EU vil styrke nasjonale konkurransetilsyn

Europakommisjonen vil stille krav til nasjonale konkurransetilsyn, for å sikre at de har nødvendige verktøy til å håndheve konkurransereglene på en effektiv måte. Det foreslåtte regelverket kan øke forskjellene mellom EU og EØS innenfor konkurranseretten.

Kommisjonen har lagt frem et forslag til direktiv som stiller krav til organiseringen av og verktøyene til medlemslandenes konkurransetilsyn. Formålet med direktivet er å sikre effektiv håndheving av konkurransereglene i hele EU, noe som bidrar til et velfungerende indre marked, til beste for både forbrukere og virksomheter.

Forslaget stiller blant annet krav om at de nasjonale konkurransemyndighetene skal være fullt ut uavhengige, og nøytrale i myndighetsutøvelsen. De må ha de menneskelige, tekniske og finansielle ressurser som er nødvendige for å utøve sine plikter og myndighet. Direktivforslaget krever også at konkurransemyndighetene må ha effektive muligheter til å innhente bevis og etterforske saker, blant annet gjennom uanmeldte kontroller av virksomhetenes lokaler og eiendeler, og pålegg om informasjon fra virksomhetene. Konkurransemyndighetene må også ha mulighet til å ilegge effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner ved brudd på konkurransereglene. Dette innebærer blant annet at virksomhetene skal kunne ilegges administrative bøter, og at morselskaper skal kunne holdes økonomisk ansvarlig for overtredelser begått av datterselskaper. I tillegg kreves det at medlemslandene har regler om lempning (immunitet), som innebærer at virksomheter som melder fra om deltagelse i konkurransebegrensende samarbeid, helt eller delvis kan slippe å betale bot for overtredelsen.  

Direktivforslaget inneholder også regler om samarbeid mellom konkurransemyndighetene i EU, og mellom konkurransemyndighetene og Kommisjonen. Samarbeidet skjer innenfor rammen av European Competition Network (ECN).

Det norske konkurransetilsynet har i dag effektive verktøy for etterforskning og håndheving av konkurransesaker, og en eventuell gjennomføring av et endelig direktiv i norsk rett vil ikke ha store konsekvenser for tilsynets organisering og virksomhet. Forslaget innebærer imidlertid at EU-reglene i enda større grad stiller krav til harmonisering og samarbeid innenfor konkurranseretten i EU. Dette er ikke uproblematisk å gjennomføre i EØS-avtalen. Mens konkurransereglene i EU håndheves i alle EU-landene, såkalt desentralisert håndheving, har ikke EU akseptert desentralisert håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalen. EØS/EFTA-landene har gitt sine nasjonale konkurransemyndigheter myndighet til å håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54. EU-landenes nasjonale konkurransemyndigheter har derimot ikke myndighet til desentralisert håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. EØS/EFTA-landene er heller ikke formelt en del av ECN. Som følge av dette vil forskjellene mellom konkurransereglene i EØS og EU kunne øke, dersom direktivforslaget blir vedtatt.

Direktivforslaget har bakgrunn i en meddelelse fra Kommisjonen, og nettopp faren for økte ulikheter mellom konkurransereglene i EU og EØS ble tatt opp av næringsminister Monica Mæland i møte i Europautvalget 12. mars 2015, der meddelelsen sto på dagsorden. Også direktivet om privat håndheving av konkurransereglene bygger på en forutsetning om desentralisert håndheving av konkurransereglene. Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det fremgår av høringsnotatet fra Nærings- og fiskeridepartementet om gjennomføring av direktivet i norsk rett, at det er en avgjørende forutsetning for å innlemme direktivet i EØS-avtalen at innlemmelsen sikrer at det får gjensidig virkning på tvers av EU- og EFTA-pilarene. Utviklingen i EU kan tilsi at flere direktiver på konkurranserettens område vil forutsette desentralisert håndheving. Dersom spørsmålet om desentralisert håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalen ikke får en løsning ved innlemmelsen av direktivet om privat håndheving, kan det føre til at forskjellene mellom EU- og EØS-regelverket vil øke i fremtiden.

  

Kommisjonen åpner FinTech-høring

Europakommisjonen vurderer å innføre en EU-lisens for europeiske FinTech-selskaper, og å etablere en felleseuropeisk «regulatorisk sandkasse». Ny handlingsplan skal gjøre det lettere for forbrukere å kjøpe finansielle tjenester i andre EU-land.

