Coreper godkjenner kompromiss om tobakksdirektivet

Rådets underutvalg (Coreper) godkjente 18. desember kompromissforslaget om det reviderte tobakksdirektivet. Forslaget medfører blant annet:

• Et forbud mot sigaretter og rulletobakk med smakstilsetninger, som f.eks, mentol og vanilje.
• Helseadvarsler må dekke 65 prosent av produktets forside og bakside. I tillegg må pakker med røyketobakk ha en generell advarsel og et informasjonsbudskap.
• Innførelsen av et sporingssystem for å hindre ulovlig handel og kopi-produkter.
• Medlemsland kan forby fjernsalg over landegrenser.
• Medlemsland kan innføre strengere regler om tilsetningsstoffer og produktets omslag.
• Direktivets handlingsområde omfatter også elektroniske sigaretter, som nå får et detaljert rammeverk. E-sigaretter kan blant annet ikke ha høyere konsentrasjon av nikotin enn 20 mg/ml, og maks størrelse på engangsbeholder på 2 ml. Medlemsland kan klassifisere e-sigaretter som et medisinsk produkt, hvis de tilfredsstiller de lovmessige kravene som stilles til legemidler.

Forslaget skal nå formelt vedtas av Europaparlamentet og Rådet, medlemslandene har deretter to år på seg til å implementere de nye reglene i nasjonal lov.

Jernbanepakken: EP ønsker liberalisering, men med unntak

Transportkomiteen (TRAN) i Europaparlamentet stemte over rapporten om den fjerde jernbanepakken 17. desember. Komiteen ønsker en økt liberalisering av nasjonal passasjertransport, men åpner for unntak og større fleksibilitet. Komiteen vedtok blant annet:

• Medlemslandene kan fortsette med direkte tildeling på visse vilkår. Myndighetene må kunne begrunne dette i effektivitetskriterier som punktlighet, kostnadseffektivitet, hyppighet og kundetilfredshet. Det vil være en overgangsperiode fram til 2022. Kontrakter som er tildelt direkte før den tid, må opphøre ikke senere enn ti år etter at forordningen trer i kraft.
• For å sikre at nye aktører og mindre operatører kan innfri kontraktskravene, skal det stilles krav om et minimum antall kontrakter som skal på anbud, basert på størrelsen på det nasjonale markedet for persontrafikk.

Europakomisjonen sier i en pressemelding at de hadde ønsket større begrensninger  i mulighetene til å tildele kontrakter direkte, men vil i den videre prosessen arbeide for å oppnå en mer balansert tilnærming.

Ifølge Europolitics var det helt til slutt spenning om avstemningsresultatet når det gjaldt spørsmålet om skille mellom togselskaper og infrastrukturforvaltere. Det hadde på forhånd vært så stor lobbyvirksomhet at komitelederen hadde truet med ta saken til presidentskapet for «interference with the democratic process». Det ble flertall for å ikke forby en såkalt «holdingstruktur» dersom infrastrukturforvalteren ikke er under kontroll av togselskapet, og at regnskapene er adskilt.

Det europeiske jernbanebyrået ERA vil, etter en overgangsperiode på fire år, få utvidede fullmakter til å gi tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak.

TRAN gir med dette et mandat til å starte forhandlinger med Rådet. Det er imidlertid stor uenighet blant medlemslandene om saken, og foreløpig gjenstår det flere vanskelige saker i den tekniske delen av jernbanepakken. Ifølge siste nummer av Samferdselsnytt vil det greske formannskapet begynne diskusjonen om konkurransespørsmålene utover våren neste år. Flere presser på for å splitte behandlingen av jernbanepakken, slik at man får på plass det tekniske regelverket så raskt som mulig.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen besvarte 21.november skriftlig spørsmål fra Heikki Holmås (SV) om regjeringens holdning til jernbanepakken, og skriver blant annet at regjeringen ønsker «størst mulig nasjonalt handlingsrom innenfor de overordnede krav til liberalisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenesteforpliktelser. Det er viktig at konkurranse innføres i et tempo og på en slik måte at effektene av konkurranse kan tas ut på en best mulig måte, og for å få dette til må konkurransen skje på like vilkår og sektoren må være tilrettelagt for dette».

Serbia skal byrja EU-forhandlingar i januar

I januar vil EU opna medlemskapsforhandlingar med Serbia, det blei det semje om i Utanriksrådet 17. desember.

