Dette er siste nyhetsbrev denne sesjonen - vi er tilbake til høsten. God sommer!  

 

Er Norge flinkest i EØS-klassen?

Den utbredte oppfatningen i Norge om at vi er best i klassen, er ikke lenger rådende blant jurister i miljøet rundt EU- og EFTA-domstolen. Det kan få reell betydning, skriver jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen i en artikkel i Nytt norsk tidsskrift.

I artikkelen Best i klassen? EØS-Norge sett utenfra argumenterer Halvard Haukeland Fredriksen for at det er forskjell mellom virkelighetsbeskrivelsen i Norge og den som kommer til uttrykk blant jurister i EU- og EFTA-miljøet. Mens Europautredningen konkluderte med at EU/EØS-retten har glidd inn som en integrert del av norsk rett og håndheves lojalt og effektivt av norske domstoler, så viser Fredriksen til flere eksempler på at inntrykket er et annet i Luxembourg. Blant annet kritiseres Norge for at:

• Det er tolv år siden forrige gang Høyesterett ba EFTA-domstolen om en tolkningsuttalelse. (I vår ba Høyesterett om en uttalelse i Holship-saken, om havnearbeideres enerett til å losse og laste skip og boikott som virkemiddel).
• Høyesterett tok i liten grad hensyn til EFTA-domstolens uttalelse i Verftssaken (allmenngjøring av tariffavtaler).
• EFTAs overvåkingsorgan ESA har tatt Norge til EFTA-domstolen to ganger for mangelfull oppfyllelse av tidligere dommer.
• Norge avviser reformforslag om å styrke EFTA-domstolen.
• Det er manglende evne og vilje til å gjennomføre direktiver og forordninger, og at det ofte bes om unntak og tilpasninger. 

Halvard Haukeland Fredriksen mener at en mer kritisk oppfatning av norsk etterlevelse av EØS-retten kan få konsekvenser, siden det kan legitimere for dynamisk tolkning og «rettferdiggjøre temmelig friske nytolkninger av EØS-retten». Eksempler på dette kan være innføring av en plikt til å forelegge uavklarte tolkningsspørsmål av EØS-avtalen til EFTA-domstolen, og innføring av bøter og/eller tvangsmulkt ved mangelfull etterlevelse av tidligere EFTA-dommer.

Det er behov for en betydelig styrking av det europarettslige forskningsmiljøet, mener jusprofessoren. Blant annet er det et presserende behov for en prinsipiell rettsvitenskapelig diskusjon om problemstillinger rundt deltakelse i EU-byråer. Haukeland Fredriksen peker på at: «Nødløsningene som hittil er valgt og som stort sett går ut på at nasjonale forvaltningsorganer eller ESA strør sand på vedtak truffet av EUs byråer, er rettslig uholdbar». Selv om de kanskje formelt sett følger Grunnloven, er det ubesvarte spørsmål om hvor foretak skal henvende seg med klager. Siden vedtaket fra norske forvaltningsmyndigheter bare er «kopivedtak» kan det stilles spørsmål ved om klager kan tas til en nasjonal domstol.

I tillegg til å styrke forskningsmiljøet, foreslår også Haukeland Fredriksen å oversette relevante avgjørelser i norske domstoler til engelsk, gjennomføre EU-rettsaktene raskere, avklare forholdet til EUs unionsborgerdirektiv og pakten om grunnleggende rettigheter (relevante for blant annet diskusjonen om trygdeytelser), styrke EFTA-domstolen og forelegge flere saker for EFTA-domstolen. 

 

EU-landa ueinige om migrasjonstiltak

EU-landa klarte ikkje å bli einige om meir jambyrdig fordeling av asylsøkjarar og flyktningar på rådsmøtet i går. No blir det jobba med kompromissforslag som mellom anna skal styrka asylbehandlinga. EUs migrasjonstiltak har også konsekvensar for Noreg.

Europakommisjonen har føreslått at 40 000 asylsøkjarar som har kome til Italia og Hellas skal fordelast meir jambyrdig mellom EU-landa. I tillegg har Kommisjonen føreslått busetjing av over 20 000 kvoteflyktningar. Men fleire EU-land har vore skeptiske til forslaga.

Det blir no jobba vidare for å få på plass eit kompromiss som kan sikra kvalifisert fleirtal i Rådet. Europolitics skriv mellom anna at forslaget kan endrast frå «obligatorisk» til «friviljug». Det blir også jobba med å styrka asylbehandlinga i såkalla «hotspots» i Hellas og Italia, som vidare skal kunna sikra raskare retur av dei som får avslag på søknaden. Her varslar Kommisjonen at returar eventuelt kan vera ei oppgåve for Frontex, dersom grensekontrollbyrået får fleire midlar. Aftenposten skreiv i forkant av rådsmøtet at ein norsk ekspert vil inngå i styrkinga av registreringa av asylsøkjarar på Sicilia.

Forslaga skal no diskuterast vidare på EU-toppmøtet neste veke, og påtroppande formannskapsland Luxembourg har varsla at dei vil satsa på å ferdigstilla forhandlingane innan utgangen av juli. Italia har truga med å utsteda Schengen-visum til migrantar, dersom EU-landa ikkje blir einige om meir jambyrdige tiltak. I så fall har fleire naboland, mellom anna Frankrike, varsla at dei ville stenga grensene mot Italia.

I Europautvalet sist veke sa EØS/EU-statsråd Vidar Helgesen at Noreg følgjer diskusjonen om EUs migrasjonstiltak: «Noen av disse forslagene vil ha direkte konsekvenser for Norge gjennom vår deltakelse i Schengen- og Dublin-samarbeidet. Det gjelder f.eks. forslag knyttet til Frontex' rolle og mulig revisjon av Dublin-regelverket. Andre forslag vil ikke være bindende for oss, men vi kan bli invitert til å delta i diskusjoner og oppfølging. Det gjelder f.eks. relokaliserings- og gjenbosettingsmekanismene». 

 

Vil ha minstestandard for sosiale tjenester

EUs arbeidsmarked skal være mer enn åpne grenser og fri konkurranse, mener Europakommisjonen, som vurderer forslag om felles minstestandarder for velferdstjenester.

I den første orienteringsdebatten om Kommisjonens prioriteringer for EUs sosial- og arbeidspolitikk, sa arbeidskommissær Marianne Thyssen at de ser på muligheten for å legge frem lovforslag for å styrke den sosiale delen av det europeiske samarbeidet, herunder minstestandarder for velferdstjenester som arbeidsløshetstrygd, en minimumsinntekt, tilgang til barnepass og grunnleggende helsetjenester.

Ifølge Altinget.dk ønsker ikke Kommisjonen et europeisk velferdssystem med like regler for alle medlemslandene, men heller minstekrav basert på forhold i det enkelte land. Det skal ligge felles mål til grunn, for eksempel at det ikke skal være for stor forskjell mellom den inntekten man har når man er i arbeid, og inntekt ved arbeidsledighet.

Thyssen bemerket at medlemslandene med god arbeidsmarkedspolitikk sammen med effektive sosiale beskyttelsessystemer hadde klart seg best gjennom den økonomiske krisen. Kommisjonen vil også se på muligheten for å styrke arbeidsvilkår, sikkerhetsregler og mobilitet på EUs arbeidsmarkeder.

Den franske tenketanken France Stratégie presenterte i desember i fjor sine forslag for å bevare den europeiske sosiale modellen. Blant tiltakene var en felles europeisk arbeidsledighetsforsikring og en standardisert minstelønn.

Området er et politisk minefelt, skriver EUobserver, siden EU har liten innflytelse på sosiale velferdstjenester. Det skal være bred enighet blant medlemslandene om å bevare det slik. 

 

Også Belgia stoppar datalagring

Den belgiske konstitusjonsdomstolen vedtok sist veke å oppheva EUs datalagringsdirektiv fordi det bryt mot grunnleggande personvernrettar.

Dei belgiske reglane gjorde det muleg for etterforskarar å nytta seg av forbrukardata frå teleoperatørar, som var plikta til å lagra slike data i eitt år. Den belgiske domstolen meinte dette bryt mot EUs charter for grunnleggande rettar, og at det legg opp til avgrensingar på personleg fridom som verken er nødvendige eller oppfyller sakleg grunn for allmenn interesse. Den belgiske dommen følgde dermed EU-domstolen, som i fjor slo fast at EUs datalagringsdirektiv er ugyldig.

Også i Bulgaria, Nederland, Romania, Tsjekkia og Tyskland har nasjonale domstolar underkjent datalagringa. I Sverige har eit regjeringsoppnemnd utval derimot konkludert (i to utgreiingar) med at den svenske lova basert på datalagringsdirektivet framleis bør gjelda. I april presenterte den tyske regjeringa eit nytt forslag om «mini-datalagring». 

 

Ønsker bompenger basert på kjørelengde

Eurovignettdirektivet skal revideres, og Europakommisjonen vil trolig foreslå at innkreving av bompenger skal baseres på tilbakelagt distanse. Dagens ordning med «vignetter» (oblater/klistremerker) skal fases ut.

Kommisjonen skal etter planene legge fram en «veipakke» i begynnelsen av 2016. Europolitics viser til et internt notat fra Kommisjonen som legger opp til at man skal betale en avgift ut fra hvor mange kilometer man har kjørt. Dette skal gjelde både lastebiler og personbiler. Systemer som tillater årlige/halvårlige eller månedlige oblater skal fases ut. I overgangsperioden skal det være mulig å kjøpe en dagsoblat som skal koste to prosent av årsprisen. Kommisjonen mener at systemet med oblater er urettferdig fordi bilistene betaler en flat sats som ikke er basert på deres virkelige bruk av veiene. Systemet er også urettferdig, siden det gir fastboende en fordel.

I den norske Europautredningen omtales bompengeinnkreving basert på kjørelengde som problematisk for Norge, siden innkrevingen her hovedsakelig er punkt- og ikke distansebasert.

Kommisjonen ønsker også å hindre at landene utvikler kompensasjonssystemer for egne innbyggere, for eksempel rabatter eller ved å redusere bilavgiftene. Det siste er tilfelle med den nye tyske motorveiavgiften som pålegger utenlandske bilister å kjøpe en oblat. Tyske bilister må også kjøpe tilsvarende oblater, men den kan trekkes fra på den årlige veiavgiften. Kommisjonen varslet nylig at de vurderer rettslige skritt mot Tyskland, siden ordningen sees på som diskriminerende.

I det interne notatet foreslår Kommisjonen at eksterne kostnader, som støy og forurensning, i større grad skal inkluderes i avgiftsgrunnlaget, og at det skal settes rammer for hvordan rushtidsavgift/køavgift skal beregnes.

Eurovignettdirektivet er fra 1993. Siden EØS-avtalen ikke omfatter skatter og avgifter, ble det gjort særskilte tilpasninger ved innlemmelsen. Direktivet ble revidert i 1999, 2006 og 2011. 2006-direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2012, etter at Norge fikk forhandlet fram en tilpasningstekst som ga et unntak fra direktivets krav om at man ved kjøp av oblat maksimum kunne få 13 prosent rabatt på ordinær takst. 2011-direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge regjeringens EØS-notat er et utkast til EØS-komitebeslutning overlevert EU. Det er også her behov for et substansielt unntak (materielle tilpasningstekster). 

 

Avtale med EU om geografisk opprinnelsesmerking

Norge startet forhandlinger med EU i 2013 om gjensidig godkjenning av beskyttende betegnelser for næringsmidler. Europakommisjonen har som mål å ferdigstille avtalen i høst. Artikkel 19-forhandlingene er forventet avsluttet høsten 2016.

Forhandlingene med EU startet under Stoltenberg II-regjeringen, og skal beskytte 23 norske betegnelser, som for eksempel Lofotlam, Hardangermoreller, Festsodd fra Trøndelag og Ringerikspotet. Det er en oppfølging av avtalen med EU fra 2012 om handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19.

I Kommisjonens oversikt over planlagte saker, publisert 11. juni, kommer det fram at man planlegger en undertegning av avtalen med Norge denne høsten. Fra EUs side vil listen inneholde mer enn 1000 matvarer med geografisk beskyttede betegnelser. Avtalen vil utfylle bestemmelsene i EØS-avtalen om beskyttelse for vin- og brennevinsbetegnelser. EU skal også signere en tilsvarende avtale med Island. I tillegg ønsker Kommisjonen å avslutte forhandlingene med Kina denne høsten. Både EU og Kina ønsker å beskytte 250 lokale næringsmiddelbetegnelser.