23. mars lanserte Kommisjonen en åpen høring om finansiell teknologi (FinTech), hvor de ber om synspunkter på områder som blockchain, stordata og cybersikkerhet. Høringen avsluttes 15. juni. Målet med høringen er å skape et miljø hvor «innovative FinTech products and solutions take off at a brisk pace all over the EU, while ensuring financial stability, financial integrity and safety for consumers, firms and investors alike».

Kommisjonen la også frem en handlingsplan med forslag som skal gjøre det lettere for forbrukere å kjøpe finansielle tjenester i andre EU-land. Forslagene omhandler blant annet elektronisk identifisering, kredittvurdering, bilforsikringer, og vekslingsgebyr for andre valutaer enn euroen.

Kommisjonens visepresident med ansvar for finansmarkedet, Valdis Dombrovskis, omtalte høringen på en FinTech-konferanse i Brussel: «The results of the consultation - once assessed - will provide valuable input to the Commission's Taskforce on Financial Technology, which is in charge of developing our approach on FinTech. We will have to answer many fundamental questions first. For instance, shall we introduce new licensing categories for Fintech activities and support pass-porting of these activities across borders?». En EU-lisens skal gjøre det mulig for teknologiselskaper innen finanssektoren å operere i hele Europa, bedre mulighetene for nyetableringer, og øke  konkurranseevnen til europeiske selskaper på verdensmarkedet.

Som en del av planen for å utvikle FinTech-sektoren, vurderer Kommisjonen å utvikle en felleseuropeisk «regulatorisk sandkasse», skriver Euractiv. Flere land bruker allerede «regulatoriske sandkasser» som et verktøy for å støtte nyetablerte FinTech-selskaper uten å drukne dem i reguleringer og papirarbeid, slik at selskaper får testet ut om nye produkter og tjenester er i samsvar med nasjonale lover. Myndighetene får til gjengjeld førstehåndskjennskap til risiko og utfordringer knyttet til den nye sektoren.

Forsøk med «regulatoriske sandkasser» har blant annet vært prøvd ut i Storbritannia, under oppsyn av det nasjonale finanstilsynet. Stortinget behandlet i november stortingsmeldingen Digital Agenda, og i den vedtatte innstillingen står det at et flertall «mener erfaringene fra England bør vurderes med tanke på lignende forsøk i Norge». I svar på skriftlig spørsmål 16. januar, skriver kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at han vil «ta initiativ til at spørsmålet om regulatoriske sandkasser blir fremlagt for aktuelle departementer for en nærmere vurdering og eventuell oppfølging».

Flere nyetablerte bedrifter innen finanssektoren baserer sin forretningsmodell på å bruke kunstig intelligens på store datamengder (Big Data). Kommisjonens høring tar opp personvernutfordringer knyttet til selvlærende maskiner og algoritmer som samler finansielle data og deretter bearbeider denne informasjonen. Kommisjonen vil også se på bruken av dataanalyser og sensorer i forsikringsbransjen, for å vurdere om det forekommer diskriminering og personvernsutfordringer knyttet til skreddersydde priser på forsikringsprodukter, basert på kjønn, alder, og sosial og kulturell bakgrunn.

En del av Kommisjonens høring er viet blockchain-teknologi (Distributed Ledger Technology, DLT) som kan ha en stor innvirkning på finansnæringen. Kommisjonen anslår at teknologien har et potensiale, men at mer testing gjenstår, og nevner utfordringer knyttet til interoperabilitet, standarder, personvern og digital identitetshåndtering.

  

Vurderer økt myndighet til EUs finanstilsyn

Europakommisjonen har lansert en åpen høring om EUs finanstilsyn. Det understrekes at et mer koordinert og integrert tilsyn vil bli stadig viktigere fremover. Innspillene skal bidra inn i arbeidet med å revidere EUs regelverk.

I kjølvannet av finanskrisen etablerte EU et nytt og mer omfattende system for samarbeid om tilsyn med banker og andre finansforetak, med de tre tilsynene (EBA, EIOPA, ESMA). Norge knyttet seg til finanstilsynene i 2016, og rettsaktene ble tatt inn i EØS-avtalen, med tilpasninger som gir EFTAs overvåkingsorgan ESA myndighet til å gripe inn overfor finansinstitusjoner.

EUs arbeid med regelverket for en kapitalmarkedsunion er en viktig grunn til at det er behov for å se på mandatet og styringsstrukturen til EUs tre finanstilsyn. I høringsnotatet skriver Kommisjonen at vurderinger som er gjort så langt viser behov for blant annet å se på grensene for enkelte av dagens oppgaver, og å vurdere ytterligere myndighet på noen områder.

