EP ønsker slutt på palmeolje i biodrivstoff 

Europaparlamentet oppfordrer Europakommisjonen til å vedta nye tiltak for å utfase bruken av palmeolje i biodrivstoff innen 2020. 

Denne uken vedtok Parlamentet en resolusjon om palmeolje og avskoging av regnskog. Det vises blant annet til at EU er den tredje største importøren av palmeolje i verden, og at ca. halvparten av palmeoljen blir brukt til biodrivstoff. Parlamentet ønsker at planteoljer som bidrar til avskoging, herunder palmeolje, ikke skal brukes i biodrivstoff, og oppfordrer Kommisjonen til å treffe tiltak for å nå dette målet, helst innen 2020.

Parlamentet ønsker også at det skal innføres en felles sertifiseringsordning for palmeolje. I dag finnes det flere forskjellige typer av frivillige sertifiseringsordninger, som RSPO, ISPO og MSPO. Parlamentet mener disse har en viktig rolle for å fremme bærekraftig dyrkning av palmeolje, men at bærekraftkriteriene i disse standardene er gjenstand for kritikk. Ulike sertifiseringsordninger er også forvirrende for forbrukerne. Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å påse at man via en enkelt sertifiseringsordning kan garantere at bare bærekraftig framstilt palmeolje selges i EU.

Kommisjonen bør øke sporbarheten av palmeolje som importeres til EU, mener Parlamentet. Innen en felles sertifiseringsordning er på plass, bør det også vurderes å bruke ulike tollsatser som mer nøyaktig avspeiler de reelle kostnadene knyttet til miljøbelastningen. Det står videre at Kommisjonen også bør vurdere å innføre «ikke-diskriminerende tollmessige og ikke-tollmessige barrierer basert på palmeoljens CO₂-avtrykk», og at prinsippet om at forurenser betaler brukes fullt ut i forbindelse med avskoging. Parlamentet oppfordrer også EU til å innføre minimum bærekraftkriterier for palmeolje og produkter som inneholder palmeolje.

Resolusjonen ble vedtatt med 640 stemmer for, 18 mot og 28 avholdende. Den er ikke bindende, men vil være et innspill i behandlingen av Kommisjonens forslag til revisjon av fornybardirektivet. Forslaget inneholder nye krav til beregning av biodrivstoff, og det foreslås å sette et tak på syv prosent for andel biodrivstoff som er basert på mat og fôr. Ifølge Politico kan strenge krav til palmeolje bli et problem i forhandlingene om handelsavtaler med Sørøst-Asiatiske land som Indonesia. 

 

Finsk alkohollov kan bryte med EU-reglene

Europakommisjonen har kommet med en «utførlig uttalelse» om Finlands endring av alkoholloven, og en godkjennelse av de nye reglene er satt på vent. Sverige mener finnene allerede drikker nok, og advarer mot negative følger for folkehelsen. EU-godkjenning kan også bli aktuelt i forbindelse med ny spillpolitikk i Sverige.

Finlands endring av alkoholloven er for øyeblikket til vurdering i EU, hvor Kommisjonen og de andre medlemslandene skal bedømme om lovforslaget er forenelig med EU-retten. Den finske regjeringen sendte en notifisering i desember i fjor, og 15. mars kom Kommisjonen med en «utførlig uttalelse», som medfører at lovforslaget er satt på vent i ytterligere tre måneder. Uttalelsen er ikke offentlig, men innebærer at Kommisjonen mener det er sider ved lovforslaget som kan bryte med EU-regelverket.

Kommisjonens beslutning skal skyldes lovforslagets forbud mot fjernsalg av alkohol fra et annet EU-land til Finland, hvor Kommisjonen stiller spørsmål ved at det er mulig å bestille alkoholholdige drikker fra Alko som formidles av eksterne aktører, for eksempel nærbutikker i områder uten polutsalg, samtidig som Finland ikke tillater bestilling via utenlandske nettbutikker. Storbritannia skal også ha levert en kritisk kommentar til Kommisjonen om den delen av lovforslaget som omhandler fjernsalg, skriver Hufvudstadsbladet.

