Kommisjonen anbefaler ikke mikrostatene i EØS

Mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino bør ikke bli en del av EØS-avtalen, mener Europakommisjonen, og anbefaler i stedet at det inngås en eller flere rammeavtaler med landene. Det kommer fram i Kommisjonens rapport til Rådet og Europaparlamentet, som ble lagt fram 18. november. Rapporten er et svar på at Rådet i desember i fjor ba Kommisjonen om å vurdere disse to mulighetene for tilknytning.

Kommisjonen skriver at deltakelse for mikrostatene i EØS-avtalen på det nåværende tidspunktet ikke blir sett på som en mulighet på grunn av politiske og institusjonelle grunner:

Kommisjonen anbefaler at man forhandler fram egne eller en felles «Framework Association Agreement» med de tre landene. Kommisjonen foretrekker en felles avtale, og at man tar hensyn til hvert lands spesielle situasjon enten i hoveddelen av avtalen eller i protokoller. Tilgang til det indre markedet er viktigst, men den kan også omfatte andre områder som justis, landbruk, fiskeri, regionalpolitikk og utenrikspolitikk. Det understrekes at ordningen må være dynamisk. I tillegg legges det vekt på homogenitet, en overvåkings- og domstolsløsning, samt tvisteløsning.

Rapporten omtaler EFTA-sekretariatets viktige rolle knyttet til å utarbeide lister over rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonen mener det er verd å se på en informasjonsdeling mellom EFTA-sekretariatet og mikrostatene, i stedet for å opprette en ny institusjon. Når det gjelder en overvåkings- og domstolsløsning så anbefales det å se på om dette kan legges til henholdsvis Kommisjonen og EU-domstolen. Avtalen må definere omfanget av og i hvilken grad beslutninger i EU-byråer skal ha direkte virkning i mikrostatene.

EU og Sveits ser for tiden på mulige institusjonelle tilpasninger. Sveits har avvist en EØS-lignende løsning. Ifølge Europolitics har Rådets EFTA-gruppe (ekspertgruppe) i dag den første debatten om de framtidige forhandlingene mellom EU og Sveits om de institusjonelle spørsmålene. Utgangspunktet for diskusjonen er en skriftlig «anbefaling» (ikke tilgjengelig) fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).

EDPS: Telekompakken innbyr til nettovervåking

Europakommisjonens forslag til forordning om et indre marked for telekommunikasjon vil legge urimelige begrensninger på et fritt Internett, skriver EUs tilsyn for datasikkerhet (EDPS) i en pressemelding. De ønsker prinsippet om nettnøytralitet velkommen, men sier det vil ha liten betydning så lenge tilbydere gis nærmest ubegrenset rett til å administrere trafikken. EDPS hevder forslaget fremmer regler som vil gjøre det mulig å overvåke internettbruk, som sendte og mottatte eposter, besøkte nettsteder og nedlastede filer, med formål å filtrere, forsinke og begrense tilgang til ulovlige tjenester og innhold.

«Any monitoring and restriction of the internet activity of users should be done solely to achieve a targeted, specific and legitimate aim. The large-scale monitoring and restriction of users’ internet communications in this proposal is contrary to EU data protection legislation as well as the EU Charter of Fundamental Rights. Such interference with the rights to personal data protection, confidentiality of communications and privacy will do little to restore consumer confidence in the electronic communications market in Europe», sier Peter Hustinx, leder av EDPS.

I en kommentar fra EØS/EFTA-landene støtter de målene som er uttrykt i forslaget, men legger til at mange av problemstillingene som reises er komplekse og utfordrende, både for markedsaktører og nasjonale myndigheter.

Forbrukerombudet sier forslaget har mange positive sider som vil komme både europeiske forbrukere og tjenesteytere til gode, men frykter at de nye reglene vil føre til lengre bindings- og oppsigelsestider i mobil-, tv- og bredbåndmarkedet.

«De foreslåtte endringene vil begrense forbrukernes mulighet til å velge fritt mellom ulike tjenester og abonnementsformer. Dersom det vedtas, vil det være et tilbakesteg for forbrukere i Norge og enkelte andre EU-land», sier forbrukerombud Gry Nergård.

I følge regjeringens EØS-notat, ønsker Kommisjonen at utkastet til forordning skal vedtas av Rådet og Europaparlamentet våren 2014, før valget på nytt Parlament i mai 2014.

Norge må endre støtten til offentlige sykehusapotek

Finansieringen av offentlig eide sykehusapotek er ikke i tråd med statsstøttereglene mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, og foreslår flere tiltak. Norsk myndigheter må innen 20. desember svare på om de aksepterer tiltakene.

Sykehusapotekene selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere, i konkurranse med private apotek. ESA peker på at dagens finansieringssystem ikke hindrer at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten.

Stortinget endret apotekloven i 2009 slik at det ble like vilkår for etablering av sykehusapotek for private og offentlige aktører. I forbindelse med høringen uttalte Apotek 1 at likebehandling av offentlige og private aktører ikke kun må være tema i forbindelse med konsesjonstildeling, men også gjøres gjeldende for alle deler av sykehusapotekenes virksomhet hvor disse opptrer i konkurranse med primærapotek. Apotek 1 etterlyste en prinsipiell debatt om hvordan sykehusapotek er drevet og organisert.

Sjøfolks arbeidsrettigheter bedres - hva med norske unntak?

Europakommisjonen foreslår å styrke sjøfolks arbeidsrettigheter. Fem EU-direktiv, som gjelder arbeidstakeres rett til informasjon og til å bli hørt, åpner for unntak for arbeidstakere på skip og fiskefartøyer. Kommisjonen foreslår å fjerne muligheten for unntak.

Norge har benyttet seg av unntak både når det gjelder direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere ( 2002/14/EF) og direktivet om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF). Disse to unntakene ble sist vurdert da Stortinget før sommeren vedtok den nye skipsarbeidsloven. Unntakene har sammenheng med flaggstatsprinsippet.

I forslaget vises det til at åtte land ikke har benyttet seg av unntaket, blant dem Sverige, og åtte land har benyttet seg av unntaket i ett av direktivene. Kommisjonen ønsker like konkurransevilkår i EUs maritime sektor, og foreslår derfor endringer som vil bety at samme kategori arbeidstakere behandles likt i alle EU-land. I tillegg til de to direktivene som er nevnt ovenfor foreslås det endringer i insolvensdirektivet (2008/94/EF), direktiv om informasjon til og konsultasjon med ansatte i multinasjonale foretak (2009/38/EF) og direktivet om masseoppsigelser (98/59/EF). Det foreslås en overgangsperiode på 5 år.

I forslaget fra Kommisjonen åpnes det for at nasjonale myndigheter kan gjøre unntak fra direktivet om virksomhetsoverdragelser på grunn av de spesielle forholdene i sjøfartssektoren. Dette er knyttet til bruk av «avkjølingsperioder», som i et sterkt konkurransepreget marked for kjøp og salg av skip kan gå ut over konkurranseevnen til selgere fra EU-land.

Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for arbeidstakere i handelsflåten. Direktivet ble vurdert, men Kommisjonen har ikke foreslått endringer.

Nye regler for statsstøtte til film

Europakommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk. De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, skriver EUobserver. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. Manuskriptskriving, prosjektutvikling og produksjon av «vanskelige» filmer er unntatt fra denne grensen. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.

«Målet med disse nye regler er at opmuntre til en dynamisk audiovisuel aktivitet i Europa samtidig med bevare EU's kulturelle mangfoldighed. De udgør en fælles EU-ramme for statsstøtte finansieret af medlemsstaterne, som tager højde for den audiovisuelle sektors europæiske dimension og sikrer dens levedygtighed og konkurrenceevne », sier Joaquín Almunia, visepresident i Kommisjonen og kommissær for konkurransepolitikk.

Medlemslandene må innen to år bringe sine støtteordninger i overenstemmelse med de nye retningslinjene. For Norges del er det EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal godkjenne støtteordningene. ESA vil normalt vedta retningslinjer om statsstøtte noen måneder i etterkant av Kommisjonens regelverk og tilsvare disse, men være tilpasset EØS-avtalen.

I en veileder fra FAD (2011) om EØS-avtalens regler om offentlig støtte står det (s. 129) : «I retningslinjene for audiovisuell produksjon tillates det normalt en støtteintensitet på 50 %, men for «vanskelige» filmer og lavbudsjettfilmer kan støtten være høyere. ESA har lagt til grunn at norske filmer er «vanskelige» å produsere pga. liten språkutbredelse, og dagens støtteordning strekker seg helt opp til 100 % støtte i enkelte tilfeller.»

I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres støtten til Filmfondet. I et intervju med Aftenposten, sier kulturminister Thorhild Widvey at dette må ses i lys av den nye regjeringens kommende gjennomgang av norsk filmpolitikk.

Ombodsmannen ber Frontex behandla klager

Den europeiske ombodsmannen ber yttergrensekontrollbyrået Frontex etablera ein instans for klager på brot mot EUs grunnleggande rettar.

Ombodsmannen meiner det er viktig at Frontex tar tak i slike klager direkte frå dei partane det gjeld, og aksepterer ikkje byrået sitt syn på at dette berre er ansvaret til medlemslanda.

Frontex har allereie gjennomført fleire endringar i arbeidsmåten for å etterleva dei grunnleggande rettane, men har samtidig avvist behovet for ein klageinstans med at slike enkeltsaker er ansvaret til dei respektive medlemslanda. Ombodsmannen er ueinig i dette og har no sendt ein spesialrapport til Europaparlamentet for å få støtte i arbeidet med å få Frontex til å endra si tilnærming.

Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet vedtok i april ein resolusjon som også etterlyser ein slik klageinstans i EU-regi: «for individuals who consider that their rights have been violated by Frontex».

Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Ingen Hellas-retur - hvem skal behandle asylsøknaden?

Det greske asylsystemet har brutt sammen. Hvilken plikt har land til å vurdere søknader fra asylsøkere som ifølge Dublin-regelverket skulle ha vært behandlet i Hellas? I en uttalelse til den høyere administrative domstolen i den tyske delstaten Hessen, konkluderte EU-domstolen med at asylsøkeren ikke kunne returneres til Hellas fordi det er en reell risiko for at han vil bli behandlet «inhumant eller nedverdigende». Tyskland kan i prinsippet henvise asylsøknaden til et annet medlemsland. Dersom denne prosessen tar urimelig lang tid, har Tyskland plikt til å behandle søknaden selv. Flere av EU-landenes regjeringer hadde innlegg i EU-domstolen.

Dublin II-forordningen skal motvirke at asylsøkere blir henvist frem og tilbake mellom land uten å få søknaden behandlet. EU-kommissær Cecilia Malmströms talsmann, Michele Cercone, sier til Euractiv at dette ikke er den første uttalelsen fra EU-domstolen som går mot hovedprinsippet om at det er det landet hvor søknaden først blir levert inn som er ansvarlig for saken.

Kommisjonen startet i 2010 en traktatbruddprosedyre mot Hellas. Euractiv viser til at mange asylsøkere sitter i lukkede mottak. Dette er ikke akseptabelt sier Cercone, med mindre det er fare for asylsøkerens egen sikkerhet.

Europaparlamentet og nasjonale parlament drøfta Europol

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• LIBE-komiteen i EP hadde i dag invitert nasjonale parlament til å drøfte endringsframlegga til forordninga om Europol - 7 nasjonale parlament deltok
• Semje om styrka reglar for personvern og motstand mot å slå saman Europol og Cepol
• EP og nasjonale parlament er opptatt av ei god organisering av den parlamentariske granskinga av Europol, men usemje om kor sterk rolle EP skal ha
• Eit framlegg som tek til orde for å vurdere å invitere EFTA-landa med som observatørar i granskinga, vart ikkje kommentert

7 nasjonale parlament var representert da borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet (EP) i dag hadde invitert til dialog om framlegget til forordning om Europol. Grunnlaget for diskusjonen i dag var dei endringsframlegga som er lagt fram i komiteen, jf. Europaparlamentets oversikt over dokumenta i saken og saksansvarlege.

Saksordføraren, Agustín DÍAZ DE MERA GARCÍA CONSUEGRA (EPP, Spania) presenterte sitt utkast til innstilling og sa han i tillegg til visse overordna spørsmål og definisjonar, er opptatt av framlegget til å slå saman Europol og det europeiske politiakademiet Cepol (som han er imot), korleis Euopol skal styrast, personvern og spørsmålet om parlamentarisk gransking. Denne granskinga skal i samsvar med Lisboa-traktaten skje i regi av EP og nasjonale parlament. Han går inn for at det skal opprettast ei ny eining ("Parliamentary Scrutiny Unit") med ansvar for den praktiske gjennomføringa og at det er leiaren i LIBE som kan ta initiativ til møte. Det er komiteleiar i LIBE og leiaren i justiskomiteen i formannskapslandet som skal leie granskingsmøta. Han sa det alt er forhandla fram 22 kompromiss mellom han og skuggesaksordførarane og at dei vil ha neste drøftingsmøte 4. desember. Her vil parlamentarisk gransking med Europol vere eit sentralt tema.

Europakommisjonen vurderer nasjonale budsjettforslag

Europakommisjonen har for første gang lagt fram en vurdering av eurolandenes budsjettforslag. Vurderingen skal nå presenteres for de nasjonale parlamentene og diskuteres av eurolandenes finansministre 22. november. Den nye prosedyren har utgangspunkt i den nylig vedtatte «two-pack» om styrking av den økonomiske styringen, og er innarbeidet i EUs finanspolitiske kalender, det europeiske semester.

Ingen av landene havner i kategorien «betydelige overtredelser», men fem land står i fare for ikke å oppfylle reglene knyttet til offentlig bruttogjeld og underskudd: Finland, Italia, Spania, Malta og Luxembourg. Finlands gjeld vil trolig overstige 60 prosent av BNP neste år, og er forventet å stige ytterligere. Hellas, Kypros, Irland og Portugal, som er under et spesielt låneprogram, er ikke omfattet av analysen.

Faren for at Kommisjonens vurderinger skal oppfattes som pålegg til landene om å endre nasjonale budsjett, gjør saken sensitiv. EU-kommissær Olli Rehn understreket at: «This exercise is much more about partnership than punishment».

Noen dager før budsjettvurderingen ble lagt fram presenterte Europakommisjonen den såkalte varslingsrapporten. Den er starten på det europeiske semester 2014. Det er 16 land som skal undersøkes nærmere, og i juli vil Kommisjonen legge fram landspesifikke anbefalinger om budsjett og økonomi. At Tyskland for første gang er på listen over land med «potensielle makroøkonomiske ubalanser» har fått en del oppmerksomhet.

Kommisjonen skal blant annet se på det tyske overskuddet i handelsbalansen, som er på 6,5 prosent av BNP over de tre siste årene, og vurdere om det har betydning for den europeiske økonomien. Beslutningen kan sees som en fortsettelse av en kritikk fra USA og IMF av Tysklands økonomiske politikk. Kommisjonens formann José Manuel Barroso presiserte da han la fram rapporten at «Det handler ikke om å stille spørsmål ved Tysklands konkurransekraft. Vi ønsker flere Tyskland i Europa».

Sverige og Danmark er også blant landene som skal undersøkes nærmere. For Danmark er det tap av eksportmarkedsandeler og høy privat gjeld som slår ut. Kommisjonen viser imidlertid til at gjelden i hovedsak er konsentrert i husholdninger med høy inntekt. Høy privat gjeld er også et stort problem i Sverige, mener Kommisjonen.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Møtet i Europautvalget 15. november - referat. Satsråd Vidar Helgesen konsultere Stortinget i forkant av EØS-rådsmøtet. Det ble orientert om følgende saker: EUs tredje postdirektiv, legemidler og pediatri, samt tollregimet for ost og kjøtt.

Møtet i EØS-rådet 19. november - konklusjoner. EØS-rådsmøtet holdes to ganger i året, og er EØS/EFTA-landenes øverste politiske dialog med EU. 

The outer reach of state obligations under deposit guarantee schemes – What can we learn from the Icesave case? - rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Analysen redegjør for bakgrunnen for Icesave-saken og EFTA-domstolens begrunnelse.

Energy storage options for future sustainable energy systems - rapport fra Danmarks Tekniske Universitet. «Det fremgår af rapporten at energilagring er en af hjørnestenene i at komme i hus med de ambitiøse mål som både regeringen og EU har med at udfase de fossile brændsler fra energisystemet».

European Quality of Life Survey - rapport fra Eurofound. «While life satisfaction increased marginally across the European Union between 2007 and 2011, happiness and optimism levels have fallen and perceived social exclusion has increased, indicating a decline in overall well-being in many European countries during the crisis».  Best er trivselen blant innbyggere i de nordeuropeiske landene, men Eurofound retter et spesielt søkelys mot Sverige, Finland og Nederland, hvor trivselen har falt på tross av at de har greid seg godt gjennom krisen. Norge er ikke omtalt i rapporten. Se også den nye OECD-rapporten How's Life? 2013 : Measuring Well-being.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.