Ifølge Financial Times har også brexit gjort at Kommisjonen ser et behov for å styrke EU-tilsynenes rolle. Det er en viss bekymring for at finansinstitusjoner som flytter fra London, vil velge EU-land som man oppfatter har et mindre strengt tilsyn. I høringsnotatet står det : «The departure of the United Kingdom from the Single Market reinforces the need for a thorough reflection on how to further improve the supervisory capacities of the EU27 to promote an efficient, competitive and integrated financial system underpinned by financial stability and strong supervision».

Høringen er oppdelt i fire hovedtema:

• Oppgaver og myndighet
  Det er tre hovedoverskrifter: optimalisere eksisterende oppgaver og myndighet, ny myndighet knyttet til bestemte tilsynsoppgaver, og direkte tilsynsmyndighet i kapitalmarkedene.
• Styringssystem
  Det vises til at dagens beslutningsprosess er lite effektiv, og at nasjonale interesser har stor innflytelse. Løsninger for å styrke EU-dimensjonen blir presentert.
• Utfordringer i finansmarkedet
  EUs finanstilsyns rolle knyttet til den teknologiske utviklingen, for eksempel FinTech, bør vurderes, blant annet for å beskytte forbrukere og investorer.
• Finansiering
  Det er behov for en gjennomgang av dagens finansielle rammeverk for å sikre et mer hensiktsmessig grunnlag for finanstilsynenes arbeid.

Et konkret forslag, som diskuteres i høringsnotatet er å gi ESMA (verdipapirer og markeder) myndighet til direkte tilsyn med betalingssentraler (clearing houses) og større innsyn i grensekryssende investeringer. Ifølge Financial Times ble tilsyn med betalingssentraler foreslått allerede i 2009, men avvist av Storbritannia. Høringsnotatet omtaler også den framtidige flyttingen av EBA (banker) fra London, og at dette kan åpne for at man vurderer tilsynsstrukturen på nytt.

Høringen varer fram til 16. mai. Den retter seg blant annet til finansinstitusjoner og markedsaktører, nasjonale tilsyn og departementer, EU-institusjoner, tenketanker og borgere.

  

Brexit-borgerinitiativ registrert

Europakommisjonen har registrert to nye borgerinitiativ, som oppfordrer Kommisjonen til å beskytte unionsborgerskapets status og rettigheter i forbindelse med at Storbritannia forlater unionen. Et tredje initiativ, «Stop Brexit», ble avvist.

Kommisjonen har ikke undersøkt innholdet i forslagene, og avgjørelsen går på den rettslige gyldigheten av de foreslåtte initiativene. Borgerinitiativet «EU Citizenship for Europeans: United in Diversity in spite of jus soli and jus sanguinis», oppfordrer Kommisjonen til å skille mellom unionsborgerskap og statsborgerskap i et medlemsland, med bakgrunn i Storbritannias utmelding av EU. Det andre borgerinitiativet, «Retaining European Citizenship», oppfordrer Kommisjonen til å respektere EU-borgeres rett til å ferdes og oppholde seg fritt i EU.

Brexit berører drøyt 4 millioner borgere (3,2 EU-borgere i Storbritannia, og 1,2 britiske statsborgere i EU), og Kommisjonen skriver i pressemeldingen at disse borgernes rettigheter kommer til å bli en viktig del av de kommende forhandlingene. Kommisjonen fastslår at begge borgerinitiativene oppfyller vilkårene for registrering, ifølge forordning om borgerinitiativ. Initiativet «EU Citizenship for Europeans» ble formelt registrert 27. mars, mens initiativet «Retaining European Citizenship» formelt registreres 2. mai. Borgerinitiativene har deretter ett år på å samle inn nok underskrifter til støtte for forslagene.

Kommisjonen mener det tredje borgerinitiativet, «Stop Brexit», som oppfordrer Kommisjonen til å forhindre at Storbritannia melder seg ut av EU, ikke oppfyller vilkårene for registrering. Kommisjonen viser til artikkel 50 i EU-traktaten, som tillater et medlemsland å melde seg ut av unionen i overenstemmelse med landets egne forfatningsmessige bestemmelser.