Systembolaget er i sin kommentar til Kommisjonen enig med det finske detaljmonopolet Alkos høringsinnspill, hvor det hevdes at reformen vil føre til at den finske alkoholpolitikken blir mindre konsekvent i forhold til formålet, og til øvrige nordiske land. De er også bekymret for den finske folkehelsen: «Förslaget till ny finsk alkohollag innebär att alkoholförsäljningen utanför detaljhandelsmonopolet, och därmed tillgängligheten till alkohol, kommer att öka påtagligt […] Detta kommer leda till negativa följder för folkhälsan i Finland, ett land som redan i dagsläget har en högre totalkonsumtion av alkohol jämfört med andra nordiska länder». I kommentaren trekker de også frem at lovforslaget går mot utviklingen i andre EU-land, og nevner initiativ i Irland, Skottland og i de baltiske landene som har som formål å begrense alkoholkonsumet. Det skal være første gangen Systembolaget leverer et slikt innspill i en notifiseringsprosess. 

Ifølge Hufvudstadsbladet skal også den svenske regjeringen ha sendt en kommentar til Kommisjonen, hvor de kritiserer lovforslaget og uttrykker uro for den nordiske alkoholpolitikken. Kommentaren er ikke publisert, men er overlevert til det finske Social- och hälsovårdsministeriet. Regjeringsråd Ismo Tuominen sier det er spesielt at Sverige bruker EUs notifiseringssystem, som først og fremst er oppbygd for å sikre fri flyt av varer innen unionen, til å føre frem sosiale og helsemessige spørsmål.

Den finske riksdagen skal i løpet av våren 2017 behandle forslaget til ny alkohollov. I notifiseringen til Kommisjonen nevnes at lovforslaget vil forby grensekryssende fjernsalg av alkoholholdige drikkevarer etter prinsippene som EU-domstolen fastslo i den såkalte Alkotaxi-saken. I lovforslaget får Alko beholde sitt detaljmonopol, samtidig som Alkos og serveringssteders åpningstider utvides. Butikker og kiosker vil også få mulighet til å selge sterkere alkoholholdige drikker, opp til 5.5 prosent. Det foreslås videre at mikrobryggerier skal kunne selge sine produkter under samme vilkår som gårdssalg av vin.

I høringsrunden om lovforslaget kom det inn 130 svar: «Den största överraskningen var att så många uttalade sig och att så många var kritiska till propositionen i allmänhet», sier Kari Paaso, direktør ved Social- och hälsovårdsministeriet. Det kom også innspill fra seks utenlandske ambassadører (Danmark, Østerrike, Belgia, Italia, Spania og Portugal) som alle var positive til lovforslaget: «Jag har aldrig, aldrig tidigare upplevt att ambassadörerna frivilligt och på eget initiativ skickar något sådant. Vi fick deras brev, där de starkt stöder propositionen och vi utgick från att det var en offentlig handling. Vi satte ut det på webbsidan där de andra utlåtandena finns, men det tyckte de inte om», sier Kari Paaso.

I Sverige kan det bli aktuelt å notifisere EU om nye regler for spillselskaper. Spellicenceutredningen ble lagt frem forrige uke, og her foreslås det å fjerne spillmonopolet og erstatte det med et lisenssystem, hvor spillselskaper med lisenser i andre EU-land skal ha mulighet til å få svensk lisens, og dermed stå under svensk myndighetskontroll og beskatning. Utredningen gir ideelle organisasjoner, sammen med staten, enerett på lotterier, og opprettholder skattefritaket for denne typen virksomheter. Dette vil kreve notifisering til EU, mener Anders Årbrandt, managing director i Novamedia.

 

EFTA kommenterer deltakelse i BEREC

Norge, Island og Liechtenstein sendte 27. mars en felles EØS/EFTA-kommentar til forslaget om revisjon av BEREC-forordningen. Det bemerkes at utkast til rapport fra Europaparlamentets saksordfører er uklar på enkelte punkter.

EØS/EFTA-landene er spesielt fornøyd med at Kommisjonen foreslår å inkludere EØS/EFTA-landene som fullverdige medlemmer (uten stemmerett) i EUs ekom-byrå, noe som ikke har vært tilfelle så langt. Dagens BEREC-forordning gir bare EØS/EFTA-landene observatørstatus, noe som er hovedgrunnen til at forordningen fra 2009 fortsatt ikke er en del av EØS-avtalen. I forslaget til ny BEREC-forordning står det (artikkel 26(2)): «BEREC skal være åpen over for deltagelse av tilsynsmyndigheter fra tredjeland, som er kompetente innenfor elektronisk kommunikasjon, og som har inngått avtaler med Unionen om dette».

