Forslag om revisjon av utstasjoneringsdirektivet

Samme arbeid på samme sted bør avlønnes på samme måte. Det er prinsippet bak revisjonen av direktivet om utstasjonerte arbeidstakere. Det foreslås endringer når det gjelder lønn, regler for vikaransatte og for de som har vært utstasjonert i mer enn to år.

En utstasjonert arbeidstaker er en ansatt som er sendt av arbeidsgiveren for å utføre en tjeneste i et annet medlemsland, for en periode. Antall utstasjonerte arbeidstakere økte med 44 prosent mellom 2010 og 2014. Siden dagens direktiv bare stiller krav om minstelønn i vertslandet, kan det ofte være markante lønnsforskjeller mellom utstasjonerte og lokale arbeidstakere, særlig i land med relativt høye lønninger.

Det nye forslaget er første del av EUs mobilitetspakke, som ventes senere i år. Det reviderte direktivet skal skape en rettslig ramme som er «klar, rettferdig og lett å håndheve», sa EU-kommissær Marianne Thyssen. Målet er å sikre at det ikke skjer sosial dumping. Europakommisjonen foreslår:

• Lønn: generelt skal utstasjonerte arbeidstakere ha samme lønn og arbeidsvilkår som lokale arbeidstakere. Dette skal være de samme vilkårene som fastsettes av offentlig myndigheter og/eller arbeidslivets parter i det landet hvor arbeidstakeren er utstasjonert. Dette vil også omfatte annet enn minstelønn, som bonuser eller tillegg. Medlemslandene skal informere åpent om hvilke forskjellig elementer som inngår i avlønningen på deres område.
• Kollektive overenskomster: de reglene som er fastsatt, og som har generell anvendelse, skal være obligatorisk for utstasjonerte arbeidstakere i alle sektorer. I dag gjelder dette kun bygg- og anleggssektoren.
• Underleverandører: forslaget åpner for at medlemsland kan bestemme at underleverandører skal gi sine arbeidstakere den sammen lønnen som hovedleverandøren (også når den kollektive overenskomsten ikke har generell anvendelse). Dette må imidlertid være ikke-diskriminerende, ved at samme regler skal gjelde for både innenlandske underleverandører og de fra andre EU-land.
• Vikarbyråer: dersom et byrå som er etablert i et annet EU-land utstasjonerer arbeidstakere, er det de nasjonale bestemmelsene om vikararbeid som skal gjelde.
• Langtidsutstasjonerte: dersom utstasjoneringen varer mer enn to år, er det vertslandets arbeidsmarkedslovgivning som skal anvendes, dersom den er mest gunstig for arbeidstakeren.

I Sverige har det den siste uken vært stor aktivitet fra både arbeidsgivere og arbeidstakere, siden et lekket utkast så ut til å true den svenske modellen. Arbeidsminister Ylva Johansson (S) lovet å gjøre alt for å endre forslaget. På gårsdagens pressekonferanse sa ministeren: «Jag uppfattar detta som en mycket stor seger för vad vi drivit från svensk sida». Johansson mener forslaget gir en tydelig beskyttelse av den svenske modellen, og er positiv før den videre behandlingen i EU-institusjonene.

Svenskt Näringsliv er kritisk til forslaget, og mener spesielt kravet om at staten må publisere opplysninger om alle tariffavtaler og lokale overenskomster er problematisk. De mener det vil være umulig for utenlandske bedrifter både å få oversikt og følge dette. Det betyr også at staten beveger seg inn på et område som har ligget hos arbeidsgivere og arbeidstaker.

Samtidig la også Kommisjonen fram en skisse til «sosial søyle» for euro-landene, men som også andre medlemsland kan slutte seg til. Målet er en større ensretting av medlemslandenes sosialpolitikk. Den skal være en målestokk og drivkraft for reformer på områder som barnepass, etterutdanning og arbeidsledighetstrygd. Den danske EU-forskeren Dorte Sindbjerg Martinsen tviler på at dette blir mer enn henstillinger, siden det berører områder hvor EU ikke har kompetanse.

 

Reform av EUs asylsystem 

Avtaleskissen med Tyrkia skal diskuteres på EU-toppmøtet om migrasjon 17.-18. mars. Dagen før skal Europakommisjonen legge fram en meddelelse om reform av Dublin-forordningen, hvor målet er solidaritet og en rettferdig byrdefordeling.

Hovedregelen i dagens Dublin-forordning er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Det er klart at Kommisjonen vil foreslå en reform av denne ordningen, men hva som konkret vil bli foreslått er foreløpig uklart. Ifølge Financial Times, som har sett et utkast, er ett av forslagene et sentralisert system, hvor Det europeiske støttekontoret for asylsaker (EASO) skal håndtere asylsøknader.