EUs unionsborgerskap er omtalt i en ny briefing fra European Parliament Research Service (EPRS). Status som unionsborger tildeles alle statsborgere i et medlemsland, og kommer i tillegg til det nasjonale statsborgerskapet. Begrepet ble introdusert med Maastricht-traktaten i 1992, som skjenket unionsborgere en rekke nye rettigheter, inkludert politiske rettigheter. Unionsborgerskapet er ikke en del av EØS-avtalen. Da Lisboa-traktaten ble undertegnet i 2007, ble unionsborgere gitt en ny rettighet, retten til å starte et borgerinitiativ.

Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden. Ifølge Lisboa-traktaten skal et borgerinitiativ vedrøre et område hvor Kommisjonen har mandat til å foreslå lovgivning. I 40 prosent av tilfellene hvor Kommisjonen har avslått å registrere et initiativ er begrunnelsen at initiativet faller utenfor deres myndighetsområde. Ordningen med borgerinitiativ har vært debattert siden oppstarten i 2012, og Kommisjonen har blitt kritisert for et komplisert regelverk og manglende oppfølging av initiativene. Siden ordningen ble lansert har kun tre av rundt 60 påbegynte initiativ satt preg på Kommisjonens politikk, men uten at det har medført lovendringer.

  

EU-grense for tilsetting av sukker i mat?

Etter et nordisk initiativ har European Food Safety Authority (EFSA) bestemt seg for å gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse om hvordan sukker påvirker helsen. Målet er en felles EU-grense for tilsatt sukker i mat. 

I juni 2016 sendte mattrygghetsmyndigheter i de nordiske landene, blant annet Vitenskapskomiteen for mattrygghet, brev til EFSA, hvor de ba om at det settes en maksimumsgrense. Forrige uke vedtok EFSA å sette i gang en undersøkelse. Innen mars 2020 skal det legges fram vitenskapelige anbefalinger om daglig inntak av tilsatt sukker i mat, hvor formålet er å anbefale en maksimumsverdi. I første omgang vil EFSA etablere en arbeidsgruppe, hvor de fem nordiske landene kan være observatører. Det skal være åpne høringer underveis, og et utkast til anbefalinger skal presenteres i 2019.

EFSAs vitenskapelige undersøkelse fra 2010 konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å sette en referanseverdi for inntak av sukker. I brevet fra de nordiske landene vises det imidlertid til flere nye forskningspublikasjoner om sammenhengen mellom inntak av sukker og vektøkning, utvikling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Det vises også til at flere EU-land og internasjonale organisasjoner anbefaler at sukker utgjør maksimalt 10 prosent av det totale energiinntaket.

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet: Over 500 endringsframlegg til revidert utstasjoneringsdirektiv – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor. «Det er stor avstand i mange spørsmål, inkludert om det bør vere ei maksimal utstasjoneringsperiode og i så fall kor lang den bør vere». Se også en artikkel i Euractiv om status for arbeidet i Rådet, hvor det blant annet diskuteres om transport skal være en del av forslaget, om det skal være nasjonalt tilsyn med boforhold, og hva begrepet «lønn og andre godtgjørelser» (remuneration) innebærer.

Eurokrisen, eurosamarbetets regelsystem och den framtida integrationen – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps, skrevet av Lars Calmfors; «Författaren menar att ytterligare integration i bankunionens regi är önskvärd men ser inte långtgående finanspolitisk centralisering som realistisk, främst i ljuset av starka EU-skeptiska stämningar i delar av euroområdet. Problemen med det befintliga finanspolitiska regelsystemet bör enligt detta synsätt snarare åtgärdas genom att kraven på de nationella ramverken förstärks och görs mer bindande».

A Practical Guide to Enforcement Actions by the EFTA Surveillance Authority – kurs arrangert av European Institute of Public Administration (EIPA), Luxembourg 30.-31. mai.

Understanding social dumping in the European Union – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Kort notat om definisjonen av social dumping, forekomsten i ulike sektorer, EU-lovgivning, håndheving, og tiltak for å motvirke sosial dumping.

  

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Assessment of the Economic Impact of Brexit on the EU 27 – rapport fra Europaparlamentet, Policy Department on Economic and Scientific Policies: «For the EU 27, the losses are found to be virtually insignificant, and hardly noticed in the aggregate. By contrast, for the UK, the losses could be highly significant, over ten times greater as a share of GDP. Impacts on various Member States – in particular Ireland – and sectors in the EU27 could be more pronounced». EØS-modellen er også med i vurderingene.

Potential impact of Brexit : The perspective of Danish businesses – notat fra Dansk Industri: «the purpose of this paper is to emphasize a number of issues and worries related to Brexit, as expressed by both large and especially small and medium-sized Danish enterprises». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).