EØS/EFTA-landene viser i kommentaren til utkast til rapport fra saksordføreren i Europaparlamentets industrikomite (ITRE), og skriver at de er skeptiske til ordlyden i tilleggsforslag 120 som begrenser forhandlingene om EØS/EFTA-landenes deltakelse til «BEREC Office». ITREs saksordfører, Evžen Tošenovský (ECR, Tsjekkia), foreslår også en ny artikkel (2b) hvor det blant annet står (pkt.5): «Any third-country regulatory authorities that are invited by the Board of Regulators shall have observer status and shall be represented at an appropriately high level». EØS/EFTA-landene mener det er usikkert om det her forutsettes at deltakelse av EØS/EFTA-landene skal fremforhandles mellom de to avtalepartene, eller om deltakelsen er avhengig av en invitasjon fra styret, og begrenset til observatørstatus. ITRE skal stemme over rapporten 10-11 juli. 

ITRE har også utført en foreløpig vurdering av hvordan Storbritannias uttreden av EU vil påvirke unionens regulering av telekom, hvor britisk medlemsskap i BEREC etter brexit er en av sakene som trekkes frem.

Fire land, Slovakia, Tsjekkia, Polen og Ungarn (også kjent som Visegrad-gruppen) underskrev i februar et felles posisjonsnotat, hvor de blant annet uttrykker at de ikke ønsker et sterkere BEREC: «the current BEREC is a well-functioning body».

Revisjonen av BEREC-forordningen er en del av Ekom-pakken, hvor også forslaget til revisjon av EUs regelverk for elektronisk kommunikasjon inngår. Politico har fått tilgang til et kompromissforslag fra det maltesiske formannskapet, og skriver at forslaget i stor grad samsvarer med Kommisjonens direktivforslag.

 

Rådets uttalelse om internasjonal havforvaltning

EUs medlemsland har kommet med en felles uttalelse som omhandler ulike sider av havforvaltningen, blant annet: det rettslige rammeverket, Arktis, maritim sikkerhet, klima, miljø og forskning. 

Rådets uttalelse tar utgangspunkt i en felles meddelelse fra Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenrikssaker: Internasjonal havforvaltning : En dagsorden for havenes framtid, fra november i fjor. Rådet viser til at medlemslandene, sammen med EU, har jurisdiksjon over mer enn 10 prosent av verdens hav. Havene er utsatt for et økt press, og Rådet mener EU og medlemslandene må trappe opp innsatsen for å fremme bevaring og bærekraftig bruk. Samtidig vises det også til internasjonalt samarbeid, hvor blant annet konferansen om gjennomføringen av FNs bærekraftmål: Our Ocean, our future, i juni 2017, er sentral.

Uttalelsen omfatter ulike områder av havforvaltningen, blant annet:

• Det rettslige rammeverket.
  Det understrekes at tiltak for å styrke den internasjonale havforvaltningen skal bygge på havrettskonvensjonen (UNCLOS) og andre regionale og internasjonale avtaler.
• Arktis.
  Det er behov for en rask global handling i Arktis, spesielt innenfor Paris-avtalen. I tillegg vises det til Rådets konklusjoner om Arktis fra juni 2016. Rådet er positiv til EUs deltakelse i forhandlingene av en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i det sentrale Polhavet. (Ifølge High North News nærmer forhandlingene seg slutten).
• Maritim sikkerhet.
  Rådet understreker at det er viktig med et godt samarbeid mellom nasjonale myndigheter og EUs tre byråer (Frontex, sjøsikkerhet (EMSA) og fiskerikontroll (EFCA)) for å bedre overvåkingen, spesielt i det sentrale og østlige Middelhavet.
• Klima.
  Kommisjonen og medlemslandene bør jobbe for en ambisiøs strategi for dekarbonisering av skipsfartssektoren. Rådet oppfordrer til utvikling av fornybare marine energiprosjekter.
• Miljø.
  Rådet ønsker ytterligere tiltak - nasjonalt, regionalt og globalt - for å unngå at plast og mikro-plast havner i havet. De ønsker at Kommisjonens plaststrategi, som skal legges fram i 2017, skal inneholde et forslag til forbud mot mikroplastpartikler i kosmetikk og vaskemidler, og forslag til løsning for andre produkter som genererer marin forsøpling.
• Forskning.
  Kommisjonen oppfordres til å foreslå tiltak for ytterligere å styrke marin og maritim forskning og innovasjon i Horisont 2020, og det kommende nye forskningsprogrammet. Det er også behov for å styrke internasjonalt samarbeid.

