EU/EØS-nytt - 20. januar 2016
Folkeavstemning i Finland om euroen?
Riksdagen skal behandle et medborgerinitiativ som kan gi folkeavstemning om deltakelse i eurosamarbeidet.
Nær 53 000 har skrevet under på medborgerinitiativet som ber om en folkeavstemning om Finlands deltakelse i eurosonen, og initiativet tilfredsstiller dermed kravene for behandling i Riksdagen. Før det skjer skal underskriftene kontrolleres av Befolkningsregistercentralen. En meningsmåling fra desember, viser at støtten for å beholde euroen har falt til 54 prosent, mens 31 prosent ønsker å forlate samarbeidet. Finland har opplevd konjukturnedgang de tre siste årene, og er blant eurosonens svakeste økonomier.
Medborgerinitiativet ble opprinnelig startet av tidligere utenriksminister og nåværende EU-parlamentariker, Paavo Väyrynen (C, ALDE). I medborgerinitiativet bes det om at det arrangeres en folkeavstemning om Finlands deltakelse i eurosonen, siden borgerne ikke fikk tilstrekkelig informasjon om de negative følgene da det ble besluttet å gå inn i samarbeidet.
Väyrynen selv støtter ikke forslaget om en folkeavstemning, som han mener vil ta for lang tid: «En folkomröstning skulle ta åratal att ordna. Vi har ingen tid att förlora när ekonomin är i så dåligt skick som nu, och euroområdet i snabb takt håller på att förvandlas till en skuldunion och förbundsstat». Väyrynen mener Finland bør gå ut av eurosamarbeidet på samme måte som de gikk inn i 1998, ved at regjeringen varsler Riksdagen at man forlater euroen.
I Finland kan alle med stemmerett legge frem et medborgerinitiativ for å fremme en ny lov, oppheve en gjeldende lov, eller innføre en annen type endring. Dersom minst 50.000 finner støtter forslaget innen seks måneder, blir initiativet tatt opp til behandling i Riksdagen. Det har vært lansert 462 initiativ siden ordningen ble innført i den finske grunnloven i 2012. Ifølge Riksdagen har 11 blitt behandlet i parlamentet.
Den finske ordningen for medborgerinitiativ har, sammen med EUs medborgerinitiativ, inspirert Foreningen Nordens forslag om et nordisk medborgerinitiativ. Det er bred enighet i Nordisk råd om betydningen av å involvere sivilsamfunnets deltakelse i det nordiske samarbeidet, men det er uenighet om hvordan dette skal foregå. Det diskuteres to ulike alternativ for borgerinndragelse, enten ved å gi medborgere større innflytelse på nasjonalt nivå, eller ved at medborgerne selv fremmer forslag direkte til Nordisk råd.
Nytt våpendirektiv: Finland er aktiv «lobbyist»
I en uttalelse fra den finske riksdagens Stora utskott, som behandler EU-saker, understrekes viktigheten av aktiv lobbying for å endre Europakommisjonens forslag til revisjon av våpendirektivet. Faren for at forsvarsevnen svekkes er sentral i uttalelsen.
Uttalelsen fra Stora utskottet er enstemmig, og er rettet til regjeringen, for å gi støtte i arbeidet overfor EU. Flere av komiteene i Riksdagen har gitt innspill til uttalelsen. Uttalelsen er også sendt til EU-institusjonene, for som det står i uttalelsen: «Det er viktig at Finland finner støtte i andre medlemsland og er aktiv i å fremme nasjonal interesse i alle relevante fora».
Det er forslagets konsekvenser for Finlands forsvarsevne som er sentral i uttalelsen. Den finske regjeringens understreker i sitt notat til Riksdagen at Finlands forsvar bygger på allmenn verneplikt og en kompetent reservestyrke. Kommisjonen foreslår blant annet et forbud mot privat eie av helautomatiske og visse halvautomatiske våpen. Det vil ifølge den finske regjeringen bety at: «reservistverksamheten i Finland i den form den har idag med upprätthållande av försvarsförmågan på frivillig bas och på egen bekostnad upphör helt, eftersom färdighet i skytte är en betydande del av reservens prestationsförmåga». Regjeringen ønsker at dette punktet i direktivet skal fjernes, eller at Finland får et nasjonalt unntak.
