4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2013 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Statens reindriftsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2013 kan

• a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 16 mill. kroner.

• b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter i tilknytning til eiendommen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 303 073 000 Dette er kr 1 000 000 mindre enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2012–2013).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i landbrukspolitikken som er ført etter 2005, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å opprettholde sjølforsyningsgraden om lag på dagens nivå. Flertallet legger stor vekt på bruk av viktige norske produksjonsressurser som grovfôr og beite.

Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet viser til at avlingssituasjonen flere steder i landet i inneværende år har ført til tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger.

Flertallet viser til at det gjennom det videre arbeidet med utvikling av landbruksbaserte næringer er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre og eventuelt konkretiseres i samspill med andre næringer. En slik konkretisering bør sees i sammenheng med Kommunal- og regionaldepartementets 5-årige innsats for å styrke næringslivet i fjellområdene. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen. Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må også utnyttes bedre.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og landbruksproduksjon økt bærekraft og konkurranseevne, og medvirke til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

Flertallet viser til at regjeringen ved å innføre prosenttoll på noen utvalgte tollinjer, vil gi landbruket muligheter til å oppnå økte priser for sine produkter i framtiden og dermed øke inntektsmulighetene i næringen slik regjeringen har forutsatt.

Flertallet merker seg at forslaget om prosenttoll er balansert slik at det sikrer fortsatt matmangfold og ivaretar hensynet til eksisterende handel. Det etableres blant annet en importkvote på 500 tonn storfekjøtt fra GSP-land som gir rom for om lag en fordobling av eksisterende handel med disse landene. Inntektsmuligheter er avgjørende for rekruttering til næringen, for å få næringen til å satse og for å nå målene i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meldingen er tydelig på at norsk matproduksjon skal øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge.

Flertallet påpeker at reindriften bidrar til et levende landbruk i hele landet gjennom beitebruk i fjellområder og utmark. Det er viktig at denne næringen er bærekraftig. Flertallet vil derfor påpeke behovet for å følge opp vedtakene om reintallsreduksjon slik at reintallet kommer i balanse med ressursgrunnlaget.

Flertallet viser videre til regjeringens mål om økt produksjon og forbruk av økologisk produsert mat.

Skog

Flertallet har merket seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske skoger opp mot 15 millioner kubikkmeter.

De overordnede målene i skogpolitikken er nedfelt i formålsparagrafen i lov av 27. mai 2005, nr. 31 – skogbrukslova – der bærekraftig skogbruk med aktiv lokal og nasjonal verdiskaping er formålet og der en også skal ivareta det biologiske mangfoldet, landskapet, friluftsliv og kulturverdier i skogen. De mer detaljerte strategier for å nå disse målene framkommer av Meld. St. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken.

Flertallet viser til at god infrastruktur i skogbruket gir kostnadseffektiv transport som er svært viktig for at norsk tømmer og norsk treforedlingsindustri skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må skje ved gode avveininger mellom næringens transportbehov og behovet for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges. Flertallet mener det derfor er viktig at regjeringen prioriterer infrastrukturtiltak, i områder der det ressursmessige og markedsmessige potensialet for økt avvirkning er størst.

Flertallet vil understreke at miljøkrav og andre krav i skogbruksvirkemidlene må følges opp.

Flertallet viser til at skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene, slik det fremgår av Meld. St. 21. (2011–2012) Norsk klimapolitikk og klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012).

Flertallet forutsetter at skogbruk i tillegg følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, og Stortingets behandling av disse meldingene, jf. Innst. 100 S (2009–2010) og Innst. 234 S (2011–2012). Flertallet legger til grunn at dette håndteres i de årlige budsjettproposisjonene fra Landbruks- og matdepartementet.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. I denne sammenheng må landbruket gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Stortinget behandlet våren 2012 Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Gjennomgangstonen i meldingen var at en ville føre mer av samme politikk uten noen nærmere konkretisering av tiltak.

Disse medlemmer mener tiden er inne for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene, og antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i sitt alternative budsjett forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

I denne sammenheng fremmes en rekke konkrete forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter i å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessige hensyn.

Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2013 legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.

Fremskrittspartiets budsjett for 2013 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Jordbruksavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler med staten utenom budsjettbehandlingen, som får konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige bindinger for det kommende år.

Disse medlemmer mener at budsjettåret skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortinget.

Disse medlemmer vil ha bort denne form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det belyses hvilke helårsvirkninger budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.

Mattrygghet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe Disse medlemmer ser på som positivt. Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Økonomiske støtteordninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at større næringsfrihet vil gi bedre lønnsomhets- og inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Fremskrittspartiet foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer samtidig forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer er kritiske til at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene i stand til å tåle risiko.

Skogbruksnæringen

Skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at foredling av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.

Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Dette vil kunne gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.

Disse medlemmer vil liberalisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla ASA sine skogeiendommer i 2010 forutsetter Fremskrittspartiet at Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide sin egen skogbruksvirksomhet.

Dyrevelferd

Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv rolle ved oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Bærekraftig reindriftsnæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. I sammenheng med det siste har Fremskrittspartiet fremmet forslag om nedslakting av tamrein for å se til at det reelle antall tamrein kommer i samsvar med tillatte maksimalt antall tamrein slik det er fastsatt for siida, reinbeitedistrikt og reinbeiteområder. Disse medlemmer mener det er viktig å få ned reintallet slik at det står mer i forhold til beitegrunnlaget og at en derved blant annet unngår dyrelidelser grunnet intensiv rovdrift på beitegrunnlaget.

Disse medlemmer har merket seg at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt, er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.

Disse medlemmer er kritiske til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. En slik merking vil kunne gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av dyr på vidda og antall dyr per siida.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:2 S (2012–2013) om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda.

Disse medlemmer registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.

En ser med bekymring på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.

Disse medlemmer vil påpeke at de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.

Avsluttende merknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartie mener at en deregulering innen landbruket samt omlegging av støtte- og tilskuddsordninger innen produksjon fra drift og over til investering, fra nivådifferensiering per areal, dyr etc. blant annet knyttet til soneinndeling og over til produksjonsvolum, vil være med på å gjøre det mer attraktivt for bønder å satse samt vurdere sin egen lønnsomhet og legge opp sin virksomhet deretter.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener de viktigste utfordringene for norsk landbruk er:

• tilskuddsordninger som ikke stimulerer til produksjon

• svak lønnsomhet

• svekket eiendomsrett for bønder

Som første steg i landbrukspolitikken foreslår Høyre:

• å rette landbruksstøtten inn mot å stimulere til øke matproduksjon, innenfor rammene av internasjonale regelverk

• å styrke lønnsomheten ved å gi skattereduksjoner som kommer heltidsbonden til gode

• å styrke eiendomsretten ved å fjerne prisreguleringene på eiendom, oppheve boplikten, fjerne INON som begrep og myke opp delingsforbudet

Disse medlemmer mener landbruket har en sterk tilknytning til tradisjonelle Høyre-verdier som respekt for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Høyre vil arbeide for å styrke eiendomsretten og for å gi bønder og skogbrukere større frihet til å forvalte egen eiendom. Høyres mål er et mer lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk og skogbruk i hele landet og å stimulere til økt matproduksjon. Det viktigste er å gi næringene nye muligheter til å utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. Landbruket utgjør et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over. Næringen og statlige myndigheter må innrette tilskuddene slik at det blir lagt til rette for mer lønnsom drift.

Disse medlemmer mener det også kan være rom for å endre grensene for konsesjoner til kyllingproduksjon, slik at næringen får et rom for vekst. Det bør vurderes nærmere hvordan dette kan gjennomføres på en skrittvis og balansert måte, slik produsentene sikres forutsigbare rammevilkår.

