Nyhetsbrevet inneholder denne gangen korte omtaler av utvalgte EU/EØS-saker fra i sommer. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener er relevant for arbeidet i Stortinget. Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke nødvendigvis med i vårt utvalg, som for eksempel klimasamarbeidet med EU, debatten om økologiregelverket og Privacy Shield-avtalen mellom EU og USA. For Brexit presenterer vi noen utvalgte artikler og rapporter.

EU/EØS-nytt er tilbake med ukentlige oppdateringer når det nærmer seg åpningen av Stortinget.

 

Aktuelle EU/EØS-saker

Forbrukervernsamarbeid – Regelrådet ba om utvidet vurdering
EU behandler for tiden et forslag til ny forordning om samarbeid mellom forbrukermyndigheter. Det nyopprettede Regelrådet vurderte Barne- og likestillingsdepartementets høringsnotat om forordning som «ikke tilfredsstillende utredet». Regelrådet er opptatt av at håndhevingsmyndighetene gis sterkere og mer inngripende virkemidler, og at det kan få alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv. Departementet la 11. juli fram et tilleggsnotat som blant annet omtaler myndighetsoverføring («lite inngripende» og kan legges til EFTA-pilaren), samt håndhevingsmyndighetenes etterforskning- og sanksjonskompetanse. Sveriges riksdag mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet, og at deler av forslaget kan være i strid med grunnloven (blokkering av nettsider og svenske myndigheters selvstendige stilling).
BLDs høring | Regelrådets svar | BLDs tilleggsnotat | Europalov.no | Riksdagens uttalelse

Utstasjoneringsdirektivet – tar ikke hensyn til parlamentenes «gule kort»
Kommisjonen konkluderte 20. juli med at forslaget til revisjon av utstasjoneringsdirektivet ikke er i strid med nærhetsprinsippet, og at det opprettholdes. Forslaget gjelder lik lønn for samme arbeid på samme sted. I mai ble «det gule kortet» utløst av parlamentene i Danmark og ti Øst-europeiske land. Kommisjonen understreker at forslaget fullt ut støtter medlemslandenes rett til å fastsette lønn i overensstemmelse med nasjonal praksis. I et eget brev til Folketinget, tilbakeviser også Kommisjonen de danske bekymringene knyttet til vikarbyrådirektivet og lønn til utstasjonerte vikarer.
Kommisjonens pressemelding | Brev til Folketinget | EP-rapport: current situation and challenges

CETA – nasjonale parlament får «veto» mot avtalen
Etter press fra en rekke medlemsland, bestemte Kommisjonen 5. juli at handelsavtalen mellom EU og Canada (CETA) skal sees på som en «blandet avtale». Det betyr at avtalen også gjelder på områder hvor medlemslandene har kompetanse, og at den derfor må godkjennes i 38 nasjonale og regionale parlamenter. Avtalens skjebne er dermed usikker – og prosessen tidkrevende. Imidlertid ønsker Kommisjonen at avtalen skal gjelde midlertidig, etter at man har fått grønt lys fra Rådet og samtykke fra Europaparlamentet. Andre stiller spørsmålstegn om eller hvor lenge avtalen eventuelt kan gjelde midlertidig hvis den avvises av et nasjonalt eller regionalt parlament. CETA er den mest ambisiøse handelsavtalen som EU har inngått, og dekker blant annet handel med tjenester, offentlige anskaffelser, samt en ny modell for voldgiftsavtaler.
Kommisjonens pressemelding | Intervju med Næringsråden | Omtale i Europaportalen.se

Rådet vedtok Arktis-konklusjonene
EUs utenriksministre diskuterte 20. juni Kommisjonens Arktis-strategi fra april i år, og vedtok en felles konklusjon. Ministrene mener det er viktig å beholde samarbeidet for å styrke stabiliteten i området. Behovet for å formalisere EUs observatørstatus i Arktis Råd understrekes. Europaparlamentet planlegger å behandle meddelelsen i løpet av høsten. EPs utenrikskomite har fått utarbeidet en rapport: EU Arctic policy in regional context. Rapporten framhever at meddelelsen ikke omtaler sikkerhetsspørsmål og oljeutvinning.
Rådets konklusioner om Arktis| Rapport utarbeidet for Europaparlamentet

Veitransport – kabotasje og minstelønn
Kommisjon tok 16. juni Finland og Danmark til EU-domstolen for ikke å ha gjennomført EUs kabotasjeregler riktig. Dette er regler for grensekryssende godstransport, som angir hvor mange oppdrag utenlandske transportører kan ha i et annet land. De danske og finske innstrammingene er gjort for å hindre sosial dumping. Samme dag sendte også Kommisjonen advarsler til Tyskland og Frankrike for vedtak om minstelønn ved kabotasje og internasjonal trafikk. I Europaparlamentet 7. juli svarte EU-kommissær Violeta Bulc på spørsmål om endringer i Kommisjonens kommende veipakke og kabotasjeregler. Det er ønske om et klarere regelverk, effektiv håndhevelse, og at anvendelse av utstasjoneringsdirektivet vurderes.
Kommisjonens traktatbruddsaker i juni | Debatt i EP | Omtale i Samferdselsnytt 4/2016

Uber klager Ungarn inn for Kommisjonen
Uber klaget i august Ungarn inn for Europakommisjonen for urettferdig regulering, etter at ny lovgivning i landet i praksis forbyr tjenesten, skriver Associated Press. Uber har tidligere anlagt tilsvarende klager mot Spania, Tyskland og Frankrike. I Finland er rundt 50 Uber-sjåfører under etterforskning for ulovlig drosjevirksomhet, og bøtene kan bli på størrelse med det totale beløp sjåførene har tjent på virksomheten, skriver Aftenposten. I juli ble seks Uber-sjåfører bøtelagt i Danmark, ytterligere 40 sjåfører er under etterforskning, skriver E24. Kommisjonen presenterte i juni retningslinjer for delingsøkonomien, hvor de ba medlemslandene om å være restriktive med å innføre restriksjoner mot delingstjenester som Uber og AirBnB.
Associated Press | Aftenposten | E24 

Mer makt til BEREC?
Europakommisjonens forslag til revisjon av reglene for elektronisk kommunikasjon ventes å bli presentert 14. september. Ifølge Politico ønsker Kommisjonen å styrke rollen til BEREC, og blant annet gi telekombyrået mer makt til å gjennomgå medlemslandenes tildeling av spektrum for mobil kommunikasjon. Norge har i dag kun observatørstatus i BEREC, og i regjeringens høringsinnspill til revisjonen av ekomregelverket ble det gjort et nytt forsøk på å endre EØS/EFTA-landenes status i BEREC. Når det gjelder frekvensforvaltning, så uttalte nylig teknologisjefen i Ericsson at «spektrum er den nye oljen», og at nasjonale regjeringer må ta godt vare på ressursen. Kommisjonen har ellers varslet at den ønsker å gjøre det enklere for nye aktører å konkurrere med de etablerte store aktørene, og det vurderes om regelverket også skal gjelde tjenester som Skype og WhatsApp.
Politico om BEREC | Euractiv | Politico om frekvenstildeling | Norges innspill

 

Nye forslag, innspill og høringer fra Europakommisjonen 

Nye retningslinjer for nettnøytralitet
EUs telekombyrå, BEREC, presenterte 30. september de nye retningslinjene for tolkning av reglene om nettnøytralitet. Retningslinjene skal sikre likeverdig og ikke-diskriminerende behandling av trafikk på nettet, og blir positivt mottatt av internett-aktivister, mens telekombransjen frykter svekket investeringsvilje, blant annet knyttet til utviklingen av 5G-nettet, og at de nye reglene vil gjøre det vanskeligere for selskapene å tilby tjenester som krever høy netthastighet. Utkastet til retningslinjer satte ny rekord for en BEREC-høring, med nesten halv million innspill, nær 90 prosent fra grupperinger som ønsket enn strengere regulering av telekomindustriens håndtering av trafikken på nettet. De nye retningslinjene gir blant annet nasjonale tilsynsmyndigheter mulighet til å slå ned på telekomselskaper som tilbyr gratis tilgang til såkalte «zero rating-tjenester», for eksempel Facebook og Twitter, på toppen av sine datapakker. Retningslinjene skal veilede nasjonale tilsynsmyndigheter i arbeidet med å håndheve de nye reglene for nettnøytralitet som EU vedtok i fjor.
Pressemelding BEREC | Euractiv | Nkom

Reform av EUs asylpolitikk
Kommisjonen la 13. juli fram de siste forslagene knyttet til reformen av det europeiske asylsystemet. Målet er mer rettferdige og harmoniserte regler. Det foreslås felles prosedyrer og standarder for internasjonal beskyttelse, samt en ytterligere harmonisering av regler for mottaksforhold. På sikt skal det innføres EU-lister over sikre opprinnelsesland. Kommisjonen la også fram forslag til forordning om en permanent EU-ramme for gjenbosetting/relokalisering. Den er ikke en del av Dublin-forordningen, men Norge kan delta på frivillig basis. Det skal utarbeides årlig gjenbosettingsplaner.
Pressemelding om reform av asylsystemet og gjenbosetting | Kronikk av Jan-Paul Brekke

EUs globale strategi
Federica Mogherini, EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, la 28. juni fram en ny global strategi, Et sterkere Europa, med visjoner om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den omhandler tema som: felles forsvar, økte felles investeringer i forsvarsmateriell, bedre beslutningsstrukturer i felles operasjoner og terrorbekjempelse. EU skal i større grad kunne opptre selvstendig.
Strategien | Analyse publisert av Den norske Atlanterhavskomiteen | NtEU Analyse

Revisjon av hvitvaskingsdirektivet
Kommisjonen la 5. juli fram et forslag for å styrke EUs regler om bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Det fjerde hvitvaskingsdirektivet utvides til å omfatte virtuell valuta (f.eks. Bitcoin), bruken av anonyme forhåndsbetalte kort skal reduseres, og det skal stilles krav om informasjonsutveksling og åpenhet om eierskap til selskaper og truster. De finansielle etterretningsmyndighetene skal få økt tilgang til informasjon, og samarbeidet mellom myndighetene skal styrkes.
Pressemelding | Omtale i Økonominytt (side 8) | Europalov.no

Informasjonsverktøy for det indre marked
Høring med frist 7.11.2016. Kommisjonen ønsker innspill til arbeidet med et informasjonsverktøy for det indre marked. Verktøyet skal gi Kommisjonen fullmakter til å innhente informasjon direkte fra virksomheter i EU, for eksempel knyttet til kostnadsstruktur, prispolitikk, fortjeneste og arbeidskontrakter. Det skal brukes på særlig viktige områder der grenseoverskridende handel ikke fungerer etter sin hensikt. Nærings- og fiskeridepartementet skriver: «EØS-relevans og hvordan innhenting av informasjon eventuelt skal skje fra aktører EØS EFTA landene er enda ikke vurdert eller fastlagt».
Høringen | Omtale fra NFD

Revisjon av bompengeregelverk
Høring med frist 2.10.16. Kommisjonen ønsker innspill til den kommende revisjonen av eurovignettdirektivet fra 1999 om veiavgifter på tunge lastebiler. Samtidig har Kommisjonen startet en høring om revisjon av den felleseuropeiske bompengetjenesten (EETS) – med en felleseuropeisk brikke.
Høring om eurovignett | Høring – EETS | Faktanotat fra Samferdselsdepartementet

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA, EFTA- og EU-domstolen

Ikke fritt frem for å pålegge datalagringsplikter
Generaladvokaten har kommet med forslag til uttalelse vedrørende nasjonale pålegg om datalagring. Han mener at kommunikasjonsverndirektivet (2002/58) og EUs Charter om grunnleggende rettigheter ikke hindrer medlemslandene i å pålegge tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester å lagre data knyttet til bruk av tjenestene deres. Det vil imidlertid ikke være fritt frem for landene å pålegge slike krav. Pålegg om lagring av data må blant annet være nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Det er nasjonale domstoler i hhv. Sverige og Storbritannia som har stilt spørsmål til EU-domstolen. Spørsmålene må sees i sammenheng med at EU-domstolen 8. april 2014 fant at datalagringsdirektivet var i strid med EU-retten, slik at det per i dag er opp til medlemslandene å innføre nasjonale pålegg. Charteret er ikke en del av EØS-avtalen, men kommunikasjonsverndirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, i hhv. personopplysningsloven og ekomloven. Uttalelsen fra Generaladvokaten er ikke bindende for EU-domstolen, men den senere avgjørelsen fra EU-domstolen kan uansett få betydning for norske myndigheters adgang til å oppstille nasjonale krav om at telekommunikasjonstilbydere må lagre data om bruk av deres tjenester.
Pressemelding fra EU-domstolen │Omtale i Computerworld │Omtale i Sveriges Radio │Omtale i The Guardian

ESA med nye innvendinger til norske avgifter på EØS-registrerte biler
ESA kom 29. juni med en ny grunngitt uttalelse til Norge vedrørende avgifter for EØS-registrerte kjøretøy som en norsk innbygger har leid eller leaset fra en privatperson for midlertidig bruk i Norge. Saken har bakgrunn i en tidligere sak mot Norge, hvor EFTA-domstolen fant at krav om full betaling av registreringsavgift for leasede EØS-registrerte kjøretøy, uten unntaks- eller refusjonsmuligheter når bruken i Norge er midlertidig, var i strid med EØS-avtalen. Norge var enig i ESAs vurdering av at reglene var i strid med EØS-avtalen, men hadde ikke rukket å gjennomføre endringer i regelverket før saken ble fremmet for EFTA-domstolen.

De norske reglene ble deretter endret gjennom innføring av generelle regler om tilbakebetaling av registreringsavgift, med virkning fra 1. januar 2015. ESA mener at det nye systemet ikke fullt ut er forenlig med EØS-avtalens krav. Dette skyldes ifølge ESA at systemet ikke åpner for en forhåndsreduksjon av avgiften der hvor varigheten av bruken kan fastsettes presist, og fordi tilbakebetaling av avgift ikke inkluderer en rentekompensasjon. Norske myndigheter har en frist på 2 måneder til å svare på den grunngitte uttalelsen. 
Grunngitt uttalelse fra ESA│ Pressemelding fra ESA │Tidligere avgjørelse i EFTA-domstolen

ESA stilt spørsmål ved landbruks- og fiskeriunntaket fra konkurranseloven
ESA stilte på forsommeren spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet om unntaket fra konkurranseloven for samarbeid innenfor landbruk og fiskeri var forenlig med konkurransereglene i EØS-avtalen. Saken ble overtatt av Landbruks- og matdepartementet. Departementet understreket i sitt svar til ESA at unntaket vedrørende landbruksprodukter i realiteten omfattet samarbeid om levering av råmelk mellom melkeproduserende bønder som samtidig er eiere av Tine.  Råmelk faller ikke inn under EØS-avtalens virkeområdet. Videre viste departementet til at unntaket i konkurranseloven ikke omfatter Tines produksjon av smaksatt yoghurt, som er et produkt som faller inn under EØS-avtalen. ESA konkluderte deretter med at landbruksunntaket i konkurranseloven ikke var i strid med konkurransereglene i EØS-avtalen. 
ESAs spørsmål | Svar fra LMD | ESAs konklusjon | Omtale i Nationen

Strid om parkeringskontrakt i Kristiansand inn for EFTA-domstolen?
13. juli kom ESA med en grunngitt uttalelse om tildeling av kontrakt for bygging og drift av en underjordisk parkering på Torvet i Kristiansand. ESA hevder at Kristiansand kommune feilaktig klassifiserte kontrakten som en tjenestekonsesjon og ikke en bygge- og anleggskonsesjon, og at anbudsprosedyren som følge av dette ikke var i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Norske myndigheter har bestridt ESAs syn, og hevdet at klassifiseringen av kontrakten og dermed anbudsprosedyren var i tråd med regelverket. Norge må innen to måneder avgjøre om ESAs syn likevel aksepteres, og spørsmålet diskuteres nå i EØS-rettslig utvalg. Hvis ikke avgjørelsen aksepteres vil saken gå til EFTA-domstolen. Saken har betydning for hvilken prosedyre norske kommuner og andre offentlige organer må følge, når kombinerte bygge- og tjenestekontrakter skal lyses ut på anbud.   
Pressemelding fra ESA │ Grunngitt uttalelse fra ESA │ Omtale i Fædrelandsvennen │ Omtale på anbud365.no

Avledet rett til fedrekvote og foreldrepenger kan være i strid med EØS-avtalen
Uttak av fedrekvoten ved fødsel er etter dagens regler avhengig av at mor har opparbeidet rett til foreldrepenger, og også har benyttet seg av retten. Videre er foreldrepenger til far i permisjonstiden utenom fedrekvoten avhengig av mors aktivitet i samme periode. Motsvarende regler er ikke gitt for kvoteuttak eller foreldrepenger til mor. Som følge av reglene kan far risikere ikke å ha rett på betalt foreldrepermisjon overhodet. Nå mener ESA at dette er i strid med EØS-avtalen. I et åpningsbrev av 13. juli sier ESA at disse reglene er diskriminerende med hensyn til kjønn, og i strid med likestillingsdirektivet (2006/54/EF) og med rammeavtalen om foreldrepermisjon (gjennomført ved Rådsdirektiv 2010/18/EU). ESA viser også til at EU-domstolen i en uttalelse fra 2015 (Sak C-222/14 Maïstrellis) fant at tilsvarende regler i gresk rett var i strid med disse direktivene. Arbeids- og sosialdepartementet må svare ESA innen tre måneder.
ESAs åpningsbrev │ EU-domstolens uttalelse

Gir unionsborgerdirektivet avledet rett til opphold i Norge?
EFTA-domstolen har gitt en rådgivende uttalelse om forståelsen av unionsborgerdirektivet (2004/38/EF) om retten til fri bevegelse for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Saken gjelder en norsk statsborger som bodde i Spania, og som giftet seg der med en gambisk statsborger. Etter å ha bodd sammen i Spania i et drøyt år, flyttet den norske statsborgeren tilbake til Norge, og ektefellen søkte om oppholdstillatelse her. Søknaden ble avslått. Da saken om avslag kom opp i Oslo tingrett, stilte tingretten spørsmål til EFTA-domstolen om unionsborgerdirektivet kunne gi ektefellen en avledet rett på opphold. EFTA-domstolen bekreftet at direktivet gir en slik avledet rett, men at den ikke er ubegrenset. Det kan stilles krav om tilstrekkelige midler og sykeforsikring, og EØS-borgeren må også ha oppholdt seg i et annet EØS-land i mer enn tre måneder før retur til hjemlandet. Retten gjelder heller ikke ved proformaekteskap. Det er Oslo tingrett som treffer konkret avgjørelse i saken, på bakgrunn av rådet fra EFTA-domstolen.
Pressemelding fra EFTA-domstolen │ Omtale fra Europalov │ Omtale fra NRK

Resultattavlen for det indre marked
ESA har offentliggjort den halvårlige resultattavlen som viser landenes evne til å innføre nytt regelverk innen de fristene som gjelder. Norge har, som i 2015, gjennomført alle direktiver i tide, noe som er best resultat av alle de 31 EØS-landene. ESA uttaler at Norge er et eksempel for andre EØS-land. Liechtenstein har forverret sitt resultat fra et gjennomføringsunderskudd på 1,1% til 1,2%. Island har forbedret sitt resultat, men ligger fortsatt på et høyt underskudd på 1,8%.

