Folketinget vil styrka kontrollen av EU-saker

Europaudvalget i Folketinget krev at den danske regjeringa er meir open, og forlangar at folketingspolitikarane får betre mulegheiter til å følgja med i EU-lovgivinga. Ei undersøking viser nemleg at danske folkevalde ikkje har like god tilgang til EU-dokument som parlamentarikarar i andre EU-land.

Leiaren i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (Venstre), seier til Jyllands-Posten at ein ønskjer innsyn i forhandlingsreferat og notat som fortel om ulike posisjonar i Rådet: «Me skal bruka det til å finna ut av korleis samspelet mellom EU og regjeringane føregår». I eit brev til regjeringa kjem det fram at Europaudvalget no ventar på forslag som kan betra den parlamentariske kontrollen.

Forslag om ikt-sikkerhet ikke merket EØS-relevant

Sentrale internettaktører og operatører av kritisk infrastruktur må innføre tiltak mot it-angrep og får plikt til å melde fra om større sikkerhetsbrudd. Dette er en del av strategien og forslaget til direktiv som Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste la fram 7. januar. Verken strategien eller direktivet er merket som EØS-relevante.

Strategien, Et åbent, sikkert og beskyttet cyberspace, har som mål å styrke it-beredskapen og få en drastisk reduksjon av cyberkriminalitet. I tillegg ønsker man å utforme en politikk for it-forsvar og kapasitet knyttet til den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken. Utvikling av industrielle og teknologiske ressurser knyttet til it-sikkerhet er et annet tiltak.

Direktivforslaget om nett- og informasjonssikkerhet inneholder blant annet følgende tiltak:

• Alle EU-landene skal ha en strategi og en nasjonal myndighet for å kunne forebygge, håndtere og reagere (eventuelt med bøter) på mulige og aktuelle angrep.
• Samarbeidet mellom EU-landene og Kommisjonen skal styrkes. Det skal være mulig å utveksle sensitiv informasjon gjennom et sikkert system.
• Operatører av kritisk infrastruktur innenfor finans, transport, energi og helse får meldeplikt og må innføre tiltak mot it-angrep. Det samme gjelder offentlige myndigheter og også viktige internettaktører som sosiale nettjenester, e-handelsvirksomhet, søkemotorer og nettskytjenester.

Meldeplikten om it-angrep er et kontroversielt grep ifølge digi.no. Bedrifter ønsker i liten grad at dette skal komme fram siden det kan skade omdømmet. Det blir imidlertid opp til hvert enkelt land om informasjonen skal være offentlig. Meldeplikten gjelder hendelser som «i betydelig grad» påvirker sikkerheten i kjernetjenestene. Hva som kommer innenfor begrepet «i betydelig grad» vil bli vedtatt av Kommisjonen på et senere tidspunkt, gjennom såkalte delegerte rettsakter.

Ifølge Euractiv blir forslaget til direktiv kritisert for å være for vagt og at det gjør lite for å beskytte data lagret utenfor EU. Det siste omtales som et vanskelig juridisk spørsmål.

I rapporten fra Kripos om trender og utfordringer i 2013-14, slås det fast at dataangrep eskalerer raskt både i omfang og kompleksitet, og at aktørene har organisert seg på en måte som ikke lenger krever høy teknisk kompetanse eller geografisk nærhet.

EFTA og EU arbeider med nye handelsavtalar

Noreg har formannskapet i EFTA-rådet dette halvåret, og på eit møte i førre veke blei dei norske prioriteringane presenterte:
- Få på plass signering av frihandelsavtalar med Bosnia-Hercegovina, Costa Rica, Guatemala, Honduras og Panama.
- Koma lengre i frihandelsforhandlingane med tollunionen Russland, Kviterussland og Kasakhstan. I slutten av januar var det møte i Kasakhstan, og nytt møte er planlagd i Russland i april.
- Koma lengre i forhandlingane med India, Indonesia og Vietnam, i tillegg til å gjennomføra første forhandlingsrunde med Malaysia.

EFTA skal også halda fram med å sjå på mulegheitene for å utvikla tettare handelssamarbeid med andre potensielle partnarland, særleg landa i Afrika sør for Sahara. Nærings- og handelsminister Trond Giske sa 12. februar at Nigeria er eitt av landa som peikar seg ut.

På EU-toppmøtet i førre veke blei EU-leiarane einige om å prioritera handelsavtalar med USA, Canada og Japan. Det har dei siste vekene vore samtalar mellom EU og USA om få på plass eit mandat for forhandlingane. Barack Obama støtta arbeidet med å starta forhandlingar i State of the Union-talen tysdag. Utanriksminister Espen Barth Eide sa på siste møtet i Europautvalet at dette er ein prosess som regjeringa følgjer «meget nøye». Washington Post omtalte saka 11. februar: Time for EURAFTA? A European Union-American Free Trade Agreement.