Endringene i overføringer:

• kutt i eksportsubsidier, der disse subsidiene finnes i statsbudsjettet

• ingen kutt i pristilskudd, rendyrke produksjonsprofilen

• større kutt i støtte som ikke direkte fremmer produksjon

• øke jordbruksfradraget

Disse medlemmer mener staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Bonden er en selvstendig næringsdrivende, og trenger best mulige vilkår for å skape egne inntektsmuligheter. I Høyres alternative budsjett reduserer vi skattene for bønder. Samlet vil disse skatteforslagene føre til en kraftig økning i landbrukets investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket. Summen av skatteforslagene er ca. 800 mill. kroner.

Reindriftsnæringen

Disse medlemmer registrerer at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer. Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste år.

Disse medlemmer viser til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2013 bevilget 16 mill. kroner slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig, ettersom Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet som annen næring. Dette vil også gjøre det lettere å oppfylle kravet om å bli økonomisk bærekraftig.

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til at Kristelig Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslo å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er ett av få eksempler.

Dette medlem viser til behovet for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslo å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.

Dette medlem viser til avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse avsløringene gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke mattryggheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 147 714 000 på kap. 1100 og kr 106 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 143 763 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 26 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for effektivisering av offentlig forvaltning, og reduserer derfor bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem en strategi for effektivisering av landbruksforvaltningen, slik at de samlede kostnadene ved byråkrati gradvis kan reduseres og mer midler blir frigjort til å støtte matproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2013.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 162 990 000 på kap. 1112 og kr 18 893 000 på kap. 4112.

Komiteen viser til at budsjettposten omfattar Veterinærinstituttet og Bioforsk, og regjeringa foreslår ei løyving på 162,99 mill. kroner i 2013.

Veterinærinstituttet er eit biomedisinsk beredskaps- og forskingsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd, mattryggleik og fôrtryggleik som kjerneområde. Komiteen konstaterer at dette er sentrale oppgåver for viktige næringar og for forbrukarane.

Globalisering og klimaendringar kan gi endra sjukdomsbilete. Komiteen merker seg at Veterinærinstituttet er opptatt av og vil bu seg på at nye sjukdomar kan bli introduserte. Komiteen konstaterer også at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å utvikle kunnskap som kan nyttast til å fremme dyrevelferd. Komiteen merker seg også at Veterinærinstituttet vil halde fram med å drifte sekretariata for Rådet for dyreetikk, og for NORECOPA som driv viktig arbeid for å fremje alternativ til dyreforsøk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend med at Veterinærinstituttet med basis i tilskot frå Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, brukar om lag 850 000 kroner årleg for å ivareta drifta av sekretariatet for medlemsorganisasjonen NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken av dyr og fisk i forsøk. Fleirtalet ber om at sekretariatsfunksjonen vert styrka med til saman 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner innanfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innanfor Landbruks- og matdepartementets bevilling til tilskot til Veterinærinstituttet.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, bioforsk

Det foreslås bevilget kr 60 699 000 på post 51.

Komiteen viser til at Bioforsk er eit forskingsinstitutt på områda planteproduksjon, mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege miljøspørsmål. Regjeringa foreslår å løyve 60,699 mill. kroner til Bioforsk og 17,269 mill. kroner til fagsentra i 2013.

Komiteen merker seg at innsatsen vil bli retta mot samanhengen mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon for å styrke kunnskapsgrunnlaget for husdyrproduksjonen. Bioforsk skal vidare ha kompetanse på berekraftig landbruk og miljøvenlege produksjonsformer. Komiteen merker seg også at Bioforsk driv utstrakt formidling, mellom anna om økologisk landbruk.

Komiteen merkar seg at fagsentra i Bioforsk skal medverke til regional næringsutvikling innafor landbruks- og miljøområdet, og at dette skal skje i samarbeid med blant andre Fylkesmannen si landbruksavdeling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med det arbeidet som er satt i gang i Møre og Romsdal med sikte på å etablere Tingvoll økopark og anser dette som et interessant prosjekt. Flertallet mener en eventuell tildeling av midler må vurderes i sammenheng med andre ressurser departementet har på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Bioforsk Økologisk på Tingvoll er Bioforsks nest største forskningssenter. Bioforsk leier i dag forskningsfasiliteter av stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Disse medlemmer ønsker å sikre og videreutvikle Bioforsk sin FoU-aktivitet på Tingvoll, og ber regjeringen gå i forhandlinger med NORSØK om investering i nødvendig infrastruktur og bygg. Disse medlemmer forutsetter at dette kan gjennomføres ved å benytte inntekter ved salg av eiendom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, Dokument 1 (2012–2013) hvor Riksrevisjonen bemerker at den ikke kan bekrefte regnskapet for Bioforsk for 2011. Ifølge Riksrevisjonen er dette femte år på rad at Bioforsk får anmerkning fra revisjonen. Disse medlemmer finner det merkverdig at regjeringen ikke har bedre økonomisk kontroll med underliggende etater samt at dette ikke er blitt fulgt opp på et tidligere tidspunkt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 214 719 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Områdene fiskehelse, drikkevann og dyrevelferd ble prioritert spesielt i tilsynsarbeidet i 2011.

Komiteen vil peke på at en stor del av regelverket som Mattilsynet forvalter er knyttet til EØS-avtalen. Som det fremkommer i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, står Mattilsynet trolig for den kvantitativt største delen av arbeidet med å gjennomføre EU-/EØS-regler. Komiteen vil understreke at tett dialog med matdepartementene om EØS-relevans, prioriteringer og norske posisjoner er viktig, og ser positivt på at Mattilsynet har etablert rutiner for dette.

Komiteen registrerer at det i 2011 ble registrert noen færre tilsyn enn i 2010, mens den registrerte tidsbruken på tilsyn var noe høyere i 2011 enn i 2010.

Komiteen viser til at dyrevelferden i Norge generelt er god sammenlignet med i mange andre land.

Det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og selv om dyrevelferden generelt er svært god, viser tilsynet til at det òg er utfordringer i mange dyrehold. Komiteen er derfor meget opptatt av at dyrevelferd fortsatt prioriteres i tilsynsarbeidet i 2013.

Komiteen viser til at gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Komiteen konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Komiteen ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt. Offentlig forvaltning har et stort potensial for effektivisering, og dette bør det på generelt grunnlag jobbes videre med. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 201 166 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 101 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse avsløringene gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

4.4.4 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 30 087 000 på kap. 1138.

Komiteen viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2013 foreslår å bevilge 30 087 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m.

Norge har en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele landet.

Komiteen viser til at det over statsbudsjettet bevilges forholdsvis store beløp til frivillige lag og organisasjoner. Komiteen mener at dette er et positivt bidrag til blant annet å underbygge organisasjoners mulighet til å gjøre en samfunnsviktig god oppgave samt fremme ulike interesseområder. Komiteen har videre merket seg at støtte gis til organisasjoner som formidler kunnskap, medvirker til å synliggjøre yrkesmuligheter, fremmer miljøarbeid, dyrevelferd, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon samt likestilling, og er enig i dette.

Komiteen viser til at på bakgrunn av Innst. 8 S (2011–2012) har Landbruks- og matdepartementet gjennomgått kriterier for tildeling av støtte til organisasjoner. Mål, målgruppe og kriterier for tildeling er presisert i nytt regelverk.

Det er imidlertid, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets fagbudsjett.

