Nedgang i ulovlege grensepasseringar i EU

72 437 menneske blei oppdaga i ulovlege grensepasseringar til EU i 2012. Det er ein nedgang på rundt 50 prosent frå året før (141 051), viser Frontex sin årlege risikoanalyse.

Dei viktigaste årsakene til nedgangen er todelt: mindre innvandring frå land i Nord-Afrika etter den «arabiske våren» og forsterka grensevakthald mellom Hellas og Tyrkia. Størst nedgang blei registrert langs den gresk-tyrkiske grensa, kor det mellom anna er oppført eit 10,5 kilometer langt piggtrådgjerde ved grenseelva Evros.

Det var flest afghanarar, syrarar og marokkanarar som blei stoppa i forsøk på ulovlege grensepasseringar eller for ulovleg opphald i EU i 2012.

På side 45 i rapporten er mellom anna den norske returpolitikken skildra, og det står også at Noreg opplevde ein plutseleg auke i asylsøkjarar frå Kviterussland.

I førre veke presenterte den svenske riksdagsrepresentanten Mikael Cederbratt (M) sin rapport bestilt av Europarådet: Frontex: human rights responsibilities. Med rapporten som bakgrunn skal Frontex sitt arbeid debatterast i Europarådet torsdag denne veka.

Støtte til sosiale krav i offentlige kontrakter?

Ifølge Europolitics er det forventet at Europaparlamentet og Rådet blir enige om visse obligatoriske krav for å ivareta sosiale hensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser. Etter tre runder med forhandlinger virker det som Parlamentet kan bli hørt: «the Council is showing more flexibility, pushed by several states, such as Austria, France, Italy, and Sweden - and the Commission», skriver Europolitics. Det vil i tilfelle bety et vedtak som går i retning av de norske innspillene. EØS/EFTA-landene har blant annet foreslått at direktivet ikke skal være til hinder for at et medlemsland skal kunne oppfylle forpliktelsene som følger av ILO-konvensjon nr. 94.

Saken gjelder forslaget til revisjon av anskaffelsesdirektivet, hvor formålet er å forenkle og fornye direktivet. Direktivforslaget har også vært aktuelt i forbindelse med den avsluttede ESA-saken mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene.

Målet er at direktivet skal vedtas høsten 2013. Ifølge Europolitics er det fortsatt stor avstand mellom EU-institusjonene på andre sentrale punkter, blant annet om man skal kreve at kontrakter over 500 000 euro skal deles opp. Det er også uenighet om hvilke maksimumskrav oppdragsgiver kan stille til leverandørenes omsetning og kapital, og om man skal kunne avvise uvanlig lave tilbud.

Se også en ny Sieps-rapport: Strategic Use of Public Procurement : Limits and Opportunities.

Krever en bankunion traktatendring?

Representanter for Europaparlamentet og Rådet ble 19. mars enige om grunnlaget for en europeisk bankunion der Den europeiske sentralbanken (ECB) har en sentral rolle i overvåkingen av europeiske banker. Pakken inneholder både et utkast til forordning om sentralbankens myndighetsområder og et utkast til endring av forordningen om Det europeiske banktilsynet (EBA).

Men vil dette kreve traktatendring?

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har flagget: «A banking union only makes sense if we have mechanisms for the restructuring and resolution of banks. But if we want these European institutions, we need treaty changes». Det skrev Financial Times 14. april.

En traktatendring kan bety en krevende og langvarig prosess, og mange land, som Danmark, Frankrike og Luxembourg, mener at det er viktig å få bankunionen på plass raskest mulig. Financial Times skrev også at kommissær for det indre marked, Michel Barnier, mener at bankunionen kan etableres innenfor eksisterende traktater.

Tyskland har imidlertid fått forsikringer om at medlemslandene på sikt vil se på en traktatendring.

 

Flere jobber ufrivillig deltid

9,2 millioner deltidsarbeidende EU-borgere ønsker å jobbe mer. Det viser en undersøkelse fra Eurostat som ser på manglende sysselsetting i Europa. Andelen som jobber ufrivillig deltid har steget jevnt siden finanskrisen, fra 18,5 prosent i 2008 til 21,4 prosent i 2012.

Antallet er høyest i land som i utgangspunktet har en lav andel deltidsansatte, som Hellas (66 prosent) og Spania (55 prosent), mens det er lavest i land hvor deltidsarbeid er vanlig, som Nederland (3 prosent), Estland (8 prosent) og Tsjekkia (10 prosent).

Statistikken tar utgangspunkt i deltidsarbeidende personer mellom 15 og 74 år, som både kan og vil jobbe mer. For Norge viser tallene at 11,1 prosent av de deltidsansatte ønsker mer arbeid, noe som utgjør 81 000 personer. Dette er lavere enn de andre nordiske landene: Finland (20,1 prosent), Sverige (19,3 prosent) og Danmark (12,7 prosent).

Eurostat presenterer ytterligere to indikatorer for den delen av befolkningen som verken er arbeidsledige eller i arbeid. Tallene viser at 8,8 millioner personer i EU er i stand til å arbeide, men søker ikke jobb, mens 2,3 millioner søker jobb, men er ikke i stand til å arbeide. Til sammen utgjør de to gruppene en potensiell arbeidsstyrke på 11 millioner, som er 4,6 prosent av den gjeldende arbeidsstyrken.

Finland, EU og FNs Sikkerhetsråd

Finland tapte i oktober 2012 avstemningen i Hovedforsamlingen i FN om å bli medlem av Sikkerhetsrådet 2013-2014. Det finske utenriksdepartementet har bedt International Peace Institute (IPI) og Terje Rød-Larsen om å analysere hvorfor valgkampanjen ikke førte fram. I rapporten Taking stock, moving forward peker IPI på en rekke faktorer, bl.a. hvordan kampanjen ble ført.

Australia og Luxembourg fikk de to vestlige plassene og IPI mener at ikke alle EUs medlemsland støttet Finlands kandidatur. Videre er det i FN-sammenheng en «følsomhet» i spørsmålet om antall EU-land rundt bordet i Sikkerhetsrådet – siden to av de faste medlemmene, Storbritannia og Frankrike også er EU-medlemmer. «In this context, competition between EU members for elections at the Security Council - or other major UN elections – plays against the interest of EU members themselves. It gives a competitive edge to the non-EU candidates who enter the race and who can count on voters, including EU members, to split their support between EU and non-EU», heter det i rapporten.

EUs indre sikkerheit: evaluering og nye tiltak

Eit direktiv om straffeansvar for kvitvasking av pengar, sikring av drifta av informasjonssystemet SIS II og oppdatering av EU-verktøy for å motverka valdeleg ekstremisme. Det er blant dei konkrete tiltaka som Europakommisjonen vil prioritera i 2013, og som kom fram då den årlege rapporten om gjennomføringa av EUs interne sikkerheitsstrategi blei presentert nyleg.

Rapporten viser at organisert kriminalitet framleis er ei stor utfordring for den interne sikkerheita i EU. Datakriminalitet, menneskehandel, kvitvasking, korrupsjon og auka valdeleg ekstremisme utgjer store sikkerheitstruslar innanfor EU-grensene.

Nokre lyspunkt fanst også i rapporten, som EUs nye senter for it-kriminalitet og forslaget frå Kommisjonen om meir «smarte grenser».

Et mer klimarobust EU - grønnbok og strategi

En grønnbok om forsikring mot naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer ble lagt fram 16. april. Samtidig la også Europakommisjonen fram en strategi for klimatilpasninger. Ingen av dokumentene er merket som EØS-relevante.

Grønnboken starter debatten om det er behov for tiltak på EU-nivå for å øke forsikringsdekningen og bedre markedet for katastrofeforsikring i EU. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier, sa i pressemeldingen at forsikringssektorens kapasitet ikke utnyttes fullt ut, og at det er nødvendig å finne muligheter for å bruke felles midler til å både forebygge og skape økt oppmerksomhet blant bedrifter og borgere. Det pekes på at katastrofer kan ha grenseoverskridende konsekvenser og potensielt true hele områder i tilstøtende land.

EU-strategien skal bidra til et mer klimarobust EU. Alle EU-landene skal vedta strategier for hvordan man skal tilpasse seg klimaendringene. I tillegg vil Kommisjonen foreslå egne EU-tiltak innenfor de mest sårbare områdene som landbruk og fiskeri, samt infrastruktur. Det tredje hovedområdet for strategien er en felles informasjonsplattform for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Arktis, fjellområder og kystområder trekkes fram som spesielt utsatte, i tillegg til Middelhavet og tett befolkede elvesletter.

«Tannløs EU-strategi for klimatilpasning», skriver CICERO, og mener at mye tyder da på at tilpasning til klimaendringer vil fortsette å være et tema der beslutningstakere på høyt nivå forteller beslutningstakere på lavere nivå hvor viktig det er at de gjør noe, uten noen diskusjon om hva de selv bør gjøre.

Folketinget etterspør EU-orientering – svenske politikarar har oversikt?

I Folketinget er ein bekymra for å hamna på sidelinja i eit stadig tettare EU-samarbeid. I eit utkast til rapport frå Europaudvalget står det at regjeringa skal orientera Folketinget om nøkkeltal og reformplanar før det blir sendt til Brussel.

«For at få hånd i hanke med det, er det vigtigt at få lavet en aftale, så vi kan se regeringen over skulderen» seier leiaren i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (V), til Jyllands-Posten. Men, professor ved Center for Europæiske Studier i København, Peter Nedergaard, trur ikkje dette vil løysa noko: «Det ser godt ud på papiret, men politikere har det med at koncentrere deres energi der, hvor der tages beslutninger, og eftersom der her kun er tale om orienteringer, tror jeg, at der reelt kan blive tale om endnu et lag i bureaukratiet».

I mars blei leiarane av europautvala i EU-medlemslanda einige om å krevja meir involvering i EU-politikk.

I Sverige stoler 39 prosent på at politikarane har god kjennskap til EU-saker. Det viser ei ny opinionsundersøking frå tenketanken Forum för EU-debatt. Sjølv meiner berre 12 prosent av dei spurde at dei kjenner seg godt informerte om EU-beslutningar. Om lag halvparten svarer også at Sverige burde ha fleire folkeavstemmingar i store EU-saker, og 78 prosent meiner breiare debatt om EU-spørsmål er viktig for demokratiet.

  

Danmark: første skritt mot en ny europapolitisk avtale

Den danske regjeringen inviterte tirsdag alle partiene i Folketinget for å diskutere en ny europapolitisk avtale. Regjeringens utgangspunkt er at «Danmark skal være så tett på kjernen i EU som mulig», og gi en klar kurs for Danmarks forhold til EU de kommende årene. Målet er å få avtalen på plass før sommeren. Den forrige europapolitiske avtalen er fra 2008.

Venstre støtter regjeringen og ønsker at avtalen skal gi klare signaler til de andre EU-landene blant annet om danske holdninger til bankunionen. Liberal Alliance har imidlertid gitt beskjed om at de bare vil være en del av avtalen dersom det blir en folkeavstemning om bankunionen. Statsminister Helle Thorning-Schmidt mener det er for tidlig å vurdere om Danmark eventuelt skal delta. Først må en bankunion være på plass, uttaler Thorning-Smidt til Berlingske.dk.

Partiene i Folketinget bør gjenta ambisjonen om å avholde folkeavstemning om de tre forbeholdene, mener Venstre, og trekker spesielt fram det justispolitiske forbeholdet. På samme måte som Norge risikerer Danmark å bli stående på sidelinjen i EUs politisamarbeid, Europol.

Professor Marlene Wind uttalte for en stund tilbake at hun regnet med at avtalen ble overfladisk og lite konkret, og at den ikke ville inneholde datoer for når man skal avholde folkeavstemninger.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Vad är EU:s inre marknad? - video frå Sveriges EU-delegasjon i Brussel. Indre marknadsråd Ewa Wennberg forklarer kva EUs indre marknad er, og korleis den økonomiske krisa har ført til at arbeidet med indre marknadsspørsmål på EU-nivå er i fokus.

Survey of schools: ICT in Education - rapport fra Europakommisjonen. Formålet med rapporten er å evaluere fremskrittene som er gjort når det gjelder IKT-tilgjengelighet og IKT-bruk i 31 europeiske land (de 27 medlemsstatene i EU samt Kroatia, Island, Norge og Tyrkia). Kunnskapsdepartementet viser til at Norge ligger på topp i Europa med hensyn til antall datamaskiner pr elev.

Helse- og mattrygghet i EU - kvartalsrapport fra helse- og mattrygghetsråden i EU-delegasjonen. rapporten omhandler blant annet EUs tobakks- og alkoholpolitikk, krisens innvirkning på helsesystemene, hestekjøtt, hormonhemmende stoffer, samt direktiv om kliniske forsøk og direktiv om medisinsk utstyr.

Business for Britain: «Hundreds of business leaders have formed a new lobby group to press the government to renegotiate the UK's deal with the EU», skriv BBC.

Artiklar frå nytt nummer av European Law Journal (nr. 3, 2013):

The Influence of the EU and the ECHR on ‘Parliamentary Sovereignty Regimes’: Assessing the Impact of European Integration on the British and Swedish Judiciaries «As it had been hypothesised, the subordination of domestic law to European law represents a potentially revolutionary change for constitutional arrangements based upon parliamentary sovereignty, which can gradually transform constitutional perspectives and judicial attitudes.»

European Legal Method in Denmark and Sweden—Using Social Science Theory and Methodology to Describe the Implementation of EU Law «This article presents data from a study in which national bureaucrats working in the fields of taxation and food law in Sweden and Denmark are asked which legal sources and methods of interpretation they use when implementing EU law.»

To rapporter skrevet på oppdrag av Europaparlamentet:

Social and working conditions of road transport hauliers – rapport lagt fram i går (foreløpig utgave). «An analysis of the social and working conditions of professional drivers engaged in the road freight transport sector.»

Development and implementation of EU road cabotage – rapport lagt fram i går (foreløpig utgave).  «An analysis of the European freight cabotage transport services in the EU and discusses the main changes that have occurred in the regulation of this market in recent years.»

---

 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.