EU med helhetlig satsing på råmaterialer

Det europeisk innovasjonspartnerskapet for råmaterialer (EIP) ble lansert av Europakommisjonen 12. februar. Samarbeidet mellom medlemslandene og andre aktører, som forskere, industri og NGOer, skal bidra til at EU får en sentral rolle i utforsking, utvinning, foredling, gjenvinning og erstatning av råmaterialer innen 2020. Kommisjonen ønsker å styrke koordineringen mellom medlemslandene.

Det foreslås konkrete tiltak for å sikre tilgangen til viktige råvarer, blant annet at det skal opprettes minst ti pilotanlegg og erstatninger for anvendelse av noen kritiske råmaterialer. Målet er å gjøre EUs industri mindre avhengig av det internasjonale markedet og redusere kostnadene. Ifølge Kommisjonen er 30 millioner jobber i EU avhengig av tilgang til råmaterialer.

Kommisjonen la for ett år siden fram en meddelelse om det samme temaet. I EØS-rådet i mai ble det kommentert: «The EEA Council recalled its orientation debate on commodity markets and raw materials in May 2011 and welcomed the Commission’s proposal of 29 February 2012 for a European Innovation Partnership (EIP) on Raw Materials with a holistic approach regarding access, processing, resource efficiency, innovation and technical development for the whole value from extraction of minerals to recirculation».

ESA: Norges etterslep nesten halvert

Norges etterslep er neste halvert i løpet av de seks siste månedene. EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserte 19. februar den halvårlige resultattavlen, Internal Marked Scoreboard. Antall direktiver som ikke innføres innen fristen har gått ned fra 1,3 til 0,7 prosent. Gjennomsnittet for de tre EØS EFTA-landene er 1 prosent, mens det for EU-landene er 0,6 prosent (det beste resultatet noen gang). Sammenligner man de 30 EØS-landene, ville Norge ha endt på 20. plass, sammen med Finland, men med et svakere resultat enn Sverige (0,1 prosent) og Danmark (0,4 prosent). Island har 1,8 prosent utestående direktiver, det samme som for et halvt år siden.

Resultattavlen viser at antall traktatbruddsaker har økt betydelig, fra 109 til 198 det siste halve året, noe som til en stor grad skyldes en øking av saker mot Island for manglende gjennomføring av forordninger.

Når et land ikke gjennomfører et direktiv i tide skjer det en fragmentering av det indre marked. Transportsektoren er den mest fragmenterte sektoren og ESA peker på at det er behov for en økt innsats. For Norges del blir ti direktiver trukket fram, blant dem eurovignettdirektivet, direktivet om flyplassavgifter og fornybardirektivet.

Nedenfor er den såkalte Internal Market Enforcement Index, som sammenstiller flere av resultatene. (Grønn= under gjennomsnittet, Gult= gjennomsnittlig, Lilla=over gjennomsnittet).


Arbeidsdokumentet fra EUs utenrikstjeneste og Europakommisjonen om vurdering av EØS-avtalen omtaler resultattavlen fra ESA og mener at den ikke er basert på samme informasjon som Kommisjonens resultattavle, og at tallene derfor ikke bør sammenlignes. Bakgrunnen er at det ikke er de samme direktivene som sammenlignes (ca 75 prosent av direktivene er felles). For eksempel er det direktiver som har trådt i kraft i EU, men som ikke har blitt tatt inn i EØS-avtalen. Resultattavlene inneholder derfor ikke fellestabeller for de 30 EØS-landene.

Skatt på finanstransaksjoner

Europakommisjonen presenterte 14. februar et utkast til direktiv om skatt på finanstransaksjoner.

Elleve land vil samarbeide om å innføre skatten, muligens allerede fra 1. januar 2014.

Målet er at også finanssektoren, som anses underbeskattet, skal bidra for å løse finanskrisen i Europa, at skatten skal begrense risikofylte transaksjoner og at man vil forhindre at det innføres forskjellige varianter av denne typen skatt i de enkelte medlemslandene.

Skatten vil dekke finanstransaksjoner der en av partene har kontor i ett av landene som deltar, der et finansinstrument er utstedt i ett av landene eller dersom noen handler på vegne av en klient i skatteområdet.

