Myndighetsoverføring og EU

Stortinget har 16 ganger avgitt myndighet til enten EFTAs overvåkingsorgan eller et EU-organ. Det har vært en klar økning de siste årene. Flere viktige saker vil komme til Stortinget den nærmeste tiden.

Stortingsbiblioteket har oppdatert faktaarket Myndighetsoverføring og EU:

• Halvparten av Stortingets vedtak om myndighetsoverføring har skjedd de siste 3-4 årene.
• I 2015 ble 3 rettsakter med krav om myndighetsoverføring tatt inn i EØS-avtalen.
• Så langt vi kan se er det 9 saker som er ventet til Stortinget den nærmeste tiden. Dette er saker som er ferdigbehandlet i EU, og som skal tas inn i EØS-avtalen. Sakene medfører i større eller mindre grad overføring av myndighet. Deltakelse i EUs finanstilsyn og i energiregulatorbyrået ACER sees på som de viktigste sakene.
• Vi omtaler 8 saker som er til behandling i EU eller er varslet fra EUs side. Personvernforordningen, som det nylig ble uformell enighet om, «ligger først i køen». Forslaget om en felles grense- og kystvakt, som ble lagt fram før nyttår, er omdiskutert også utenfor Norge.
• Det er gjort ett såkalt kopivedtak i 2015 (ny mat-forordningen). Dette er vedtak hvor et norsk organ er forpliktet til å gjøre et identisk vedtak som Europakommisjonen. Europautredningen omtaler dette som en type myndighetsoverføring.

Grunnlovens § 115 (tidligere 93), krever 3/4 flertall i Stortinget ved overføring av myndighet. Den har vært brukt én gang tidligere, i forbindelse med at Stortinget vedtok norsk tilslutning til EØS-avtalen. Regjeringen har varslet at vedtaket om norsk deltakelse i EUs finanstilsyn vil kreve bruk av § 115. I en rekke andre saker har overføring av myndighet skjedd ved at Stortinget har benyttet Grunnlovens § 26, med henvisning til at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Grunnlovens § 115 dreier seg om myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem. EU utvikles mot at regelverket i stadig større grad blir håndhevet på overnasjonalt nivå av selvstendige byråer og tilsyn, og av Europakommisjonen. Dette gjør myndighetsoverføring mer konstitusjonelt utfordrende for Norge.

 

EU splittet i spørsmålet om Kinas markedsøkonomistatus

Ifølge kilder Financial Times har snakket med vil Europakommisjonen i februar foreslå å gi Kina markedsøkonomistatus (MES). Saken skal opp på møtet i Kommisjonens kollegium allerede denne uken. Om man har MES eller ikke kan påvirke den type tiltak som igangsettes i WTO i forbindelse med anti-dumping saker. Et land uten MES må regne med tøffere sanksjoner ved brudd på WTO-regelverket.

Kina har lenge sett MES som sitt strategiske mål, og tolker sin tiltredningsprotokoll til WTO fra 2001 dithen at MES skal gis automatisk etter 15 års medlemskap. Motstanderne vurderer seksjon 15 av protokollen som mer tvetydig, og at Kina må oppfylle flere kriterier før de kan oppnå MES.

Kommisjonen skal nå gi sin vurdering av saken. Ifølge en studie fra Europaparlamentet står EU overfor en sensitiv balansegang mellom å utvikle regler i tråd med WTO-avtalen, og sikre gode forhold for europeisk industri i møte med et Kina hvor myndighetsinngripen fremdeles er omfattende og mange stiller spørsmåltegn ved om landet fungerer som en markedsøkonomi.

Det vil så være opp til EUs medlemsland og Parlamentet å behandle et forslag fra Kommisjonen. Merkel skal under et besøk i Kina i fjor høst ha sagt at hun i prinsippet er for å gi Kina MES, men at en del arbeid gjenstår på kinesisk side og at visse europeiske sektorer må beskyttes mot kinesisk dumping. Storbritannia er blant EU-medlemslandene som støtter Kina i saken, mens Italia er i mot å gi landet MES. Hos amerikanske myndigheter er motstanden stor, og de advarer Europa mot å gi etter for kinesisk press. De mener dette vil svekke de handelspolitiske virkemidlene mot dumping av oversubsidierte varer fra Kina, og at Kina må bevise at de oppfyller kriteriene som kreves før de oppnår MES.