MD prioriterer klima, luft og kjemikalier

Miljødepartementet (MD) prioriterer tre områder i sin EU-strategi for 2013: klima, luft og kjemikalier. Innledningsvis pekes det på at finanskrisen preger utviklingen av EUs miljøpolitikk. Den politiske viljen til å vedta mer ambisiøs miljøpolitikk er redusert. Det presiseres også at EU/EØS-arbeidet er omfattende og komplekst for norsk miljøforvaltning, og krever kontinuerlig årvåkenhet og gjennomføringskraft for å ivareta norske interesser.

Miljøverndepartementet prioriterer:

• Klima
  - MD vil jobbe for en strammere kvotemengde basert på Europakommisjonens forslag.
  - MD vil støtte EUs arbeid med virkemidler overfor skipsfartsnæringen og sikre at det understøtter arbeidet med ytterligere globale klimakrav
  - CO2-fangst og-lagring vil gå inn i en avgjørende fase i 2013. Det er behov for politisk støtte for å redusere skepsisen og bidra til prioritering av nasjonale investeringer.
• Luft
  - MDs hovedprioritet er å medvirke til et høyt ambisjonsnivå for EUs forslag til revidert direktiv om utslippstak for forurensning til luft. Forslaget forventes å bli lagt fram i slutten av 2013.
• Kjemikalier
  - MD vil spille en aktiv rolle i oppfølging og videreutviklingen av REACH. (Evalueringen av REACH ble lagt fram 5. februar).
  - Et særlig viktig område for Norge er reguleringen av nanomaterialer. Det grunnleggende vil være å sikre et like godt beskyttelsesnivå for nanomaterialer som for vanlige kjemiske stoffer.
  - MD vil bidra til at regelverket for importerte artikler gir et godt nok beskyttelsesnivå.

DLD i Danmark - revisjon utsatt igjen?

Den danske justisministeren ønsker å utsette revisjonen av loven som implementerer datalagringsdirektivet til folketingsåret 2014-15. Det er fjerde gang regjeringen ber om en utsettelse, og begrunner dette med at man venter på EUs revisjon av direktivet.

Sist gang Folketinget behandlet utsettelsen var Venstre, Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance kritiske til en utsettelse, og Retsudvalget ba om at Justitsministeriet skulle undersøke bruken av de lagrede dataene og også om direktivet var overimplementert i Danmark.

Justitsministeriets rapport foreligger nå og konkluderer med at lagring av tele- og internettrafikk generelt har en «meget væsentlig betydning» for politiets etterforskning og oppklaring av alvorlige forbrytelser. Etterretningstjenesten viser til at opplysninger om teletrafikk i flere tilfeller har hatt avgjørende betydning for å kunne avdekke terrorrelasjoner i inn- og utland.

Dansk implementering av datalagringsdirektivet åpner også for at danskenes IP-sesjoner skal lagres, i tillegg til trafikkdata. Det betyr at stikkprøver for hver 500. datapakke, med informasjon om hvilke nettsteder man besøker, lagres i ett år. Denne internettloggingen er ikke en del av kravene i datalagringsdirektivet. I rapporten kommer det fram at de lagrede dataene ikke kan brukes av politiet, på grunn av feil i logging hos teleoperatørene og mangler i politiets it-systemer. «Overimplementeringen af logningsdirektivet i form af sessionslogning er altså nyttesløs, og samtidig en uproportional stor indgriben i privatlivet», sier Christian Panton i Bitbyreauet til Informastion.dk.

Aust-Agder fylkeskommune igjen i ESAs søkelys

Var finansieringen av lokale rute- og skolebusser i Aust-Agder uforenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler? EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet en formell undersøkelse av syv busselskaper fra 1994 fram til i dag. Undersøkelsen baserer seg på en klage fra busselskapet Konkurrenten, som hevder at busselskapene mottok mer kompensasjon enn nødvendig fra Aust-Agder fylkeskommune. Konkurrenten mener at det overskytende beløpet ble brukt til å subsidiere annen kommersiell transport. I tillegg har ESA åpnet en undersøkelse av et årlig tilskudd til Nettbuss Sør basert på et interkommunalt prosjekt.

Fylkeskommunen har også tidligere vært i ESAs søkelys. Saken gjaldt tildeling av busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring. Etter en siste advarsel fra ESA i sommer innrømte Samferdselsdepartementet å ha brutt EØS-reglene.

Svensk tv-liste på gang – norsk ventar på godkjenning

Den svenske regjeringa har bede Myndigheten för radio och tv om å greia ut og koma med forslag til ei liste over viktige tv-sendingar. Lista skal omfatta større hendingar, som til dømes fotball-VM og OL, som må kunna visast på tv-kanalar som når ein vesentleg del av befolkninga.