Nå gjenstår forhandlinger om hvordan skatteopplegget skal gjennomføres. Alle medlemslandene kan delta i diskusjonene, men bare landene som innfører skatten vil ha stemmerett. Beslutningene må være enstemmige. Europaparlamentet vil også bli konsultert.

Det antas at skatteinntekten vil bli i størrelsesorden 30-35 milliarder euro pr år, og at den fordeles mellom EU sentralt og de enkelte medlemslandene.

Flere land, blant andre Storbritannia og Sverige, har uttrykt skepsis til innføringen av denne typen beskatning.

USAs handelskammer og The Financial Finances Forum har flagget at de advarer mot innføringen av skatten fordi den er grensekryssende, ser bort fra internasjonale avtaler og kan være ødeleggende for den globale økonomien, ifølge Financial Times 14. februar. Den kan også føre til dobbeltbeskatning og handelsproteksjonisme.

Selskapsskatt på tvers av landegrenser

EU har i flere år arbeidet for å få på plass en felles selskapsskatt for internasjonale selskaper, CCCTB, og får nå støtte fra OECD: «As governments and their citizens are struggling to make ends meet, it is critical that all tax payers – private and corporate – pay their fair amount of taxes and trust the international tax system is transparent.»

«Skattesystemene er ikke tilpasset multinasjonale selskapers virksomhet». Det skrev Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge i Dagens Næringsliv 31. januar. Multinasjonale selskaper utnytter forskjellene i skattesystemer verden over og «shopper» mellom lovverk slik at de for eksempel beskattes i lavskatteland mens fradrag utnyttes i land der beskatningen er høyere.

Dette var også tema på G20-møtet i Moskva 16. februar.

SSB-forsker Roger Hammersland og Fafo-leder Jon Hippe mener ifølge Klassekampen 9. februar at det er mulig med en koordinering av skatteinnkreving over landegrensene uten at skattepolitikken nødvendigvis må være lik: «Etablering av felles prinsipper for skattlegging og skattegrunnlag på tvers av land blir viktig. Bedre samordning mellom land er mulig uten å samkjøre selve skattesatsene. Her kan EU spille en rolle også.»

LO-rådgiver Maria Walberg og økonomiprofessor Erik Reinert uttalte i samme artikkel at Norge bør vurdere å innføre skatt på finanstransaksjoner, slik den nå innføres i noen EU-land.

Finansminister Sigbjørn Johnsen meldte i januar at han vil nedsette et ekspertutvalg som skal vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen.

Målet med CCCTB er ikke bare å fange opp skatteunndragelser, men også et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning.

Foreslår nye tiltak mot farlige produkter

Klær, tekstiler og leketøy topper statistikken for produkter med alvorlig risiko for forbrukerens helse og sikkerhet. Mer enn halvparten kom fra Kina. Europakommisjonen ønsker å bedre produktsikkerhet og markedsovervåking, og la 13. februar fram en «pakke». Saken gjelder forbrukerprodukter som er i omløp i det indre markedet, inkludert produkter som importeres fra land utenfor EØS. Matvarer er ikke en del av lovgivningen.

Pakken består av:

• Et forslag til en ny forordning om produktsikkerhet.
• Et forslag til en forordning om markedsovervåking som samler og forenkler dagens fragmenterte lovgivning.
• En flerårig handlingsplan med 20 konkrete tiltak som skal gjennomføres fram til 2015.

Det mest kontroversielle forslaget er, ifølge Europolitics, kravet om at produsenter og importører skal sikre at produktene er merket med opprinnelsesland. Målet er å bedre sporbarheten gjennom hele distribusjonskjeden. Kommisjonen foreslo dette allerede i 2005, men de nordeuropeiske landene avviste forslaget. Denne gangen har det vært uenighet innad i Kommisjonen, blant annet mener kommissær Cecilia Malmstrøm at det i praksis vil være umulig å identifisere opprinnelsesland i en globalisert kjede og at tiltaket vil medføre ytterligere administrative restriksjoner.

Forslaget vil bety at koordinering av kontrollen blir forbedret, spesielt ved EUs yttergrenser, for å motvirke urettferdig konkurranse fra useriøse eller direkte kriminelle aktører. Det skal bli et økt samarbeid om markedskontroll i EU og rutinene for å informere om farlige produkter skal forenkles. Samspillet mellom hurtigvarslingssystemet, RAPEX, og det nye informasjons- og kommunikasjonssystemet for markedsovervåking, ICSMS, skal videreutvikles. Norge deltar foreløpig ikke i ICSMS. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er kontaktmyndighet for RAPEX i Norge. I 2011 ble det sendt ut 1803 meldinger om potensielt farlige produkter via RAPEX.

Høring i WTO om selsaken

WTOs tvisteløsningspanel startet 18. februar høringen om klagene fra Norge og Canada på EUs forbud mot omsetning av selprodukter. En avgjørelse er ventet i de nærmeste månedene.

Norge ba 14. mars 2011 om at WTO opprettet et tvisteløsningspanel, og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sa den gangen at: «For norske myndigheter handler denne saken om viktige prinsipper, som vår rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser, og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske». Canada ba også om en tilsvarende vurdering.

EU har argumentert for at saken ikke skal behandles av WTO, fordi omsetning av selprodukter hører inn under EØS-avtalen. EU mener også at Norge ikke har lagt fram en relevant forklaring på hvorfor EUs forbud er i strid med WTO-regelverket.

Pengespillmonopol forutsetter streng kontroll

EU-domstolen mener at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side. Eurorett 3/2013 omtaler domstolens uttalelse som gjelder to saker (C-186/11 og C-209/11) om det gresk pengespillmonopolet, og drar paralleller til avgjørelser i EFTA-domstolen og Høyesterett.

Selskapet OPAP, hvor den greske staten eier 34 prosent av aksjene, har monopol på spillmarkedet i Hellas. Greske myndigheter fører tilsyn og kontroll med selskapet, men legger ellers ingen begrensninger på markedsføringen og mulighet til å ekspandere.

EU-domstolen slår fast at den greske lovgivningen er i strid med prinsippet om fri tjenesteflyt og etableringsfriheten, siden det ikke føres en streng nok kontroll med OPAPs virksomhet. Imidlertid betyr det ikke at nasjonale myndigheter er forpliktet til å liberalisere pengespillmarkedet: «If, however, the State finds that the liberalisation of that market is incompatible with the level of consumer protection and the preservation of order in society which it intends to uphold, it may undertake reforms of the monopoly inter alia by making it subject to effective and strict controls», står det i pressemeldingen.

Europaparlamentet drøftar personvern

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Utkast til innstillingar til nytt personvernregelverk er lagt fram og frist for endringsforslag i Europaparlamentet er 27. mars.
• Begge saksordførarane gjer framlegg om ei rekkje endringar i høve til Kommisjonens framlegg.
• Rådet har kome lengre i drøftingane av forordninga enn direktivet, men det irske formannskapet bidrar til raskare framdrift.
• Det er ikkje venta forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet før til hausten og målet er å få vedteke nytt regelverk før val til nytt Europaparlament i juni 2014.

Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet held fram med behandlinga av framlegget til nytt personvernregelverk i EU. Dette omfattar eit framlegg til ei forordning om behandling av persondata og eit direktiv om personvern i samband med politisamarbeid og rettsleg samarbeid.

Dei to saksordførarane har nå begge lagt fram sine utkast til innstillingar. Andre medlemmer i Europaparlamentet har frist til 27. februar for å kome med sine endringsframlegg. Dato for avstemming i komiteen er ennå ikkje fastsett, men dei to saksordførarane har indikert at Europaparlamentet kan vere klare til å starte forhandlingar med Rådet i mai. Det er neppe realistisk at Rådet er klare så rakst.
Les mer.

Personvernforhandlingene - et eksempel på lobbyistenes makt?

EU-parlamentarikeres endringsforslag til personverndirektivet ligner noen ganger til forveksling – eller ordrett – på innspill fra interessegrupper som Amazon, Ebay, Den europeiske bankforeningen og Det amerikanske handelskammeret, for å nevne noen.

Richard Gutjahr, en av opphavsmennene bak lobbyplag.com, sier at målet med siden er å se hvordan lobbyister påvirker parlamentarikere og dermed skape mer åpenhet rundt beslutningsprosessene som fører til ny og endret lovgivning.

Kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, tvitrer at hun ikke lar seg påvirke av lobbyister, ifølge Die Welt 11. februar.

I 2011 ble det etablert et felles lobbyregister for Kommisjonen og Parlamentet, etter mange års diskusjoner. Formålet er blant annet at registeret «giver borgerne direkte adgang til oplysninger om, hvem der er involveret i aktiviteter, som søger at påvirke beslutningsprocessen i EU, hvilke interesser de arbejder for, og hvilke ressourcer der investeres i disse aktiviteter».

Den europeiske ombudsmannen skal undersøke klager om at ansatte som forlater EU-byråkratiet går rett til lobbygrupper og interesseorganisasjoner, og vil komme med eventuelle anbefalinger når saken er utredet. Lobbyregisteret skal uansett evalueres, etter to års drift.

Fiskeoppdrett: fôr fra gris og fjærkre tillatt

I EU har det vært sterke begrensninger på bruk av bearbeidet animalsk protein (PAP) i fôr på grunn av utbrudd av kugalskap (BSE). Forbudet blir nå delvis opphevet for oppdrettsfisk. En nylig vedtatt kommisjonsforordning gjør det tillatt å bruke PAP fra gris og fjærkre (ikke-drøvtyggere) i fôr til oppdrettsfisk.

Årsaken til at det nå åpnes for å bruke PAP fra ikke- drøvtyggere i fôr til oppdrettsfisk er at det er utviklet en metode som kan detektere små mengder av drøvtygger-materiale i fôrmidler og fullfôr, skriver Mattilsynet. Det skal føres kontroll med produksjon, transport og import/eksport. I tillegg skal det, ifølge Europolitics, innføres et strengt sporingssystem med DNA-testing for å hindre kryssforurensning av fôr fra andre arter. Til tross for strenge krav stemte både Frankrike og Tyskland mot å oppheve forbudet i Rådet i juli. Storbritannia avsto fra å stemme.

Endring av regelverket vil føre til bedre lønnsomhet for oppdrettsnæringen i EU hvor det er høye fôrpriser og mangel på fiskemel. «Generelt sett så har EU et underskudd på protein, det er derfor viktig at man kan ta i bruk de proteinråvarer som er tilgjengelig innenfor EU så sant man kan sikre at bruken er trygg. De endringer som gjøres i forordningen vil i så måte bidra til dette», skriver Regjeringen i EØS-notatet. Rettsakten trer i kraft i EU 1. juni 2013.

Kommisjonens vedtak er det første steget for å tillate PAP i fôr til griser og fjærkre, men først må det utvikles metoder som hindre kannibalisme, dvs. gris blir fôret til gris og fjærkre til fjærkre.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Comparative study on the best practices for the integration of resettled refugees in the EU Member States - rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet. «Drawing from existing guidelines and global recommendations on integration and resettlement, the study underlines good practices and challenges and puts forward proposals to improve national resettlement programmes and to promote a better resettlement policy in Europe».

Brazil and the EU in the Global Economy - arbeidsnotat frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «This paper, without pretending to provide a full analysis of the European and Brazilian economies, offers a description of their main international economic features to understand their current and future role in the global order».

Samferdseslnytt nr 1/2013 - fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet Jernbanepakke IV, utbygging av infrastruktur for alternative (renere) drivstoffer, konsekvenser av kutt i EUs langtidsbudsjett 2014-2020 og rapporter om cyber-trusler og risikohåndtering.

Den økonomiske og finansielle krisens konsekvenser for EU-samarbeidet og Danmarks plass i framtidens EU - Folketingets Europaudvalg arrangerer en høring 26. februar.

Kurs i europeisk statistikk - Statistisk sentralbyrå presenterer ulike innganger til europeisk statistikk via nettsidene til Eurostat.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.