Stora utskottet støtter regjeringens syn. Det vises til at direktivet skal vedtas med kvalifisert flertall, og at Finland alene ikke kan få igjennom endringer. Det er derfor viktig at det finske synspunktet, om at Finland ønsker et unntak for sitt eget nasjonale forsvar, kommuniseres til Europaparlamentet. Samtidig understrekes det at Finland også bør støtte eventuelle initiativ fra medlemsland som adresserer andre negative effekter av direktivet nevnt i denne uttalelsen. Det gjelder blant annet negative konsekvenser for jegere, sportsskyttere og våpensamlere.
Også i Sverige er det debatt om forslaget til våpendirektiv. I en interpellasjonsdebatt i Sveriges riksdag 15. januar var spørsmålet om hva direktivet ville bety for jegere og sportskyttere. Innenriksminister Anders Ygeman (S) mener Kommisjonens forslag bør trekkes tilbake og revideres. Ygeman viste imidlertid til at bruk av helautomatiske våpen i forbindelse med jakt er svært begrenset, og ønsker en bred enighet i Riksdagen om at man i innspill til EU konsentrerer seg om endringer knyttet til de halvautomatiske våpnene.
Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen. Forslaget til revisjon av våpendirektiv anses ikke som EØS-relevant, men direktivet fra 1991 ble gjeldende for Norge som en del av Schengen-regelverket. Det finnes i dag ikke en offentlig tilgjengelig database over regjeringens Schengen-notater, slik som det finnes for EØS-relevante rettsakter (EØS-notatbasen). Det har ikke vært redegjort for forslaget i Europautvalget.
Forslaget til revisjon av våpendirektivet er en del av de 23 hovedprioriteringene i Europakommisjonens arbeidsprogram. Se oversikten fra Stortingets administrasjon (faggruppen for EU/EØS-informasjon) som identifiserer hvilke av sakene som kan være spesielt viktige og politisk interessante for Norge og Stortinget.
EP: retten til å regulere må liggje til grunn i TISA
Europaparlamentets utanrikshandelskomité (INTA) vedtok i kveld si innstilling til EUs forhandlingsmandat i forhandlingane om handel med tenester (TISA). Tilrådingane vart vedteke med 33 mot 6 røyster og 1 blank røyst.
I ei pressemelding skriv Europaparlamentet at det er viktig med internasjonale reglar for handelen med tenester og at tenesteverksemder i EU må sikrast marknadstilgang i tredjeland. Samstundes er det grunnleggjande viktig at ingenting i ein tenesteavtale hindrar nasjonale eller lokale styresmakter frå å vidareføre, betre eller handheve si lovgjeving.
Saksordførar Viviane Reding (EPP, Luxembourg) uttalte at ho er stolt over at parlamentet har vedteke si tilråding med eit så breitt fleirtal.
Parlamentet er spesielt opptatt av like konkurransevilkår, forbrukarvern og av å gje nye marknadsmoglegheiter for verksemder frå EU, ikkje minst SMB. Dette omfattar m.a. å sikre tilgang til marknadar for offentlege innkjøp og å sikre låge avgifter for nettgjesting og bankgebyr for europeiske forbrukarar. Parlamentet understrekar at offentlege tenester som mellom anna utdanning og helse, samt audiovisuelle tenester, skal ha klare unnatak i ein avtale. Det er også viktig å sikre gode reglar for vern av persondata. Retten til mobilitet bør avgrensast til høg-kompetent arbeidskraft i ein avgrensa periode. Parlamentet er opptatt av innsyn i forhandlingane og støtter Kinas ynskjer om å delta i forhandlingane.
Forhandlingane om TISA har vore omfatta av stor interesse i Parlamentet der 8 andre komitear har gjeve innspel til handsaminga i INTA. Tilrådinga er venta å gå til plenumsbehandling fyrste veka i februar. Tilrådinga som Parlamentet vedtek, vil ver eit viktig innspel til Kommisjonen som forhandlar på vegne av EU. Parlamentet skal også ta stilling til ei eventuell endeleg tenesteavtale, men kan da berre stemme ja eller nei til ein samla avtale.