For Albanias del blei det utsett, etter at blant anna det nederlandske parlamentet på førehand hadde stemt nei til forslaget om å gi landet kandidatstatus. I tillegg skal også Danmark og fleire andre EU-land ha sagt nei til å gjera Albania til kandidatland. Rådet vil prøva igjen i juni 2014, og ei avgjerd krev semje blant alle medlemslanda.

Kroatia brukte åtte år på medlemskapsforhandlingane, frå forhandlingsstart i 2005 til det blei nytt EU-land i juli i år. Medlemskapsforhandlingane med Serbia skal truleg begynna 21. januar.

Maritim politikk blir et hovedtema i EU til våren

Hellas overtar EU-formannskapet 1. januar, og EUs maritime politikk skal være et gjennomgående tema i alle de tre hovedprioriteringene de har satt for perioden. I siste nummer av The Parliament Magazine framhever den greske ministeren med ansvar for maritim politikk, Miltiadis Varvitsiotis, hva det vil bli lagt vekt på:

• Konkurranseevnen og aktører utenfor EU: både ved å opprettholde positivt rettede tiltak mot egen skipsindustri, og å ved å fremme vedtak og gjennomføring av globale regler gjennom IMO.
• Limassol-erklæringen: skal følges opp ved å legge fram et utkast til toppmøtet i juni om en integrert maritim politikk for «blå vekst» i EU, med initiativ innenfor områder som turisme, energi, akvakultur og utnyttelse av marine mineralressurser.
• Øyboere: forholdene for EU-borgere som bor på øyer vil bli sett i sammenheng med relevant EU-politikk, som miljø-, transport- og distriktspolitikk. Dette for å unngå isolasjon og å gi øysamfunn de samme mulighetene for vekst som resten av EU.
• En maritim sikkerhetsstrategi for Europa: en meddelelse er under arbeid og vil bli lagt fram under det greske formannskapet.
• Overvåking av yttergrenser til sjøs: det vises til bestemmelsene om Frontex-samarbeidet, utviklingen av tiltakene som er foreslått i etterkant av Lampedusa-katastrofen, samt en gradvis utvikling av et miljø for informasjonsdeling om maritim overvåking.

«Our aim is to cooperate closely with all our EU partners with whom we share the same strategic interests in order to promote policies that will benefit all EU member states and ultimately our maritime industries and our citizens», avslutter Varvitsiotis.

Status i ESAs vurdering av verftssaken

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden Høyesteretts dom i verftssaken. Saken gjelder utstasjoneringsdirektivet og allmenngjøring av utenbystillegg, reise, kost og losji. Ifølge FriFagbevegelse utelukker ikke ESA en granskning, og viser til at det har kommet nye momenter i saken, blant annet en EU-dom i november. Det gjelder sak C-522/12, hvor en tysk domstol har bedt EU-domstolen om en uttalelse, om forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og de utstasjonerte arbeidstakernes lønn.

Det var 21. oktober at Businesseurope sendte et brev til ESA, med kopi til Gianluca Grippa i EUs utenrikstjeneste og EU-kommissær Armindo Silva. I brevet vises det til Høyesteretts begrunnelse om at de norske reglene, som skal hindre sosial dumping, var nødvendige for å beskytte den offentlige orden, og således i samsvar med EØS-retten. Businesseurope mener man skal være restriktive med å begrense fri bevegelse av tjenester, og at man må ha en lik forståelse av reglene i det indre marked. De oppfordrer ESA og Kommisjonen til å diskutere saken.

ESA svarte 31. oktober at de ville se på klagen, og ber Businesseurope om utfyllende informasjon. I sitt svar 18. november påpeker Businesseurope at formålet ikke var en formell klage, men at NHO, som norsk medlem av Businesseurope, vil svare på brevet fra ESA.

NHO svarte 29. november. Det er Ingvald Falch og Peter Dyrberg i Advokatfirmaet Schjødt som har utarbeidet svaret. ESA må reagere, skriver advokatene og viser til at det er nødvendig med en lik rettsutvikling, samt at man er redd for at dommen skal skape presedens for framtidige norske rettsavgjørelser. Videre mener de at begrepet «den norske modellen» er så generell og vag at det i praksis kan bli en «catch-all»-klausul som «can be invoked to justify imposing any kind of terms and conditions of employment on the foreign service provider».

