Stockholmsprogrammet legger rammene for EUs politikk på det rettslige området, blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Programmet gjelder fram til 2015. For tiden foregår det et arbeid i EU-landene for å komme med innspill og prioriteringer for et nytt program i perioden 2015 til 2019.
I forbindelse med arbeidet med Stockholmsprogrammet, sa justisminister Knut Storberget i Europautvalget i januar 2009 at: «Dette arbeidet følger jeg med spenning, i og med at svært mange av initiativene som vil komme under det nye femårsprogrammet, vil få konsekvenser for Norge, enten gjennom EØS-avtalen eller vår tilknytningsavtale til Schengen».
Det er Det Europeiske Råd som skal vedta et nytt program. Den første formelle diskusjonen skjer på toppmøtet i juni 2014, og planen er å vedta et nytt program på møtet i desember 2014. Saken står på dagsorden for møtet mellom justisministrene denne uken. Flere land har lagt press på formannskapet for at det skal være en reell diskusjon om mulige prioriteringer.
Åtte land, blant dem Finland, Sverige, Tyskland og Storbritannia, har sendt et felles innspill, hvor de understreker at det er behov for et nytt program. «Det er viktig at det finnes, ellers er risikoen stor for at vi får en utvikling av EU-samarbeidet som ikke har støtte i medlemslandene», uttalte Sveriges justisminister, Beatrice Ask, til Sveriges Radio. I innspillet fra de åtte landene legges det vekt på at det må være en åpen prosess og at landene vil arbeide videre med å utvikle mål og prioriteringer, sammen med andre medlemsland, fram til juni 2014.
I den danske regjeringens notat til Folketinget (side 8-12) vises det til at Danmark sammen med «syv likesinnede land» har utarbeidet et felles innspill om prioriteringer på asyl- og innvandringsområdet. Det legges vekt på praktisk samarbeid og gjennomføring av dagens lovgivning, framfor å vedta ny lovgivning. For politi- og strafferettssamarbeid legger Danmark også vekt på implementering og konsolidering av eksisterende lovgivning. I den sammenhengen er det relevant at Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år går ut omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes. Det betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon.
Det er forventet at Europakommisjonen vil legge fram en meddelelse om et post-Stockholm initiativ i begynnelsen av 2014.
EU/EØS-nytt - 4. desember 2013
EUs politikk på justisområdet etter 2014
Kommisjonen tar ikke hensyn til parlamentenes «gule kort»
«Lite inngripende» myndighetsoverføring: Sejersteds svar
Forslår omfattende EU-reform i House of Commons
Fire østeuropeiske land avviser «velferdsturisme»
780 000 nye statsborgerskap i 2011
Ros til norsk strategi for småbedrifter
EUs politikk på justisområdet etter 2014
Eurosur tatt i bruk i Norge
Den 2. desember ble det europeiske grenseovervåkingssystemet (Eurosur) tatt i bruk i de 18 medlemslandene ved EUs yttergrenser i sør og øst, og i Schengen-landet Norge. De øvrige EU-landene skal sammen med resten av de Schengen-assosierte landene først ta i bruk systemet fra 1. desember 2014.
Eurosur har som hovedmål å begrense ulovlig innvandring til EU, redusere antallet som dør som følge av ulovlig innvandring, og øke den indre sikkerheten gjennom å forebygge grenseoverskridende kriminalitet.
«Jeg glæder mig over lanceringen af Eurosur. Det er et sandt europæisk bidrag til at redde liv blandt flygtninge i overfyldte og synkefærdige både, så vi kan forhindre flere tragedier i Middelhavet og standse speedbåde, der transporterer narkotika. Alle disse initiativer afhænger i høj grad af rettidig informationsudveksling og en koordineret indsats mellem nationale og europæiske agenturer. Eurosur sikrer en sådan ramme i fuld overensstemmelse med internationale forpligtelser», uttaler EUs kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström.
Eurosur har vært kritisert for at systemet vil krenke rettighetene til flyktninger og immigranter, ved at mange ikke får en reell mulighet til å søke om asyl når kontrollen langs Europas yttergrenser øker. Det er også stilt spørsmål om den økte overvåkingen vil føre til et svekket personvern.