Financial Times skriver at dette forslaget vil gjøre EASO til et «føderalt byrå», og at det vil markere ytterligere myndighetsoverføring som til slutt kan kreve traktatsendring. Kommisjonen vil imidlertid presentere to alternativer, skriver avisen. Det første går ut på at asylsøkere skal fordeles ut fra et kvotegrunnlag. Det andre vil være basert på dagens system, men hvor asylsøkere fordeles ut fra kvoter dersom et land får en rask og uoverkommelig tilstrømning.

«Tvang virker ikke», sier Europaparlamentets president, Martin Schulz, til Financial Times 4. mars, og mener EU bør være mer fleksibel når planene for byrdefordeling skal gjennomføres. Han viser til motstand blant flere østeuropeiske land, og EU som en «skjør» blokk som står overfor flere kriser.

I den utenrikspolitiske redegjørelsen 1. mars sa utenriksminister Børge Brende at: «Dublin-regelverket har den senere tid blitt lite anvendt hovedsakelig fordi mange asylsøkere ikke har vært registrert i land de tidligere har vært i. Norge støtter regelverks- og politikkendringer som sikrer at Dublin-systemet følges opp og at migranter blir registrert i det første Schengen-landet de ankommer. Et fremtidig europeisk asylsystem må ha som målsetting å sikre en jevnere fordeling av asylsøkere enn hva som er tilfelle i dag, og at alle land tar sin del av ansvaret».

I Kommisjonens veikart Back to Schengen, som ble lagt fram 4. mars, presenteres flere tiltak og frister for en vei tilbake til en normaltilstand innen desember 2016. Ett mål er at den europeiske grense- og kystvakten skal være operativ senest i august. Forslaget skal diskuteres på justisrådsmøtet torsdag. (For mer informasjon se den danske regjeringens notat til Folketinget).

Det stilles også krav om at Hellas skal få på plass en fungerende ytre grensekontroll innen 12. mai. Dersom de alvorlige manglene ikke er løst, vil Kommisjonen anbefale Rådet å ta i bruk artikkel 26 i Schengen grensekodeks. Det betyr at grensekontrollen ved de indre grensene i Schengen-området gjeninnføres for en periode på seks måneder, med mulighet for forlengelse opp til to år. I realiteten kan dette bety at Hellas blir suspendert fra Schengen-samarbeidet.

Avtalen med Tyrkia er en forutsetning for å oppnå en varig og betydelig reduksjon av antall migranter som kommer fra Tyrkia til Hellas. På møtet mandag ble EU og Tyrkia enige om en rekke punkter som skal drøftes videre fram til EU- toppmøtet 17. og 18. mars.

 

Frykter konkurs for dansk TV2

EU-domstolen skal avgjøre om dansk TV2 har mottatt ulovlig statsstøtte. Den danske regjeringen støtter TV-kanalen i de pågående ankesakene.

Saken, som har gått flere runder i EUs rettssystem, omhandler den statlige finansieringen av TV2 i årene 1995-2002, og hvorvidt dette utgjorde ulovlig statsstøtte.

I et notat fra det danske kulturdepartementet til Folketinget, uttrykkes bekymring for utfallet av saken: «Regjeringen har en betydelig interesse i å unngå en situasjon, hvor TV 2 risikerer å gå konkurs som følge av et ulovlighetsrentekrav. Ved å delta i ankesakene vil regjeringen kunne supplere og underbygge TV 2s synspunkter om at den statlige finansieringen av TV 2 ikke er statsstøtte, og at TV 2 derfor ikke skal betale ulovlighetsrenter til staten».

Kommisjonen avgjorde i 2011 at samtlige tiltak, blant annet lisensmidler, som Danmark iverksatte for TV2 i årene 1995-2002 utgjorde statsstøtte, men at ordningene var forenelige med regelverket for det indre marked. TV2 bestred denne avgjørelsen, og brakte saken inn for EU-domstolens underinstans med håp om å unngå eller begrense eventuelle «ulovlighetsrenter», som skal betales som følge av at statsstøtten ikke har vært meldt til Kommisjonen. Regjeringen ga innlegg i saken til støtte for TV2, mens distribusjonsselskapet Viasat ga innlegg til støtte for Kommisjonen.

I en dom fra september i fjor, fikk TV2 medhold i at reklameinntekter og sendevilkår for perioden 1995-1996 ikke var statsstøtte. Midler overført i perioden 1997-2002 til TV2 fra TV2-fondet utgjorde imidlertid statsstøtte, men det var forenelig med regler for det indre marked. De tre aktørene i saken anket alle avgjørelsen inn for EU-domstolen.