Disse medlemmer er av den formening at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike lag og organisasjoner fra ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner, til Kulturdepartementet. Disse medlemmer forutsetter at støtte skal gis på bakgrunn av objektive kriterier.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 24 737 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner mer enn regjeringen fordelt på forskjellige dyrevernorganisasjoner.

4.4.5 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 38 913 000 på kap. 1139.

Regjeringa foreslår å løyve 38,913 mill. kroner på denne budsjettposten. Det omfattar tilskot til miljø- og ressurstiltak og tilskot til genressursforvaltning.

Komiteen merkar seg at regjeringa vil vidareføre arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Prosjektet miljøregistreringar i skog (MIS-prosjektet) er viktig for å sikre berekraftig skogbruk. Komiteen merkar seg at regjeringa legg stor vekt på å betre kunnskapen om truga og sårbare artar slik at ein kan ta best mogeleg omsyn til slike verdiar.

I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant matplantar. Innan husdyrbruket står ein også overfor utfordringar knytt til satsinga på få rasar. Klimaendringane er ei ny utfordring som vil krevje tilpassingar der tilgang til variert genmateriale er viktig. Komiteen merkar seg desse utfordringane og støttar tiltaka som regjeringa foreslår.

Komiteen registrerer at regjeringa aktivt vil følge opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følger opp engasjementet i Svalbard globale frøhvelv.

Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirksomhet.

Komiteen merker seg at departementet vil videreføre arbeidet med markslagskart, og med å forbedre miljø- og ressurskunnskapen.

Komiteen registrerer at departementet vil videreføre satsinga på MiS-prosjektene om biologisk mangfold og om kulturminne, samt slike miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mulig kunnskap om miljøverdiene i skogen og kan ta hensyn til disse.

Komiteen viser til arbeidet med forvaltningen av landbruket sine genetiske ressurser som er samlet i Norsk genressurssenter, som arbeider i nær kontakt med Nordisk Genressurssenter, og som representerer Norge i internasjonale samarbeidsfora. Komiteen vektlegger at genressurssenteret skal følge opp nasjonale handlingsplaner for vern og bruk av genetiske ressurser innenfor kulturplanter, skogtre og husdyr.

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 122 010 000 på kap. 1141.

Komiteen viser til at norsk landbruks- og skogbruksnæring står foran store kompetanseutfordringer og krav til økt produktivitet via utvikling av teknologi og kunnskap om både miljø- og næringsrelaterte temaer i årene som kommer. Ikke minst de ambisjoner som Stortinget har uttrykt om økt landbruksproduksjon i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) understreker dette. Komiteen viser til at disse utfordringer krever økt fokus på utdanning, kunnskap, forskning og nye teknologiske løsninger i mange ledd i landbruket, noe som vil kunne bidra til at nye bedrifter utvikles og at eksisterende virksomheter finner nye effektive løsninger for sin produksjon i en bærekraftig utforming.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 906 000 på post 50.

Komiteen viser til at denne post omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med tilhørende kunnskapsutvikling for statsforvaltningen. Komiteen understreker at den uavhengige kunnskapsutvikling som NILF driver er viktig også for den alminnelige samfunnsdebatt om landbruksøkonomiske spørsmål.

Komiteen har merket seg at posten dekker bevilgninger til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sin kunnskapsutvikling for statsforvaltningen, og at NILF er et forsknings-, utrednings – og dokumentasjonsinstitutt for foretaks- og næringsøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. Komiteen ser positivt på at instituttet også tar oppdrag innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, med vekt på handelspolitikk.

Komiteen viser til at NILF, som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, utarbeider grunnlaget for jordbruksforhandlingene, og at instituttet, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, har hatt oppgaver knyttet til bl.a. forberedelser og deltagelse på OECD-møter, oppfølging av internasjonale råvarepriser og dokumentasjon av prisutviklingen i ulike ledd i matvarekjeden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket kan reduseres til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 98 104 000 på post 52.

Komiteen viser til at midlene på denne post nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier og midlene går hovedsakelig til Norsk Institutt for skog og landskap. Komiteen vil understreke viktigheten av uavhengig formidling av kunnskap om de norske arealressurser for den videre utvikling og bruk av arealer, skog og landskap.

Komiteen viser til at midlene på posten skal nyttes til å få fram kunnskap om ressurser og miljøverdier som er en forutsetning for å sikre bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursene. Komiteen har merket seg at midlene i hovedsak tildeles Norsk institutt for skog og landskap og viser til at instituttet er ansvarlig for nasjonale ressursundersøkelser innenfor fagområdene jord, skog, utmark, landskap, arealdekke og arealtilstand.

Komiteen har merket seg at instituttet har videreført de nasjonale ressursundersøkelsene, at det er et stort behov for kunnskapsutvikling og at instituttet, sammen med SSB og KLIF, har en sentral rolle med Norges internasjonale klimarapportering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå, mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 28 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 357 850 000 på kap. 1143 og kr 37 718 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til at brukerrettet og effektiv forvaltning av tilskuddsordninger og juridiske virkemiddel, kontroll, rådgivning og dokumentasjon står sentralt og at SLF skal bidra til et helhetlig vurderingsgrunnlag for landbruks- og matpolitikken. Flertallet legger videre vekt på at SLF skal ha oversikt over utviklingstrekk i hele verdikjeden, bidra til erfaringsutveksling med næringen og annen forvaltning, ha god kunnskap om resultatoppnåelse for gjeldende politiske mål og gi innspill til Landbruks- og matdepartementet om utvikling av virkemiddel. Komiteen har merket seg SLFs mål for resultatområdene ressurs, skogbruk og areal, landbruksproduksjon, handel og industri og administrasjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at SLF har en tett oppfølging av markedsregulatorene, og tar et tydelig ansvar for å følge opp regulatorenes virke. Det er samtidig viktig at SLF tilrettelegger for et mangfold av aktører i landbruksnæringen, og at kvoteordningene forvaltes på en profesjonell og helhetlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at offentlig forvaltning har et betydelig effektiviseringspotensial som bør nyttes. Disse medlemmer forventer at forenklinger vil kunne være en kilde til rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen. I tillegg kan oppgaver som i dag tillegges SLF flyttes til andre organer, eller løses og finansieres på annen måte.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 180 411 000 på post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at forenkling av regelverk og vilkår for tilskudd bør være under kontinuerlig vurdering, bl.a. som ledd i effektivisering og målretting av virkemiddelbruken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regelforenklinger og en større grad av rettighetsbaserte tilskuddsordninger vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Disse medlemmer mener derfor det er rom for å redusere byråkratiet i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 43 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor bevilgningen ble foreslått redusert med 50 mill. kroner.

4.4.8 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 810 000 på post 77.

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i hovedsak kan finansieres av næringsutøverne selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 810 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Statens reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 63 744 000 på kap. 1147 og kr 38 000 på kap. 4147.

Komiteen har merket seg at hovedoppgaven til forvaltningen i 2011 har vært å få på plass godkjente bruksregler og øvre reintall i alle distriktene og at dette var på plass ved utgangen av 2011. Komiteen har videre merket seg at dette har vært et omfattende arbeid som har tatt mye tid.

Komiteen har merket seg at utfordringen med å følge opp godkjente bruksregler er størst i de distriktene i Finnmark der tallet på rein ikke er i samsvar med beiteressursene, og der tallet på utøvere er for høyt til at målet om økonomisk bærekraft blir oppnådd. Komiteen viser til at det kreves ekstra innsats for å følge opp disse distriktene, også ut over reindriftslovens regler, som å legge til rette for fellestiltak for en bedre infrastruktur og økt slakteuttak. Komiteen mener situasjonen må tas på største alvor og viser til at det etter reindriftsloven av 2007 er Reindriftsstyret og områdestyrene som eventuelt kan igangsette tvangsslakting dersom ingen andre tiltak eller sanksjoner fører frem. Komiteen vil be disse instanser vurdere et slikt tiltak for å bringe reintallet i samsvar med godkjente bruksregler.