Når det gjelder dommer fra EFTA-domstolen, bruker imidlertid Norge lang tid på å innrette seg.  Norge brukte i gjennomsnitt 23,4 måneder på å innrette seg etter dommer, mens gjennomsnittstiden for øvrige EØS/EFTA-land er 16,4 måneder, og for EU-landene 21 måneder. Norge har dermed et forbedringspotensial her.
Pressemelding fra ESA

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU/EØS-håndboken – ny utgave. Den gir en samlet oversikt over institusjoner og beslutningsprosesser, og er oppdatert med de nye retningslinjene for arbeidet med EØS- og Schengen-saker. Håndboken er i første rekke et verktøy for forvaltningen, men er også nyttig for andre.

Rapporter fra EU-delegasjonen:

• Økonominytt, august og juli
• Samferdselsnytt 4/2016
• Europaparlamentets plenumssesjon 4-7. juli, og 22.-23. juni

EU-noter fra Folketingets EU-oplysning:

• Deleøkonomi og udbud af onlinetjeneste- og serviceydelser
• Klima- og energimålsætninger i de ikke-kvotebelagte sektorer
• EU-note om status og knaster i TTIP-forhandlinger

Notater og rapporter fra Europaparlamentet/EPRS:

• Public opinion and EU policies: Exploring the expectations - briefing
• The Cost of Non-Schengen: the Impact of Border Controls within Schengen on the Single Market – study
• The Reform of the Dublin III Regulation – study

Asylstrømmen fra Russland til Norge i 2015: Bevisst russisk politikk? - artikkel i Nordisk Østforum av Arild Moe og Lars Rowe, Fridtjof Nansens Institutt.

Investeringstraktater med investor-stat tvisteløsning (ISDS) - i strid med Grunnloven? artikkel av Tarjei Bekkedal i Lov og Rett 6/2016.

Still stressed out : Stress-test results do little to dampen worries about Italy’s lenders – artikkel i Economist 6.6.2016 om stresstestene av europeiske banker.

The role of national parliaments in the EU: building or stumbling blocks? – notat fra Centre for European Reform.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

• Brexit: impact across policy areas – Briefing Paper fra House of Commons Library, 26.8.2016. Norge og EØS-avtalen omtales i flere kapitler, blant annet om fiskeripolitikken.
• Dynamisk og ensartet – kronikk av Ulf Sverdrup i DN 8.8.2016: «Det sentrale spørsmålet i forhandlingene mellom Storbritannia og EU vil derfor trolig være hvordan man kan sikre dynamikk og ensartethet for et utenforland».
• Storbritannien är inte Norge -  artikkel av Daniel Gros, Centre for European Policy Studies, i Dagens Nyheter, 11.7.2016.
• The interim European Economic Area option – artikkel i Financial Times 25.7.2016, som blant annet omtaler:
  The EEA: A Safe Harbour in the Brexit Storm – kommentar av Richard G Whitman, Chatham House. “pursuing a relationship between the EU and UK based on the European Economic Area would allow both sides to find their footing after the disruption of exit”.
  Evolution Not Revolution : The case for the EEA option – notat fra den britiske tenketanken Adam Smith Institute.
• The EU Single Market: The Value of Membership versus Access to the UK – rapport fra The Institute for Fiscal Studies, Ifs. Rapporten ser blant annet på de økonomiske fordelene med å bli en del av EFTAs frihandelsavtaler.
• Leaving the EU: Parliament’s Role in the Process – Library Note, House of Lords. 30.6.2016.

For flere analyser og rapporter se: Background to the UK’s EU referendum 2016 fra House of Commons Library og LSEs Brexit blog.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket)og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).