Ryggraden i Eurosur består av nasjonale koordinasjonssentere, hvor nasjonale myndigheter med ansvar for grensekontroll skal samarbeide og koordinere aktiviteter. I Norge er dette lagt til Kripos. Den norske EU-delegasjonen har Eurosur blant sakene som det følges med på: «Det knyttes forhåpninger til oppstarten som et kjærkomment supplement til den maritime grenseovervåkningen i Middelhavsområdet og til hvordan systemet kan understøtte ulike operasjoner i regi av Frontex», sier justisråd Thomas Alexander Hansen.
Kommisjonen tar ikke hensyn til parlamentenes «gule kort»
Europakommisjonen har bestemt seg for ikke å ta hensyn til det andre «gule kortet» fra de nasjonale parlamentene. Forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet og det er ikke behov for å trekke forslaget tilbake eller å endre det, slår Kommisjonen fast.
Saken gjelder et forslag om opprettelse av en påtalemyndighet i EU-regi som skal ha rett til å granske og ta ut påtale i saker som gjelder brudd på EUs økonomiske interesser og budsjett. Det er 14 kammer som har hatt innvendinger mot forslaget, blant dem Sveriges Riksdag. Kommisjonen viser til at det er ulike begrunnelser i innvendingene fra parlamentene.
Forslaget om å opprette en europeisk påtalemakt krever enstemmighet i Rådet og en godkjenning av Europaparlamentet. Dersom et enstemmig vedtak ikke er mulig, kan minst ni medlemsland velge å vedta ordningen gjennom et såkalt forsterket samarbeid, noe Kommisjonen mener er mulig.
Lederen av EUs antisvindelkontor, Olaf, uttalte 28. november at den europeiske påtalemyndigheten, dersom den blir etablert og fungerer bra, kan bli utvidet til andre områder. Uttalelsen kom i forbindelse med en ekspertkonferanse om den nye påtalemyndigheten, hvor spørsmålet om hvilken virkning det vil ha på det nasjonale rettsvesenet sto på dagsorden.
De nasjonale parlamentenes første «gule kortet» førte til at Kommisjonen trakk forslaget tilbake. Det skjedde i september 2012, og gjaldt Monti II-forordningen. Det nederlandske parlamentet foreslo forrige måned flere tiltak for å gi de nasjonale parlamentene større innflytelse. Det ble blant annet foreslått at færre innvendinger skal til for å kreve omkamp om et EU-forslag. Hvit og grønnbøker bør også bli en del av nærhetssjekken, og den politiske prosessen bør snus: flere forslag må komme nedenfra, fra medlemslandene, og færre fra Kommisjonen.
Saken gjelder et forslag om opprettelse av en påtalemyndighet i EU-regi som skal ha rett til å granske og ta ut påtale i saker som gjelder brudd på EUs økonomiske interesser og budsjett. Det er 14 kammer som har hatt innvendinger mot forslaget, blant dem Sveriges Riksdag. Kommisjonen viser til at det er ulike begrunnelser i innvendingene fra parlamentene.
Forslaget om å opprette en europeisk påtalemakt krever enstemmighet i Rådet og en godkjenning av Europaparlamentet. Dersom et enstemmig vedtak ikke er mulig, kan minst ni medlemsland velge å vedta ordningen gjennom et såkalt forsterket samarbeid, noe Kommisjonen mener er mulig.
Lederen av EUs antisvindelkontor, Olaf, uttalte 28. november at den europeiske påtalemyndigheten, dersom den blir etablert og fungerer bra, kan bli utvidet til andre områder. Uttalelsen kom i forbindelse med en ekspertkonferanse om den nye påtalemyndigheten, hvor spørsmålet om hvilken virkning det vil ha på det nasjonale rettsvesenet sto på dagsorden.
De nasjonale parlamentenes første «gule kortet» førte til at Kommisjonen trakk forslaget tilbake. Det skjedde i september 2012, og gjaldt Monti II-forordningen. Det nederlandske parlamentet foreslo forrige måned flere tiltak for å gi de nasjonale parlamentene større innflytelse. Det ble blant annet foreslått at færre innvendinger skal til for å kreve omkamp om et EU-forslag. Hvit og grønnbøker bør også bli en del av nærhetssjekken, og den politiske prosessen bør snus: flere forslag må komme nedenfra, fra medlemslandene, og færre fra Kommisjonen.
«Lite inngripende» myndighetsoverføring: Sejersteds svar til Holmøyvik
Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er et klassisk eksempel på hvordan den norske statsforvaltningen utvikler seg. Det politiske miljøet bør ta utfordringen fra Eirik Holmøyvik og åpent diskutere spørsmålet. Det skriver jusprofessor Fredrik Sejersted i en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift (*). I motsetning til Holmøyvik mener han at debatten bør ende i en tilslutning til læren, «som svar på et legitimt og naturlig behov for en viss fleksibilitet i de konstitusjonelle rammene for Norges forhold til europeisk samarbeid og integrasjon». Det prinsipielt ryddigste vil være å endre Grunnloven.
Artikkelen er svar på Eirik Holmøyviks artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2013 (*) om praksis i Stortinget med å bruke vanlig flertall etter Grunnlovens § 26 i stedet for § 93 i saker om overføring av «lite inngripende» myndighetsoverføring.
Artikkelen er svar på Eirik Holmøyviks artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2013 (*) om praksis i Stortinget med å bruke vanlig flertall etter Grunnlovens § 26 i stedet for § 93 i saker om overføring av «lite inngripende» myndighetsoverføring.
Sejersted er enig i Holmøyvik på flere punkter:
- Det har skjedd en statsrettslig endring i 1992-2013, som gjør det enklere å benytte § 26.
- Læren kan vanskelig sies å hvile på «sikker konstitusjonell praksis».
- I noen av sakene hadde det vært statsrettslig sikrere og politisk ærligere å bruke § 93.
- Terskelen for å bruke § 93 kan sees som et utslag av en form for selvbedrag.
- Problemstillingen har stadig oftere kommet opp og vil fortsatt komme, og det er bra å ta en generell og prinsipiell diskusjon nå.
Det er også uenighet på viktige punkter. Sejersted mener at:
- Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er ikke et brudd på Grunnloven, men innenfor rammene for det som er legitimt. Den er lagt til grunn av skiftende regjeringer gjennom lang og konsistent praksis og akseptert av Stortinget, stort sett enstemmig.
- Holmøyvik får ikke fram den politiske og konstitusjonelle debatten som har vært, spesielt i arbeidet med Schengen-avtalen. I andre saker har Stortinget vært informert, og hatt mulighet til å drøfte spørsmålet. Det har likevel ikke skjedd. Sejersted peker på at det gjelder åtte til ni små enkeltsaker hvor det ble overført formell myndighet, i motsetning til «den massive overføring av reell makt som andre og viktigere avtaler og direktiver innebærer».
- Læren er ikke en dårlig ide, og det er fornuftig å tolke inn en terskel i § 93. Det fyller et legitimt politisk behov.
Sejersted tar også opp deltakelse i EUs finanstilsyn, og om man kan ha en mer liberal tolkning av § 93. Paragrafen sier at myndighet bare kan overføres til internasjonale organisasjoner som Norge er «tilsluttet eller slutter seg til». Holmøyvik mener det må være tilstrekkelig at vi er tilsluttet det EU-byrået som den enkelte sak gjelder. Dette er en mulig tolkning, skriver Sejersted, men det vil være et klart brudd med den rettsforståelsen som skiftende regjeringer og et samlet Storting har lagt til grunn i flere tiår.
(*) Artikkelen kan leses fra Stortingets PCer eller fra nettbrettet (bruk Idunn).
Forslår omfattende EU-reform i House of Commons
European Scrutiny Committee i House of Commons har publisert en rapport som de omtaler som «en agenda for en omfattende reform av kontrollordningen». Komiteen foreslår blant annet at parlamentet skal kunne si at en bestemt EU-rettsakt ikke skal gjelde for Storbritannia, i forkant av vedtaket på EU-nivå. Den ber også regjeringen om å uttale seg om en ordning hvor parlamentet skal få myndighet til å bestemme at eksisterende EU-lovgivning er ugyldig, dersom den er i strid med britisk lov.
Komiteen foreslår også:
- Økt engasjement i komiteene, blant annet bør alle komiteene ha en EU-ansvarlig.
- Det bør oppnevnes faste medlemmer av de nyopprettede EU Document Debate Committees.
- «EU-spørretimen» må gjeninnføres.
- Statsrådene skal i større grad stå til ansvar overfor parlamentet.
- Tiltak for å forbedre debattene i plenum.
Den britiske regjeringen har to måneder på å svare på rapporten. Målet er at saken skal behandles i plenum før påske.
Se også egne rapporter med muntlige og skriftlige høringsuttalelser, samt en omtale i Ipex.eu.
Fire østeuropeiske land avviser «velferdsturisme»
Utenriksministrene i Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia slår tilbake mot beskyldninger om «velferdsturisme». I en felles erklæring, spesielt rettet mot Storbritannia, viser de til at innvandring fra Sentral- og Øst-Europa har vært svært fordelaktig for britisk økonomi. Innvandrerne er yngre og mer økonomisk aktive, og det er mer sannsynlig at de returnerer til hjemlandet, enn de som kommer fra land utenfor EU.
De fire ministrene innrømmer at generøse nasjonale velferdssystemer kan og har blitt misbrukt, men at dette må og kan løses effektivt gjennom dagens EU-lovgivning. «Medlemsstatenes selektive omgang med EUs kjernefriheter vil føre til en uthuling av det indre marked, som er en viktig kilde for vekst i hele Europa».
Erklæringen blir sett på som et svar på den britiske statsministerens innlegg i Financial Times forrige uke: Free movement within Europe needs to be less free. Her presenterer David Cameron en detaljert liste over planlagte tiltak for å begrense tilgangen til landets velferdstjenester. Den tyske koalisjonens regjeringsgrunnlag har et avsnittet om «Fattigdomsmigrasjon i EU». Ifølge Der Spiegel står det blant annet at både EU-lovgivningen og nasjonale lover må endres for å redusere insitamentene for «fattigdomsmigrasjon», og at det må være mulig å hindre personer i å reise inn igjen i landet dersom de har misbrukt velferdstjenestene. I tillegg må det klargjøres hvilke tjenester som kan holdes tilbake for arbeidssøkere.
EUs justisministere skal denne uken diskutere Kommisjonens rapport om fri bevegelse av personer. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget (side 13-17) at det er viktig at «det bliver afdækket, i hvilket omfang der foregår misbrug af retten til fri bevægelighed, ligesom Danmark vil være parat til at overveje, om man har de fornødne redskaber til at bekæmpe et sådant misbrug».
De fire ministrene innrømmer at generøse nasjonale velferdssystemer kan og har blitt misbrukt, men at dette må og kan løses effektivt gjennom dagens EU-lovgivning. «Medlemsstatenes selektive omgang med EUs kjernefriheter vil føre til en uthuling av det indre marked, som er en viktig kilde for vekst i hele Europa».
Erklæringen blir sett på som et svar på den britiske statsministerens innlegg i Financial Times forrige uke: Free movement within Europe needs to be less free. Her presenterer David Cameron en detaljert liste over planlagte tiltak for å begrense tilgangen til landets velferdstjenester. Den tyske koalisjonens regjeringsgrunnlag har et avsnittet om «Fattigdomsmigrasjon i EU». Ifølge Der Spiegel står det blant annet at både EU-lovgivningen og nasjonale lover må endres for å redusere insitamentene for «fattigdomsmigrasjon», og at det må være mulig å hindre personer i å reise inn igjen i landet dersom de har misbrukt velferdstjenestene. I tillegg må det klargjøres hvilke tjenester som kan holdes tilbake for arbeidssøkere.
EUs justisministere skal denne uken diskutere Kommisjonens rapport om fri bevegelse av personer. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget (side 13-17) at det er viktig at «det bliver afdækket, i hvilket omfang der foregår misbrug af retten til fri bevægelighed, ligesom Danmark vil være parat til at overveje, om man har de fornødne redskaber til at bekæmpe et sådant misbrug».
780 000 nye statsborgerskap i 2011
Nye tall fra Eurostat viser at 783 100 personer fikk innvilget statsborgerskap i EU27 i 2011, noe som er en nedgang på 4 prosent fra 2010. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere tall for fire av de fem største landene: Frankrike (-20 prosent), Italia (-15), Storbritannia (-9) og Spania (-7), mens Tyskland registrerte en økning på 5 prosent. De fem landene sto likevel for nesten ¾ av alle innvilgede statsborgerskap i EU27.
Luxembourg innvilget flest nye statsborgerskap sett i forhold til folketallet, med 6, 6 statsborgerskap per 1000 innbygger, deretter fulgte Sverige (3,9), Storbritannia (2,8) og Belgia (2,7). Tall for Norge viser 14 400 innvilgede statsborgerskap, eller 2,9 statsborgerskap per 1000 innbygger.
De nye statsborgerne i EU27 i 2011 kom hovedsakelig fra Afrika (26 prosent), Asia (23), Europa utenom EU27 (19), Nord- og Sør-Amerika (17) eller andre EU27-land (11).
1. januar 2013 var befolkningstallet i EU-landene 505,7 millioner, en økning på 1,1 millioner fra 1. januar 2012. Ca 80 prosent av økningen skyldes migrasjon. Befolkningen økte i 17 medlemsland, og sank i 11. Ser man på EU- og EFTA-landene, er det Luxembourg, Norge og Sveits som har hatt størst vekst i befolkingen per 1000 innbyggere. Størst nedgang er det i de baltiske landene, Bulgaria, Hellas og Portugal.
Luxembourg innvilget flest nye statsborgerskap sett i forhold til folketallet, med 6, 6 statsborgerskap per 1000 innbygger, deretter fulgte Sverige (3,9), Storbritannia (2,8) og Belgia (2,7). Tall for Norge viser 14 400 innvilgede statsborgerskap, eller 2,9 statsborgerskap per 1000 innbygger.
De nye statsborgerne i EU27 i 2011 kom hovedsakelig fra Afrika (26 prosent), Asia (23), Europa utenom EU27 (19), Nord- og Sør-Amerika (17) eller andre EU27-land (11).
1. januar 2013 var befolkningstallet i EU-landene 505,7 millioner, en økning på 1,1 millioner fra 1. januar 2012. Ca 80 prosent av økningen skyldes migrasjon. Befolkningen økte i 17 medlemsland, og sank i 11. Ser man på EU- og EFTA-landene, er det Luxembourg, Norge og Sveits som har hatt størst vekst i befolkingen per 1000 innbyggere. Størst nedgang er det i de baltiske landene, Bulgaria, Hellas og Portugal.
Ros til norsk strategi for småbedrifter
Norge kommer igjen godt ut i Europakommisjonens årlige undersøkelse SME Performance Review, som bedømmer lands evne til å implementere Small Business Act (SBA), et av EUs fremste politiske redskaper for å støtte små og mellomstore bedrifter. Undersøkelsen består av en rapport og nasjonale faktaark.
Norge har en positiv SBA-profil og resultater over gjennomsnittet på nær alle områder: «The country offers a very favourable business environment for small firms, with good framework conditions for starting up a business and internationalization.»
Tall for 2012 viser at 99, 8 prosent av Norges 267 000 bedrifter faller under kategorien små og mellomstore bedrifter (SMB), hvorav 92 prosent av bedriftene er mikrobedrifter. Norske SMB bidrar mer til BNP enn gjennomsnittstall for EU (71,9 prosent mot 58, 4 prosent), og Norge har i følge rapporten også en høyere arbeidsproduktivitet enn EU-landene. Rapporten trekker frem regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter Små bedrifter – store verdier (2012) og mener den har plassert SMB på den politiske agenda.
Norge har en positiv SBA-profil og resultater over gjennomsnittet på nær alle områder: «The country offers a very favourable business environment for small firms, with good framework conditions for starting up a business and internationalization.»
Tall for 2012 viser at 99, 8 prosent av Norges 267 000 bedrifter faller under kategorien små og mellomstore bedrifter (SMB), hvorav 92 prosent av bedriftene er mikrobedrifter. Norske SMB bidrar mer til BNP enn gjennomsnittstall for EU (71,9 prosent mot 58, 4 prosent), og Norge har i følge rapporten også en høyere arbeidsproduktivitet enn EU-landene. Rapporten trekker frem regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter Små bedrifter – store verdier (2012) og mener den har plassert SMB på den politiske agenda.
EU-høring om marin bioteknologi
Europakommisjonen ønsker innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå. Høringen går fram til 10. februar, og er en del av EUs strategi for «blå vekst». I denne strategien, som er merket som EØS-relevant, er marin bioteknologi et av fem satsningsområder.
Kommisjonen ønsker spesielt innspill om innovative anvendelser som ligger i forkant (spydspiss), for eksempel innenfor medisin, drivstoff eller miljøovervåking. Disse kan ha stort vekstpotensiale, og utvikle seg til å bli et viktig bidrag til smart og bærekraftig vekst i Europa. Høringen kan føre til at Kommisjonen deretter gjennomfører en konsekvensanalyse for å
Kommisjonen ønsker spesielt innspill om innovative anvendelser som ligger i forkant (spydspiss), for eksempel innenfor medisin, drivstoff eller miljøovervåking. Disse kan ha stort vekstpotensiale, og utvikle seg til å bli et viktig bidrag til smart og bærekraftig vekst i Europa. Høringen kan føre til at Kommisjonen deretter gjennomfører en konsekvensanalyse for å
- Vurdere potensialet til marin bioteknologi
- Foreslå mulige alternativer for å fremme utviklingen av sektoren
- Analysere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Annual Report on the operations of the Transparency Register 2013 - årsrapport fra Europaparlamentet og Europakommisjonen om det felles lobbyregisteret. Rapporten viser at den dekker 60 til 75 prosent av alle aktørene i Brussel. Omtrent 6000 organisasjoner har registrert seg - en økning på 10 prosent i forhold til den forrige årsrapporten.
Euro Health Consumer Index 2013 - rapport fra Health Consumer Powerhouse. Omtale av Norge: «5th place, 813 points. Norwegian wealth and very high per capita spend on healthcare seems to be paying off – Norway has been slowly but steadily rising in the EHCI ranking over the years. Traditionally, Norwegian patients complained about waiting times – this has subsided significantly. Good outcomes, but sometimes surprisingly restrictive on innovative pharmaceuticals on grounds, which can hardly be financial».
The Corruption Perceptions Index 2013 - årlig rapport fra Transparency International. Danmark, New Zealand, Sverige og Finland er best i verden, med Norge på femteplass. I gjennomsnitt har korrupsjonen i EU-land gått ned det siste året. Spania, Slovenia og Kypros har tapt flest poeng, mens Hellas fortsatt er det mest korrupte landet i EU.
Danskerne og EU - en undersøkelse gjort på vegne av CO-industri og Dansk Industri. Den ble offentligjort i forbindelse med lanseringen av den nye Tænketanken Europa.
Towards a European single market for telecoms - Library briefing, Europaparlamentet. Kort notat om EUs telekommarked, Kommisjonens forslag og reaksjonene på forslaget.
Brusselblødningene - diktsamling, Bernhard Vigen. Kan lånes i Stortingsbiblioteket. «Poesi fra forvaltningens innerste rom. I kjærlighet til den lille byråkrat undersøker samlingen allmenne kontorerfaringer og en av vår tids fremtredende arbeidergrupper. Hva gjør det med et menneske og med menneskekroppen å leve i et byråkratisk system? Hvilke tanker og følelser leder til at de ansatte ser opp fra skjermenes lys og møtepapirenes knitring?»
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 04.12.2013 14:12