Ifølge Europolitics ønsker også Kommisjonen å ferdigstille en frihandelsavtale med Vietnam, som inneholder egne kapitler om geografisk opprinnelsesmerking. Vietnam ønsker å beskytte 37 betegnelser, mens EUs liste inneholder 171. En tilsvarende avtale med Japan ligger litt lengre fram i tid. Her har EU lagt fram en liste på 205 betegnelser som de ønsker å beskytte. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 10. juni - Olje- og energiminister Tord Lien redegjorde om EUs energiunion og status for tredje energimarkedspakke. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft redegjorde blant annet om klimaforhandlingene og EUs klimamål for 2030. Statsråd Vidar Helgesen redegjorde blant annet om EUs migrasjonsagenda, EØS-rådsmøtet, digitalt indre marked, regelforenkling og enkeltpersonforetak. Det var diskusjon om innlemmelse av ny mat-forordningen i EØS-avtalen.

Trygdeeksport - en trussel mot velferdsstaten? – artikkel av Aksel Hatland i Nytt Norsk Tidsskrift, 2/2015. Forfatteren konkluderer med at eksport av trygdeytelser i dag utgjør knapt to prosent av de samlede overføringene fra staten, og at den derfor ikke er en trussel mot velferdsstatens økonomiske bærekraft. Derimot er den en utfordring for den normative bærekraften. Overføring av barnetrygd og kontantstøtte kan kritiseres fordi den tar mest hensyn til arbeidskraftens frie bevegelse og mindre til barns velferd.

Blir handlingsrommet større med egen europaminister? – artikkel av Jarle Trondal og Anne Elizabeth Stie i Nytt Norsk Tidsskrift, 2/2015: «Er dette mest et PR-triks med symbolske overtoner, eller kan vi forvente et taktskifte i norsk europapolitikk? Denne artikkelen argumenterer for et varig paradoks i norsk europapolitikk: på den ene siden politiske målsettinger om å føre en «aktiv» europapolitikk, og på den andre siden erkjennelsen av velkjente strukturelle begrensninger for en slik politikk».

How do consumers value net neutrality in an evolving internet marketplace? – rapport frå EUs telekombyrå BEREC: «This report is intended to provide BEREC and National Regulatory Authorities (NRAs) with an understanding of market dynamics relating to net neutrality, in particular from the enduser perspective».

Eritrea Country Focus – ny rapport frå Det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO). Henta frå pressemeldinga: «The report first provides a chapter on general country information and state structure, including the political system. This is then followed by a description of national service (structure, exemptions, civil and military service, recruitment, duration, desertion and draft evasion); prisons and detention; religion; identity documents and; exit (Illegal and legal)». EASO skal oppdatera rapporten regelmessig. Noreg tar del i arbeidet i EASO med observatørstatus.

Almost a third of EU trade in services with the United States in 2014 – ny statistikk frå Eurostat: «In 2014, the main partner for EU exports of services was the United States (€193.6 billion, or 26% of extra-EU exports), well ahead of Switzerland (€103.5 bn, 14%), China (€31.7 bn, 4%), Russia (€28.9 bn, 4%) and Japan (€25.6 bn, 3%)».

State of play of the implementation of EDA's pooling and sharing initiatives and its impact on the European defence industry – studie frå Europaparlamentet: «[Member States] make progress at a snail’s pace: many projects kicked off in the first phase of P&S are still in their early stages and thus do not deliver capabilities. At the same time, Member States paralyse efforts of the EDA. NATO has not performed much better. This underlines that the core of the problem remains the sovereignty question within Member States».

Privacy and Data Protection Implications of the Civil Use of Drones – dybdeanalyse gjort på oppdrag for Europaparlamentets Borgarretts-, justis- og innanrikskomite (LIBE): «The research concludes that a series of important pre-conditions still need to be addressed and met in order to ensure that drones do not pose serious risks for citizens' fundamental rights to privacy and data protection, to security and to safety».

Addressing corruption risk in the EEA and Norway grants – rapport frå Transparency International. Organisasjonen har undersøkt risiko for korrupsjon i dei 150 programma Noreg finansierer gjennom EØS-midlane.

EEA-Lex – en ny utgave med bedre søkemuligheter er lansert på EFTAs nettside. EEA-Lex inneholder informasjon om alle EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen, eller som er til vurdering. Informasjonen omfatter både teksten på EU-rettsakten og beslutningen i EØS-komiteen. Databasen oppdateres daglig.

EU-US negotiations on TTIP: A survey of current issues – undersøkelse fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This overview looks at the issues still outstanding in the negotiations, from both the EU and the US perspective, and the major positions that had been adopted by INTA which will now to be reconsidered in the Committee». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. 

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).