EU-domstolen har i sommer avgitt to uttalelser om betingelser for å motta studiestøtte. Tidligere har Danmark og Nederland hatt saker i EU-domstolen, nå er det lovgivningen i Luxembourg og Tyskland som har blitt vurdert. Saken i Luxembourg gjelder barn av grensearbeidere (C-20/12), mens det for Tyskland omhandler betingelser knyttet til botid for å få utbetalt studiestøtte til studier i utlandet (C-523/11).

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene, knyttet til dommen mot Nederland, som også gjelder botid. Kunnskapsdepartementet skriver følgende i et svar til ESA 6. mai: «The Norwegian Government is still in the process of considering the consequences of the judgement. We confirm that we intend to amend the relevant rules.This process has taken longer than anticipated, partly because it has been considered necessary to await judgements in other similar cases on the right to student support. The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

I Tyskland er det krav om minst tre års botid for å få støtte til studier i utlandet med mer enn ett års varighet. Formålet er dels å hindre urimelige budsjettmessige belastninger og å sikre at de som mottar støtten er godt integrert i Tyskland. EU-domstolen uttalte 18. juli at de tyske reglene er mer restriktive enn nødvendig, og at de ikke sikrer at støtten ble gitt til de studentene som er mest integrert i det tyske samfunnet.

EU-domstolen slo 20. juni fast at regler i Luxembourg som utelukker barn av grensearbeidere fra å få stipend og lån, utgjør en indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. I dag blir det gitt studiestøtte til luxembourgske statsborgere og statsborgere fra et annet medlemsland som bor i Luxembourg på det tidspunktet de starter studiet. Formålet er å øke antallet personer i Luxembourg som gjennomfører høyere utdanning. EU-domstolen mener formålet er lovlig, men at tiltakene går lengre enn nødvendig. For å hindre «studiestøtte-turisme» vises det til at et mindre inngripende tiltak kan være krav om at foreldre må ha jobbet en minimumsperiode i Luxembourg. Det kan også knyttes betingelser til at de som studerer i utlandet må arbeide og bo i Luxembourg en periode etter endt studie.

Domstolen understreker at en forskjellsbehandling ikke kan begrunnes med budsjettmessige hensyn, siden anvendelsen og rekkevidden av prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling ikke kan variere ut fra medlemslandenes finansielle situasjon.

Både den svenske og danske regjeringen ga innlegg i EU-domstolen i de to sakene. Folketingets administrasjon har publisert et kort notat: Nye EU-domme udfordrer SU-ordninger. Den danske regjeringen vurdere at EU-domstolens uttalelser kan få stor betydning for de danske ordningene. (Se regjeringens notater til Folketingets Europaudvalg om innleggene i både den luxembourgske og tyske saken).

I juni ble det lagt fram en omfattende svensk utredning - Moderniserad studiehjälp (SOU 2013:52). Støtten gjelder elever i videregående skole mellom 16 og 20 år. Utredningen vurderer om de svenske reglene er i tråd med EU-retten og foreslår endringer.

 

 

Europakommisjonen forslår å innføre et indre marked til sjøs, sa EU-kommissær Algirdas Semeta da han la fram meddelelsen Blue Belt, a Single Transport Area for shipping 8. juli. Formålet er å fremme nærskipsfarten i det indre marked gjennom nedbygging av tollprosedyrer og havneformaliteter. Det er et mål å gjøre sjøtransport mer attraktiv, og på sikt å fjerne mer godstransport fra veiene.

Kommisjonen ønsker at «Blue Belt» skal være en realitet i 2015, og varsler to forslag:

• ytterligere forenklinger i tollbehandlingen for sjøtransport internt i EU. Dette gjelder rederier i fast rutefart i EU og som i hovedsak transporterer EU-varer.
• forenklinger i tollbehandlingen for skip som anløper havner i tredjeland. Det foreslås å innføre et system som skiller mellom EU-varer (som raskt vil kunne losses) og ikke-EU-varer (som skal gjennom en nøye tollprosedyre). Systemet omtales som «e-Manifest», en harmonisert elektronisk landingserklæring, og skal gjøre det mulig for rederier å gi tollmyndighetene opplysninger om varenes status.

Kommisjonens meddelelse er ikke merket som EØS-relevant. EUs tollunion omfatter felles tollregler og felles tollsatser overfor tredjeland, og er ikke en del av EØS-avtalen. Saken omtales i regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker: «Norge er positiv til at nærskipsfarten får tilsvarende vilkår som landtransport gjennom reduserte administrative byrder. Norge påpekte tidlig i prosessen at tiltak må være flaggnøytrale og ikke etablere hindre i forhold til land utenfor Europa. Når det gjelder «Blue Belt» er det viktig at det ikke skapes nye barrierer for sjøtransport mellom EØS/EFTA -landene og EU. Utfordringen her er at Norge er medlem av EØS, men ikke del av EUs tollunion. Det må finnes løsninger for å sikre at skip i transport mellom Norge og EU kan benytte forenklede prosedyrer. Det vil her være viktig å trekke på erfaringene fra løsninger innen landtransport, lufttransport og anvendelse av 24-timersregelen».