Informasjonssjef i ESA, Andreas Kjeldsberg Phil, sier til FriFagbevegelse at ESA bare en gang har opprettet en sak etter en avgjørelse i høyesterett. Det var en sak hvor islandsk Høyesterett i 2010 avgjorde at det var ulovlig å valutaindeksere islandske forbrukerlån. Status for saken er at ESA har sendt en grunngitt uttalelse om at Island må endre lovgivningen. Se omtale på side 21 i ESAs årsrapport.

Ber Kommisjonen om å presisere kabotasjereglene

Transportministrene i syv EU-land har sendt et brev til EU-kommissær Siim Kallas og ber om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring. Dagens regelverk er uklart og vanskelig å administrere i praksis. «Vi har sett en rekke uheldige eksempler på at man har forsøkt å omgå reglene og skapt seg en konkurransemessig fordel gjennom sosial dumping», sier den danske transportministeren Pia Olsen Dyhr. Det er Danmark, Finland, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania og Italia som har sendt brevet til Europakommisjonen.

Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Kommisjonen foreslo i arbeidsprogrammet for 2013 en videre liberalisering av reglene, men det er utsatt til tidligst 2015. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndheving av dagens regelverk. De syv transportministrene mener imidlertid at det er behov for presiseringer slik at man får klare og kontrollerbare regler, og at man dermed kan unngå misbruk.

Danmark endret sitt eget regelverk om kabotasje i september. Transportminister Dyhr sa i et samråd med Folketingets transportkomite forrige uke at Kommisjonen mest sannsynlig vil åpne en traktatbruddsak mot Danmark. De nye reglene er ikke i overenstemmelse med EU-retten, mener Kommisjonen, og peker spesielt på definisjonen av «internasjonal transport». De danske reglene sier at dersom man kjører med en tom kontainer inn i Danmark, så regnes ikke det som en internasjonal tur, og gir dermed ikke rett til å kjøre kabotasje.

Virke, NHO, YS og flere av regionkontorene mener en mulig endring av kabotasjereglene er blant de viktige EU-sakene som kan få betydning for Norge i 2014. Det kommer fram i listen fra den såkalte Tidlig Varsling-gruppa. I tillegg til godstransport er det også bekymring for at flere internasjonale aktører kan utkonkurrere norsk bussnæring. NHO er for kabotasje, men mener det er viktig med kontroll og sanksjoner, og at en videre utvidelse av kabotasje må skje innenfor vertslandets regler om lønns- og arbeidsforhold. Se også ny statistikk for godstransport med utenlandske lastebiler, som ble lagt fram av SSB i dag.

Mot nye regler for Frontex-oppdrag til sjøs

Coreper (Rådets underutvalg med representanter fra EU-landene) har kommet til enighet om nye regler for Frontex-styrte operasjoner til sjøs, skriver Europolitics. Det var et kompromissforslag fra Litauen (formannskapet i EU) som oppnådde enighet, etter at et tidligere forsøk ble blokkert av et mindretall på seks land. De nye reglene skal bidra til å redde liv ved å forhindre at de enkelte medlemsland tolker internasjonal sjørett forskjellig, og bidra til mer effektive Frontex-koordinerte oppdrag til sjøs.

De sørlige landene (Frankrike, Italia, Spania, Kypros, Malta og Hellas) er tilfreds med at det nye forslaget støtter seg mer til internasjonal sjørett, som allerede pålegger dem å redde båter i nød og forbyr deportering av immigranter. De har etterlyst mer støtte fra de nordlige medlemslandene i asyl- og immigrasjonspolitikken, og mener redning og landsetting av immigranter faller utenfor EUs kompetanseområde.

Kompromissforslaget inneholder utkast til regler for hvordan Frontex skal handle når det gripes inn mot båter til sjøs, og spesielt ved redningsoppdrag og landsetting av flyktninger. Ved en nødsituasjon må medlemslandene respektere internasjonal sjørett og gi bistand til en båt i nød, men så snart flyktninger er tatt om bord i et Frontex-skip, vil deres skjebne bli bestemt av flere omstendigheter. Grensevakter skal blant annet overholde FN-prinsippet om ikke å sende flyktningene tilbake til utrygge land, og det skal tas personlige hensyn til den enkeltes medisinske situasjon og behov for beskyttelse. Det ledende landet i oppdraget vil også måtte samarbeide med regionale koordineringssentre (RCC) for å finne et sikkert sted å landsette flyktningene.