Sjå også ein artikkel i Politico og eit intervju med saksordførar Reding i forkant av avrøystinga i INTA.
Reglene for innføring av grensekontroll
Norge og en rekke andre Schengen-land har innført midlertidig grensekontroll. Men hva er reglene for å innføre midlertidig grensekontroll?
Presset på de ytre grensene og det store antall personer som har reist ulovlig inn i Schengen-området utfordrer både enkeltland og Schengen-området som helhet. Som et mottrekk har flere land, deriblant Norge, innført midlertidig grensekontroll. Muligheten for midlertidig grensekontroll er en integrert del av Schengen-avtalen, og er dermed ikke i seg selv en trussel mot avtalen. En EU-note fra det danske Folketinget gjør rede for reglene som gjelder for å innføre midlertidig grensekontroll.
Kriterier og prosedyrer for midlertidig innføring av grensekontroll er beskrevet i kapittel II av Schengen grensekodeks. Det er to kriterier som kan utløse innføring av midlertidig grensekontroll:
- Et medlemsland kan velge å innføre midlertidig grensekontroll på bakgrunn av en konkret trusselvurdering.
- Rådet kan be Kommisjonen utarbeide en henstilling om innføring av midlertidig grensekontroll i ett eller flere land når den overordnede funksjonen til Schengen-området er truet.
Det er tre forskjellige prosedyrer som skal følges ved innføring av midlertidig grensekontroll:
- Et medlemsland kan beslutte å innføre grensekontroll i opp til 30 dager ved å informere Kommisjonen om det konkrete trusselbildet, omfanget av grensekontrollen og de berørte grenseovergangene. Perioden kan forlenges etter at medlemslandet har redegjort for trusselbildet.
- Et medlemsland kan beslutte at en situasjon krever øyeblikkelig handling, og innføre grensekontroll i ti dager, med mulighet for å forlenge grensekontrollen i ytterlig 20 dager om den umiddelbare trusselen ikke har endret seg nevneverdig. Kommisjonen og de berørte naboland skal informeres.
- Rådet kan be Kommisjonen henstille ett eller flere land til å innføre midlertidig grensekontroll når den overordnede funksjonen til Schengen-samarbeidet er truet. Grensekontrollen kan i slike tilfeller innføres for en periode på opptil seks måneder – og kan forlenges tre ganger for opptil seks måneder av gangen.
Kommisjonen skal underrette Rådet og Europaparlamentet når en av de overnevnte prosedyrene trer i kraft.
Det har blitt innført midlertidig grensekontroller en rekke ganger de siste ti årene. Norge har gjort det fem ganger - to ganger i 2015 og en gang i hhv. 2014, 2012 og 2011. Sverige og Danmark har gjort det to ganger hver. Det landet som har innført midlertidig grensekontroll flest ganger de siste ti årene er Frankrike, som har gjort det åtte ganger.
Forrige uke ba den norske regjeringen om en forlengelse av den midlertidige grensekontrollen som ble innført 25. november i fjor. I brevet vises det til en fortsatt nedgang i antall asylsøkere, men at regjeringen frykter at situasjonen raskt kan endres dersom man avskaffer den indre grensekontrollen. Det vises til at forholdene og argumentene i brevene fra 25. november og 18. desember fortsatt gjelder. Den norske EU-eksperten Erik Oddvar Eriksen mener Norge bryter med Schengen-avtalen ved å opprettholde midlertidig grensekontroll.
Hva innebærer Kommisjonens granskning av Polen?
I mars 2014 la Europakommisjonen fram en ny rettsstatsmekanisme som sier hvordan EU skal håndtere medlemsland som man mistenker ikke følger rettsstatsprinsippene. Disse tas nå i bruk for første gang. Det har vært kritikk av at tiltakene er for svake.
