Folketinget prioriterer ti EU-saker i 2013

Folketingets Europaudvalg har valgt ti saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram som de vil behandle med tanke på nærhetsprinsippet. Sakene blir sett på som politisk viktige forslag og skal etter planen legges fram i løpet av 2013.

• Reform av det indre markedet for industriprodukter
  bedre og mer effektiv industriproduktlovgivning
• Bankkonto - lovgivningspakke
  enklere tilgang til informasjon om gebyrer, enklere å skifte bank
• Reduserte kostnader ved utbygging av bredbånd
  forordning hvor målet er å sette fart i investeringene i tråd med Den Digitale Agenda.
• Et «Blue Belt» for et indre marked innenfor sjøtransport
  lette tollbehandlingen for skip som seiler mellom havnene i EU
• Det indre marked for veitransport
  bedre den økonomiske og miljømessige effektiviteten for veitransport ved å fjerne flere restriksjoner knyttet til kabotasje
• Tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold
  endring av pensjonskassedirektivet for å skape et indre marked for tjenestepensjonsordninger, hvor målet er at man får med seg pensjonsrettigheter når man flytter over landegrenser
• Revisjon av EUs politikk og lovgivning om økologisk produksjon
  endring av økologiforordningen
• Revisjon av avfallspolitikken og -lovgivningen (se side 8)
  mulige endringer i blant annet avfallsdirektivet og emballasjedirektivet
• Bruk av kloningsteknikker i matvareproduksjon
  oppfølging av Kommisjonens rapport fra 2010 om kloning av dyr
• Avvikling av kriserammede banker
  EU-toppmøtet i desember påla Kommisjonen å legge fram et forslag til en felles europeisk avviklingsmekanisme for landene som deltar i det nye felles banktilsynet.

Sveriges riksdag har også behandlet Kommisjonens arbeidsprogram. Utenrikskomiteen, justiskomiteen og finanskomiteen har avgitt innstillinger.

  

EBA og Basel-komiteen om banker

Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, ser i Risk Assessment of the European Banking System på utviklingen i bankvesenet. Rapporten konkluderer med at sektoren stadig er grunnleggende risikoutsatt, selv om den som helhet nyter godt av økt tillit i markedene i skrivende stund. Det nye lovverket (s. 16-17) som er under arbeid kan være til betydelig hjelp, alt etter hvordan det vil virke i praksis.

«All these issues are to do with finding a reasonable balance such that banks provide a good service to society while they are safe enough to ensure that systems don’t fall apart because banks overextend themselves». Det sa den svenske sentralbanksjefen og leder i Basel Committee on Banking Supervision, Stefan Ingves, da han la fram en rapport om hvordan banker bør følges opp, ifølge Financial Times 31. januar. Han understreket at banker må vurderes på samme grunnlag på tvers av landegrensene, og at land ikke skal kunne velge og vrake mellom tiltak.

EU retter søkelyset mot detaljvarehandelen

Europakommisjonen har lagt fram en handlingsplan for detaljvarehandelen og en grønnbok om urimelig handelspraksis i bedrift-til-bedrift-forsyningskjeden for mat og andre varer. Initiativene er relevante for arbeidet i Norge med oppfølgingen av matkjedeutvalgets innstilling. Høringen om grønnboken går fram til 30. april.

Kommisjonen omtaler spesielt problemer med urimelig handelspraksis i matvaresektoren, og viser til arbeidet i EUs høynivåforum for en bedre fungerende verdikjede for mat. Høringen om grønnboken og arbeidet i høynivågruppen vil gå parallelt og Kommisjonen vil utarbeide en konsekvensanalyse som vil se på ulike løsninger, alt fra selvregulering til lovgivning.

Einar Steensnes, som er norsk observatør i høynivågruppen, sa til Nationen 4. desember at det ikke forbauser ham om bransjeorganisasjonene vil spille inn en slags minste felles løsning. «Alternativet er jo at EU-styresmaktene vil fremje forslag om regulering. Det trur eg store delar av bransjen ikkje ønskjer seg».

Detalj- og engrostjenester er noen av de viktigste sektorene i EUs økonomi, skriver Kommisjonen i pressemeldingen: 11 prosent av EUs BNP, 29 prosent av SMBene og 33 millioner arbeidstakere. Det vises til at det er en rekke hindringer når det gjelder grensekryssende innkjøp, handel og distribusjon, samt markedsadgang for detaljhandlere.

Handlingsplanen presenterer fem prioriterte tiltak:

• Styrke forbrukernes innflytelse gjennom bedre informasjon.
• Bedre tilgangen til detaljistleddet ved å fremme utveksling av god praksis om fysisk planlegging og byplanlegging.
• Rettferdige og mer bæredyktige handelsforbindelser i forsyningskjeden.
• Sikre bedre forbindelser mellom detaljhandel og innovasjon.
• Etablere et bedre arbeidsmiljø, for eksempel gjennom bedre samsvar mellom arbeidsgivernes behov og ansattes kompetanse.

Rådet diskuterte Arktis

EUs utenriksministre diskuterte Arktis i rådsmøtet 31. januar. Bakgrunnen for diskusjonen var melding om EUs arktiske politikk som ble lagt fram i juni 2012 av Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriksspørsmål.

Rådet kom ikke fram til en konklusjon. Ifølge Europolitics er det enighet om at EU ønsker å fremme krav om observatørstatus i Arktis Råd, men er avventende til hvilken politisk tilnærming man skal ha, knyttet motstand i Canada og Russland.

Det svenske utenriksdepartementet skriver etter møtet at «Sverige, som för närvarande är ordförandeland i Arktiska rådet och därför har en nyckelroll, poängterade vikten av en balanserad EU-policy för Arktis».

I den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg står det at Europaparlamentet kan forventes å vedta en resolusjon på bakgrunn av meldingen. Det er imidlertid ikke tatt initiativ til dette. Olje og gass er det eneste området hvor Arktis har vært diskutert i det siste.

Kamp mot hvitvasking og finansiering av terror

Europakommisjonen ønsker å skjerpe EUs arbeid mot hvitvasking av penger og finansiering av terror, og legger fram forslag til et direktiv og en forordning. For første gang blir hele spillsektoren, og ikke bare kasinoer, underlagt EU-lovgivningen. Leverandørene på spillmarkedet skal ha plikt til å kontrollere identiteten på personer som spiller for minst 2000 euro, foreslår Kommisjonen.

Styrket kontroll med kontantbetaling er et annet forslag. Krav om identitetskontroll og rapportering senkes fra dagens 15000 euro til 7500 euro. Dette er et minimumskrav, og land kan velge å ha en lavere grense.

Ifølge kommissær Michel Barnier er målet å få på plass klare regler som skjerper årvåkenheten til banker, advokater, revisorer og andre. Kommisjonen foreslår ytterligere sanksjonsmuligheter og ønsker et tettere samarbeid mellom de nasjonal overvåkingsaktørene.

Ifølge pressemeldingen utvides reglene om politisk utsatte personer til også å gjelde «innenlandske» personer og personer i internasjonale organisasjoner, og ikke som tidligere kun de som har bosted utenfor EU. Politisk utsatte personer er de som i kraft av den politiske posisjonen de har, utgjør en større risiko, blant annet parlamentsmedlemmer.

Forslagene til direktiv og forordning tar høyde for anbefalingene til Financial Action Task Force (FATF) fra februar i fjor, og går lengere på en rekke punkter.

Danmark pålagt å endre utflyttingsskatt

Europakommisjonen sendte 24. januar en grunngitt uttalelse til Danmark med krav om å endre reglene for utflyttingsskatt («exit»-skatt). Saken gjelder skatt på aksjer som eies av personlige skatteytere som flytter til et annet medlemsland. I Danmark beregnes og beskattes personene det året de flytter fra landet. Europakommisjonen mener de danske skattereglene er i strid med prinsippet om fri bevegelighet av personer og kapital, og ber om at reglene endres i løpet av to måneder.

Norge endret i 2011 reglene for utflyttingsskatt for selskaper, eller aksjonærer i selskaper, som flytter til et annet EØS-land. Det skjedde etter krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. De norske reglene om utflyttingsskatt for personlige skatteytere krever at gevinsten beregnes, men til forskjell fra Danmark så beskattes man bare dersom man selger aksjene i løpet av 5 år.

Må være mulig å gå ut av euro- og Schengensamarbeidet

I et brev til det nederlandske parlamentet 31. januar gjentar statsminister Mark Rutter og finansminister (og ny leder i eurogruppen) Jeroen Dijsselbloem at det må være en formell mulighet for EU-land til å gå ut av euro- og Schengensamarbeidet. Brevet viser til regjeringserklæringen mellom høyreliberale VVD og sosialdemokratiske PvdA. For å oppnå dette ønsker regjeringen en revisjon av EU-traktaten.

Det var i en debatt i parlamentet i høst at statsminister Mark Rutte sa at det må åpnes for at land kan gå ut av eurosamarbeidet, og refererte til sangen Hotel California: «you can check out any time you like - but you can never leave». Europaportalen.se mener at brevet, til tross for at det er en gjentakelse, innebærer en støtte til David Camerons krav om et mer fleksibelt EU.

Etter David Camerons tale 23. januar uttalte den nederlandske utenriksministeren Frans Timmermans at de støtter Storbritannias ønske om en reform, men sier «The EU must be reformed from the inside, not by walking away». Timmermans understreker at Nederland ikke ønsker å redefinere sitt forhold til EU eller forhandle om «opt-outs». «As stated in the coalition agreement, the Netherlands does want to foster a debate in Europe on subsidiarity and re-examine what Europe should do and what the individual states can do».

  

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Yellow card, but no foul : The role of the national parliaments under the subsidiarity protocol and the Commission proposal for an EU regulation on the right to strike - artikkel i Common Market Law Review 1/2013

Withdrawal from the European Union and alternatives to membership - artikkel i European Law Review 5/2012. «This article looks at various scenarios for both a withdrawal and for future relations of a «divorcee» with the European Union». Kopi kan fås fra Stortingsbiblioteket.

Improving governance of the Single Market - Library Briefing fra Europaparlamentets bibliotek. Den omtaler manglende implementering av direktiver i EU-landene, og at «some MS would not be able to overcome the high backlog without drastic action».

Wages : a working conditions and industrial relations perspective - rapport fra Eurofound. «This report gives a comparative overview of the levels of collective wage setting and how they are set throughout Europe and goes on to report on reforms, changes or debates linked to these processes between the different actors at both the Member State and the European level in 2011 and 2012». Omtaler også Norge.

The limping euro – artikkel i Survival 1(2013) «In other words, a political union in Europe was a prerequisite for the EMU’s success.»

How EU Capacity Bargains Strengthen States : Migration and Border Security in South-East Europe – artikkel i West European Politics 1 (2013) «How and with what effects have three South-East European countries (Greece, Slovenia and Croatia) responded to the EU’s migration and border security acquis?»

Making the case - spesialhefte om Snus i The Parliament Magazine nr 362. Inneholder blant annet en artikkel om Norge.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.