Hvis en støtte er ulovlig, skal mottakeren betale ulovlighetsrenter for det tidsrom selskapet har fått støtten, men bare hvis en konkurrent har anlagt sak ved en nasjonal domstol, noe distribusjonsselskapet Viasat gjorde i 2006. Saken er «frosset» til det foreligger en beslutning fra EU-domstolen. Hvis TV2 taper, åpnes den danske saken, hvor Viasat ber om at TV2 betaler ulovlighetsrente av statsstøtten, omtrent 1, 8 milliarder danske kroner. Hvis Viasat i tillegg får medhold i at støtten ikke er forenelig med de materielle reglene for det indre marked, skal Kommisjonen kreve tilbake hele støttebeløpet, rundt 8 milliarder danske kroner.

I så fall går TV2 konkurs, mener Frands Mortensen, professor i medievitenskap ved Århus Universitet. Han anser det heller ikke som sannsynlig at TV2 vinner saken: «Hvis det skjer vil det være et brudd med mange års juridiske tradisjoner, og det vil være en sensasjon. Men omvendt kan det ikke utelukkes».

Her hjemme har Stortinget, i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Allmennkringkasting og mediemangfold, bedt regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016. Kulturminister Helleland sa i debatten 1. mars at regjeringen vil vurdere hvordan en kommersiell allmennkringkaster skal kompenseres: «Jeg har hele tiden vært klar på at vi ikke skal ende opp slik man gjorde i Danmark – dansk TV 2 måtte tilbakebetale mange millioner kroner for ulovlig statsstøtte. Derfor er det særdeles viktig at vi vurderer dette grundig, også fordi det skal stå seg i ESA». 

 

Energiskatt: Sverige vil utnytte handlingsrommet

Den svenske regjeringen ønsker at de nordlige kommunene skal beholde lavere energiskatt etter 2017. Dermed går regjeringen imot anbefalingen fra et statlig utvalg, som av hensyn til EU-retten, foreslo at rabatten skulle fjernes. 

Sverige innførte en lavere energiskatt i 1981 for å kompensere for de høye oppvarmingskostnadene i de nordlige delene av Sverige, Norrlandskattesatsen. EUs energiskattedirektiv (2003/96) inneholder ingen generelle muligheter for regionalt differensierte energiskatter. Sverige har derfor fått et unntak fra direktivet. Dagens unntak ble sist gang bekreftet av Rådet i 2012, og gjelder ut 2017.

I tillegg setter EUs statsstøtteregler begrensninger. Den forrige svenske regjeringen satte ned et utvalg, som i SOU 2015:87 konkluderte med at rabatten skulle fjernes. Begrunnelsen var blant annet behovet for en tilpasning til EUs statsstøtteregler.

I det nye forslaget fra regjeringen legges det opp til at et antall kommuner i Norrland fortsatt skal få en reduksjon (9,6 øre per kWh, mot dagens 9,9). Reduksjonen skal gjelde husholdninger og den private og offentlige tjenestesektoren. For å tilpasse seg EUs statsstøtteregler foreslår regjeringen at informasjon om de bedriftene som mottar offentlig støtte skal offentliggjøres på en nettside, og at støtten til virksomheter som har økonomiske problemer begrenses. 

Lovendringen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2017. EU må imidlertid først godkjenne ordningen.

Energiskattedirektivet er ikke en del av EØS-avtalen. Det kan likevel være relevant dersom EFTAs overvåkingsorgan ESA skal godkjenne norske ordninger som innebærer statsstøtte. I regjeringens EØS-notat om retningslinjene for statsstøtte til miljøvern står det følgende om energiskattedirektivet: «Norske notifikasjoner vil likevel vurderes i forhold til kriteriene, og minstesatsene i direktivet vil likevel få konsekvens ved vurderingen».

 

ESA 2015 – statsstøtte og ny teknologi framheves

Reformen av EUs statsstøtteregler har åpnet for at færre støttetiltak må forhåndsgodkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Norge har brukt dette aktivt. Endringen gjør at ESA kan bruke ressursene på de sakene som har størst betydning.

Det kommer fram av ESAs årsrapport for 2015. Kontroll og rådgivning knyttet til offentlig støtte framheves som en viktig oppgave for ESA. Tidligere måtte all støtte meldes (notifiseres) til ESA for godkjenning. De nye reglene fra 2014 har utvidet muligheten for unntak fra kravet om notifikasjon, såkalt alminnelige gruppeunntak (GBER). Norge har benyttet denne mulighet for 87 tiltak siden reglene trådte i kraft.

Fortsatt skal landene melde inn mer omfattende statsstøttesaker. På tross av økt bruk av GBER mottok ESA 43 notifikasjoner og pre-notifikasjoner i 2015. Av disse var 35 fra Norge, en økning fra 23 i 2014. Støtte til miljøtiltak i Norge og kraftkontrakter i Island omtales som de viktigste sakene. Skattetiltak utgjør over 60 prosent av all støtte i EFTA-landene.

ESA har for tiden mye oppmerksomhet på juridiske problemstillinger knyttet til bruk av ny, internettbasert teknologi i tradisjonelle næringer: «Endringskraften i nyvinninger som Uber, Airbnb og Coursera må utnyttes, samtidig som man ivaretar andre parters legitime interesse og sikrer at forbrukerne ikke blir skadelidende», står det i den norske kortversjonen av årsrapporten.

ESA har blant annet engasjert seg i en sak om drosjetjenesten Uber. En spansk domstol har bedt EU-domstolen vurdere om Uber skal sees på som et tradisjonelt transportfirma eller en teknologisk plattform (sak C-434/15). Avgjørelsen kan påvirke lovgivningen i andre land og ha betydning for Europakommisjonens arbeid med å regulere dette på EU-nivå. ESA støtter Uber, og mener dette må sees på som en digital tjeneste og derfor være styrt av e-handelsdirektivet (2000/31). Direktivet forbyr i prinsippet krav om godkjenningsordninger/lisens. Dette er i tråd med ESAs foreløpige konklusjon i en sak om drosjemarkedet i Oslo. ESA mener de norske reglene om tilgang til drosjemarkedet utgjør en restriksjon på etableringsfriheten. Samferdselsdepartementet ber ESA vente med en vurdering til det har skjedd avklaringer i EU.

Håndheving av konkurransereglene er et område hvor ESA har vide fullmakter, blant annet kan ESA ilegge bøter på opptil 10 prosent av den totale omsetningen til selskaper som bryter reglene. I årsrapporten omtales to viktige saker i 2016. Den ene gjelder etterforskning av Telenors mobiltjenester, hvor målet er en konklusjon i 2017. Den andre saken er knyttet til Widerøe og en vurdering av om norske flyselskaper overholder konkurransereglene. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Asylum quarterly report – nye tall fra Eurostat: I 2015 kom 1,2 millioner asylsøkere til EU, hvorav en tredjedel kom til Tyskland. Ungarn mottok flest i forhold til folketallet. Ser man imidlertid på siste kvartal 2015, mottok Sverige flest I forhold til folketallet, fulgt av Østerrike. Finland har den største økningen sammenlignet med 2014. Det er flest asylsøkere fra Syria, fulgt av Afganistan og Irak.

Utfordringer for landbruket i EU - rapport fra landbruksråden ved EU-delegasjonen i Brussel: «Markedsutfordringene for landbruket i EU har økt i omfang fra andre halvår 2014 og fram til nå. Lite tyder på snarlig bedring i marginer eller markedsmuligheter for de sektorene i landbruket som er hardes rammet».

My region - ny app fra Eurostat, med regionale tall fra EU- og EFTA-landene: «Are you looking for easily accessible data at regional level for the EU and EFTA countries? Do you want to compare your home region with other regions in Europe?  "My region" from Eurostat will guide you through a multitude of indicators from all areas of life, including population, economy, labour market, education, health and more».

Alternatives to membership: possible models for the United Kingdom outside the European Union - Første del av rapporten som den britiske regjeringen er forpliktet til å publisere under «European Union Referendum Act 2015». Tar for seg mulige alternativer for et Storbritannia utenfor EU, blant annet «the Norway model». Den andre delen av rapporten vil gi informasjon om rettighetene og forpliktelsene som følger av EU-medlemskap.

EØS-midlene : evaluering av fondet for anstendig arbeid - rapport fra Nordic Consulting Group som har gjort en uavhengig evaluering av Fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Norge har satt av 8,1 millioner euro av EØS-midlene i inneværende periode for å fremme anstendig arbeid og trepartssamarbeid i 13 mottakerland.

Konstitusjonell lunsj: Norsk og internasjonal rett som adskilte rettssystemer – behov for en ny konstitusjonell teori? - Er det å hindre at Norge kommer i et folkerettsbrudd et relevant hensyn ved fortolkning av Grunnloven? Stipendiat Anders Narvestad drøfter dette spørsmålet 14. mars i Domus Biblioteca.

Redegørelse om udviklingen i EU-samarbejdet i 2015 - Det danske utenriksdepartementet vurderer utviklingen av EU-samarbeidet i 2015: «Danmark har derfor også i 2015 haft stor nytte af EU-samarbejdet. EU er ikke blot vores vigtigste udenrigspolitiske platform, det er også det største vækstskabende instrument, vi har til rådighed. I denne redegørelse gennemgås nogle af de vigtigste resultater, som EU-samarbejdet har medført for Danmark i 2015».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).