1. Godkjente stemmer. Totalt for landet

2. Sperregrense

Totalt godkjente stemmer: 2 638 263.

4 % sperregrense: 105 530,52.

Det kreves minst 105 531 godkjente stemmer for å komme over sperregrensen.

Det er 0 mandater som er tildelt partier som ikke konkurrerer om utjevningsmandater.

Følgende partier ligger over sperregrensen:

3. Mandatberegning

Utjevningsmandatene beregnes ved at hvert partis totale stemmetall på landsbasis deles på 1,4, 3, 5, 7, 9 osv. Fordelingen skjer så ved at partiet med den største kvotienten (etter deling med 1,4) får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv.

Det er 169 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 1. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

Det er ett parti (A) som har fått beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater. Det må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (61) holdes utenfor.

Det er 108 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 2. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

Det er ett parti (FrP) som har fått beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater.

Det må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (38) holdes utenfor.

Det er 70 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 3. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

4. Fylkesfordeling

Fordelingen av utjevningsmandater på partiene skjer på samme måte som tidligere, men fordelingen i hvert fylke er ny.

Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på en mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnede mandatkvotient deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvotient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv. frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.

Når ett parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter beregningen foran (H:4, SV:2 osv.), kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.

Eksempler på beregning av mandatkvotient

Akershus totalt 287 317 stemmer: 15 mandater= 19 154,5 stemmer/mandat. Senterpartiet (ingen distriktsmandater) 11 328 stemmer: 19 154,5=0,59140 vektet mandatkvotient.

Hordaland totalt 26 1530 stemmer:14 mandater= 18 680,7 stemmer/mandat.

Kristelig Folkeparti (ett distriktsmandat) 22 982 stemmer: 3=7 660,7:18 680,7= 0,41008 vektet mandatkvotient.

Fordelingen av utjevningsmandatene: