Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 138 L (2010–2011) om endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til fengsling mv.). Regjeringen fremmer der forslag som vil utvide politiets adgang til å benytte tvangsmidler overfor utlendinger som skjuler sin identitet, unndrar seg utsendelse eller begår kriminalitet. Formålet med forslagene er todelt, bevare publikums tillit til asylinstituttet og bidra til en mer effektiv utlendingskontroll, herunder enklere retur av personer med avslag.

Komiteen viser samtidig til Stortingets behandling av Prop. 11 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 105 (2008–2009), jf. Innst. 46 L (2009–2010), der Stortinget utvidet muligheten for bruk av tvangsmidler som beslag i reisedokumenter, meldeplikt og pålagt oppholdssted til en større personkrets enn tidligere, blant annet personer som blir ansett som en trussel mot nasjonale interesser, men som likevel ikke kan returneres.

Med forslagene i Prop. 138 L (2010–2011) utvides adgangen til bruk av tvangsmidler ytterligere. Blant de sentrale virkemidlene som foreslås, er senkede beviskrav for å fengsle ved tvil om identitet eller fare for unndragelse. Det skal ikke lenger være krav til sannsynlighetsovervekt, men likevel krav til konkrete holdepunkter i det enkelte tilfelle.

Videre utvides muligheten til pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted til å gjelde utlendinger som er asylsøkere eller uten lovlig opphold, og som begår straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn seks måneders fengsel. Det foreslås at fengsling kan vurderes under behandling av utlendingssaken, dersom pålegget brytes.

En særskilt hjemmel foreslås for fengsling av personer som er i en aktiv utsendelsesprosess, og som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, forutsatt at retur kan gjennomføres innen et nærmere bestemt tidsrom.

I tillegg til de nevnte forslagene fremmes også noen forslag om redusert terskel for beslag i reisedokumenter og verdier, samt redusert terskel for uttransportering.

For øvrig viser komiteen spesielt til at det er straffelovens prinsipper for fengsling av barn som også skal gjelde etter utlendingsloven, og dessuten til prinsippet om at det skal være forholdsmessighet i bruken av tvangsmidler, slik at det ikke tas i bruk strengere tvangsmidler enn nødvendig.

Komiteen viser til at forslagene også er vurdert i forhold til internasjonale menneskerettigheter og anses å være innenfor rammen av våre forpliktelser. Komiteen har også merket seg at endringene ventes å kunne gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer, idet de antas å komme til å gjelde et begrenset antall personer. Komiteen gir sin tilslutning til de forslagene som fremmes i proposisjonen.

Komiteen viser til lovforslaget § 103 første og annet ledd. Etter forslaget til nytt annet ledd i utlendingsloven § 103, skal det ikke være «(…) adgang til undersøkelse av utlendingens bolig etter første ledd bokstav b og c, med mindre utlendingen har ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen i § 108 eller har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter». Det alternative vilkåret i andre leddsetning, «(…) har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter (…)», knytter seg til tilfeller som nevnt i § 103 første ledd bokstav c, som gjelder nettopp reisedokumenter (og lignende).

Komiteen mener at dette bør fremgå tydeligere av lovteksten og fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 103 nytt annet ledd skal lyde:

Det er ikke adgang til undersøkelse av utlendingens bolig etter første ledd bokstav b og c, med mindre utlendingen har ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen i § 108 eller det gjelder undersøkelse etter bokstav c, og utlendingen har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det ikke er aktuelt med en generell hjemmel for å fengsle asylsøkere på det grunnlaget at de er asylsøkere. Det er ikke ulovlig å øke asyl. Det er en menneskerett å søke om beskyttelse. Mennesker som søker om internasjonal beskyttelse må ikke behandles som kriminelle. Flertallet viser i denne sammenhengen også til at EUs direktiv om minimumsstandarder for innvilgelse og opphevelse av flyktningstatus artikkel 18, forbyr medlemsstatene å ha regler om fengsling av asylsøkere, utelukkende på det grunnlaget («for the sole reason») at vedkommende har søkt asyl.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Justisdepartementet i punkt 7.3.4.4 i proposisjonen har gjort grundig rede for at lovforslaget ikke er i strid med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, som følger av menneskerettighetene. Når det gjelder fengsling av barn, viser dette flertallet til at Justisdepartementet har fremmet forslag til endringer i straffeprosessloven, som vil innebære at det også på utlendingsrettens område vil bli et vilkår for fengsling av barn, at det er «tvingende nødvendig». Det vises for øvrig til at familier med barn nesten utelukkende pågripes i tilfeller der det ligger til rette for rask uttransportering. Dersom det viser seg at uttransportering ikke kan skje dagen etter pågripelse, blir familien nesten alltid sluppet fra Trandum. Dette flertallet har også merket seg at regjeringen vil etablere et nytt modulbygg på Trandum i løpet av første halvår 2012, som også vil omfatte en spesialtilpasset avdeling for blant annet familier, skjermet fra de øvrige avdelingene ved internatet.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til merknaden fra et mindretall om at man «blant dem som i dag får avslag på sin asylsøknad i Norge, (...) også finner en rekke personer som i følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har krav på internasjonal beskyttelse». Dette flertallet viser i den forbindelse til at UNHCR er en viktig samarbeidspartner for norske myndigheter når det gjelder praksis i behandling av asylsaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til komiteens generelle merknader og vil videre bemerke at forslagene i proposisjonen er et skritt i retning av det som i mange år har vært Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at situasjonen i Oslo høsten 2011 tilsier at forslagene i proposisjonen ikke går langt nok i retning av å oppfylle innvandringspolitiske og kriminalpolitiske siktemål. Disse medlemmer mener at alle asylsøkere uten klarlagt identitet bør interneres i egne mottak. Disse medlemmer mener at dette tiltaket vil bidra til å styrke kontrollen over utlendingsfeltet, og vil kunne avskrekke asylsøkere uten et reelt asylgrunnlag fra å søke om asyl i Norge, samt virke forebyggende på kriminalitet. Disse medlemmer vil også vise til at det i Danmark lenge har vært lukkede mottak, uten at dette synes å ha kommet i konflikt med landets humanistiske tradisjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti oppfatter de foreslåtte endringene som en del av en tendens vi har sett over flere år, hvor norske myndigheter i stadig større grad ser ut til å ønske å kunne bruke frihetsberøvelse som et ledd i sin utlendingspolitikk. Dette medlem mener at det er behov for å få evaluert konsekvensene av den nye, strengere utlendingspolitikken i løpet av noen år, for å få kartlagt hvorvidt utlendingers rettsikkerhet er svekket. Dette medlem mener det er usikkert hvorvidt de foreslåtte endringene kan føre til dobbeltstraff.

Dette medlem er svært kritisk til at regjeringen legger opp til fengsling av barn. Dette medlem er kritisk til at ikke regjeringen i større grad tar hensyn til barnets beste, i henhold til FNs barnekonvensjon § 37 skal frihetsberøvelse benyttes overfor barn bare som en siste utvei.

Dette medlem mener det er verdt å minne om at det er en grunnleggende menneskerett å søke asyl og ikke en kriminell handling. Blant dem som i dag får avslag på sin asylsøknad i Norge, finner man også en rekke personer som ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har krav på internasjonal beskyttelse.