Kommisjonens rettsavdeling skal i juli 2015 ha uttalt at «it would be unwise not to grant market-economy treatment to China». I etterkant av dette kom en studie fra en rekke industriorganisasjoner i EU som mener at MES vil medføre store tap for europeisk industri. Også i fagbevegelsen er motstanden stor. I Europaparlamentet har lederen for sosialdemokratene uttalt at å gi Kina automatisk MES innen utgangen av 2016 vil være prematurt. Han har bedt om at Kommisjonen foretar en evaluering av saken før den presenterer sitt forslag. Rettsavdelingen i EP skal i en uttalelse i juni 2015 ha gått i retning av å gi Kina MES, men ment at saken er mer tvetydig og inneholder mer gråsoner enn det Kommisjonens rettsavdeling beskriver.

Tilhengerne av å gi Kina MES ser på sin side dette som en mulighet for økte investeringer mellom Europa og Kina. Kina har allerede signalisert at de ønsker å gå aktivt inn i EUs nye investeringsfond som EU har vedtatt for å få i gang vekst igjen i EU, og tok i september 2015 til orde for et felles EU-Kina investeringsfond. Begge er ment å støtte opp under den nye handelsruten mellom Kina og Europa («China’s Belt and Road Initiative»).

I følge artikkelen What can the EU learn from Switzerland’s free trade agreement with China? skal det faktum at EU så langt har motsatt seg MES for Kina, ha vært avgjørende for at Kina ennå ikke har villet inngå omfattende frihandelsforhandlinger med EU. EU og Kina bestemte under et toppmøte i Brussel våren 2014 at de skal utdype sitt strategiske partnerskap, men så langt inkluderer dette kun forhandlinger om en investeringsavtale.

Norge anerkjente allerede i 2007 Kina som et land med full markedsøkonomi. Dette skjedde i forkant av oppstarten av frihandelsforhandlinger med Kina. Island ga Kina MES før Norge, og inngikk i 2013 en frihandelsavtale med Kina. Samme år inngikk også EFTA-partner Sveits en frihandelsavtale med Kina. Som Norge, anerkjente Sveits Kina som markedsøkonomi i 2007.

 

Mot en regulering av førerløse biler?

Automatiserte kjøretøy blir tema på det uformelle ministermøtet for transport og miljø som holdes i april. Flere etiske og juridiske floker må løses før en regulering på området kan bli en realitet.

Samfunnskostnadene knyttet til trafikkulykker beløper seg til 130 milliarder Euro i året, og 90 prosent av ulykkene skyldes menneskelige feil, skriver Kommisjonen i arbeidsdokumentet tilknyttet strategien for et digital indre marked: «Mange av disse feilene kunne vært unngått med tilkoblede biler og kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur (såkalt samarbeidende ITS), og til slutt med automatisert kjøring».

Kommissær for digital økonomi, Günther H. Oettinger, beskrev i september noen av utfordringene knyttet til tilkoblede og automatiserte kjøretøy: «Vi må bli enige om tekniske standarder, inkludert de som skal gjelde for 5G, som vil være essensielt for tilkoblede biler, og alle andre tilkoblede enheter i fremtidens økonomi. Vi må løse juridiske og etiske spørsmål. Hva med Cybersikkerhet? Hvem eier og mottar dataene som tilkoblede og automatiserte kjøretøy genererer? Trenger EUs trafikkregler en overhaling? Tilkoblet og automatisert kjøring er avhengig av at flere digitale aspekter er på plass».

En sentral etisk utfordring vil være hvilke valg en førerløs bil skal ta hvis en kollisjon er uunngåelig. Spørsmål som stilles er blant annet om forbrukere vil være villig til å kjøpe en bil som i gitte tilfeller er programmert til å «ofre deg».

Ifølge Europaparlamentets briefing Automated vehicles in the EU utgitt tidligere denne måneden, har diskusjonen så langt dreiet seg om tekniske utfordringer, mens fokus nå har skiftet til områder som brukersamtykke og juridiske spørsmål. Briefingen omtaler de forskjellige begrepene på feltet:

• Automatisert kjøretøy (Automated vehicle) – et motorkjøretøy (bil, lastebil eller buss) som har tilgjengelig teknologi for å assistere sjåføren så deler av kjøreoppgaven kan overføres til en datamaskin.
• Selvstyrte kjøretøy (Autonomous vehicle) - et fullstendig automatisert kjøretøy utstyrt med teknologi som muliggjør alle kjørefunksjoner uten menneskelig innblanding.
• Tilkoblet kjøretøy (Connected vehicle) – et motorkjøretøy utstyrt med innretninger for å kommunisere over internett med andre kjøretøy eller infrastruktur.
• Samarbeidende intelligente transportsystemer (Intelligent Transport Systems – C-ITS) – systemer som gjør at kjøretøy ved hjelp av installerte enheter kan kommunisere med hverandre og med infrastruktur.

Et regelverk for tilkoblede kjøretøy skal være nærmere en realitet enn en regulering av automatiserte kjøretøy, skriver Euractiv, som mener det kan ta lang tid før det blir presentert et regelverk for førerløse kjøretøy. Parlamentets visepresident, Adina Valean sa i en debatt i september at det fortsatt er veldig tidig å snakke om selvstyrte biler: «Ikke nødvendigvis fordi den teknologiske utviklingen ikke vil være der. Men kompleksiteten av det hele er enorm. Tenk på tildeling av spekteret eller nettverkssikkerhet».

NOU 2015:13 om digital sårbarhet setter søkelyset på sikkerhetsutfordringer knyttet til intelligente transportsystemer (ITS). Manglende standarder og sikkerhetsmekanismer nevnes som problematisk, noe som gjør at systemer kan overstyres. Det presiseres at Norge er bundet av internasjonale avtaler og internasjonal transportpolitikk på dette området: «Når for eksempel kjøretøy blir produsert med Internettforbindelse, gjelder dette også kjøretøy på norske veier». 

Førerløse biler vil løse problematikken rundt Uber, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på NHO-konferansen i januar. Solvik-Olsen tror vi vil se førerløse drosjer innen få år, og at fremtidens problem vil være hvordan man skal unngå at folk dropper kollektivtrafikk på grunn av enkelheten ved å bestille førerløse biler. Han mener Norges oppgave er å finne ut hvordan man kan bidra til at de førerløse bilene blir en del av kollektivtilbudet.

 

EU stopper høyere avgift for Tesla

I oktober vedtok Folketinget at elbiler som koster mer enn 800.000 DKR ikke lenger skal nyte godt av en avgiftsreduksjon. Europakommisjonen mener dette er ulovlig statsstøtte, og regjeringen og et flertall i Folketinget går derfor bort fra endringen.

De danske reglene om avgiftsfritak for elbiler utløp ved årsskiftet. De blir ikke forlenget. I stedet skal det gradvis innføres flere avgifter på elbiler de neste fire årene. I 2020 skal avgiften være den samme som for vanlige biler. Imidlertid ble det vedtatt at de dyreste elbilene, som Tesla, allerede fra 1. januar i år skulle betale full avgift. Det var regjeringspartiene sammen med Sosialdemokratene og De radikale som vedtok dette taket på 800.000 DKR, siden de mente at de dyreste elbilene fikk en uforholdsmessig stor gevinst.

Kommisjonen mener at en slik øvre grense er ulovlig statsstøtte, siden det gir en avgiftsfordel for de billigere elbilene. 

Den danske regjeringen er uenig med Kommisjonen, og mener at en øvre grense ikke innebærer statsstøtte. Det pekes imidlertid på at ordningen ikke kan tre i kraft så lenge det er tvil om EU-retten. Regjeringen velger derfor å gjøre endringer, slik at også de dyreste elbilene blir en del av innfasingsordningen fram til 2020. Regjeringen går nå i dialog med Kommisjonen med tanke på å kunne innføre en øvre beløpsgrense på et senere tidspunkt.

Dansk Folkeparti trekker seg fra avtalen, og mener saken er prinsipiell: «Det er uforståeligt, for man har afgiftsknæk for andre biler. Det kan være en bombe under vores bilafgiftssystem. Det er også noget, der kan sprede sig rundt i Europa».

I Danmark diskuteres også en annen avgift, PSO-avgiften. Den skal endres innen 1. januar 2017, etter at Kommisjonen har vurdert den som ulovlig. PSO-avgiften legges på energiforbruket til private og bedrifter. Inntektene går blant annet til produsenter av grønn energi. Kommisjonen mener avgiften er ulovlig fordi utenlandske elprodusenter, som leverer strøm til Danmark, ikke kan bli en del av støtteordningen.

 

Sverige og Danmark kritiske til ny EU-valglov

Europaparlamentets forslag til reform av EUs valglov er til behandling i Rådet. Både den svenske og danske regjeringen er kritiske til store deler av forslaget, og mener det griper for mye inn i nasjonalstatenes tradisjoner og preferanser.

«Demokratin måste dock även fortsatt tillåtas fungera på delvis skilda sätt i de olika medlemsstaterna», skriver den svenske regjeringen i et notat til Riksdagen. «En eventuel reform af valgloven bør umiddelbart sikre tilstrækkelig fleksibilitet og frivillighed ift. medlemsstaternes og partiernes traditioner, nationale valgsystemer og lovgivning», står det i det tilsvarende danske notatet til Folketinget.

Europaparlamentet vedtok i november i fjor et forslag til reform av valgloven i EU. Målet er at man før valget i 2019 skal ha på plass nye regler som skal styrke den europeiske dimensjonen og den demokratiske legitimiteten for EUs beslutningsprosess. Forslaget ble vedtatt med 315 stemmer for og 234 mot (55 stemte avholdende). Siden valgloven har samme status som traktatene, kreves det enstemmighet i Rådet, og den må godkjennes i de nasjonale parlamentene. Ifølge det danske regjeringsnotatet ventes det å bli en vanskelig og lang prosess å oppnå enighet i Rådet. 

Parlamentet foreslår blant annet at:

• Det innføres en felles valgkrets, i tillegg til de nasjonale, med felleseuropeiske EU-partilister. Kandidatene til kommisjonspresident skal stå øverst på EU-partilistene.
• Det innføres en obligatorisk sperregrense på 3 til 5 prosent.
• Kandidatlistene skal sikre likestilling mellom kjønnene.
• Det stilles ulike krav som skal gi lik synlighet for nasjonale og europeiske partier. Hvilket europeisk parti de nasjonale partiene tilhører bør framgå av valgmaterialet.
• Det stilles ulike krav til tidsfrister for valg- og kandidatlister, dato for valgdag, opptelling og valgdagsmålinger.
• Alle unionsborgere skal ha stemmerett, selv om de bor og arbeider i et tredjeland. Det bør derfor være mulig å stemme elektronisk eller via posten.
• Et flertall i Parlamentet skal legge fram forslag til gjennomføring av valgloven, og den skal vedtas i Rådet med kvalifisert flertall.

Både den danske og svenske regjeringen støtter målet om å styrke den europeiske dimensjonen. Den danske regjeringen peker imidlertid på at flere forslag kan være i strid med nærhetsprinsippet. Den svenske regjeringen omtaler også dette, samtidig som den er mer konkret i omtalen av de ulike forslagene. Det framheves blant annet at det er behov for en grundig analyse, ikke minst fordi forslaget berører grunnlovfestede rettigheter som forenings-, trykke- og ytringsfrihet. For eksempel kan det innebære en regulering av partienes indre liv, regler for hvordan valgkampmateriell skal se ut og publiseres, og regulering av nominasjonsprosessen. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Om grunnlovens medlemskapsprinsipp ved overføring av myndighet til internasjonale organisasjoner – artikkel i Kritisk juss 4/2015: «Artikkelen hevder at den tradisjonelle sondringen mellom folkerettslig virkning og «direkte virkning» er av underordnet betydning. Grunnlovens viktigste skillelinje er om Norge er medlem av den organisasjonen som det er snakk om å overføre myndighet til. Medlemskapsprinsippet i grunnloven § 115 gjelder også ved overføring av myndigheten til å binde Norge folkerettslig».

EU reform negotiations: what's going on? – House of Commons Library Briefing papers: «This note looks at launch of the UK reform agenda at the European Council in June 2015, bilateral talks with other EU leaders, EU institutional initiatives which might be relevant to the Government's reforms and other developments».

TTIP - perspektiver for EU og USA på landbrugsområdet – EU-note fra Folketingets administrasjon: «Det amerikanske landbrugsministerium konkluderer, at indgåelsen af en TTIP-aftale særlig vil have positive eksporteffekter på landbrugsområdet for USA, mens der er færre fordele for EU – eller endda ligefrem en mindre negativ effekt. Det vurderes, at priserne på EU’s landbrugsprodukter vil opleve et nedgående pres, mens priserne på amerikanske landbrugsprodukter ventes at stige. Til gengæld ventes en større vækst i BNP i EU ift. USA».

Norges svar til Kommisjonens høring om online plattformer – fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det framheves fire punkter i det norske innspillet. I tillegg inneholder høringssvaret også et innspill om delingsøkonomi: «Med utgangspunkt i at denne økonomien er i oppstartsfasen, skriver vi at Kommisjonen skal være forsiktig med å regulere. Videre peker vi på at det ikke nødvendigvis finnes én delingsøkonomi som kan reguleres, men at man må se på mangfoldet i det som kalles delingsøkonomien».

Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen – nyhetsbrevet omtaler blant annet det nederlandske formannskapets prioriteringer på transportområdet, status for jernbanepakke IV og for luftfartspakken som ble lagt fram i desember. Diskusjonen på rådsmøtet i desember om de sosiale forholdene innen veitransporten og et brev fra 14 europaparlamentarikere om å få fortgang i arbeidet med veiprising.

EU som premissaktør for norske utdanningsreformer – artikkel av Gustav E. Karlsen i Norsk pedagogisk tidsskrift 6/2015. Artikkelen setter søkelys på det som i utgangspunktet kan betegnes som EUs virksomhet på utdanningsområdet, og mulige konsekvenser for norsk utdanningspolitikk.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Margrethe Saxegaard (internasjonal avdeling).