Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til det fremlagte representantforslaget fra Per-Willy Amundsen, Hans Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg hvor de foreslår at Stortinget skal be Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen om å endre kappeforskriften § 4, slik at det ikke vil være anledning til å ikle seg hijab, niqab, burka eller andre religiøse og politiske symboler som del av dommerbekledningen i norske domstoler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg slik man ønsker, og markere sin religiøse identitet. Imidlertid mener flertallet det innenfor enkelte offentlige myndighetsroller er nødvendig med uniformering som gjør det vanskelig å kombinere en nøytral rolle med plagg og symboler som tydeliggjør en identitet eller religiøs tilknytning. Flertallet støtter regjeringen i at det ikke skal være tillatt med synlige religiøse symboler til politiuniformen, da politiet har en spesiell rolle som eneste institusjon som kan bruke makt overfor sivilister.

Flertallet viser til brev til justiskomiteen av 21. januar 2011 (vedlagt) fra Justisdepartementet, hvor justisministeren fraråder Stortinget å pålegge Kongen i statsråd å instruere Domstoladministrasjonen i denne saken, fordi instruksjonsmyndigheten må sees på som en sikkerhetsventil som kun brukes i unntakstilfeller. Flertallet deler justisministerens vurdering av at representantforslaget ikke er av en slik karakter at det er nødvendig å bruke instruksjonsmyndigheten overfor Domstoladministrasjonen.

Flertallet viser videre til justisministerens vurdering av at en mer korrekt måte å regulere bekledning av dommere i norske domstoler på, er gjennom lovregulering. Flertallet viser i denne sammenheng også til justisministerens brev av 21. januar 2011 der han skriver:

«Selv om DA valgte å legge bort forslaget om å forskriftfeste et forbud av religiøse og politiske symboler i retten, kan regjeringen velge å fremme et forslag for Stortinget om at en slik bestemmelse inntas i domsstolsloven.»

Komiteen viser til justisminister Knut Storbergets svar av 25. juni 2010 på spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr om statsråden vil ta initiativ overfor Stortinget ved å forby bruk av symboler som hijab, kors eller andre religiøse og politiske symboler i norske domstoler. Justisministeren svarte følgende:

«Jeg vil først understreke betydningen av at domstolene og dets dommere til enhver tid har høy tillit i samfunnet. Dommere skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt. Det følger videre av de etiske prinsippene for dommeradferd at en dommer skal opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet. Domstolene skal i første rekke ivareta denne tilliten gjennom å treffe korrekte, velbegrunnete og forståelige avgjørelser til riktig tid. Domstoler og dommere skal være objektive og nøytrale. Dette objektivitetsidealet er norske dommere seg svært bevisst. Måten retten og dommerne fremtrer på, kan ha betydning for tilliten. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes i retten, kan dette i noen saker skape mistanke om at religiøse eller politiske holdninger påvirker avgjørelsen, med den følge at tilliten til domstolen blir svekket. Spørsmålet om adgang til å bruke religiøse og andre symboler i retten kan reguleres av Stortinget ved lov. Jeg mener det er et tungtveiende hensyn at mest mulig like retningslinjer legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse hodeplagg og symboler i politi og domstol. Som kjent er det ikke åpnet for bruk av hijab i politiet. Jeg vil sette meg nøye inn i Domstolsadministrasjonens styrevedtak og den nærmere begrunnelsen for dette, for å legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i at det er tungtveiende hensyn som tilsier at mest mulig like retningslinjer skal legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse hodeplagg og symboler i politi og domstol. Dette flertallet mener imidlertid at dette ikke skal gjelde meddommere, da de ved sitt nærvær representerer den tiltaltes like og samfunnet som helhet, inkludert det religiøse mangfoldet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne tar opp et meget prinsipielt spørsmål som Stortinget må avklare. Domstoladministrasjonen har gjennom sin behandling av spørsmålet kommet med svært uklare signaler om hva som skal tillates som bekledning i norske rettssaler og har ikke avklart hva som skal tillates som bekledning i tillegg til dommerkappen. Mange har i samfunnsdebatten om dette tema tatt til orde for at det skal være fritt frem for folk med forskjellige religiøse eller etniske tilhørligheter å kunne vise dette ved å bære symboler som hijab, turban, kalott eller kors som tillegg til den sorte kappe. Disse medlemmer mener en slik utvikling vil være svært uheldig, da dette vil rokke ved domstolenes uavhengighet og åpne for at dommere og advokater kan møte med forskjellig bekledning i norske rettssaler. Bekledningen i norske domstoler har lang tradisjon og skal fremheve domstolenes verdighet, dommernes uavhengighet og argumentenes synlighet. Dommernes sorte kappe skal uttrykke nøytralitet, mens advokatenes bekledning og personlighet skal tones ned slik at den juridiske argumentasjon er fremtredende. Dette er viktige prinsipper for rettsstaten, som disse medlemmer mener er grunnleggende verdier for den norske rettsstaten. Å åpne for at dommere og advokater kan bære symboler som viser en tilhørighet, vil svekke domstolenes rolle som et nøytralt organ og svekke rettsstaten. Dette er en utvikling som disse medlemmer ikke ønsker.

