Må norske regler om utdanningsstøtte endres?

EU-domstolen har uttalt seg i en sak hvor Norge har interesser. Saken gjelder arbeidstakerbegrepet og rett til studiestøtte, og kan få betydning for om en EØS-borger som kommer til Norge for å studere har krav på utdanningsstøtte.

Det handler om en EØS-borger som søkte om opptak på Handelshøjskolen i København i mars 2009. I juni samme år flyttet han til Danmark og fikk jobb. I august søkte han om utdanningsstøtte og begynte på Handelshøjskolen i september, men fortsatte i en deltidsjobb. Han fikk avslag på søknaden om studiestøtte, siden hovedformålet med innreisen var heltidsstudie. Eurorett nr 5 (2013) omtaler dommen.

Unionsborgerdirektivet har et unntak fra den generelle retten til likebehandling ved at EØS-borgere som i hovedsak oppholder seg i vertslandet for å studere, ikke har krav på sosiale ytelser de første fem årene. Den norske og danske regjeringen hevdet i innleggene til EU-domstolen at regelen også gjelder studenter med deltidsjobb. De norske reglene om utdanningsstøtte stiller krav til at EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.

EU-domstolen framhever at begrepet «arbeidstaker» ikke skal tolkes innskrenkende. Ifølge Eurorett uttalte domstolen at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, og at det er opp til en dansk domstol å ta stilling til om det er tilfelle i denne saken. Videre sa domstolen at oppholdets formål ikke er av betydning ved en slik vurdering. Fri bevegelse av arbeidstakere er et selvstendig prinsipp, som ikke skal formålsprøves.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i Europautvalget 5. juni i fjor at "EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid". Dersom Norge ikke kan ha disse begrensningene mener regjeringen, ifølge det norske innlegget i EU-domstolen, at det vil bety at «every citizen of the Union, in principle, would be entitled to a grant of maintenance aid for studies in Norway only by taking up work after being admitted to a private or public educational establishment there».

Formann i det danske utdanningsrådet (SU-rådet), Per Andersen, mener det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dommen vil få, men sier til Danmarks radio at «hvis det viser sig, at en udlænding kan få adgang til SU på så spinkelt et grundlag som den her sag lægger op til, så vil det være en stor udfordring for det danske SU-system».

EFTAs overvåkingsorgan ESA gjenåpnet en sak mot Norge i november i fjor om krav om botid for å få studiestøtte. Nederland tapte en lignende sak i EU-domstolen i juni 2012.

En ny evaluering av EØS-avtalen er publisert

Centre for European Policy Studies (CEPS) har evaluert EØS-avtalen på oppdrag fra regjeringen i Liechtenstein, som ønsker den som et grunnlag for diskusjonene i EØS-rådet i mai. Rapporten The EEA Review and Liechtenstein’s Integration Strategy omhandler Liechtensteins muligheter på kort og mellomlang sikt. Forfatterne presiserer at det bare er kapittel to og tre som er spesielt relatert til Liechtenstein og at rapporten kan leses som en generell utredning om hvordan EØS-avtalen fungerer i dag, muligheter i framtiden, samt eksempler på alternativer for europeisk integrasjon.

Kapittel fire omhandler endringer som kan påvirke EØS-avtalen, mens kapittel fem analyserer ni muligheter/scenarier for alternative løsninger for Liechtenstein. Status quo for EØS-avtalen omtales som usannsynlig:

Ni muligheter/scenarier for alternative løsninger for Liechtenstein

Option/scenario	Required actions	Comments
1. Status quo EEA	Status quo, no change necessary	Implausible
1a Status-quo-plus EEA	No change Agreement, better managing the EEA (reduce ‘backlog’), address specific items (e.g. EEA relevance)	Feasible, attractive for substantive and political reasons
2. ‘More EEA’ (change agreement)	Extension of scope/ substance, tighter procedures	Judicial cooperation seems feasible, EEA-3 desire access to EP and Council
3. (non-EU) EEA enlargement	Switzerland, other new members via amending EEA Agreement	Commission breaks taboo, EEA-3 politically reticent
4. EEA-bis, or, parallel EEA look-alikes	For Switzerland, AMS countries, Turkey, advanced neighbourhood, UK minus Scotland	Not very different from EEA, 4 conditions for Switzerland to be applied to any EEA-bis + far-reaching I.M. acquis
5. Less EEA	Scope of EEA reduced (via Art. 102 or amending Agreement)	Constrained option, EU insists on homogeneity
5a	EEA-2 (after Iceland’s EU accession)	‘Rebuilding’ EEA EFTA pillar do-able; Unnatural alliance in EEA-2? Less single-voice?
6. Bilaterals on single market-minus	For the UK, minus Scotland, perhaps EEA-3 countries, Switzerland, Turkey, AMS and neighbourhood; the key question is: What differences with 4?	If different from option 4, not attractive due to lack of legal (EEA-type) order; flexibility limited; a-la-carte for UK-minus means less access to single market
7. More EU deepening	Single market and its governance, including the banking union; Can the EEA-3 absorb this change?	Critical to participate in ECB and some EU agencies, with vote when affecting EEA banks/enterprises directly
8. Less, or differentiated, EU	Reducing scope of substance (opposite of ‘widening’) or ‘variable geometry (e.g. euro ‘ins’ vs ‘outs’)	A divided EU (or, different speeds) problem for EEA if single market is affected (e.g. EU patent or banks)
8a	EU countries exiting (opposite of ‘enlargement’); corollary >> options 3 /4 /6 for ex- EU country?	Unlikely, but if yes, access to single market will remain desirable; three options
9. Liechtenstein joining EU	Although not current policy, adverse scenarios might prompt a U-turn; can the EU accommodate a small-sized country? And can Liechtenstein handle it?	Might be feasible for the Commission in longer run; requires novel institutional approach; Liechtenstein could make pro-active proposals on basis of cost-benefit studies

Europaparlamentet: Utkast til resolusjon om endringane i det norske tollvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Utkast til resolusjon frå Europaparlamentets utanrikshandelskomité om endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt er lagt fram.

Resolusjonen ber den norske regjeringa og Stortinget om å trekke tilbake tollendringane og ber den norske regjeringa om å gå med på forhandlingar om vidare liberalisering av handelen med landbruksvarar i samsvar med protokoll 3 i EØS-avtalen. Vidare oppmodar den Europakommisjonen til å forhandle med Noreg om å finne ei løysing og om å vurdere eventuelle tiltak om dette ikkje skjer.

Resolusjonen skal drøftast på møtet i komiteen onsdag 20. mars. Per S. Nestande tek sikte på å vere tilstades under møtet som også kan følgjast her. Det er lagt opp til at resolusjonen skal drøftast i plenum 15. - 18. april.

De nasjonale parlamentene må involvere seg i EUs politikk

Hvordan kan man sikre demokratisk legitimitet og folkelig oppbakking om EUs politikk? Svaret er å få med de nasjonale parlamentene, sier Eva Kjer Hansen, leder av Folketingets Europaudvalg, til Altinget.dk. Forrige uke møttes lederne av europautvalgene til et uformelt møte om EUs demokratiske legitimitet og om hvordan man skal styrke samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene.

Ifølge Altinget.dk ble utvalgslederne enige om å møtes oftere, koordinere politikken og skape en felleseuropeisk plattform for parlamentene. I tillegg ønsker de å legge fram en rekke konkrete initiativ for Kommisjonen, blant annet:

• De nasjonale parlamentene bør få initiativrett til direktivforslag.
• Politiske uttalelser fra de nasjonale parlamentene skal vektes tyngre.
• Det skal være flere drøftelser mellom de nasjonale parlamentene og Kommisjonen.
• Brussel må komme oftere til medlemslandene, samtidig som parlamentene skal mer til Brussel, for eksempel skal det være enklere å få kommissærer til å delta i høringer i parlamentene.

Det er de nasjonale parlamentenes egen skyld at de ikke har mer innflytelse, sier Marlene Wind, leder for Center for Europæisk Politikk ved Københavns Universitet: «Forskning viser, at de nationale parlamenter er meget tunge at danse med og ikke er vanvittigt interesserede i EU-politikken». Hun peker på manglende interesse hos fagkomiteene, noe som skyldes at det er et enorm komplisert stoff og at beslutningsprosessen er kompleks og lang. Samtidig mener Wind at Europaudvalget ikke greier oppgaven alene.

Eva Kjer Hansen er langt på vei enig, og sier til Altinget.dk at «Jeg skal medgive, at det er kompliceret, men til gengæld fylder EU så meget i national lovgivning, at det er vanvittigt ikke at udvise større interesse». Kjer Hansen mener at initiativene som europautvalgslederne diskuterte forrige uke vil bety mye mer arbeid for komiteene, men det må til dersom man skal kunne kontrollere regjeringen, være med å styrke demokratiet og sikre legitimiteten.

Til møtet var det utarbeidet et notat: On the Effectiveness and Legitimacy of EU Economic Policies.

Kommisjonen ønsker valgendringer

I forbindelse med valget til nytt Europaparlament i mai 2014, har Europakommisjonen lagt frem en henstilling om at nasjonale politiske partier bør støtte en kandidat til posten som formann av Kommisjonen og tilkjennegi hvilket europeisk politisk parti de er tilknyttet. Formålet er å gi velgerne bedre informasjon om de sentrale spørsmål i forbindelse med valget, forbedre valgdeltakelsen, og å fremme en europeisk debatt. Kommisjonen oppfordrer også medlemsstatene til å bli enige om en felles dato for valget.

Henstillingen støttes av en Eurobarometer-undersøkelse, som blant annet viser at 62 % mener det vil fremme valgdeltakelsen, hvis de politiske partiene støtter en formannskandidat, og hvis valget holdes samme dag i hele EU.

I følge EUobserver ønskes Kommisjonens forslag velkommen av Parlamentet og europeiske politiske partier: «The arrival of party political champions on the scene will dramatise the European Parliamentary election campaign across Europe», sier Andrew Duff, UK Liberal.

I Danmark er det delte meninger blant de nasjonale partiene. Venstre er positive, mens Socialdemokratene og Konservative tviler på effekten.

EU endrer ikke reglene om urimelig handelspraksis

Regjeringen foreslo 15. mars å oppheve forbudet mot kjøpsbetingete konkurranser og utlodninger, siden det er i strid med direktivet 2005/29 om urimelig handelspraksis. EFTAs overvåkingsorgan ESA har krevd at Norge endrer loven, og henvist til EU-domstolens avgjørelser. Regjeringen har overfor ESA blant annet vist til at Europakommisjonen forbereder en rapport om gjennomføringen av direktivet, noe som kan føre til en revisjon av reglene om utlodning. Kommisjonen la 14. mars fram Meddelelse om anvendelsen af direktivet om urimelig handelspraksis, men konkluderte med at man ikke ønsker å endre direktivet.

I stedet for å endre direktivet ønsker Kommisjonen å rette oppmerksomheten mot gjennomføringen og foreslår konkrete tiltak for å bedre håndhevingen av direktivet. Kommisjonen skisserer blant annet tiltak som slår ned på falske «gratis» tilbud, lokketilbud på produkter som ikke blir levert («bait and switch») og reklame rettet mot barn.

Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen også fram en rapport om gjennomføringen. Kapittel 3.2.2. omtaler salgsfremmende tiltak. Det kommer fram at noen land har vist til at oppheving av visse nasjonale bestemmelser om salgsfremmende tiltak kan skade forbrukerbeskyttelsen, og at de nasjonale reglene ville ha vært av stor verdi for både forbrukere og tilsynsmyndigheten. Seks land (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland og Latvia) har allerede (delvis) endret lovgivningen for å overholde EU-domstolens rettspraksis. Videre står det: «For øjeblikket opretholder 13 medlemsstater fortsat strengere bestemmelser end i direktivet om urimelig handelspraksis, enten i forbindelse med prisnedsættelser (Belgien, Bulgarien, Estland, Finland, Frankrig, Letland, Polen, Portugal og Spanien) eller med hensyn til kommercielle lotterier (Østrig, Danmark, Finland, Frankrig, Tyskland, og Luxembourg). Der findes tilsvarende bestemmelser i Island og Norge».

Direktiv om hav- og kystforvaltning ikke EØS-relevant?

Økt aktivitet i hav- og kystområdene er ikke tilstekkelig koordinert og kan føre til konkurranse om plassen og legge press på verdifulle ressurser, mener Europakommisjonen. Det er bakgrunnen for forslaget til et direktiv om et rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvaltning som ble lagt fram 13. mars. Eksempler på aktiviteter hvor det er behov for bedre koordinering er ifølge Kommisjonen: offshore vindkraft, undersjøiske kabler og rørledninger, skipsfart, fiskeri og akvakultur. Direktivet skal forplikte EU-landene til å utarbeide :

• fysiske (romlige) planer for havområdene - formålet er å analysere og planlegge hvor og når menneskelige aktiviteter til havs skal finne sted.
• kystforvaltningsstrategier - formålet er å koordinere de politiske prosessene som har innflytelse på kystområdene, for å sikre samspillet mellom land- og havbaserte aktiviteter.

Kommisjonen understreker at det er viktig at tiltakene bidrar til en bærekraftig utvikling, samtidig som relevante parter tas med og at man samarbeider på tvers av landegrensene.

Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant, til forskjell fra EUs havstrategidirektiv, som fra EUs side var merket som EØS-relevant, men som regjeringen konkluderte med at ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringens beslutning om havstrategidirektivet var «Basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».

Kommisjonens melding Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst fra september i fjor var merket EØS-relevant. Vi er ikke kjent med om regjeringen mener meldingen om blå vekst er EØS-relevant.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

U.S. fiscal situation; challenges ahead. / U.S.-EU Strategic Partnership Agreement – implications for Norway? - internt matpakkeseminar arrangert av Stortingets utredningsseksjon, 20. mars kl. 12.30 -13.30, T-340. Professor Daniel Hamilton fra Johns Hopkins University i Washington DC innleder

The EU Serious and Organised Crime Threat Assessment (SOCTA) 2013 - rapport fra Europol. Ifølge rapporten er det identifisert 3.600 organiserte kriminelle grupper i EU. Narkotikasmugling er den viktigste aktiviteten, men også nye områder dukker opp knyttet til finanskrisen og internett. Rapporten kommer med anbefalinger og prioriteringer.

Globalising the German Energy Transition - rapport fra German Institute for International and Security Affairs. «With its twin objectives of phasing out nuclear power and decarbonising the energy supply, the German energy transition is of worldwide significance».

Våpenhandel: SIPRI har publisert nye tall - «De europeiska länderna verkar angelägna att skrota eller minska flera av sina importplaner. [...] Många europeiska länder försöker också exportera nyligen anskaffade stridsflygplan de inte längre har råd att behålla. [...] För första gången sedan det Kalla krigets slut återfinns Kina bland de fem största exportörerna».

Industriproduksjon - nye tall fra Eurostat. Industriproduksjonen i EU-landene falt med 0,4 prosent på månedsbasis (januar 2013 sammenlignet med desember 2012). På årsbasis (januar 2013 sammenlignet med januar 2012) falt industriproduksjonen med 1,7 prosent. Tall for Norge viser fall på henholdsvis 4,1 prosent og 7,5 prosent. 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.