Vedlegg
Jeg viser til forslaget fra representantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Per-Kristian Foss, Elisabeth Røbekk Nørve og Gunnar Gundersen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene ved redusert skatt på arbeid og formue.
Det er riktig som forslagsstillerne hevder, at skattelettelser kan gi økt arbeidstilbud. Det er imidlertid ikke slik at alle skattelettelser automatisk gir økt arbeidstilbud. Først og fremst avhenger virkningen på arbeidstilbudet av hvordan skattelettelsen utformes. Skattelettelser som påvirker marginalskatten på arbeidsinntekt vil generelt sett virke positivt på arbeidstilbudet. I tillegg viser det meste av forskning på området at lavtlønte responderer mest på skatteendringer, og at skattelettelser rettet mot denne gruppen derfor kan forventes å ha størst effekt på arbeidstilbudet. Både effektivitets- og fordelingshensyn trekker dermed i retning av relativt lave marginalskatter på lave inntekter.
Virkningen vil også avhenge av hvordan skattelettelsen finansieres. Dersom den finansieres med økte skatter andre steder, eller reduserte offentlige utgifter, kan dette gi en reduksjon i arbeidstilbudet, noe som vil motvirke den initiale positive effekten. I denne sammenhengen må det understrekes at skatt ikke er den eneste faktoren som påvirker arbeidstilbudet. For eksempel vil økt satsing på barnehage være vel så viktig som skattelettelser når det gjelder å øke småbarnsforeldres arbeidstilbud.
Det er ønskelig fra departementets side å ha best mulig forståelse av indirekte virkninger som er relevante for provenyanslagene. Som ledd i arbeidet med å forbedre anslag og beregninger følger departementet derfor med på arbeidstilbudsforskningen, og resultater fra denne inngår i informasjonsgrunnlaget for departementets vurderinger av budsjetteffekter. Finansdepartementet har derfor over lang tid støttet prosjekter knyttet til indirekte effekter av skatte- og avgiftsendringer gjennom et eget skatteforskningsprogram administrert av Norges Forskningsråd, og til utviklingen av en mikroøkonomisk simuleringsmodell (LOTTE-Arbeid) i Statistisk sentralbyrå.
Selv om LOTTE-Arbeid kan gi oss nyttig innsikt i hvordan skattelettelser påvirker arbeidstilbudet, gjenstår likevel en del arbeid før modellen kan benyttes direkte i arbeidet med de årlige budsjettene. Det er stor usikkerhet knyttet til resultatene fra denne typen modeller, både mht. nivået på effektene og mht. hvor fort de kommer. Det siste gjør at de fulle, indirekte virkningene fra LOTTE-Arbeid ikke kan innarbeides allerede i det kommende budsjettåret. Det er videre et problem, som forskerne også peker på, at man ikke tar hensyn til hvordan skattelettelser blir finansiert.
Det er også viktig å være klar over at resultatene som forskerne har kommet frem til bl.a. i Dagsvik, Kornstad, Jia og Thoresen 2008 "LOTTE-Arbeid – en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbudseffekter", er spesifikke for de skatteendringene som undersøkes. For andre endringer kan effektene være annerledes.
Departementet legger ikke arbeidstilbudsvirkninger inn i anslagene for hvordan skatteendringer påvirker skatteinntektene i budsjettåret. Skattegrunnlagene justeres imidlertid løpende i lys av ny informasjon om den økonomiske utviklingen. I den grad indirekte virkninger som en i utgangspunktet ikke har greid å anslå riktig gjør seg gjeldende, vil de fanges opp ettersom de kommer til syne i den faktiske utviklingen i skattegrunnlagene. De vil da også bli ivaretatt i arbeidet med de løpende skatteanslagene.
Selv om indirekte virkninger av skatteendringer ikke er tatt med i provenyanslagene i de årlige budsjettene, vil de alltid være en del av beslutningsgrunnlaget ved skatteendringer. Dette gjelder særlig ved store endringer i skattesystemet. Ved utformingen av det norske skattesystemet har hensynet til virkninger på arbeidstilbud, verdiskaping og økonomisk vekst vært tillagt stor vekt.
Forlagsstillerne er opptatt av at arbeidstilbudseffekter også tas hensyn til i pensjons- og trygdesystemet. Det er også Regjeringen. Et av hovedmålene med pensjonsreformen er å gjøre det enklere og mer attraktivt for eldre arbeidstakere å jobbe lenger. Med levealdersjustering vil den årlige pensjonen fra folketrygden bli høyere dersom man venter med å ta ut pensjonen. Det skal være fullt mulig å kombinere arbeid og pensjon og man kan velge om man vil ta ut hele eller gradert pensjon. Pensjonen skal ikke reduseres mot arbeidsinntekt. Pensjonsreformen trer ikke i kraft før 2011, men allerede fra neste år vil Regjeringen fjerne avkorting av pensjonen for 68-åringer.
Ettersom Finansdepartementet ser på dynamiske virkninger som relevante og er svært opptatt av å lage så korrekte anslag som mulig, er det nylig opprettet en arbeidsgruppe hvor Finansdepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå ser nærmere på hvordan dynamiske virkninger kan beregnes og om effektene i større grad bør synliggjøres i budsjettmaterialet.
Arbeidsgruppen skal vurdere om arbeidstilbudsendringer og etterspørselsendringer, og eventuelt andre, dynamiske effekter er tifredsstillende ivaretatt i dag i de makroøkonomiske anslagene i de årlige budsjettoppleggene. Arbeidet i gruppen vil basere seg på LOTTE-Arbeid og makromodellen MODAG, og gruppen skal vurdere hvordan disse to modellene i felleskap kan gi bedre anslag på dynamiske effekter. Gruppen skal videre vurdere om effektene i større grad bør synliggjøres i budsjettmaterialet og hvordan dette i så fall bør gjøres. Arbeidsgruppen skal også vurdere om økt vekt på og synliggjøring av partielle virkninger av skatteendringer på arbeidstilbudet tilsier at også andre sider ved budsjettopplegget som virker inn på arbeidstilbudet, bør hensyntas og synliggjøres. Resultatene av arbeidsgruppens arbeid vil bli lagt frem i budsjettet for 2010.
I lys av at det allerede er satt i gang et arbeid på dette området, mener jeg det ikke bør oppnevnes et faglig utvalg i tråd med forslaget. Det ville i så fall forsinke prosessen og neppe bringe nye, viktige momenter til saken siden det sentrale fagmiljøet på feltet i Norge, SSB og forskere knyttet til SSB, allerede er involvert i arbeidet. Når det gjelder forslaget om å vurdere dynamiske effekter av endringer i formuesskatten, er det en separat problemstilling som ikke er naturlig å vurdere i sammenheng med dynamiske virkninger gjennom arbeidsmarkedet.