Komiteen viser ellers til at forvaltningen skal være bidragsyter til økt verdiskaping i reindriften, er sekretariat for reindriften sitt markedsutvalg, og skal bidra til at tilskuddsordninger blir forvaltet effektivt og trygt og nyttet systematisk for å oppnå høyere verdiskaping gjennom et enklere og bedre regelverk.

Komiteen viser til at det i budsjettforslaget for 2012 ble orientert om at regjeringen har foreslått at det skal gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften, noe som er forankret i regjeringens politiske plattform for 2009–2013.

Komiteen har merket seg at forslaget innebærer at den sentrale forvaltningen blir videreført med lokalisering i Alta og at reindriftsstyret foreslås videreført som i dag. Komiteen merker seg at forvaltningsstrukturen blir foreslått forenklet ved at områdestyrene blir avviklet og at det blir gjennomført en administrativ virksomhetsoverføring fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning blir overført til Fylkesmannen.

Komiteen merker seg at prosessen med endring av organiseringen av reindriftsforvaltninga har tatt lengre tid enn forutsatt og ber om at dette arbeidet gis prioritet slik at endringsprosessen kan gå så raskt som det er forsvarlig mulig, blant annet av hensyn til å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer på plass innen utgangen av året.

Disse medlemmer legger til grunn at når bruksreglene er på plass, vil det bli satt fortgang i arbeidet med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke er i orden.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:

«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.

Ressursregnskapet for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»

Disse medlemmer har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer konstaterer at fra 2002 til 2010 har reintallet økt med hele 40 pst., og ser det som helt avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å få redusert reintallet i Finnmark.

Disse medlemmer viser til reindriftslovens formål om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Disse medlemmer er av den formening at formuleringen om at reindriften også skal være kulturelt bærekraftig kan stå i motsetning til målene om økonomisk og økologisk bærekraft. Disse medlemmer mener at de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.

Disse medlemmer er av den formening at vi nå er kommet i en situasjon hvor totalt reelt antall tamrein er for høyt i forhold til maksimalt tillatt antall tamrein. Dette får konsekvenser for beitegrunnlaget og dyrevelferden. Denne situasjonen gjør at disse medlemmer stiller spørsmål ved mulighetene for reindriftsnæringens fremtid med mindre det iverksettes nødvendige tiltak.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark, Dokument 3:14 (2011–2012), hvor det under punkt 6.2 fremkommer følgende:

«Reindriftsloven og de årlige reindriftsavtalene er de sentrale virkemidlene for å nå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Undersøkelsen viser at virkemiddelbruken ikke har sikret en bærekraftig reindrift.

Videre viser undersøkelsen at virkemidlene i liten grad er samordnet for å sikre en effektiv virkemiddelbruk, og at dette får konsekvenser for måloppnåelsen.

I henhold til reindriftsloven skal det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp. Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven. Undersøkelsen viser at det har tatt fire og et halvt år å utarbeide bruksregler med øvre reintall. Videre viser undersøkelsen at Reindriftsstyret og Statens reindriftsforvaltning ved oppstart av saksbehandlingen i forbindelse med fastsettelse av øvre reintall manglet avklaringer fra Landbruks- og matdepartementet knyttet til saksbehandlingen.

Undersøkelsen viser at det øvre reintallet i liten grad er fastsatt med bakgrunn i alle årstidsbeitene, slik reindriftsloven forutsetter. Et reintall som ikke er tilpasset årstidsbeitene, vil ikke være økologisk bærekraftig. Det er derfor behov for at distriktene utarbeider bruksregler også for vintersiidaene slik reindriftslovens § 60 gir adgang til, og at neste generasjons bruksregler for sommerbeitene tar hensyn til beitekapasiteten for alle årstidsbeitene.

For å få til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp. Landbruks- og matdepartementet må sørge for at Statens reindriftsforvaltning sikrer at siidaene utarbeider reduksjonsplaner, og at disse følges opp. Departementet har heller ikke sørget for at de virkemidler som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, er blitt brukt i tilstrekkelig grad, herunder bruk av sanksjoner for å sikre at målet om bærekraftig reindrift realiseres.

Videre viser undersøkelsen at beitebruk i liten grad er avklart i distriktenes bruksregler. Manglende avklarte beiterettigheter gjør dette arbeidet vanskelig. Arbeidet med å avklare beiterettighetene, blant annet i domstolene, må ikke være til hinder for arbeidet med å redusere reintallet i henhold til bruksreglene.»

Disse medlemmer ser det som et nødvendig tiltak å innføre bedre ordninger knyttet til reinmerking for å sikre det reelle tallgrunnlaget og sikre at reguleringen av maksimalt totalt tillatt antall tamrein blir mest mulig korrekt.

På lang sikt mener disse medlemmer det er viktig at aktørene i reindriftsnæringen i større grad samarbeider seg imellom og med næringsmiddelindustrien med hensyn til nedslakting og avsetning av reinkjøtt. På kort sikt er disse medlemmer av den formening at en bør kartlegge kapasiteten for nedslakting gjennom avtaler med lokale, mobile eller private slakteri.

Disse medlemmer er av den formening at en bærekraftig reindriftsnæring vil ivareta dyrevelferden og det økologiske aspektet, samtidig som den vil kunne være økonomisk lønnsom for de få næringsaktørene i næringen. Disse medlemmer er av den formening at reinkjøtt er etterspurt og ettertraktet hos forbruker så vel innenlands som utenlands og vil kunne ha et vesentlig eksportpotensial.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media registrerer og at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 44 203 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 22 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2013.»

Post 70 Tilskott til fjellstover

Det foreslås bevilget kr 725 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt, og fremmer signal om å avvikle denne støtten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 725 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 9 198 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 9 198 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 117 200 000 på kap. 1148.

Regjeringa foreslår å løyve 117,2 mill. kroner på denne budsjettposten. Vidare foreslår regjeringa ei tilsagnsfullmakt på 52 mill. kroner. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg dekkjer den rettferdsvederlag, utgifter til taksering med meir.

Komiteen viser til de mange betydelige flomtilfellene som har rammet landbruket de siste årene og er opptatt av situasjonen for de som rammes av slike naturskader. Det siste året har flom særlig rammet deler av Troms og Buskerud. Komiteen ser med bekymring på virkningene av klimaendringene for landbrukets del og er opptatt av disse utfordringene for næringa fremover. Komiteen viser også til at avlingssituasjonen flere steder i landet i inneværende år har ført til tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger.

Komiteen merker seg at klimaframskrivingar syner at vi må rekne med meir ekstremver. Med ei slik utvikling kan det bli fleire og meir omfattande naturskadar i åra som kjem. Det er derfor viktig å følgje utviklinga nøye og at vi har ei velfungerande naturskadeordning.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 75 665 000 på kap. 1149.

Komiteen har merket seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å endre gevinstbeskatningen på skogeiendom. Gevinst skal ikke skattlegges som personinntekt, men som kapitalgevinst (28 pst.). Dette vil gi en skattelette på 100 mill. kroner årlig og bidra til å styrke konkurransekraften til skogbruksnæringen.

