EFTA om frihandelsforhandlingene EU-USA

EU og USA skal ha den andre runden med samtaler om en frihandelsavtale (TTIP) 7. til 11. oktober. Europolitics har intervjuet Liechtensteins utenriksminister, Aurelia Frick, som dette halvåret leder EFTA-rådet, om hvordan EFTA-landene vil forholde seg til forhandlingene.

Aurelia Frick viser til at man har fått svært positiv respons fra US Trade Representative (USTR) på initiativet fra EFTA-landene om å prøve å få til en ny handelspolitisk dialog med USA. Forhandlere fra de fire EFTA-landene og EFTA-sekretariatet skal ha møte med USTR i løpet av høsten for å se på mulighetene. Det er «no indication from the EU side yet on how it will deal with the EFTA states on TTIP. Everything is open at the moment, sier Frick.

Tyrkia, som har en tollunion med EU, hadde 16. september et møte med USTR. På samme måte som EFTA-landene, er de bekymret for konsekvensene av en mulig avtale mellom EU og USA. Canada ser også med en viss bekymring på forhandlingene siden landet har en frihandelsavtale med USA, men ennå ikke har fått på plass noen avtale med EU.

I sommer sa Høyre og Frp til NTB at de mener regjeringen bør starte forhandlinger om en frihandelsavtale med USA straks, før EU får på plass sin avtale. Næringsminister Trond Giske (Ap) ønsket å vente til etter toppmøtet med de andre EFTA-landene i høst før han tar stilling til en avtale. EFTA-rådsmøtet finner sted 22. oktober.

Ukraina nærmar seg EU, mens Tyrkia nærmar seg EØS?

EUs nye skogstrategi - relevant for Norge?

Norsk deltakelse i energibyrået ACER på høring

Stortingets praksis i behandling av saker hvor det er snakk om «lite inngripende» myndighetsoverføring til EU har vært kritisert. Overføring av myndighet har som oftes skjedd i forbindele med norsk deltakelse i nye EU-byråer eller ved at eksisterende byråer har fått utvidet myndighet. Regjeringen har nylig sendt forslag om norsk gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke på høring. Forordningen om opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom energiregulatorene (ACER) inngår i høringen.

ACERs myndighet omtales i kapittel 2.4 i regjeringens høringsnotat. Det er ingen diskusjon om de konstitusjonelle spørsmålene. Det står: «I forbindelse med EØS-komiteens vedtak om å innlemme forordningen i EØS-avtalen vil spørsmålet norsk deltakelse avklares».

I Europautvalget 18. oktober 2012 omtalte olje- og energiminister Ola Borten Moe energimarkedspakken, og sa blant annet: «Et sentralt forhold som må reguleres nærmere, gjelder formen på norsk deltakelse i EU-byrået ACER. I visse tilfeller kan byrået fatte vedtak dersom to lands regulatormyndigheter ikke blir enige om eksempelvis vilkårene for handel over en utenlandsforbindelse. En slik myndighet kan reise visse konstitusjonelle spørsmål, men det vil igjen bero på hvilke EØS-tilpasninger EU kan gå med på som ivaretar alle konstitusjonelle hensyn».

På spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) lovet Ola Borten Moe, med «et ørlite forbehold», at Stortinget skulle få framlagt proposisjonen om deltakelse i ACER før medlemskapet blir inngått.

Europakommisjonen omtaler Norge og energimarkedspakken i en ny rapport om gjennomføringen av EUs eksterne energipolitikk: «Det er vigtigt, at EØS og EFTA-staterne - heriblandt Norge - gennemfører og anvender den tredje energipakke så snart som muligt».

Nytt forslag om veiavgift ventes i høst

Veiavgift på tunge kjøretøyer er regulert i EU gjennom Eurovignettdirektivet. Norge gjennomførte 2006-direktivet først i sommer, 2011-direktivet er ikke gjennomført, og i høst ventes et nytt forslag til direktiv som vil gå bort fra vignetter (oblater) og innføre en kilometerbasert veiavgift. Euractiv, som har sett et utkast til direktiv, skriver at endringene skal skje gradvis fram mot 2019. Ifølge utkastet vil de nye avgiftene være mer rettferdige og effektive.

EUs transportkommissær Siim Kallas sa på et møte i Vilnius 16. september at veiavgifter er nødvendig for å utvikle et velfungerende veinett: «With public budgets increasingly constrained, we are convinced that the future of infrastructure funding lies in charging the users for the use of the road - just as trains pay track access charges and planes pay airport charges". Det er allerede et stort etterslep i vedlikehold og utbedringer i veinettet.

Kallas viste til at trafikkork kostet EUs næringsliv og innbyggere i tettbygde strøk noe tilsvarende 2 prosent av EUs årlige BNP - mer enn hele EU-budsjettet. Han understreket at det ikke er mulig å bygge seg ut av bilkøene, fordi ny kapasitet bare vil skape ny etterspørsel. Ifølge Kallas er det derfor nødvendig å bruke kø-avgifter for å redusere køene.

I utkastet foreslås det å øremerke minst 70 prosent av inntektene til reinvestering i veitransport og infrastruktur. Et annet kontroversielt forslag er at det skal bli obligatorisk å inkludere eksterne kostnader, som luftforurensning og støy i avgiftsgrunnlaget. Kø-avgift på toppen av en infrastruktur-avgift vil være tillatt så lenge den anvendes «on a transparent and proportionate basis to heavy goods vehicles, light commercial vehicles and car".

Direktør i den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment, Jos Dings, er positiv til at Kommisjonen foreslår å myke opp reglene om hvilke typer veier direktivet skal gjelde for, men er kritisk til øremerking. Den internasjonale veitransportunionen IRU ønsker øremerking velkommen, og også forslaget om at personbiler skal omfattes av kø-avgiften.

Høring om statsstøtte til regionale flyplasser

Regionale flyplasser, flyselskaper og myndigheter var representert på en høring 17. september om Europakommisjonens forslag til retningslinjer om statsstøtte til flyplasser. Høringen ble holdt i Europaparlamentet, og ble arrangert av Franck Proust (EPP, Frankrike), ACI Europe (som representere Europas flyplasser) og Union des Aéroports Français. Innlederne var samstemte i at forslaget vil true flyplasser som ikke er lønnsomme og en rekke flyruter som er svært viktige for lokal økonomisk utvikling.

Forslaget er på kant med EUs egen strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020, mente direktør i ACI Europe, Olivier Jankovec, og la til: «Today, airports are businesses but they are also strategic assets driving growth and jobs».

Som en del av høringssvaret til Kommisjonen har ACI laget en egen analyse: Airports & state aid : how to protect both growth & competition. Det vises til antall flyplasser i de ulike størrelseskategoriene, forskjeller i kostnader og inntekter, og en liste over flyplasser med mellom 200.000 og 1 million passasjerer årlig, fordelt på land. Det er disse flyplassene som mister statsstøtten etter en overgangsperiode på ti år, ifølge Kommisjonens forslag.

Høringsfristen går ut 25. september. De svenske sosialdemokratene i Europaparlamentet sendte nylig sitt svar til Kommisjonen. De mener at unntaket for flyplasser som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) er for vagt og usikkert. I tillegg pekes det på at Kommisjonens analyse om at de store forandringene i EUs flymarked på sikt vil gjøre de regionale flyplassene lønnsomme, ikke gjelder for Sverige med spredt befolkning og lange avstander.

Matvarekjedene: lovgivning og/eller selvregulering?

Det er behov for retningslinjer for god handelsskikk i matvarekjeden, men skal det skje gjennom selvregulering eller gjennom EU-lovgivning? I februar la Europakommisjonen fram en handlingsplan for detaljvarehandelen og en grønnbok om urimelig handelspraksis. Forrige uke lanserte syv europeiske bransjeorganisasjoner «The Supply Chain Initiative» - et frivillig samarbeid om kjøreregler i matvarekjeden.

Organisasjonene har blitt enige om felles retningslinjer, og et rammeverk for hvordan disse skal gjennomføres og håndheves. 82 selskaper har undertegnet initiativet, blant dem Haugen-Gruppen AS og O. Kavli AS. Initiativet blir sett på som et forsøk på å hindre at EU fremmer forslag til regulering. I pressemeldingen ber de EU om å få mulighet til å vise at de kan «levere», og håper at flere slutter seg til initiativet.

Det var i utgangspunktet flere bransjeorganisasjoner med i arbeidet, som ble ledet av EU-kommisjonens høynivåpanel for matkjeden. Den europeiske bondeorganisasjonen Copa Cogeca trakk seg fra arbeidet. I en pressemelding 13. september ber de Kommisjonen foreslå lovgivning, og understreker at de ønsker en praktisk løsning som kombinerer lovgivning og selvregulering. Copa Cogeca mener sanksjonsmulighetene og det at man ikke garanteres anonymitet ved klager er de største svakhetene med initiativet som ble lansert forrige uke. De viser til at flere EU-land har, eller holder på å innføre, lovgivning fordi selvregulering har vist seg å ikke fungere.

Arktis ikke omtalt i EU-rapport om ekstern energipolitikk

Europakommisjonen la nylig fram en rapport om gjennomføringen av EUs eksterne energipolitikk. Den er en gjennomgang av hva EU har oppnådd siden meddelelsen i 2011 om energiforsyningssikkerhet og internasjonalt samarbeid. I 2011-meddelelsen ble Arktis omtalt som et område med betydelig potensiale knyttet til forsyningssikkerhet. Ifølge Arctic Forum Foundation var det første gang Kommisjonen i et strategidokument om forsyningssikkerhet hadde en eksplisitt referanse til Arktis. I den nye rapporten omtales ikke Arktis.

Ifølge energiråd i EU-delegasjonen, Bjørn Ståle Haavik, vil rapporten være grunnlaget for diskusjoner på energirådsmøtet i desember. Haavik trekker fram at EUs forhold til Norge beskrives som meget positivt, og at Norge fortsetter å være en spesielt nær energipartner. Det understrekes imidlertid at EFTA-landene må gjennomføre EUs energimarkedspakke så snart som mulig. EU mottok like mye gass fra Norge som fra Russland i 2012. Les energirådens omtale.

Kommisjonen mener det er nødvendig at EU snakker med én stemme når man henvender seg til eksterne energipartnere. En koordinert strategi vil effektivt fremme EUs strategiske interesser og øke EUs samlede vekt og forhandlingskraft. Dette er i samsvar med budskapet til kommisjonspresident José Manuel Barroso i State of the Union-talen tidligere denne måneden: «Uanset om der er tale om at beskytte vores interesser i international handel, at sikre vores energiforsyning eller at genoprette folks retfærdighedssans ved at bekæmpe skattesvig og skatteunddragelse: kun ved at optræde som en Union kan vi tage vores tørn på verdens scene».

Kommuner og regioner satser på EU-påvirkning

«De lover og regler, som kommuner og regioner blir styrt av, kommer enten direkte fra EU eller er påvirket av en eller annen form for EU-regulering. Det er i Brussel og Strasbourg man skal ha innflytelse, hvis man vil påvirke sine egne arbeidsbetingelser som region og kommune». Det sier professor Ove Kaj Pedersen ved Handelshøjskolen i København til Altinget.dk. De 29 kommunene i regionen rundt København har nylig blitt enige om å etablere et felles regionalt kontor i Brussel, og det betyr at alle regioner og kommuner i Danmark nå er representert med et kontor i EU.

Fra før er det bare København kommune i hovedstadsregionen som er tilstede i Brussel. Målet med det nye kontoret er å bli bedre til å trekke støttekroner hjem til regionen, samt å søke innflytelse og å fremme regionen i EU. Hamburg og Stockholm trekkes fram som hovedsteder som er flinke til å skaffe EU-midler.

Region Syddanmark øker samtidig bemanningen ved sitt Brussel-kontoret med tre personer. De satser spesielt på midler innenfor energi- og velferdsteknologi, og viser til at Horisont 2020 gir økte muligheter. Det er viktig å prioritere innsatsen og være i dialog med EUs institusjoner, spesielt Europakommisjonen, for å ivareta sine interesser.

Den felles interesseorganisasjonen, Danske Regioner, er også etablert i Brussel og prioriterer disse fire områdene: EUs budsjett 2014-2020, forskning og innovasjon (Horisont 2020), anbudsregler og klima og energi.

Før sommeren ga KS ut heftet På gang i EØS - en oversikt over utvalgte saker som vil få innvirkning på norske kommuner. Som en del av oppfølgingen av Europameldingen (Meld. St. 5, 2012-2013) er det etablert en gruppe som skal arbeide med tidlig varsling av EU-saker som er viktig for Norge. De norske regionkontorene i Brussel, KS og representanter for partene i arbeidslivet, er med i gruppen. Målet er blant annet å utarbeide en prioritert liste som vil bli en del av grunnlaget for arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2014.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Mener EU-tilpasning bryter Grunnloven - artikkel i Juristkontakt 7/2013. Omtaler en debatt på Litteraturhuset 26. august mellom juseksperter og politikere om Erik Holmøyviks artikkel som kritiserer Stortingets praksis knyttet til «lite inngripende» myndighetsoverføring til EU.

EU-borgernes adgang til sociale ydelser - EU-note fra Folketingets EU-oplysning. «Denne note ser nærmere på det retsgrundlag, Domstolen dømmer på baggrund af og på de principper, der støder sammen, når borgernes ret til fri bevægelighed i EU og ønsket om at bevare de nationale velfærdsmodeller kolliderer».

TTIP and the Fifty States: Jobs and Growth from Coast to Coast - rapport fra Atlantic Council, Bertelsmann Foundation og den britiske ambassaden i Washington: «explores the impact of the Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) on the economies of all fifty United States».

The US National Security Agency (NSA) surveillance programmes (PRISM) and Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) activities and their impact on EU citizens' fundamental rights - rapport skrevet på oppdrag av Europaparlamentet. «The note explores the scope of surveillance that can be carried out under the US FISA Amendment Act 2008, and related practices of the US authorities which have very strong implications for EU data sovereignty and the protection of European citizens’ rights».

ENISA Threat Landscape mid year 2013 - rapport fra EU-byrået ENISA, European Union Agency for Network and Information Security, som gir en oversikt over «top cyber threats, as a first “taste” of its interim Threat Landscape 2013 report. The study analyses 50 reports, and identifies an increase in threats to: infrastructure through targeted attacks; mobile devices; and social media identity thefts carried out by cyber-criminals over Cloud services».

Norsk innflytelse i EU - artikkel i Stat & styring 3/2013 om en masteroppgave av Kristine Volckmar: Passive observatører eller aktive bidragsytere? En kvalitativ studie av norsk innflytelse i EU via ekspertgrupper og komiteer. (Artikkelen er tilgjengelig fra stortingets PCer/nettbrett via Idunn).

ERA Progress Report - Europakommisjonens statusrapport om det indre marked for forskning - det europeiske forskningsrom (ERA). Det er gjort framskritt på alle målområder, men Kommisjonen viser til områder hvor det fortsatt er problemer, blant annet: «Det er stadig ikke almindelig praksis at besætte alle forskerstillinger efter en åben og gennemsigtig ansættelsesprocedure baseret på fortjeneste, f.eks. offentliggøres over halvdelen af ledige stillinger endnu ikke på europæisk plan».

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.