Disse medlemmer registrerer at det er oppstått en usikkerhet om Stortinget kan instruere Domstoladministrasjonen i et slikt spørsmål. Disse medlemmer viser til at det skal svært mye til før Stortingets instruksjonsadgang overfor forvaltningen begrenses. En slik begrensing må i så fall fremkomme gjennom Grunnloven eller i lov. Da Dom-stol-administrasjonen ble opprettet, ble denne gjort uavhengig av Justisdepartementet ved at den administrative forvaltningen av domstolene ble flyttet fra departementet til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen ble gitt en uavhengighet i forhold til Justisdepartementet ved bestemmelser i domstolloven. Kongen i statsråd er tillagt retten til å instruere Domstoladministrasjonen. At instruksjonsadgangen ble fratatt Justisdepartementet, var for å gjøre den daglige forvaltningen av domstolene uavhengig av departementet og justisministeren for å synliggjøre domstolenes uavhengighet overfor statsapparatet. Disse medlemmer viser til at Stortingets instruksjonsadgang overfor Domstoladministrasjonen ikke er begrenset gjennom lov, og det er åpenbart at den derfor ikke kan være mer innskrenket enn den myndigheten som Kongen i statsråd har. Å tillate endringer i bekledningen for aktørene i norske rettssaler er en svært prinsipiell endring som rokker ved selve grunnstammen i det norske rettssystemet og som må kreve aksept av Stortinget som landets høyeste organ. Dersom Stortingets instruksjonsrett skal begrenses, så må dette fremkomme av Grunnloven eller ved at Stortinget selv har begrenset denne gjennom lov.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dommere er myndighetsutøvere og skal representere verdinøytralitet og objektivitet. Det vil kunne svekke verdinøytraliteten til dommere hvis de ved sin påkledning synliggjør religion, politikk eller ideologi. Det samme gjelder innenfor politiet hvor det ikke er åpnet for bruk av synlige religiøse symboler knyttet til politiuniformen. Ut fra makt- og myndighetsperspektivet bør det være mest mulig like retningslinjer når det gjelder bruk av religiøse symboler og religiøse hodeplagg i politi og domstol.

Disse medlemmer viser til at Domstoladministrasjonen er gitt en uavhengig rolle som administrativt organ og har instruksjonsmyndighet overfor landets domstoler. Dette kan sees som ett av flere tiltak for å sikre domstolenes uavhengighet av Stortinget – og dermed maktfordelingsprinsippet. Det vil derfor ikke være tilrådelig at Stortinget instruerer Domstoladministrasjonen i denne saken. Det blir riktigere at Stortinget ber regjeringen om å fremme et lovforslag ved at en bestemmelse om forbud mot bruk av religiøse og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget om at en bestemmelse om forbud mot bruk av religiøse og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.»