 

 

Den nederlandske regjeringen la i sommer fram resultatet av en omfattende undersøkelse om hvordan EU overholder nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. Regjeringens sammendrag inneholder ni anbefalinger for hvordan EU bør utforme og vedta EU-lovgivningen. I tillegg presenteres 54 saker, som bekymrer regjeringen og hvor de ønsker å handle.

Tunnelsikkerhet, maritim planlegging og de nye reglene om enklere tilgang til opprettelse og sammenligning av bankkonti er blant de sakene som regjeringen mener ikke har en transnasjonal dimensjon, og hvor det ikke er behov for EU-lovgivning. Regjeringen er også kritisk til blant annet utvidelse av mandat og budsjett for EU-byråer, en mulig framtidig felles skogpolitikk, EU-dommer om studentmobilitet (se egen sak) og regler for energieffektivitet.

I et eget kort notat presiserer den nederlandske regjeringen at de ikke ønsker traktatendring eller unntak, men en politisk prosess for å revidere lovgivningen ut fra prinsippet: «Europeisk når nødvendig, nasjonalt når mulig». «NL government is convinced that the time of an ever closer union in every possible policy area is behind us», står det i notatet.

Den britiske regjeringen la i slutten av juli fram de seks første rapportene i den omfattende undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Rapportene er basert på omfattende offentlige høringer, og omhandler temaene: det indre marked, helse, utenrikspolitikk, utviklingssamarbeid, dyrehelse og matvaresikkerhet. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at «balancen er ok og at deltagelse i europæisk samarbejde på de seks undersøgte områder er i britisk interesse. Det betyder ikke, at alt er godt. Der er mange eksempler på ting, som bør justeres eller som vækker britisk bekymring». Notatet tar spesielt for seg resultatene som gjelder det indre marked. Rapporten skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa før britene etter planen holder folkeavstemning om EU-medlemskapet innen 2017.

EU-komiteen i House of Lords lansertei juli en høring om nasjonale parlaments rolle i EU. Komiteen ønsker blant annet å undersøke parlamentenes rolle i forhold til forslag om en tettere økonomisk og monetær union, og knyttet til «demokratisk underskudd» i EU.

Europakommisjonen la nylig fram sin årlige rapport om anvendelsen av nærhets- og proporsjonalitetsprisnippet. Nasjonale parlament sendte 70 grunngitte uttalelser til Kommisjonen i 2012, en øking på ni prosent. Sveriges riksdag er mest aktiv, med 20 uttalelser om brudd på prinsippene. Riksdagens fagkomiteer behandler alle nye forslag fra Kommisjonen. I 2012 benyttet de nasjonale parlamentene for første gang «det gule kortet».

 

 

Sveits: EU-domstolen kan få myndigehet

 

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA publiserte 4. juli den halvårlige resultattavlen, Internal Marked Scoreboard. I løpet av de siste seks månedene har manglende gjennomføring av direktiver i EØS EFTA-landene økt fra 1 til 1,2 prosent. Både Norge (0,9 prosent) og Liechtenstein (0,3 prosent) er under EUs mål om 1 prosent etterslep. Island har et rekordhøyt etterslep på 2,3 prosent. Dette betyr at Norge har 11 direktiver som ikke er gjennomført innen fristen, Liechtenstein 4 og Island 29.

Ser man på etterslepet i innlemmingen av forordninger, har Norge 30 forordninger hvor fristen ikke er overholdt. Dette er en øking på 19 forordninger siden forrige resultattavle.

Resultattavlen måler bare gjennomføringen av rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen og innlemmet i EØS-avtalen. Den reflekterer derfor ikke etterslepet (såkalte «backlog») av antatt EØS-relevante rettsakter som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke innlemmet i avtalen. Det betyr for eksempel at manglende gjennomføring av datalagringsdirektivet ikke vil inngå i resultattavlen.

Se en grafisk framstilling av resultatene, og en sammenligning med EU-landenes resultat, den såkalte Internal Market Enforcement Index.

 

 

01.08.2013	Endringer på bankbetalingstjenester og interbankgebyrer
31.07.2013	Forlengelse av Fellesforetak for utvikling av en ny generasjon styringssystem for europeisk luftfart
31.07.2013	Kontroll og overvåking av avfallstransport
12.07.2013	Gjennomføringsbestemmelser om returpapir
02.07.2013	Langsiktige europeiske investeringsfond
01.07.2013	Økt samarbeid mellom offentlige arbeidsformidlinger
27.06.2013	Innføring av eCall fra kjøretøy
21.06.2013	Et felles europeisk luftrom

 

Brusselbrev
Per S. Nestande ved  Stortingets Brussel-kontor har sendt ut følgende informasjon i sommer: