ESA-sak om nasjonalitets- og bostedskrav

ESA har åpnet en sak mot Norge om krav i norsk finanslovgivning til nasjonalitet og bosted for styremedlemmer, daglige ledere, stiftere og andre med tillitsverv i selskaper etablert i Norge. 

I åpningsbrevet fra 4. november viser ESA til at kravene om nasjonalitet og bosted fremkommer i seks norske lover: allmennaksjeloven, aksjeloven, finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven. Kravene går i hovedsak ut på at minst 50 prosent av en rekke tillitspersoner i selskaper etablert i Norge må være bosatt i Norge eller ha norsk statsborgerskap eller være bosatt i/ha statsborgerskap i et annet EØS-land.

Nærings- og fiskeridepartementet har tidligere redegjort for ESA at det ble gjort en tilpasning i ovennevnte regelverk i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen, da det ble tilføyd at nasjonalitets- og bostedskravet også er oppfylt ved tilhørighet i EØS-området.

ESA peker på at ikke-diskrimineringskravene i EØS-avtalen går på hvor et selskap er etablert (i eller utenfor EØS), ikke på hvilken nasjonalitet/tilhørighet tillitspersoner i selskapet har. ESA mener derfor at nasjonalitets- og bostedskrav for tillitspersoner i selskaper er i strid med EØS-avtalens artikkel 31 og 34 om etableringsrett.

At medlemsland innhenter informasjon om nasjonalitet og bosted til et selskaps tillitspersoner er også i strid med EØS-avtalens ellevte selskapsdirektiv artikkel 2 (direktiv 89/666/EEC), mener ESA. I følge ESA er listen over opplysninger som kan innhentes fra selskaper etter denne artikkelen uttømmende, og nasjonalitet og bosted til enkeltindivider tilknyttet selskapet er ikke nevnt der.

Norge har tidligere begrunnet kravene til nasjonalitet og bosted med at disse gjør det enklere å stille et selskap til ansvar for selskapets handlinger i Norge. ESA mener likevel at dette ikke gjør de norske kravene til nasjonalitet og bosted til et nødvendig, passende eller proporsjonalt inngrep i den fri etableringsretten for selskaper. 

ESA har bedt Norge om å svare innen to måneder.

 

Mot jevn folkeavstemning i Danmark

Danmarks forhold til Europol er det sentrale tema i forkant av folkeavstemningen om rettsforbeholdet.

To av tre dansker kan ikke forklare hva folkeavstemningen dreier seg om, og i Brussel er det knapt noen som vet at det er folkeavstemning. Like fullt går danskene til valgurnene 3. desember for å avgjøre om rettsforbeholdet skal omdannes til en tilvalgsordning. De siste meningsmålingene tyder på at resultatet kan bli jevnt.

Det danske rettsforbeholdet innebærer at Danmark i dag har et forbehold overfor hele det rettslige samarbeidet i EU (politisamarbeid og strafferett, sivil- og handelsrett, asyl og innvandring, Schengen-samarbeidet). Siden Danmark fikk rettsforbeholdet i 1993, har det vært brukt 189 ganger.

Et «Nei» 3. desember betyr at Danmark ikke vil kunne delta på regelutvikling på det rettslige området når de endres og går fra å være mellomstatlige til å bli overstatlige, noe som innebærer at Danmark blant annet må forlate Europol når politisamarbeidet snart får et fullstendig overnasjonalt preg.

Nei-siden (Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Enhedslisten og Folkebevægelsen mod EU) mener det vil være mulig å få på plass en parallellavtale med EU om Europol, eventuellt utlyse en ny folkeavstemning som kun skal omhandle deltakelse i politisamarbeidet. Spørsmålet om myndighetsoverføring står sentralt i debatten. For Nei-siden handler folkeavstemningen blant annet om et smalt flertall i Folketinget skal kunne avgi suverenitet på det rettspolitiske området.

Ved et «Ja» 3. desember blir det nåværende rettsforbeholdet omdannet til en tilvalgsordning, samtidig betyr det at Danmark tilslutter seg 22 eksisterende rettsakter på det strafferettslige og sivilrettslige området. Tilvalgsordningen vil fungere slik at Folketinget tar stilling fra sak til sak om Danmark ønsker å delta i de ulike delene av samarbeidet på området for rettslige og indre anliggende. Til gjengjeld blir suvereniteten på området overdratt til EU. Folketinget bestemmer dermed selv når de enkelte delene av området skal være bindende for Danmark, ved å tilvelge de enkelte rettsaktene. Folketinget har mulighet til å tilvelge rettsaktene på to tidspunkt, før og etter vedtakelse, og begge er bindende.

Medlemskap i Europol er hovedargumentet til Ja-siden (Sosialdemokratene, Venstre, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti). De ønsker fortsatt å si nei til 18 rettsakter som omhandler en felles asyl- og innvandringspolitikk, samt 10 andre rettsakter Danmark i dag har et forbehold overfor.

Danmark har hatt muligheten til en tilvalgsordning siden 2009, på grunnlag av en særskilt protokoll til Lisboa-traktaten. Storbritannia og Irland har hatt en tilsvarende ordning siden Amsterdam-traktaten i 1999. Storbritannia har tilvalgt 2/3-deler av rettsaktene på området for rettslige og indre anliggende, mens Irland har en politikk om å tilvelge rettsakter på området så sant det er mulig.

Danmark er det EU-landet som flittigst bruker Europols database EIS (Europol Information System), med over 70.000 søk i 2014. Norge har søkt 2.000 ganger i samme periode. Nei-siden viser til Norges bruk av databasen - som er høyere enn i mange av EU-landene - og mener det er et eksempel på at det er mulig å stå utenfor Europol. Norge har en tilknytningsavtale med Europol som ikke gir direkte adgang til databasen, en henvendelse om søk må rettes til Europol og det er som regel et par dagers ventetid på svar, med mindre det er en hastesak. Ifølge forslaget til ny Europol-forordning kan allerede eksisterende samarbeidsavtaler videreføres uendret, noe som innebærer at Norge kan beholde sin avtale med Europol.

 

Danmark snur: Nei til ekstra asylsøkere

Så lenge Europas asylsystem ikke fungerer, vil ikke Danmark ta imot 1000 ekstra asylsøkere. Det varslet statsminister Lars Løkke Rasmussen lørdag.

I september tilbød Danmark seg å frivillig ta imot 1000 av de 160.000 asylsøkerne EU har vedtatt  å relokalisere fra Hellas og Italia. På partiet Venstres landsmøte lørdag varslet imidlertid statsminister Lars Løkke Rasmussen at det likevel ikke blir aktuelt å ta imot ekstra asylsøkere. Statsministeren begrunner avgjørelsen med at asylsystemet i Europa ikke fungerer:

«Da vi tilbød oss det, var det jo fordi vi hadde bruk for å få løst det som i Europa ble sett på som alle tings løsning: Nemlig at hvis vi kunne få fordelt de 160.000, så var problemet borte. Det er det jo ikke. Forutsetningen for at de skulle fordeles var jo at Hellas og Italia hadde orden på det, og det har de ikke. Så man kan si at de har fordelt seg selv. Derfor kommer det ikke på tale å ta de 1000 før systemet er oppe og går igjen».

Danmark deltar ikke i den felles-europeiske asyl- og innvandringspolitikken, men har en parallellavtale fra 2006 som sikrer dansk deltagelse i Dublin-samarbeidet og Eurodac-forordningen. Som følge av det danske rettsforbeholdet, er ikke Danmark forpliktet til å bidra i EUs relokalisering av asylsøkere.

Danmarks snuoperasjon kommer i kjølvannet av at regjeringen nylig har oppjustert prognosen for hvor mange asylsøkere det vil komme til landet neste år. Den gamle var på 15.000 asylsøkere, den nye prognosen er på 25.000. Det er for mange, mener Lars Løkke Rasmussen. Han mener samtidig at det ville kommet enda flere om ikke regjeringen i høst hadde strammet inn innvandringspolitikken: «Man kan jo se, når man kikker på våre naboland, at vel kommer det mange til Danmark, men jeg er slett ikke i tvil om at tallet vill vært enda større uten innstramningene», uttaler statsministeren.

Den nye asylpolitikken ble vedtatt av Folketinget fredag. Blant grepene i politikken er: strengere regler for familiegjenforening, strengere regler for å oppnå permanent oppholdstillatelse, større muligheter for å inndra oppholdstillatelse, økt mulighet for frihetsberøvelse for avviste asylsøkere, mer konsekvent bruk av melde- og oppholdsplikt, mulighet til å pålegge kommuner operatøransvar for mottaksentre, lavere krav til boforhold for flyktniger og styrking av integrasjonsprogram. Danmark skjerper også kravene for å få innvilget statsborgerskap.

Tirsdag foreslo den svenske regjeringen en rekke tiltak for å få et «pusterom», og skriver i pressemeldingen at Sverige for en periode vil tilpasse asylreglene til EUs minimumsnivå. Målet er å få flere til å søke asyl i andre EU-land. En dansk ekspert uttaler til DR.dk at på tross av at svenskene legger seg på et minimumsnivå, har Danmark fortsatt strengere regler. Uttalelsen går inn i debatten foran folkeavstemningen om rettsforbeholdet (se egen sak).

 

Justisministrenes tiltak mot terror

Endrede lover, bedre teknologiske løsninger, bedre informasjonsflyt, større ressurser, bedre våpenkontroll – og tiltak mot terrorfinansiering. Slik mener EUs justisministre at Europa skal møte terrortrusselen.

EUs justisministre møttes fredag 20. november for å diskutere terrortrusselen mot Europa. Konklusjonene fra justisrådsmøtet lister opp en lang rekke tiltak mot terror. Tiltakene faller innenfor seks kategorier: endring av lover, bedre utnyttelse av teknologi, bedre flyt av informasjon mellom byråer og mellom land, mer ressurser til antiterrorarbeid, tiltak mot terrorfinansiering, samt bedre våpenkontroll (se egen sak). Flere av tiltakene innebærer større kontroll med borgere innenfor Schengen-området. Mange tiltak henger tett sammen med EUs tiltak i forbindelse med migrasjonskrisen.

Når det gjelder endring av lover, ber justisministrene Europakommisjonen om å:

• Revidere Schengen grensekodeks, slik at man kan føre systematisk kontroll med EU-borgere på yttergrensene.
• Gi Frontex et solid rettslig grunnlag for å delta i arbeidet mot terrorisme, organisert kriminalitet, samt å få tilgang til relevante databaser.
• Gi Europol rettslig grunnlag for systematisk å kryssjekke Europols databaser opp mot Schengen Information System II (SIS II).

Bedre teknologiske løsninger og bedre informasjonsflyt er tett sammenkoplet. På disse feltene tar justisministrene til orde for:

• At man, med utgangspunkt i en revidert Schengen grensekodeks, legger til rette for å innhente biometrisk informasjon om EU-borgere.
• At man setter fart i arbeidet med  PNR-direktiv (Passenger Name Record) for flypassasjerdata og ferdigbehandler det innen årsskiftet. Det understrekes at direktivet må omfatter data for både innenlands- og utenlandsreiser, samt legge til rette for at informasjonen kan lagres tilstrekkelig lenge.
• At man på Schengens yttergrenser tar fingeravtrykk av migranter og asylsøkere, gjennomfører automatisk skanning av reisedokumenter og gjennomfører systematiske sikkerhetssjekker ved hjelp av relevante databaser, spesielt SIS II, Interpols databaser, Visa Information System (VIS) og nasjonale politidatabaser.
• At man setter fart i implementeringen av Prüm-avtalen med hensyn til sammenkopling og konsultasjon av databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy.
• At Europol lanserer European Counter Terrorism Centre (ECTC) i januar 2016. Sentret skal bidra til informasjonsdeling og koordinering av operasjoner innen etterforsking, våpenkontroll og terrorfinansiering.
• At Kommisjonen tar initiativ til at samkjøring av databaser som SIS II og Interpols Stolen and Lost Travel Documents database (SLTD) og Illict Arms Records and tracing Management System (iARMS).

Når det gjelder tiltak mot terrorfinansiering, tar justisministrene til orde for å:

• Styrke og harmonisere makten til, og samarbeidet mellom, de forskjellige lands finansielle etterretningsenheter (FUIs).
• Sikre rask tilgang til nødvendig informasjon om hvitvasking og terrorfinansiering, ved hjelp av Financial Action Task Force (FATF).
• styrke kontrollen med betalingsmetoder utenfor banksystemet, som for eksempel virtuelle penger, gull eller forhåndsbetalte kredittkort.
• få systemer på plass for raskt og effektivt å kunne fryse terroristers verdier.

Justisministrene tar til orde for økte ressurser, både større bemanning og mer penger. Det er ønske om ekstra bemanning fra Europol til hotspots, og styrket bemanning fra særlig såkalte Rapid border intervention tems (RABITs) og lokalt politi ved de mest utsatte ytre grensene. EUs medlemsland oppfordres til å bidra til det nye European Counter Terrorism Centre, og å tilfører betydelige ressurser til Europols Focal Point Travellers, som gjelder å fange opp fremmedkrigere.

 

Våpendirektivet revideres - hva med Norge?

I kjølvannet av terrorhandlingene i Paris har Europakommisjonen framskyndet revisjonen av våpendirektivet. Forslaget ble lagt fram forrige uke, og medlemslandene er bestemt på å behandle det raskt. Direktivet er ikke EØS-relevant, men Schengen-relevant.

Kommisjonen la 19. november fram en pakke med tiltak, hvor det viktigste var forslag til revisjon av direktiv 91/477 om anskaffelse og besittelse av våpen (endret i 2008). Blant annet foreslås det:

• forbud mot å eie visse halvautomatiske våpen
• strengere regler for netthandel med våpen, våpendeler og ammunisjon
• felles regler for merking av våpen, for å bedre sporbarheten
• bedre informasjonsutvekslingen mellom medlemslandenes våpenregistre, for å oppdage om en person har fått avslag på søknad om våpentillatelse i et annet land
• samlere skal ikke lengere være unntatt fra direktivet
• strengere regler for signalvåpen, for eksempel startpistoler

I tillegg har Kommisjonen vedtatt regler for hvordan våpen skal deaktiveres (merket som EØS-relevant), og det varsles at det snart vil legges fram en handlingsplan for å hindre ulovlig våpenhandel.

Forslaget til endring av våpendirektivet skal behandles i Rådet og Europaparlamentet. På rådsmøtet 20. november understreket justisministrene at de straks ville gå i gang med arbeidet. Målet er at det skal gjelde fra juli 2016. Rådet oppfordret også Frontex og Europol om å bistå medlemslandene som grenser til Vest-Balkan med grensekontroll for å oppdage våpensmugling.

Svenska Jägerförbundet er kritisk til forslaget om å forby halvautomatiske jaktvåpen. De mener det slår feil ut når tiltak rettes mot lovlige våpen. Forbundet peker på at forslaget er uklart, og at de vil foreta en konsekvensanalyse. Ifølge Svenska Dagbladet kan forslaget bety at 100.000 jaktvåpen i Sverige blir ulovlig. Til avisen sier innenriksminister Anders Ygeman (S) at han håper på et svensk (og finsk) unntak.

EUs våpendirektiv anses ikke som EØS-relevant, men direktivet fra 1991 ble gjeldende for Norge som en del av Schengen-regelverket. Direktivet ble endret i 2008 (direktiv 2008/51/EF). Ifølge NOU 2011:19 om ny våpenlov er norsk våpenlovgivning i hovedsak i samsvar med EUs våpendirektiv. 2008-direktivet er ikke registrert i UDs traktatregister, hvor Schengen-rettsakter som er godkjent av Norge skal oppføres. Det kan imidlertid se ut som traktatregisteret har mangelfull oppdatering.

 

Sosial dumping - forslag om å opprette et fond

Regjeringen har varslet at gjennomføringen av håndhevingsdirektivet skal på høring i høst. I Danmark har det blitt lagt fram et forslag om gjennomføring av reglene for solidaransvar (kjedeansvar). Forslaget omtales som oppsiktsvekkende.

Håndhevingsdirektivet skal gjennomføres innen sommeren 2016, og skal sikre bedre håndheving av de felles EU-reglene for utstasjonert arbeidskraft. Dette er arbeidstakere som er utsendt til et annet EØS-land i forbindelse med tjenesteoppdrag. Solidaransvar betyr at oppdragsgiver skal ha ansvar for at alle ansatte i kjeden av underentreprenører får lønn etter gjeldende overenskomst. Det er denne delen av direktivet som har vært mest omdiskutert. Direktivet omfatter byggebransjen, og stiller kun krav til første ledd i kjeden. I tillegg har medlemslandene en viss fleksibilitet i hvordan dette løses.

Ifølge Altinget.dk har arbeidslivets parter lagt fram et oppsiktsvekkende forslag. LO og Dansk Arbejdsgiverforening (DA) anbefaler den danske regjeringen om å opprette et fond. Danske virksomheter, både private og offentlig, samt utenlandske bedrifter som utstasjonerer arbeidstakere i Danmark, skal være pliktig til å betale inn et mindre grunnbeløp til fondet. Dersom en utenlandsk underentreprenør ikke overholder lønnsforpliktelser, skal fondet finansiere tapene som arbeidstakerne har, og forfølge kravet i utlandet. Samtidig skal det være et visst solidaransvar, ved at oppdragsgiver/hovedentreprenør blir ilagt et straffegebyr på 25 prosent av det fondet har utbetalt til arbeidstakerne. Ved gjentatte brudd på reglene skal gebyret øke. 

«Når man skal finde en underentreprenør, skal man kigge dem ordentligt efter i kortene, ellers bliver man selv straffet med et ekstraordinært gebyr», uttaler LOs representant. DAs talsmann begrunner forslaget med at et egentlig solidaransvar vil være en stor byrde for dansk næringsliv. Forslaget er overraskende, siden det opprinnelig var lagt opp til at danske virksomheter skulle unntas fra solidaransvar dersom de hadde sikret at underentreprenøren var riktig registrert i registeret over utenlandske tjenesteytere (RUT-registeret).

I Sverige ble det tidligere i år lagt fram en utredning med forslag til hvordan håndhevingsdirektivet skal gjennomføres (se EU/EØS-nytt 9. april 2015). Utredningen har vært på høring. Svensk LO er i sitt svar opptatt av at arbeidslivets parter har et felles ansvar for at direktivet gjennomføres korrekt. LO mener at forslagene skaper en risiko for å undergrave partenes selvstendighet og en langsiktige løsning på spørsmålet om forutsigbare vilkår ved utstasjonering. Svenskt Näringsliv mener forslaget innebærer en overimplementering. På samme måte som LO vises det til at arbeidslivets parter har ansvar for tariffavtaler og advarer mot å rokke ved den svenske modellen.

I den norske regjeringens posisjonsnotat står det at enkelte bestemmelser i direktivet krever gjennomføring ved lov/forskrift, mens andre kan gjennomføres gjennom administrativ praksis: «Videre anses reglene om solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven § 13 å oppfylle direktivets krav om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Global terrorism index 2015 – årlig rapport fra tenketanken Institute for Economics and Peace. 32 658 personer døde som følge av terroraksjoner i 2014. Det er dobbelt så mange som i 2013 og ni ganger flere enn i år 2000. 78 prosent av dødsfallene skjedde i fem land – Irak, Nigeria, Afghanistan, Pakistan og Syria. I Vest-Europa døde 31 personer som følge av terroraksjoner i 2014, hvilket tilsvarer 0.1 prosent av de terrorrelaterte dødsfallene.

A global climate deal – if not now, then when? – kort notat fra The European Union Institute for Security Studies (EUISS) i forkant av klimatoppmøtet i Paris.

Migration: the new ‘push’ and ‘pull’ dynamics – kort notat fra The European Union Institute for Security Studies (EUISS): «If global order is to be maintained, states must agree on who and what may cross national borders, and how».

Fingerprinting migrants: Eurodac Regulation – At a Glance – et 2-siders notat fra European Parliament Research Service (EPRS) om Eurodac-forordningen: «Eurodac is a biometric database in which Member States are required to enter the fingerprint data of irregular migrants or asylum-seekers in order to identify where they entered the EU, and whether they have previously made asylum applications».

Statistics on enforcement of immigration legislation - Statistics Explained fra Eurostat: «This article presents the European Union (EU) indicators on the enforcement of immigration legislation (EIL). It provides statistics on non-EU citizens who were refused entry at the external borders of the EU, apprehended as being illegally present or subject to an obligation to leave the territory of an EU Member State».

Boendekostnader tung börda för vart tredje EU-hushåll – det svenske Statistiska centralbyrå presenterer tall fra Eurostats årlige levekårsundersøkelse. 36 prosent i EU oppgir at bokostnader utgjør en tung byrde, en øking fra 2008. Norge, Sverige, Danmark og Sveits hadde den laveste andelen i 2008. I 2014 har andelen økt i de aller fleste landene. Sverige og Norge skiller seg ut: under 10 prosent oppgir at bokostnader er tyngende.

Education at a glance 2015 – årlig rapport fra OECD, som gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder ressursbruk, deltakelse og resultater av utdanning. Rapporten viser blant annet at Norge ligger under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne med utdanning på mastergradsnivå. Totalt forventes 45 prosent av befolkningen i Norge å ta en høyere utdanning i løpet av livet, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 50 prosent. Norge ligger bak andre europeiske land når det gjelder andelen elever som fullfører en yrkesfaglig utdanning.

Supporting European Security and Defence with Existing EU Measures and Procedures – rapport skrevet på oppdrag fra utenrikskomiteen i Europaparlamentet: «The study focuses on nine different issue areas of the EU which are of particular interest in the context of CSDP: European Neighbourhood Policy, development cooperation, internal policies and financing instruments in the context of the EU’s international crisis management, as well as innovation policies, industrial policies, regional policy, trade policy and space policy in the context of the EU’s defence policy».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Maria Bakke (utredningsseksjonen).