Bakgrunnen for at Kommisjonen tar i bruk rettsstatsmekanismen, også omtalt som pre-artikkel 7 prosedyren, er den polske regjeringens vedtak om å styrke kontrollen med forfatningsdomstolen og det statlige radio- og tv-selskapet. I pressemeldingen fra Kommisjonen vises det blant annet til viktigheten av at alle EU-borgere og nasjonale myndigheter har tillit til rettssystemene i de andre medlemslandene. EU skal fungere som «et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet uten indre grenser». Den polske regjeringen kritiserer imidlertid Kommisjonen for å velge side i den interne politiske debatten.
Målet med rettsstatsmekanismen fra 2014 er å gripe inn tidlig og å få på plass en tre-trinns dialog som består av vurdering, anbefaling og oppfølging. Dersom Polen ikke følger opp anbefalingene, kan EU benytte Lisboatraktatens artikkel syv, også omtalt som «atombomben», og frata landet stemmerett i Rådet. Dette vil kreve enstemmighet. Ungarn har allerede varslet at de ikke vil støtte dette.
Slik fungerer Kommisjonens rettsstatsmekanisme:
- Vurdering: Dersom Kommisjonen, etter å ha samlet inn og undersøkt relevant informasjon, mener at det er en systemisk trussel mot rettstilstanden i landet, vil det bli sendt en uttalelse («rule of law opinion»). Landet får mulighet til å svare på uttalelsen.
- Anbefaling: Dersom saken ikke er løst, vil Kommisjonen sende en anbefaling («rule of law recommendation»), hvor tiltak og tidsfrister for å gjennomføre disse kommer fram.
- Oppfølging: Kommisjonen vil overvåke oppfølgningen av anbefalingene. Dersom den ikke er tilfredsstillende kan artikkel syv i Lisboatraktaten tas i bruk.
Artikkel syv skal tas i bruk ved «alvorlig og vedvarende overtredelse» av EUs felles demokratiske verdier. Denne muligheten har aldri vært brukt. Det var i forbindelse med kritikk av Kommisjonens manglende tiltak mot den ungarske regjeringen, at den nye rettsstatsmekanismen kom på plass i 2014.
Da den nye mekanismen ble vedtatt kritiserte blant annet Folketinget Kommisjonen for at tiltakene var for svake. I brevet fra Europaudvalget foreslås det tiltak som i økt grad legger et politisk press på EU-land, for eksempel ved å holde tilbake EU-finansiering. Kommisjonen peker i svarbrevet på at det vil være behov for en traktatendring for å kunne innføre de tiltakene som Europaudvalget foreslår.
Ifølge et nytt notat fra European Parliament Research Service (EPRS), Understanding the EU Rule of Law mechanisms, har også akademikere og politiske aktører foreslått ytterligere tiltak opp mot land man mistenker bryter med rettsstatsprinsippene. Ett forslag er å opprette et nytt uavhengig overvåkingsorgan (Copenhagen Commission), og et annet er å utvide mandatet til EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). Notatet omtaler også Europaparlamentets aktiviteter på området. Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) arbeider for tiden med en egeninitiert rapport: EU mechanism on Democracy, the Rule of Law and Fundamental Rights.
Norge stoppet i 2014 utbetalingen av EØS-midler til Ungarn fordi landet ensidig endret organiseringen av forvaltningen av midlene. I et innlegg i Financial Times skrev statsråd Vidar Helgesen om bekymringene for politikken til den ungarske regjeringen: «I am puzzled and disappointed that a response from the EU institutions has been largely lacking».
Se også pressemeldingen fra Europaparlamentet om gårsdagens debatt med den polske statsministeren Beata Szydlo. Parlamentets presiden Martin Schulz åpnet diskusjonen ved å si at debatten var «central for the future of the European Union».
Sikkerhet for sakskostnader – ESA-sak mot Norge
Norge gir etter for krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, og vil foreslå endringer i tvistelovens § 20-11 om sakskostnader i domstoler.
I sommer åpnet ESA en traktatbrudssak mot Norge på grunn av krav i tvisteloven til sikkerhetsstillelse for sakskostnader i domstolene.