 

EFTA-landenes handel – nøkkeltall

Viktige nøkkeltall for 2016 er nå tilgjengelig i verktøyet EFTA Trade Statistics. Det gir et innblikk i EFTAs handel med EU og andre land.

EFTA Trade Statistics gir en oversiktlig framstilling av handelen og de ulike avtalene. Den omfatter nøkkeltall for alle de 38 handelspartnerne, inkludert EU. Man får også tall for hvert enkelt EU-land. I tillegg omfatter oversikten også landene som EFTA forhandler med, er i dialog med, eller har inngått en samarbeidserklæring med.

Tallene går tilbake til 2002. Standard visning er samlede tall for EFTA-landene, men det er også mulig kun å vise detaljerte tall for Norge. Det betyr at man ved å velge EU, deretter Storbritannia og begrense til å vise detaljer for Norge, får en grafisk framstilling av handelen mellom Storbritannia og Norge fra 2002 til 2016.

Grafisk visning er standard, men man kan også velge å vise tabeller. Dataene kan lastes ned som PDF, eller eksporteres til Excel.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

– Det er ting som tyder på at anstrengelsene for å bli kvitt dommer Christiansen var politisk motivert – artikkel av Carl Baudenbacher, president for EFTA-domstolen, i siste nummer av Advokatbladet: «Selv om det ikke er første gang den utøvende makt i Norge har prøvd å legge seg opp i EFTA-dommernes uavhengighet, er forsøket på å fikse en domstol med bare tre dommere spesielt sjokkerende».

Påvirkningsmuligheter overfor EU – artikkel av Tore Chr. Malterud i Stat & styring 1/2017. Artikkelen ser nærmere på «når, hvor og hvordan det offisielle Norge ønsker å påvirke EUs rettsutvikling, og begrensningene knyttet til dette. Dette skjer i erkjennelsen av at i langt den størst andelen av saker som EU arbeider med, har Norge lite behov for å påvirke, enten fordi de spiller liten rolle for Norge eller fordi Norge og EU har sammenfallende interesser».

Den finske riksdagens uttalelse om regjeringens EU-strategi – Stora utskottet har vedtatt en uttalelse, hvor de blant annet oppfordrer regjeringen om å involvere Riksdagen i arbeidet og debatten om EUs framtid.

Delningsekonomi : på användarnas villkor – svensk utredning, SOU 2017:26.  Kapittel 7 omhandler blant annet EUs arbeid med delingsøkonomien, online-plattformenes rolle i den digitale økonomien og tiltak i andre land.

Youth unemployment : have EU policies made a difference? – rapport fra EUs revisjonsrett: «EU's ungdomsgaranti, der sigter mod at hjælpe unge, som hverken er i job eller under uddannelse, har ifølge en ny beretning fra Den Europæiske Revisionsret kun gjort begrænsede fremskridt, og dens resultater lever ikke op til de oprindelige forventninger».

Økonominytt – nyhetsbrev fra finansrådene ved EU-delegasjonen. Omhandler blant annet mars-møtene i Eurogruppen (drøfting av pensjonssystemers bærekraft og tilpasningsprogrammet for Hellas) og ECOFIN (mva-sats for elektroniske publikasjoner og høringen om EUs finanstilsyn), handlingsplan for detaljhandel med finansielle tjenester og andre finansmarkedssaker.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

UK withdrawal from the European Union: Legal and procedural issues – rapport fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This in-depth analysis considers the legal and procedural issues surrounding UK withdrawal, focusing in particular on the formal exit process under Article 50 TEU and the EU institutions' preparations for negotiations. It also sets out some possible templates for future EU-UK relations, as well as the details of existing frameworks for cooperation between the EU and third countries».

The Government’s negotiating objectives : the White Paper – rapport fra Brexit-komiteen i House of Commons. Den konkluderer blant annet med at det er behov for en videre utredning av konsekvensene av regjeringens påstand om at «no deal is better than a bad deal»: «Parliament must be in an informed position to decide whether a proposed deal is, in fact, better or worse than ‘no deal’».

Stop the Brexit chest thumping: successful negotiators build trust – artikkel i Financial Times, av Jonathan Powell: «The Brexit negotiations will be extraordinarily tough and may extend beyond the two-year duration. What is clear is that unless there is real, detailed engagement and dialogue with British and European business and unions, the outcome of these negotiations will be even worse in terms of jobs, exports and enterprise than anyone has imagined». Se eventuelt også en omtale av artikkelen i The Parliament Magazine.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget.

Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).