Riksdagen bad i fjor om at det blei starta eit slikt utgreiingsarbeid, og ei parlamentarisk referansegruppe skal no haldast orientert om arbeidet undervegs. Ei endeleg liste må til slutt godkjennast av EU før den kan tre i kraft.

Kulturdepartementet presenterte den norske lista over viktige idrettssendingar i mars i fjor. Denne må godkjennast av EFTAs overvakingsorgan ESA og innlemmast i kringkastingsforskrifta før den trer i kraft. Departementet opplyser at dei framleis ventar på godkjenninga frå ESA.

Strid om vogntog i nabolandstrafikk

Europaparlamentets president Martin Schultz har sendt brev til kommisjonspresident José Manuel Barroso og bedt om at regler for bruk av modulvogntog blir en del av den planlagte revisjonen av direktiv 96/53 om største tillatte dimensjoner og vekt for kjøretøy. Bakgrunnen er at transportkommissær Siim Kallas i januar fortalte Parlamentet at dette ikke ville være et tema for revisjon, og at det var opp til Parlamentet å ta det opp i sin behandling av det kommende forslaget.

Saken gjelder om modulvogntog (25,25 meter og 60 tonn totalvekt) kan krysse landegrensene dersom de berørte landene ønsker det. I et brev til Parlamentet i juni slo Kallas fast at direktiv 96/53 ikke var til hinder for dette. Ifølge Samferdselsnytt 4/2012 uttrykte en rekke representanter i transportkomiteen (TRAN) sterk motstand mot Kommisjonens tolkning. En enstemmig komite mente at Kommisjonen ikke kan foreta en slik tolkning uten å konsultere Parlamentet. I tillegg er det motstand, spesielt innenfor miljø- og venstresiden, mot å åpne for grensekryssende bruk. Det vises til mulige negative konsekvenser for jernbanens konkurranseevne, i tillegg til bekymring for veistandard, miljø og trafikksikkerhet.

Et økende antall EU-land har åpnet for bruk av modulvogntog innenlands. I Norge er det en begrenset prøveordning. Statens vegvesen foreslår imidlertid i et høringsnotat 10. januar at dagens regler endres slik at vogntog kan være opptil 25,25 meteren. Finland og Sverige fikk i forbindelse med medlemskapsforhandlingene egne særbestemmelser om vekter og lengder på kjøretøy som går utover rammene i direktiv 96/53.

EP stemte for utkastforbod og berekraftige kvoter

Brusselbrev frå Per S. Nestande

• Europaparlamentet vedtok si innstilling til forordninga om den felles fiskeripolitikken i EU med stort fleirtal.
• Parlamentet vedtok gradvis innføring av eit utkastforbod og krav om at kvotene skal basere seg på kva som er berekraftig.
• Parlamentet og Rådet må nå forhandle med sikte på semje. Det irske formannskapet ynskjer å få til ein avtale i juni.

Les mer.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Legislative Transposition of Directives : exploring the Other Role of National Parliaments in the European Union - artikkel i Journal of Common Market Studies 2 (2013).

The EU's 2014-2020 budget in figures - slik de ble vedtatt på toppmøtet 7.-8. februar. Oversikt fra Euractiv. Se også toppmøtets konklusjoner.

Solidaransvar for lønn mv. hos underleverandører - artikkel av Sten Foyn og Mikal Brøndmo i Lov og Rett 2/2013. Artikkelen gjennomgår reglene og ser disse i lys av alternative sanksjoner mot brudd på lønnsforpliktelser som følger av allmenngjorte tariffavtaler. Det diskuteres om solidaransvaret er tillatt etter EØS-avtalen.

Learning from small countries? Contemporary Nordic sagas - kommentar frå Daniel Gros, direktør ved Centre for European Policy Studies: «The experiences of small countries like Greece, the Baltic states and Iceland are often adduced as evidence to justify arguments both for or against austerity. […]Latvia has recovered quickly whereas Greece is still in recession. And Iceland is not a good counterexample, because its fish catch increased due to global warming whereas most other countries saw their exports fall in the crisis».

European Foreign Policy Scorecard - rapport fra European Council on Foreign Relations (ECFR). «While leadership from the big three notably dropped last year, interesting coalitions of smaller member states were instrumental in developing and championing foreign policy initiatives».

Social Housing in the European Union - rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «it sheds light on the most recent developments at the EU level on the conflicting interests that are necessary to reconcile within the sector: ensuring adequate and affordable housing for all citizens, yet guaranteeing open competition among market players. Finally, innovative social housing projects are presented».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.