Europarådets parlamentarikerforsamling etterlyste tidligere i år en bedre håndtering av menneskerettighetene i Frontex-operasjoner, og nevnte blant annet klarere ansvarsforhold, opplæring i menneskerettigheter for Frontex-ansatte og opprettelsen av uavhengige overvåkings- og klagesystemer som viktige elementer.

Forhandlinger med Europaparlamentet begynner 17. desember, i treveis-samtaler som også involverer Europakommisjonen.

CO2-utslipp fra skip og arktiske forhold

EU må ta hensyn til arktiske forhold når det gjelder CO2-utslipp fra skip. Det var oppfordringen fra Sveriges, Finlands og Estlands miljøvernministre på rådsmøtet 13. desember, der en diskuterte forslaget om harmoniserte EU-regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av CO2-utslipp fra skip. «Fartyg som är förstärkta för gång i is har högre bränsleförbrukning, inte bara under vintersäsongen utan året runt. Regeringen anser att detta förhållande ska beaktas när deras bränsleförbrukning redovisas och analyseras», skriver den svenske regjeringen i sitt notat til Riksdagen.

Saken gjelder et forslag til forordning som Europakommisjonen la fram i sommer. Forslaget betyr at eiere av skip over 5000 bruttotonn fra 2018 skal overvåke CO2-utslipp fra hvert skip som ankommer en EU-havn og årlig rapportere dette til Kommisjonen og myndighetene i de relevante flaggstatene. Rapportene skal på forhånd verifiseres av et uavhengig selskap, og medlemslandene skal fastsette et sanksjonssystem. I meddelelsen som ble lagt fram samtidig med forslaget til forordning står det at det skal vurderes om forslaget senere skal utvides til å inneholde reduksjonsmål for sektoren og til å få på plass et markedsbasert system.

På ministerrådsmøtet var det generell støtte til forslaget, men det ble understreket at målet er en internasjonal avtale gjennom IMO. Ifølge Europolitics er man redd for en gjentakelse av konflikten som oppsto da internasjonal luftfart ble innlemmet i EUs klimakvotesystem (ETS) i 2012.

Ministrene diskuterte også om forslaget har den rette balansen mellom å sikre like konkurranseforhold og nødvendig fleksibilitet, og samtidig unngå for store administrative belastninger. Flere land påpekte at forslaget går for langt når rapporteringen skal gjelde hvert skip og hver reise, spesielt for korte avstander (kabotasje og ferger). Miljøorganisasjonene hadde sendt et brev til medlemslandene for få utvidet forordning til også å gjelde NOx, uten at det fikk støtte.

Europaparlamentets miljøkomite skal votere over saken i slutten av januar, mens plenumsbehandlingen er satt til april 2014.

Opprinnelsesmerking av kjøtt i ferdigmat på dagsorden

Skal merking med opprinnelsesland være obligatorisk for kjøtt brukt i ferdigmat? Europakommisjonen la 17. desember fram en rapport hvor de skisserer tre mulige løsninger, og ber Rådet og Europaparlamentet om råd. I rapporten kommer det fram at 90 prosent av forbrukerne ønsker opprinnelsesmerking for kjøtt brukt som ingrediens, men støtten faller dersom dette vil føre til prisstigning.

Rapporten gjelder alle typer kjøtt (også hestekjøtt) brukt som ingrediens i matvarer som er ferdigpakket. Kommisjonen vurderer tre mulige scenarier:

1. Fortsatt opprinnelsesmerking på frivillig basis.
2. Innføring av obligatorisk opprinnelsesmerking basert på a) EU/ikke-EU eller b) EU/tredjeland.
3. Innføring av opprinnelsesmerking hvor det aktuelle medlemsland eller tredjeland angis.

Kommisjonen mener scenario 1 ikke vil være en løsning som tilfredsstiller forbrukernes ønsker. De to andre scenariene gjør det, men vil bety «operasjonelle utfordringer og nødvendiggjøre radikale tilpasninger i matvarekjeden». Scenario 2 sees på som mest realistisk, blant annet ut fra antatt økte kostnader.

Mer informasjon om resultatene av forbrukerundersøkelsen, vurdering av kostnader, samt innvirkning på det indre markedet og internasjonal handel finnes i arbeidsdokumentet som ble lagt fram sammen med rapporten.

På bakgrunn av diskusjonene i Rådet og Parlamentet, vil Kommisjonen vurdere hva som skal skje videre. Det kan føre til at det blir foreslått konkrete regler i form av en forordning.

Økologisk mat: dansk nei til å avskaffe nasjonale merker

Den nye danske landbruksministeren, Dan Jørgensen (S), er kritisk til at Europakommisjonen planlegger å avskaffe nasjonale merker for økologisk produksjon til fordel for EUs logo, det såkalte bladmerket. Ifølge Danmarks radio tok han saken opp under eventuelt på Rådsmøtet denne uken. Han ønsker å lage en allianse blant de andre landene som også har nasjonale merker, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag.

I dagens EU-regelverk er det obligatorisk å bruke EU-logoen når man merker økologisk produsert mat, men den kan brukes sammen med den nasjonale logoen. I regjeringens EØS-notat om EUs økologiforordning står det: «Norske myndigheter og private aktører har brukt ressurser på å bevisstgjøre forbrukerne om Debios Ø-merke, og merket er godt kjent i Norge. Innføring av ny EU-logo vil kunne føre til forvirring blant norske forbrukere. Så lenge Ø-merket benyttes i tillegg, er vurderingen at et obligatorisk EU-merke ikke vil være av stor betydning».

Norge har ikke gjennomført EUs økologiforordning fra 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Enighet om styrket lobbyregister

En felles arbeidsgruppe nedsatt av Europakommisjonen og Europarlamentet har gjennomomgått EUs lobbyregister (Transparency Register), og presenterte i sitt siste møte 12. desember 30 tiltak for å forbedre registeret, melder Europolitics. Forslagene skal nå presenteres for Kommisjonen og Parlamentet for deres offisielle tilslutning. Det reviderte registeret kan komme opp for behandling i Parlamentet innen valget neste år, eller senest 1. januar 2015.

• Bare organisasjoner som er registrert vil få adgang til Kommisjonen og Parlamentet.
• Det skal bli lettere for registrerte lobbyister å gi sine innspill til Kommisjonen og Parlamentet.
• Lobbyister som ikke overholder reglene bør fjernes fra databasen, og miste fordelene ved registrering.

Det er fortsatt uklarheter rundt spørsmålet om lobbyregisteret skal bli obligatorisk eller ikke. Parlamentet foreslår at Kommisjonen kommer med et forslag til en traktattilpasning som gjør det obligatorisk for lobbyister å registrere seg, og hvis dette ikke lar seg gjennomføre, et nytt forslag fra Kommisjonen innen 2016 basert på Artikkel 352, som vil kreve enstemmig tilslutning fra medlemslandene. Kommisjonen er skeptisk til en slik fremgangsmåte: «It would raise a great number of complex legal issues, in particular with regard to the scope of the register, and compliance with other articles of the treaties».

I november skrev EUobserver om koalisjonen Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) sin rapport som pekte på de tusenvis av organisasjoner og bedrifter som står utenfor dagens frivillige lobbyregister, blant dem så å si alle advokatfirmaene som utfører lobbytjenester på vegne av sine klienter. I tillegg har mange av bedriftene og organisasjonene som er registrert oppgitt mangelfull og utdatert informasjon om sine aktiviteter.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 12. desember - fra regjeringen møtte statsråd med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide.

The EU in Afghanistan : What Role after NATO’s Withdrawal? - kommentar frå German Institute for International and Security Affairs: «it is important to recognize that, in addition to the NATO mission, there is also a need to consider the EU’s engagement following the 2014 withdrawal, because that undertaking will likely confront new challenges that NATO forces have thus far held at bay».

The Future of the Schengen System - rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier. «I den här rapporten görs en bedömning av såväl de nya reglerna för återinförande av inre gränskontroller som av utvecklingen i Schengen-systemet i stort».

Time to deliver the Single European Sky: SES 2+ - Library Briefing, Europaparlamentet. Kort nytt notat som oppsummerer Europakommisjonens forslag til tiltak for å få fart på gjennomføringen av «Et felles europeisk luftrom». En proposisjon om SES 2 kommer til Stortinget på nyåret - se også debatt i Europautvalget 12. desember.

Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation - rapport om ekstremvær i Europa utarbeidet under ledelse av Meteorologisk institutt i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi. Rapporten konkluderer med at hyppigheten av ekstremvær i Europa har økt med 60 prosent de siste 30 årene. Dette gjelder både flom, tørke og stormer. Den retter søkelys mot fem områder hvor det er behov for umiddelbare tiltak fra EU-siden. 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.