Stortingets presidentskap oppnevnte 18. juni 2009 et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven. Formålet er å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang.

Menneskerettighetsutvalgets rapport. 

Eget kapittel om menneskerettigheter

I rapporten foreslår utvalget at Grunnloven styrkes med et eget kapittel om menneskerettigheter. Dette vil samsvare med forslag til ny § 2, fremsatt av de politiske partiene på Stortinget, der det heter at Grunnloven skal sikre «Demokratiet, Rettstaten og Menneskerettighederne». Utvalget understreker at flere av rettighetene i Grunnloven er foreldet og vanskelige å forstå, og at rettighetsvernet i Grunnloven bør moderniseres for å sikre oppfyllelsen av forslag til ny § 2 og for å synliggjøre og sikre at Grunnloven forblir et nasjonalt dokument med betydning for folk flest.

I sitt forslag til konkrete rettigheter har utvalget tatt utgangspunkt i mandatet, der det heter at hensikten med utvalgets utredning er å sikre de «allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven».

Utvalget har ved utvelgelsen av rettigheter tatt særlig hensyn til tradisjonelle norske verdier på området, til de sentrale prinsippene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av og til Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Dette er rettigheter som allerede er ivaretatt i norsk lovgivning, og utvalgets forslag til å styrke menneskerettighetene i Grunnloven vil ikke endre dagens rettstilstand, men gi de sentrale menneskerettighetene en sterkere forankring gjennom Grunnloven.

Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvorav enkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:

• Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg
• Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene
• Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff, forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid
• Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet ved frihetsberøvelse
• Retten til rettferdig rettergang
• Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav for straff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff
• Forbud mot tilbakevirkende lover
• Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering
• Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
• Ytringsfrihet og offentlighet
• Forenings- og forsamlingsfrihet
• Personvern og personopplysningsvern
• Retten til å inngå ekteskap og vern om familien
• Barns rettigheter
• Ekspropriasjonserstatningsvern
• Bevegelsesfrihet
• Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstens og vitenskapens frihet
• Urfolksrettigheter
• Rett til grunnleggende opplæring
• Rett til utkomme fra arbeid eller næring
• Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse
• Rett til et sunt miljø
• Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)
• Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven (domstolskontroll)
• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan balanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)
• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kan fravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)

Stortinget har foreløpig ikke tatt stilling til den videre behandlingen av rapporten.

Utvalgets medlemmer

Menneskerettighetsutvalget har bestått av følgende medlemmer:

1. Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder)
2. Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant
3. Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann Telemark*
4. Jan Erik Helgesen, førsteamanuensis ved Senter for Menneskerettigheter
5. Hilde Indreberg, høyesterettsdommer
6. Pål W. Lorentzen, advokat
7. Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
 
* Grete Faremo trådte ut av utvalget etter at hun ble utnevnt til statsråd i oktober 2009. I hennes sted ble Kari Nordheim-Larsen oppnevnt som medlem.