Disse medlemmer mener skogbruksnæringen er viktig for verdiskapingen i mange deler av landet, og at man derfor er avhengig av gode rammevilkår. De norske reglene for tømmertransport oppleves imidlertid som en konkurranseulempe for næringen. Transport utgjør en betydelig del av kostnadssiden i denne næringen og det er viktig å minimalisere de myndighetspålagte kostnader for å styrke konkurransekraften. I Sverige er det tillatt med 24 m vogntog og 60 tonns totalvekt. En harmonisering med svensk regelverk ville styrket den norske næringens konkurransekraft. I sommer sendte Vegdirektoratet et forslag på høring som innebærer at tillatt vogntoglengde for 7-akslede vogntog kunne økes fra 22 til 24 meter. Men det ble ikke foreslått å øke totalvekten til 60 tonn, noe som er det vesentlige for å redusere kostnadene. En samlet norsk skognæring både ønsker og har foreslått dette gjentatte ganger. Det er et behov for at regjeringen også vurderer økning av totalvekten til 60 tonn blir inkludert i endringsforslaget. Slik vil de mulige endringene får en større økonomisk betydning for næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked, og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen må fjernes.

Disse medlemmer mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak, som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2012–2013).

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr 3 379 000 på post 51.

Komiteen viser til at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren og har SLF som sekretariat. Komiteen har merket seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FoU-virksomhet med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 286 000 på post 71.

Komiteen viser til at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd. kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer har for å redusere utslipp av klimagasser.

Komiteen viser til at post 71 omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping i skogbruket og støtter dette.

Komiteen viser til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble bevilget 100 000 000 kroner til ulike tiltak for norsk treforedlingsindustri.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på nødvendigheten av en god infrastruktur i skogbruket. Utbygging av skogsveinettet og kaianlegg er avgjørende for å kunne øke avvirkningen i Norge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til dette arbeidet med 25 mill. kroner for å gi rom for en satsing på infrastrukturtiltak.

Post 72 Tilskott til auka bruk av tre, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på post 72.

Komiteen registrerer at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny post 72. Formålet med posten er å fremholde økt bruk av tre som et politisk mål, samt som ett av flere tiltak for å kunne redusere den samlede klimabelastningen.

Komiteen vil fremheve at utvikling av konkurransedyktige løsninger og produktutvikling ved bruk av tre til blant annet boligbygging, næringsbygg og landbruksbygg, kan gi økt verdiskaping og miljø- og energigevinster.

Komiteen har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.

Komiteen legger vekt på at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Komiteen har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Komiteen legger vekt på at dette programmet videreføres.

Post 73 Tilskott til skog-, klima- og energitiltak kan overførast

Det foreslås bevilget kr 42 000 000 på post 73.

Komiteen registrerer at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny post 73. Formålet med posten er å støtte tiltak som bidrar til å styrke skogens rolle i klimasammenheng. Disse tiltakene vil også bidra til verdiskaping i skogbruket. Komiteen er av den formening at skogtiltak er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene, og har samtidig en positiv næringsmessig effekt for blant annet skogbruksnæringen og treforedlingsindustrien.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i klimameldingen ble gitt et klart signal om at skogarealet i Norge skal økes gjennom tilplanting av skog på nye arealer. Dette medlem mener at en allerede i 2013 bør komme i gang med dette arbeidet. Det finnes arealer som det er lite konfliktfylt å tilplante med norsk gran. Etter dette medlems mening er det viktig å ta sikte på å realisere enkelte slike prosjekter neste år for å komme i gang med satsingen og skaffe seg erfaringer for å utvikle en egnet strategi på området. Dette bør kunne skje gjennom midler over kap. 1149, post 73 Tilskott til skog-, klima- og energitiltak.

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 14 210 397 000 på kap. 1150 og kr 59 520 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Flertallet viser til Meld. St. 9 (2011–2012) der regjeringen la fram en revidert målstruktur for landbruks- og matpolitikken som gjennom behandling i Stortinget fikk bred tilslutning (Innst. 234 S (2011–2012)).

Flertallet har merket seg at det er behov for tilpasninger når det gjelder normal prosedyre for tilskuddsforvaltning, og viser til den redegjørelse som er gitt om dette i Prop. 1 S (2012–2013) side 107–109.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at jordbrukets forhandlingsutvalg i år brøt forhandlingene på grunnlag av statens tilbud. Dette flertallet merker seg at det da er statens tilbud som gjelder og at det er en teknisk jordbruksavtale for 2012–2013, som er basert på de prinsippene som er trukket opp i Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken, jf. Innst. 234 S (2011–2012), Stortingets behandling av Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 og regjeringens Soria Moria-erklæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettfremlegget for 2013 innebærer at kap.1150 økes fra om lag 13 759 mrd. kroner til 14 210 mrd. kroner. Flertallet merker seg at det er opprettet en egen post for å dekke kostnader til utredninger m.m. som er fremmet i Meld. St. 9 (2011–2012) og som Stortinget har sluttet seg til.

Flertallet har merket seg at midler fra Landbrukets Utviklingsfond (LUF) kan nyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget til de enkelte landbruksforetakene og at ordningene under LUF omfatter virkemidler knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak, medregnet tilskuddsordninger, tidsavgrensede program, samt utviklingsmidler. Flertallet viser til at Landbruks- og matdepartementets strategi fra 2007 – «Ta landet i bruk» – har vært førende for arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling og at alle fylker nå har utvikla egne strategier for arbeidet med næringsutvikling i tilknytning til landbruket, noe flertallet er tilfreds med.

Flertallet viser til Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012, der det fremgår at regjeringen vil foreta en gjennomgang av virkemidlene knyttet til distriktsprofilen i de nasjonale ordningene. Flertallet er kjent med at regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede dette.

Flertallet viser videre til at Stortingets flertall hadde følgende merknad i forbindelse med behandlingen av årets jordbruksoppgjør (Innst 392 S (2011–2012):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig å møte etterspørselen etter kjøtt ved i større grad å kunne utnytte norske naturressurser til grovfôrbasert husdyrhold på en best mulig måte. Mulighetene for å øke kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold er en viktig faktor for å utnytte norske naturressurser og bevaring av kulturlandskapet. Flertallet ber på denne bakgrunn regjeringen utrede en strategi for dette.»

Flertallet merker seg at departementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede dette og avlevere sin vurdering innen februar 2013.

Flertallet ser det som viktig at dette arbeidet følges raskt opp fra regjeringens side.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbruksforhandlingene handler om å tilrettelegge inntektsmulighetene for jordbruket.

Dette medlem konstaterer at statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger avviker fra den landbrukspolitikk som fikk tilslutning fra et bredt flertall i Stortinget 12. april 2012. Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke følger opp Stortingets inntektsmål for jordbruket. Dette medlem viser til flertallsmerknadene fra regjeringspartiene i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangpunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005.»

Sett i kontekst av at aktører i landbruket i snitt har hatt en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i årene etter 2005, mener dette medlem at en formulering om at inntekts- og velferdspolitikken i landbruket skal videreutvikles med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005 skulle tilsi at aktører i landbruket fremdeles skulle sikres en sterkere inntektsvekst enn andre grupper.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis følgende forslag i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som gir bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntekstforskjellene til andre grupper.»

Dette medlem peker på at det er et flertall, bredere enn det vanlige, som i Innst. S. nr. 234 (2011–2012) er enig om at bøndene skal ha en inntektsutvikling i tråd med eller utover andre grupper. Dette medlem er meget skuffet over at regjeringen ikke har lagt denne enighet til grunn for førstetilbudet i jordbruksforhandlingene, og at det heller ikke ble lagt fram et forbedret tilbud for å komme fram til en avtale med jordbrukets organisasjoner.

Dette medlem viser til at statens tilbud legger opp til rammevilkår for næringen som gir grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13 000 kroner per årsverk fra 2012 til før avtale 2013. Dette er klart lavere enn de 17 400 kronene som det forventes at andre grupper får. Dette medlem mener at det derfor er åpenbart at regjeringen ikke handlet i tråd med Stortingets ambisjoner og intensjoner i landbrukspolitikken da statens tilbud ble lagt frem.

Dette medlem viser til at det er lang praksis for at regjeringen ved brudd i forhandlingene fremmer statens opprinnelige tilbud som forslag for Stortinget. Dette medlem vil fastholde dette som hovedregel og normal praksis. Imidlertid vil dette medlem presisere og understreke at ved forhandlingene i år var det en helt spesiell situasjon ved at Stortinget like før hadde behandlet hovedlinjene i den framtidige landbrukspolitikken gjennom behandlingen av St. Meld. nr. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords.

Dette medlem vil understreke at det ikke må innføres en praksis der et magert tilbud fra staten skal tvinge jordbruket til lydighet ved at Stortinget alltid gir sin tilslutning til regjeringens proposisjon bokstav for bokstav. Dette medlem vil bemerke at ved å legge fram et såpass svakt tilbud som årets, har regjeringen utfordret de etablerte ordninger for forhandlinger om en landbruksavtale mellom staten og landbrukets organisasjoner.

Komiteen viser til at Stiftinga Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn. Stiftinga Matmerk har også som oppgave å administrere og videreutvikle «Kvalitetssystem i landbruket» (KSL), godkjennings- og merkeordningen for «Inn på Tunet», merkeordningene «Nyt Norge», Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt generisk markedsføring av økologisk mat m.m. Komiteen understreker den store betydningen dette arbeidet har, samt det viktige samarbeidet som pågår gjennom Matindustriens Kompetanseprosjekt der en rekke instanser og organisasjoner i tilknytning til matindustrien medvirker.

Komiteen viser til at utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og utviklingsprogrammet for innlandsfiske slås sammen med lokalmatprogrammet til ett felles utviklingsprogram fra 2013. Komiteen ser på dette som et viktig utviklingsprogram i randsonen til det tradisjonelle landbruket, som kan stimulere til å ta alle gårdens ressurser i bruk, og støtter dette.

Komiteen viser til den store betydningen skogbruket kan ha for verdiskaping, for sysselsetting og i klimasammenheng, og viser til at Regjeringa i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk, blant annet gjennom styrket innsats innenfor skogplanting og skogplanteforedling, tettere planting på eksisterende skogarealer, målrettet gjødsling og miljøkriterier for gjødsling av skog og forbedrede insentiver til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, spesielt GROT.

Komiteen viser også til Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords», der det går fram at regjeringen vil legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift, gjennom miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven. jf. også St.meld. nr. 39 (2008–2009).

Videre slutter komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, seg til den samlede innvilgningsrammen 2013 til LUF, på 1 385,3 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9) og støtter Prop. 1 S (2012–2013) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur, for på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte det potensialet som skogen representerer. Komiteen viser til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser i den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen. Det samme gjelder forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket, som representerer utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning fra skogen. Komiteen ber regjeringa vurdere hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse utfordringene.

Ellers vil komiteen peke på de betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene uten at det er lagt opp tilstrekkelig infrastruktur til å pleie og avvirke disse skogene. Komiteen støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen av virke for å erstatte deler av importen.

Komiteen viser til de særskilte utfordringene knyttet til kystskogen når det gjelder lav veidekning, mye vanskelig terreng, krevende eiendomsstruktur og mangel på industri, og støtter at det blir gitt en egen bevilgning til Kystskogbruket, som omfatter kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark. Komiteen viser videre til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for treforedlingsindustrien fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012. Komiteen har merket seg at det har vært stor interesse for støtte under ordningen på 25 mill. kroner som kom i RNB om tilskudd til tømmerkaier, og at SLF nå har til behandling søknader om oppgradering eller nybygging av kaier langs hele kysten. Komiteen ber regjeringa vurdere å videreføre tilskudd til utbygging av tømmerkaier i senere budsjett, og at situasjonen innen treforedlingsindustrien fortsatt følges tett med tanke på å vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransekraften innen næringen dersom det blir nødvendig.

Komiteen er opptatt av at de nye regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bli vellykkede satsinger og er opptatt av at det blir lagt opp til god involvering av det regionale partnerskapet, og at det også i Finnmark blir gjennomført på en måte som sikrer yrkesutøverne innflytelse.

Komiteen viser til omtale av satsingen på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket og ser med spenning fram til resultatet av den varslede evalueringen av utdanningene av innen landbruks- og gartnerfaga.

Komiteen viser for øvrig til at landbruks- og matmeldingen la opp til en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk der landbruksavhengige kommuner, definerte områder i Sør-Norge og arktisk landbruk skulle vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen støtter opp om dette.

Siden 2001 har det med betydelig støtte fra avtalepartene pågått et omfattende arbeid med sanering av geitepopulasjonen for sykdommer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at prosjektet Friskere Geiter er viktig for geitenæringen og ønsker et fortsatt fokus på god dyrehelse i landets geitebesetninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til landbruks- og matmeldingen, Meld. St. 9 (2011–2012) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur, for på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte det potensialet som skogen representerer. Disse medlemmer viser til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser i den åpne budsjetthøringen til Prop. 1 S (2012–2013) i næringskomiteen. Det samme gjelder forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket, som representerer utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning fra skogen. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vurderer hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse utfordringene på en økonomisk forsvarlig måte.

Disse medlemmer vil videre påpeke de betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene med et stort behov for pleie og avvirkning, men at det er et stort behov for en bedre infrastruktur. Dette gjelder veimessig, men også kaianlegg. Disse medlemmer støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen av virke for å erstatte deler av importen. Denne importen har dessverre vist seg å ha økt og øker betraktelig i den senere tid. Disse medlemmer er svært opptatt av at Norge skal være konkurransedyktig på dette området og i større grad kunne dekke nasjonal etterspørsel innenfor dette området. Man skulle også tro med de naturressurser Norge har når det gjelder skog at det skulle være store muligheter for eksport av et betydelig større volum enn det vi har i dag. Disse medlemmer er innforstått med at for å nå dette målet, må forholdene legges til rette for en raskere og smidigere saksbehandling for å kunne ta ut disse store ressursene som Norge har. Det er en kjensgjerning at Norges netto tilvekst er betydelig større enn den avvirkning vi har i dag. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at dette også er avhengig av den skatte- og avgiftspolitikken vi har i dag. Med en annen innretning på dette vil en etter disse medlemmers syn oppmuntre til en større avvirkning samtidig som skogen blir pleiet på en bedre måte.

Disse medlemmer viser videre til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for skogsindustrien fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012.

Disse medlemmer vil bemerke den usikre situasjonen norsk trefordelingsindustrien er i, og forutsetter at denne følges opp med tanke på ytterligere tiltak om dette skulle være nødvendig. Dette er nødvendig for at vår konkurranseevne overfor utlandet skal opprettholdes. Norge er et land med lange og gode tradisjoner innenfor denne næringen, alt fra tømmerstokken til ferdigprodukt. Disse medlemmer vil være med på å sikre næringen langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag krever et forholdsmessig større jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon. Dette kan forklares ved mindre avlinger per enhet og større svinn. Dette betyr at dersom målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal nås, vil det uten relativt storstilt nydyrking medføre en total avlingsnedgang. Disse medlemmer mener dette synes risikabelt i forhold til mål om en økt totalproduksjon for å dekke en voksende befolknings behov for mat.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen av oppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.

Disse medlemmer viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Disse medlemmer viser til at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og tilgang til markedet.

Disse medlemmer viser videre til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Disse medlemmer viser til at det nå er et betydelig underskudd av norsk storfekjøtt og viser til at prognosene tyder på en underdekning på 10 000 tonn i 2012 og at underdekningen kan utvikle seg til 30 000 tonn årlig i løpet av kort tid om det ikke settes inn tiltak. Disse medlemmer vil peke på at spesialiseringen av norsk jordbruk er en utvikling som vil gjøre jordbruket mer lønnsomt og at spesialisert storfekjøttproduksjon er en riktig utvikling av kjøttproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre skrev følgende merknad i Innst. 392 S (2011–2012):

«Disse medlemmer mener det er viktig å kunne møte den økte etterspørselen etter kjøtt. Det bør legges til rette for en lønnsom, kvalitetsrettet og trygg kjøttproduksjon i Norge. I dag har vi et underskudd av norsk storfekjøtt, og på bakgrunn av dette fremmes derfor følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon, spesielt rettet inn mot storfekjøtt.'»

Disse medlemmer vil understreke at regjeringspartiene stemte imot dette forslaget, og således stemte imot å utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener budsjettstøtten bør innrettes mer virkningsfullt for å oppnå økt produksjon av mat og styrket lønnsomhet for bonden. For å oppnå disse målene er det nødvendig med en omlegging av støttesystemet. På generelt grunnlag mener disse partier det er uheldig at mye av midlene i landbruket tildeles basert på søknader og særskilte grunnlag. Forenkling av tildelingsprosessen vil kunne frigjøre mer midler til å støtte produksjon. Samtidig vil bonden kunne bruke mer tid på å drive gården og mindre tid foran skrivebordet for å fylle ut skjemaer. Rettighetsbaserte ordninger, som f.eks. skattefradrag og pristilskudd, er mer treffsikkert og enklere å administrere.

Det norske samfunnet støtter landbruket med over 24 mrd. kroner årlig, basert på OECDs «Total Support Estimate» for 2011. Samtidig legges stadig flere gårdsbruk ned, og færre unge ønsker å bli bønder. Det er nødvendig med en endret landbrukspolitikk, og disse partier mener det blir helt vesentlig at de midlene fellesskapet bruker på landbruksstøtte gir best mulig effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres landbrukspolitikk vil over tid gi landbruket en mulighet til å styrke egen lønnsomhet og investeringsevne. Særreguleringene av eiendomsretten i landbruket må reduseres. Det gjelder boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven og odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra til modernisering og strukturendring i norsk landbruk. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Dette er innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge.

Høyre fremmet i sitt alternative budsjett en rekke skattelettelser som ville kommet bønder til gode. Økte avskrivningssatser gir 85 mill. kroner i skattereduksjon. Høyres forslag til redusert formuesskatt og halvering av arveavgiften i budsjettet for 2013, vil i snitt lette beskatningen med henholdsvis 250 mill. kroner og 40 mill. kroner per år. Økt minstefradrag og høyere innslagspunkt for toppskatt vil bidra til å øke inntekten etter skatt for personer innen jord- og skogbruk med 55 mill. kroner per år. Høyre øker også jordbruksfradraget. Summen av skattelettelser som vil komme mat- og landbruksnæringen til gode er rundt 800 mill. kroner, jf. Høyres forslag i Innst. 2 S (2012–2013).

Disse medlemmer viser til at norsk mat- og drikkeindustri er avhengig av god og forutsigbar tilgang på råvarer for å opprettholde konkurransekraften. Den stadig mer merkbare todelingen vi nå opplever i norsk industri gjør det viktig å bedre rammevilkårene for næringslivet. Tollvern er en viktig del av rammevilkårene. Regjeringen opprettholder et høyt importvern, også på enkelte landbruksprodukter vi i svært liten grad produserer selv. Dette gjelder for eksempel enkelte former for frysetørket kjøtt, tørket eggehvite og modifisert stivelse. Det er behov for en gjennomgang av tollsatsene i den hensikt å redusere tollen på varer som ikke produseres innenfor det norske importverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang av tollsatsene på landbruksvarer med den hensikt å senke tollsatsene på varer som ikke produseres innenfor det norske importvernet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at presset mot nedbygging av jorda til andre formål enn matproduksjon er stor, særlig i sentrale områder, og at jordvernet er under størst press der matjorda er best. Et sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.

Dette medlem viser til målet i meldingen om økt matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Dette medlem peker på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen er en langsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende generasjoner matforsyning og miljømangfold. De siste årene har den kraftigste nedbyggingen av matjord skjedd i regioner som forvalter de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre enn i dag.

Dette medlem mener det er grunn til uro over den nedbyggingen av matjord som skjer i landet. Dette medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder, for alternativ bruk.

Post 1 Driftsutgifter, utreiingar og evalueringar

Det foreslås bevilget kr 2 500 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at denne posten kan dekkes inn over budsjettrammene gitt til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF). I tillegg bevilges det midler til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012-2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 2 500 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper reduseres.

Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at det i landbruksmeldingen ble lagt stor vekt på at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Dette medlem er enig i dette. For å nå de landbrukspolitiske målene og sikre rekruttering til yrket, vil dette medlem presisere at det må legges rammevilkår for næringen som gir bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre grupper.

Dette medlem mener at økte investeringer er nødvendig for å fornye driftsapparatet, bedre lønnsomheten, øke produktiviteten, sikre god dyrevelferd og HMS. Gode investeringsordninger har stor betydning for rekrutteringen til landbruket og for å nå målsettingene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Dette medlem mener det er nødvendig at næringen har mulighet til å sette inn virkemidler som reduserer den økonomiske belastningen ved langsiktige investeringer.

Dette medlem viser til at gjelden i norsk landbruk øker. Investeringer i jord og bygninger har et langsiktig perspektiv, og i mange tilfeller begrenset alternativ anvendelse. For å redusere risikoen ved slike investeringer og stå bedre rustet for framtidige klimautfordringer med større avlingssvingninger, mener dette medlem det er viktig å stimulere til økt egenkapitalandel ved investeringer. For å møte mat- og klimautfordringene mener dette medlem det er behov for at det etableres en fondsavsetningsordning med skattefordel etter mønster fra skogfondet.

Dette medlem viser til at gevinst ved salg av landbrukstomter etter skattereformen i 2006 skattlegges som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker å endre dette, slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten det er frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon eller liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksdriften. En av hovedutfordringene i norsk landbruk er å sørge for investeringer som kan styrke driftsgrunnlaget, og da er det avgjørende å bedre skattereglene. Dette medlem viser til at dette er en viktig sak for bønder rundt om i landet og mener forslaget vil bidra til å rette opp en uheldig effekt av skattereformen. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti fremmet forslag om regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 skal fremme forslag om skattefritak for gevinst ved frivillig eller ufrivillig salg av tomter i landbruket i de tilfeller hvor vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften. Dette skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 433 653 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 700 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 209 400 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle ordningen med administrerte priser. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fra Fremskrittspartiet om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen i matvaresektoren, Dokument 8:66 (2011–2012).

