Myndighetsoverføring - mer enn Finanstilsyn

Norsk deltakelse i EUs finanstilsyn skal etter planen behandles i Stortinget 13. juni. Seks andre EU-saker, som også kan medføre overføring av myndighet, har vært «på dagsorden» i en eller annen form forrige uke.

Stortingsbibliotekets faktaark Myndighetsoverføring og EU lister opp sytten kommende EU-rettsakter som kan medføre myndighetsoverføring. Den mest omfattende saken er deltakelse i EUs finanstilsyn, og skal vedtas med tre fjerdedels flertall i Stortinget. Nedenfor omtales kort seks andre saker fra faktaarket – med bakgrunn i at de alle var «på dagsorden» forrige uke.

Forbrukervern – håndheving

Europakommisjonen la i slutten av mai fram forslag om en ny forordning om samarbeid mellom forbrukermyndigheter om å håndheve forbrukerlovgivning. Allerede forrige uke forelå et foreløpig posisjonsnotat fra regjeringen (EØS-notat). I vurderingen står det: «Forhold som vil være av særlig interesse for Norge er kommisjonens kompetanse i forhold til to pillar-strukturen, den nordiske forhandlingsmodellen i håndheving versus mer formalistisk tilnærming og større bruk av domstolene i andre rettstradisjoner, samt om virkemidlene som foreslås tildelt håndhevingsmyndighetene er akseptable i forhold til norsk tilsynstradisjon. Eventuell ny kompetanse må også vurderes i lys av Grunnlovens rammer for myndighetsoverføring».

Flysikkerhetsbyrået (EASA)

Norge, Island og Liechtenstein sendte 2. juni en felles EØS/EFTA-kommentar til EUs forslag til ny basisforordning for det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA). Ifølge regjeringens foreløpige posisjonsnotat åpnes det opp for overføring av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver til andre medlemsland og til EASA. I pressemeldingen fra EFTA står det: «The proposal also raises possible challenging constitutional questions in the EEA EFTA States. It enables organisations operating multinationally to have EASA as their competent authority without the prior consent of the national competent authority. The EEA EFTA States see potential political issues regarding this provision».

Europeisk grense- og kystvakt

Forrige uke startet trilogforhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om forslaget til en europeisk grense- og kystvakt. Forslaget har fått oppmerksomhet fordi byrået i ytterste konsekvens skal kunne overta et Schengen-lands grensekontroll mot viljen til landet. Parlamentets borgerretts-, justis- og innenrikskomite vedtok 30. mai, med stort flertall, sitt forhandlingsmandat. Det legger opp til at det er Rådet som skal gjøre vedtak om å ta over et lands yttergrenser. Norge har foreslått at et Schengen-land skal kunne si nei, men at det da kan risikere at det blir innført grensekontroll mot landet.

Personvern

I Europautvalget 1. juni orienterte europaminister Elisabeth Aspaker (H) om EUs nye personvernforordning. På spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) om European Data Protection Board og muligheten til å fatte bindende vedtak, svarte Aspaker: «Det er tenkt å være en slags konfliktløser i enkeltsaker hvor det er uenighet mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. For å kunne gjøre denne oppgaven skal tilsynet ha kompetanse til å treffe bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter på en del områder».

Inspeksjon av skip og klasseselskaper

Statsråd Aspaker orienterte i Europautvalget om at regjeringen legger opp til å innlemme forordningen fra 2009 om felles regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip i EØS-avtalen. Rettsakten gir bøteleggingskompetanse til Kommisjonen. Regjeringen legger opp til at myndighet til å ilegge EFTA-selskaper økonomiske sanksjoner kan legges til ESA. Aspaker sa at regjeringen vurderer dette som «lite inngripende» myndighetsoverføring og vil innhente Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26.

Fartsskriverforordningen

I møtet i EØS-komiteen 3. juni ble fartsskriverforordningen tatt inn i EØS-avtalen. Den gjelder såkalte smarte fartsskrivere, og skal være et verktøy for å kontrollere kjøretøy som er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I Europautvalget spurte Svein Roald Hansen (Ap) om hva som er bakgrunnen for at innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen krever samtykke. Statsråd Aspaker svarte: «Det som gjør at saken må til Stortinget, er at det handler om typegodkjenningen av disse fartsskriverne, og at det er en type myndighet som vi mener kan overføres til EU. Så det er rett og slett hva slags teknisk utstyr som kan benyttes. Det vil da kreve endring i veitrafikkloven, og denne myndigheten vil bli foreslått overført til EU». I pressemeldingen fra regjeringen omtales lovendringen, som skal sikre at installatører, fartsskriververksteder og fabrikanter har et godt omdømme.