I tvistelovens § 20-11 kreves det at saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet/bankgaranti for mulig ansvar for sakskostnader i forbindelse med domstolsbehandling av en sak. ESA mener at dette vanskeliggjør mulighetene for domstolsbehandling av EU/EØS-borgeres krav og derfor er diskriminerende og bryter med EØS-avtalens artikkel 4. Norge har tidligere argumentert overfor ESA at tvistelovens § 20-11 ikke er i strid med EØS-avtalen ettersom bestemmelsen inneholder et forbehold om at sikkerhet/bankgaranti ikke kan kreves dersom dette ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge.
I svarbrevet til ESA før jul skriver Justis- og beredskapsdepartementet at selv om departementet fortsatt fastholder at bestemmelsen slik den er utformet i dag ikke er i strid med EØS-avtalen, vil departementet likevel foreslå endringer i tvistelovens § 20-11. Endringene vil bli sendt ut på høring i 2016 og gå ut på å presisere at sikkerhet/bankgaranti ikke kan kreves dersom dette er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet gjør også ESA oppmerksom på at ESA også tidligere, i perioden 1999-2002, tok opp det samme forholdet med Norge, og at dette nettopp resulterte i forbeholdet i bestemmelsen om at sikkerhet/bankgaranti ikke kan kreves dersom dette ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Norway’s offshore drilling fight with EU a cautionary tale for UK – artikkel i Financial Times 18.1.2016: «A stubborn dispute between Brussels and Norway about offshore oil drilling has highlighted the pressure on even non-EU members to follow the bloc’s rules — and offered a cautionary tale as Britons get ready for a referendum on their EU future».
Evaluation of Icelandic interests:sanctions towards Russia due to the conflicts in the Crimea and eastern Ukraine – engelsk sammendrag av en rapport fra det islandske utenriksdepartementet: «To breach the solidarity of western countries would constitute a major deviation of the foreign policy and be a matter of serious consideration, which would, at best, call for critical questions from friendly nations as to where Iceland was headed in its international collaboration and the reputation of Iceland as a solid ally would be compromised».
Comparison of the EU Service Offers for the TTIP and TiSA Negotiations – rapport skrevet på oppdrag fra utenrikshandelskomiteen i Europaparlamentet: «A comparison […] shows that, in general, both treaties follow similar approaches and points of difference are minor […] The most significant differences in sector-specific provisions are featured in the transport sector and educational services, while the highest harmonisation of provisions is in the energy sector and communications. Overall, the service provisions in TiSA and TTIP are very similar, although it seems that the level of trade liberalization is higher is TiSA».
EFTA Seminars on the functioning of the EEA Agreement – to seminarer arrangert av EFTA-sekretariatet: Brussel 3. februar og Luxembourg 18. februar: «The seminar is intended to provide professionals, both inside and outside the European Union, with a thorough understanding of the Agreement on the European Economic Area and how it integrates Iceland, Liechtenstein and Norway into the EU’s Internal Market».
Circular economy in Europe - Developing the knowledge base – rapport fra EUs miljøbyrå: «The report describes the concept of the circular economy and outlines its key characteristics. It draws attention to both the benefits and challenges in transitioning to such an economy and highlights possible ways to measure progress».
Obstacle Course to Europe: A Policy-Made Humanitarian Crisis at EU Borders – rapport fra Leger uten grenser: «The report spells out that Europe cannot continue to count on the deadly sea crossing, fences and poor reception conditions to act as a ‘filter of deterrence’. The current narrative and policies cannot hold».
Digitale Brussel – rapport fra EU-delegasjonen med en oppsummering av de viktigste digitale sakene høsten 2015, samt en oversikt over forventet utvikling våren 2016. Blant annet står det: «Diskusjonene om datalagring er ikke over». «Mye tyder på at nasjonal kringkasting skal unntas fra nye ordninger om portabilitet» «Noe av det mest spennende kommende halvår vil være å se hva Kommisjonen faktisk gjør på områder som delingsøkonomi, plattformer og ‘industri 4.0’».
Norske nyhetsbrev fra Brussel – oppdatert oversikt over nyhetsbrev fra norske aktører Brussel, blant annet fra regionkontorene, KS, LO, NHO og ACTIS, samt EU-delegasjonen og om EØS-midlene.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), Maria Bakke (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg