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i luftfartsloven, jf. lov nr. 63 av 10. august 2012.

Uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen

I brev av 5. desember 2012 gir utenriks- og forsvarskomiteen følgende merknader:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling datert 4.12.2012 vedrørende Prop. 27 S (2012–2013) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).

Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens enstemmige merknad om at en «legger spesielt merke til at denne forordningen gjør det nødvendig å endre luftfartsloven for å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner om nødvendig, og viser i den forbindelse til Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i luftfartsloven, jf. Lov nr. 63 av 10. august 2012.» Utenriks- og forsvarskomiteen understreker at denne saken er et engangstilfelle og ikke anses å danne presedens. Komiteen vil likevel bemerke at man i denne saken ikke kommer over grensen for myndighetsoverføring som ligger i Grunnlovens paragraf 93, men at Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven paragraf 26, annet ledd.

Utenriks- og forsvarskomiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling.»

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 163/2011 av 19. desember 2011 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).