 

Ny avtale skal fjerne hatefulle ytringer på nettet

Europakommisjonen har blitt enige med Facebook, Twitter, Youtube og Microsoft om retningslinjer for å bekjempe ulovlige hatefulle ytringer på internett. Avtalen får blandet mottakelse.

«Dessverre er sosiale medier blitt et verktøy som terrorgrupper bruker til å radikalisere unge, og som rasister bruker til å spre vold og hat. Avtalen er et viktig skritt fremover og bidrar til at internett fortsatt er et sted hvor mennesker fritt og demokratisk kan ytre sin mening, og hvor europeiske verdier og europeisk lovgivning respekteres», sa Kommissær Vĕra Jourová ved lanseringen av den nye adferdskodeksen 31. mai.

Atferdskodeksen pålegger de fire store IT-selskapene å fjerne hatefulle ytringer fra nettet innen 24 timer etter at en slik ytring er blitt oppdaget. Avtalen innebærer også at selskapene skal utarbeide prosedyrer og utdanne egne ansatte, for å gjøre dem bedre rustet til å gjennomgå såkalte «gyldige anmeldelser» og fjerne eller blokkere innhold som oppfordrer til vold og hatefull atferd. Selskapene skal videre bygge opp partnerskap med sivilsamfunnets organisasjoner for å få et nettverk av «betrodde anmeldere» som skal hjelpe til med å peke ut ulovlig og grovt krenkende innehold. Kodeksen pålegger også selskapene å identifisere og fremme uavhengig informasjon som motvekt til propaganda presentert på nettet.

I Danmark får den nye adferdskodeksen en blandet mottakelse. Dansk folkeparti mener kodeksen er et direkte angrep på ytringsfriheten, mens Radikale Venstre ønsker kodeksen velkommen, og peker på at avtaleteksten skiller klart mellom ulovlig og støtende innhold. Ifølge overvåkingssjef Christoffer Badse ved det danske Institut for Menneskerettigheder er det i utgangspunktet en god idé med mer selvregulering for å fjerne innhold som åpenbart er ulovlig, men det er en risiko for at ytringsfriheten blir tolket for snevert når vurderingen skal overlates til private. Samtidig er dette et juridisk vanskelig område, og rammene for hva som kan stemples som ulovlige hatefulle ytringer varierer betydelig på tvers av EU: «Så det kan være en utfordring i forhold til at noe som blir kriminalisert i europeiske land med mer restriktive rammer for ytringsfrihet, også kommer til at sette standarden for ytringer for danske borgere».

Atferdskodeksen kritiseres for å gi de store IT-selskapene enda større makt over hva som publiseres på internett, og at den vil føre til mer sensur og bruk av vilkårlig skjønn. Interesseorganisasjonene European Digital Rights (EDRi) og Access Now påpeker mangelen på innsyn og offentlige innspill i forhandlingsprosessen, og hevder Kommisjonen delegerer rettshåndhevelsesoppgaver til private selskaper: «Det er ironisk at Kommisjonen truer med å ta medlemsstater til retten for å unnlate å implementere EU-rett om rasisme og fremmedfrykt, samtidig som den overtaler selskaper som Google og Facebook til å feie lovbrudd under teppet», sier direktør Joe McNamee i EDRi.

I protest mot avtalen har både EDRi og Access Now trukket seg fra videre deltakelse i EU Internet Forum. I kjølvannet av terroraksjonene i Brussel, kom EUs justisministre med en felles erklæring som understreket nødvendigheten av å intensivere arbeidet på dette området og komme til enighet om en adferdskodeks.

 

Undersøker Kommisjonens bruk av eksperter

EUs ombudsmann skal undersøke om Kommisjonens bruk av spesialrådgivere fører til interessekonflikter. Kommisjonen selv har tatt initiativ til mer åpenhet rundt ekspertgruppen de benytter.

Medlemmene av Europakommisjonen har til sammen om lag 40 spesialrådgivere. Mange av rådgiverne er tidligere politikere, næringslivsledere eller akademikere. Nå vil EUs ombudsmann Emily O’Reilly se på prosessen rundt ansettelse av spesialrådgivere, med fokus på å unngå interessekonflikter. I en uttalelse sier O’Reilly: «Målet mitt er å sikre at offentligheten kan være trygge på at rådgiverne ikke har interessekonflikter, og at rådgiverne selv kan være trygge på at systemet fungerer, ved at de er fullt klar over reglene for utnevnelsen av dem».

Det har de siste årene vært rettet kritikk mot Kommisjonen for at man ansatte spesialrådgivere uten å undersøke om rådgiverne kunne ha andre interesser i sakene de arbeidet med. Kritikken har særlig vært rettet mot ansettelsen av den tidligere tyske politikeren Edmund Stoiber, som skulle arbeide med å kutte byråkratiet i EU.

Kommisjonen har på egen hånd tatt initiativ til å innføre mer åpenhet rundt ekspertgruppene som skal gi råd til Kommisjonens arbeid. Per i dag er om lag 6.000 mennesker involvert i over 800 slike ekspertgrupper. Deltakelse i ekspertgrupper er en av måtene Norge kan påvirke utviklingen av EU-politikk. Visepresident i Kommisjonen, Frans Timmermans, uttalte: «Når vi utformer politikk trenger vi hjelp fra eksterne eksperter. EUs borgere har rett til å forvente at dette skjer på en åpen og balansert måte». Tiltakene fra Kommisjonen inkluderer en tydeligere nettside, systematiske søknadsprosesser, mer åpenhet rundt arbeidsmetodene til ekspertgruppene, og mulighet for mindretallet i gruppene til å skrive dissenser.

 

Sverige varsler nye regler for nettsalg av alkohol

På bakgrunn av en EU-dom vil den svenske regjeringen til høsten legge frem et lovforslag for å regulere salg av alkohol på nettet. Målet er å beskytte Systembolagets monopol. ESA lukker traktatbruddsak mot Norge.

Lovforslaget vil gjøre det vanskeligere å bestille alkohol på internett fra andre EU-land, og bakgrunnen er en frykt for at EU skal tolke netthandel av alkohol som en ny salgskanal. «Det kommer ikke til å bli noen regelrette forbud. Men det blir et annet regelverk rundt hvordan bestillinger foregår og hvordan de skal distribueres», sier helseminister Gabriel Wikström til Dagens Nyheter.

Den svenske avholdsorganisasjonen IOGT-NTO krever et tydelig forbud mot salg av alkohol på nett: «Tidligere har alkoholindustrien og ulike alkoholaktører funnet smutthull og de kommer ikke til å gi seg», sier kommunikasjonssjef Linda Engström.

Den svenske regjeringen har avventet utfallet i den såkalte Alkotaxi-saken, hvor finske myndigheter i fjor høst fikk medhold fra EU-domstolen i at monopolet på detaljhandel av alkohol ikke bryter med EU-retten. Den norske regjeringen ga skriftlig innlegg i saken, hvor de støttet Finland i de spørsmålene som omhandlet forbud mot fjernsalg av alkohol: «Utfallet i saken vil kunne få betydning for det norske regelverket om privatimport av alkoholholdig drikke for personlig bruk», sa statsråd Vidar Helgesen i europauvalgsmøtet 28. april 2015.

I mai lukket ESA en traktatbruddsak mot Norge knyttet til privatimport av alkohol. ESA åpnet opprinnelig saken fordi de mente kravet om at selger og distributør skal være adskilt er i strid med EØS-avtalen. ESA hevdet at en oppheving av skillet mellom selger og distributør ikke ville bringe useriøse aktører inn på markedet og skade offentlig helse. Helseminister Bent Høie sa i europautvalgsmøtet 4. februar 2014 at separasjonskravet sikrer at det ikke opprettes nye salgskanaler i Norge i strid med monopolets enerett: «Erfaringene fra nabolandene våre Finland og Sverige viser at dette kravet er viktig. Finland har etablert et separasjonskrav etter dårlige erfaringer med privatimport av alkohol og Sverige vurderer det samme».

 

Skatteplanlegging – landenes posisjoner til EU-forslaget

Sveriges riksdag mener Kommisjonens forslag om offentlig land-for-land-rapportering er i strid med nærhetsprinsippet. Saken gjelder internasjonal skatteplanlegging, og går lengere enn forslaget som for tiden behandles i Stortinget.

Europakommisjonens forslag fra april omhandler multinasjonale selskap som har virksomhet i EU. Det foreslås at selskapene blir pålagt å offentliggjøre visse skatteopplysninger for hvert land de opererer i. Disse såkalte land-for-land-rapportene skal være offentlig tilgjengelig på selskapenes nettsider i minst fem år. Gjennom forslaget ønsker Kommisjonen å komme internasjonal skatteplanlegging til livs. I tillegg pålegges selskapene en utvidet plikt til å gi detaljert informasjon om den virksomheten de eventuelt har i skatteparadiser utenfor EU. Kommisjonen får myndighet til å vedta en felles EU-liste over hvilke land dette er, omtalt som en «svarteliste». (En omfattende omtale av forslaget finne i mai-utgaven Økonominytt fra EU-delegasjonen).

Sveriges riksdag mener at deler av Kommisjonens forslag er i strid med EUs nærhetsprinsipp, som sier at et vedtak skal fattes så effektivt og nært borgerne som mulig. Det er spesielt to områder Riksdagen trekker fram:

• Saken skal ikke behandles i EU som en skattesak, men som en endring av regnskapsdirektivet, og vil derfor ikke kreve enstemmighet i Rådet. Det mener Riksdagen er feil, og viser til at forslaget er en del av EUs arbeid med å gjøre EU-landenes regler i skattespørsmål mer like. Riksdagen understreker at skattepolitikken er et nasjonalt ansvar.
• Riksdagen mener at Kommisjonen ikke skal få myndighet til å utarbeide «svartelisten» over skatteparadiser, men at dette i stedet skal vedtas av Rådet.

Den svenske regjeringen er på linje med Riksdagen. I sitt notat skriver regjeringen også at: «Det er en risiko for at gjennomføringen av forslaget vil true viktige globale utvekslinger av land-for-land-rapporter mellom skattemyndighetene forhandlet innenfor OECD».

Vänsterpartiet reserverer seg mot vedtaket i Riksdagen, og mener forslaget ikke er i strid med nærhetsprinsippet. De viser til at Kommisjonen forslag er viktig i arbeidet for å bekjempe skatteunndragelse, men hadde ønsket at det var mer vidtrekkende i forhold til offentlig innsyn. I den generelle debatten i Europaparlamentet om forslaget var det også mange representanter som mente det burde gått lenger i å gi full åpenhet om selskapenes skatteforhold, og at beløpsgrensen for å bli omfattet av rapporteringsplikten burde vært lavere.

Saken har ikke vært til behandling i Rådet ennå, men i et svar til Folketinget skriver den danske regjeringen at Nederland, Frankrike og Storbritannia i utgangspunktet ser ut til å være positive til forslaget, mens Belgia, Østerrike, Tyskland og Malta har forbehold eller er negative. Den danske regjeringen er positiv til forslaget og støtter en «svarteliste», samtidig som den er opptatt av at forslaget ikke går lenger enn nødvendig når det gjelder å offentliggjøre følsomme forretningsopplysninger og pålegge unødige administrative byrder. Et annet initiativ omtales, der EUs fem største land har foreslått å innføre global utveksling av registeropplysninger om reelle eiere.

Forslaget fra Kommisjonene er merket som EØS-relevant. Stortinget behandler for tiden et forslag om land-for-land-rapportering og endring av ligningsloven. Regjeringen foreslår at opplysningen kun skal sendes skattemyndighetene – og ikke offentliggjøres. En rekke høringsinstanser, som LO og Transparency International Norge, tok imidlertid til orde for at overordnede opplysninger bør publiseres åpent. Regjeringen viser i den sammenhengen til Kommisjonens forslag, og at den for tiden arbeider med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak av 19. juni 2015 knyttet til reglene om land-for-land-rapportering i regnskapsloven og verdipapirhandelloven. 

 

Nordsjøen – et felles europeisk havkraftverk?

Norge, åtte EU-land og Europakommisjonen undertegnet 6. juni en politisk erklæring om samarbeid om offshore vindkraft. Den danske energi- og klimaministeren omtaler det som et indre marked for havvind og en hjørnesten i EUs satsning på fornybar energi.

Den danske ministeren, Lars Christian Lilleholt (V), mener samarbeidet vil få stor betydning for den danske delen av Nordsjøen, som på grunn av relativt lav havdybde, kan være særlig attraktiv. Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) viser til at kompetansen norske bedrifter har fra olje-, gass- og maritim virksomhet kan gi verdifulle bidrag. Lien mener det er behov for test- og demonstrasjonsanlegg, som kan få støtte via Enova.

Erklæringen som ble underskrevet mandag innebærer at landene skal samarbeide om kostnadseffektiv utbygging av fornybar energi offshore med særlig fokus på vindkraft. De skal utvikle modeller for kostnadsfordeling og skape vinn-vinn alternativer for regionalt samarbeid. Landene skal arbeide for å harmonisere lov- og regelverk knyttet til merking i forhold til luftfart, HMS-krav, krav til mannskap og fartøy, felles sertifiseringsstandarder for komponenter og felles regler for offshore turbiner. Landene er også enige om å utforske potensielle synergieffekter med konvensjonell offshore sektor, inkludert operasjonelt samarbeid og elektrifisering av olje- og gassplattformene. Framdriften i arbeidet skal evalueres etter tre år.

Det nederlandske formannskapet, som har tatt initiative til erklæringen, trekker fram to eksempler på hva samarbeidet kan bidra  til:

• Vindparker som ligger nær hverandre i de ulike nabolandene vil bli koblet sammen via en enkelt strømkabel fra hav til land.
• Infrastrukturen som opprettes kan gi grunnlag for videre samtrafikk og markedsintegrasjon mellom landene i Nordsjøregionen. Dette ville bety at en mangel på fornybar energi i ett land, enklere kan bli kompensert av et overskudd i andre land.

Forrige uke sendte Statoil og ti andre store energiselskap brev til Kommisjonen, hvor det vises til erklæringen og viktigheten av å satse på havvind. Selskapene har et mål om å drive fram en halvering av kostnadene på havvindkraft innen 2025. En rapport Europakommisjonen har fått utarbeidet fastslår at det er et stort potensiale for utbygging av offshore vindenergi i Nordsjøen og Irskesjøen.

Danske vindmøller satte verdensrekord i vindkraftproduksjon i 2015. Vindkraft utgjorde 42,1 prosent av det totale strømforbruket i landet. Den danske PSO-avgiften har bidratt til å subsidiere vindkraften. EU krever at Danmark endrer eller fjerner PSO-avgiften innen 1. januar 2017. Regjeringen vil fjerne avgiften og droppe å bygge ut nye kystnære møller. Da sparer den danske regjeringen penger som de ønsker å investere i nye havvindmølleparker fra 2025. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Priority dossiers under the Slovak EU Council Presidency – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Referendums on EU issues – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Notatet lister opp de 54 folkeavstemningene om EU-spørsmål som har vært holdt siden 1972, og omtaler noen av disse.

Euroskepticism Beyond Brexit : significant opposition in key European countries to an ever closer EU – rapport fra Pew Research Center: «a new multi-nation survey from Pew Research Center finds that Euroskepticism is on the rise across Europe and that about two-thirds of both the British and the Greeks, along with significant minorities in other key nations, want some powers returned from Brussels to national governments. Whether favorable or not toward Brussels, most Europeans agree that a British exit would harm the 28-member EU».

Stormen om Storbritannia : britenes folkeavstemning om EU og betydningen av Brexit – Vett 2/2016, skriftserie fra Nei til EU.  Notatet undersøker hva som er det sannsynlige utfallet i avstemningen, hvilke alternativer til EU britene har, og hva et Brexit kan bety for den norske debatten om EU og EØS.

How satisfied are inhabitants of EU capital cities with the air quality and noise levels? – publikasjon fra Eurostat. I flertallet av hovedstedene i EU er innbyggerne fornøyd med luftkvaliteten og støynivået. Mest fornøyd er innbyggerne i Dublin, Wien og Helsinki, minst fornøyd er innbyggerne i Bucuresti, Sofia, Paris, Madrid og Roma.

Strategic Co-operation on Blue Growth in the North Sea – bakgrunnsnotat til Europakommisjonens konferanse 20.-21. juni 2016: «The workshop will explore ways to facilitate and accelerate strategic public-private initiatives harnessing Blue Growth economic opportunities in the North Sea, including possible consortia for the DG MARE Blue Tech call. It will also help identify DG MARE how to use available funds for thematic support actions for the North Sea and start discussions on possible investment platforms».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).