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 70 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Tilskatt til erstatningar mv. overslagsløyving

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de senere års utfordringer for landbruket grunnet flom og jordras i enkelte deler av landet. Disse medlemmer registrerer at i 2012 var Troms fylke hardt rammet. Disse medlemmer er av den formening at ved uforskyldte naturskader må det offentlige bidra med en større del for å få ryddet opp, for å sikre reoppbygging av infrastruktur slik at bønder får gjenopprettet tilgang til sine landbrukseiendommer, egen produksjonsjord samt leiejord. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomgå reglene knyttet til egenandel i forbindelse med naturskadeoppgjør slik at bønder med leiejord ikke blir skadelidende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 8 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 73 Pristilskott, overslagsløving

Det foreslås bevilget kr 2 338 900 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger, som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører i markedet på bekostning av andre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 1 338 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener pristilskuddet er et viktig virkemiddel for å oppnå økt produksjon, og Høyre ønsker ikke at disse bevilgningene blir kuttet. Innenfor rammen vil det imidlertid være rom til skrittvis å endre på prioriteringene slik at det stimuleres til økt produksjon og lønnsomhet.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 341 500 000 på post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil bruk av ressurser.

Med de kutt Fremskrittspartiet legger opp til, er disse medlemmer av den formening at en likevel vil kunne opprettholde melk- og kjøttproduksjonen samt ivaretakelse av kulturlandskapet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 800 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å beholde driftstilskuddet, men vil skrittvis være åpne for å endre satsene innenfor posten. Stordriftsfordeler eksisterer i landbruket, og Høyre mener at det bør legges til rette for mer lønnsom produksjon gjennom utnyttelse av disse. En del av støtten som gis som direkte tilskudd kan derfor endres til å styrke produksjonen, og dette må skje i overenstemmelse med eventuelle internasjonale forpliktelser. Tilskuddet til husdyr skal bidra til styrkning og utjevning av inntektene for ulike produksjoner. Høyre ønsker produksjonsstimulerende tiltak gjennom omlegging til noe flatere satser. Hva som blir riktige satser, er avhengig av den faktiske størrelsen på den produksjonsstimulerende effekten denne omleggingen vil ha.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 235 590 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 135 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 1 608 854 000 på post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder for andre næringsdrivende.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 608 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 104 500 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at Staten og Norsk Reindriftsamers Landsforbund (NRL) kom fram til avtale om reindriftsoppgjøret med en ramme på 104,5 mill. kroner for 2012/2013, som er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til oppgjøret 2011/2012.

Komiteen har merket seg at hovedmålet med reindriftsavtalen 2012/2013 er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping, og at avtalen innebærer avvikling av VSP-rein, og etablering av et program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet. Dette er komiteen enig i.

Ellers viser komiteen til at Reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Komiteen viser til at tallet på rein og andre rammevilkår blir fulgt opp gjennom reglene i reindriftsloven om bruksregler, og har merket seg at det i 2011 har vært en intensiv oppfølging av de distriktene som ikke har levert bruksregler i tide og de distriktene som har fått bruksreglene i retur.

Komiteen viser til at det totale vederlaget for arbeid og egenkapital er redusert fra 169,4 mill. kroner i 2009 til 152,6 mill. kroner i 2011, en situasjon som i hovedsak må tilskrives den meget krevende markedssituasjonen for reinkjøtt høsten 2009, fram til høsten 2011. Komiteen har merket seg at denne situasjonen er bedret som følge av de tiltak som ble iverksatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt siden opprettelsen sommeren 2010 har arbeidet aktivt for å skape en forutsigbarhet og tillit til reinkjøttet i markedet. Flertallet har merket seg at det til nå er gjennomført to høstkampanjer i regi av Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sammen med en julekampanje og aktiviteter første halvår 2013 legges det til rette for at den positive markedssituasjonen opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste år.

Disse medlemmer viser til de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. Disse medlemmer forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 344 S (2010–2011) om reindriftsavtalen 2012/2013 og endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 34 100 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale, hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 100 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 62 400 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde seg til og opptre i et fritt marked.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.14 Kap. 1152 (Nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en deregulering av landbruket foreslår disse medlemmer å innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode som skal fokusere på nyskaping og innovasjon og investeringer innen landbruket.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge kr 1 500 000 000 på denne posten.

4.4.15 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 22 694 000 på kap. 1161.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at statens eget selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at Statskog SF intensiverer arronderingssalget over hele landet.

Post 70 Tilskott til forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 13 091 000 på post 70.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteen har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer. Komiteen legger til grunn at foretaket vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med regjeringen.

Komiteen har merket seg at Grunneierfondet per 31. desember 2011 var på bare 4,1 mill. kroner, noe som reduserer foretakets mulighet til å bruke midler på tiltak i samråd med Fjellstyra. Komiteen er derfor enig i at regjeringen i tiden fremover vurderer aktuelle tiltak for å styrke fondets økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statskog SF er blitt en svært stor eiendomsbesitter etter norgeshistoriens største skogkjøp av Borregård Vafo AS, Borregaard Skoger AS og Børrisen AS.

Disse medlemmer har tidligere ønsket et raskere videresalg av Statskogs eiendommer, da dette var en forutsetning for det store skogoppkjøpet. Videresalget skulle være med på å styrke næringsgrunnlaget for allerede etablerte skogeiere samt etablere nye eiendommer. Dette for å styrke skognæringen og gjøre den mer effektiv.

Disse medlemmer er av den formening at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tidshorisont. Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget for private aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse medlemmer at det burde være mulig å få gjennomført et slikt salg på mye kortere tid og at det heller ikke burde være noen vanskelighet å gjennomføre salg på et større område av Norge samtidig.

Disse medlemmer viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011), jf. Innst. 153 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006, fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eid gjennom enkeltpersonforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med topp skattesatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har et stort etterslep av vedlikehold på bygninger m.m. og dette er et viktig område som bør prioriteres av flere årsaker.

Når det gjelder konkurransevridende forhold som følge av konsesjonsloven, mener disse medlemmer at loven må oppheves, samt at det bør innføres et nytt og mer rettferdig skatteregime for skogeiendommer.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.

Disse medlemmer mener at næringen i samarbeid med det offentlige må ta et større ansvar for verdiskapning og utvikling.

Disse medlemmer mener at i tillegg til et annet skatte- og avgiftssystem må blant annet samferdselsnettet utbedres. Det må gis mulighet til lengre og tyngre vogntog og mulighetene til transport på jernbane må forbedres betraktelig. Det samme gjelder for kystskogbruket og deres muligheter til rimelig avvirkning samt transport av rå- og ferdigvarer.

Disse medlemmer mener også at et lovverk som regulerer boplikt og konsesjonsvilkår, er med på å hemme skognæringens muligheter til å utvikle seg på en normal, fornuftig og tidsriktig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er rimelig fornøyde med Statsskog SF sin forvaltning av egne skogsområder. Dette gjelder både i henhold til friluftsloven og allemannsretten. Dette er to viktige områder som gir folk flest mulighet til å bruke skogen dvs. naturen til ulike aktiviteter. Dette er en rettighet, som imidlertid også medfører ansvar for bruker. Med enkle forhåndsregler vil disse opplevelsene være mulig for alle i svært lang tid fremover.

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Det foreslås bevilget kr 9 603 000 på post 75.

Komiteen viser til at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke oppsynet i statsallmenningene, og styrker derfor bevilgningen med 5 mill. kroner.

4.4.16 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 125 000 000 på post 71 Totalisatoravgift.

Komiteen minner om at sektoravgiftene i matforvaltninga ble avviklet fra 1. januar 2012, slik at det nå bare føres inntekter fra avgift på totalisatorspill under kapitelet. Komiteen merker seg at Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått som oppgave å kontrollere alt spill i Norge, også ansvar for å kontrollere at totalisatorspillet er i samsvar med spillreglementet som er godkjent av Landbruks- og matdepartementet.

4.4.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11.