Håndhevingsdirektivet: vil Rådets kompromiss svekke norsk handlefrihet?

Etter lang tids uenighet og splittelse øst-vest, kom EUs arbeidsministre 9. desember fram til et kompromiss om det såkalte håndhevingsdirektivet. Direktivet gjelder tiltak for å hindre sosial dumping. Kompromisset åpner for forhandlinger med Europaparlamentet. De to punktene som skaper mest uenighet har også Norge vært opptatt av, og resultatet av forhandlingene kan bety at norsk handlefrihet svekkes.

Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. Følgende kompromiss ble inngått mellom medlemslandene:

• Åpen eller uttømmende liste (artikkel 9);
  Landene kan selv bestemme kontrolltiltakene med utgangspunkt i utsendingsdirektivet, forutsatt at de er legitime og proporsjonale. Imidlertid må tiltakene godkjennes av Europakommisjonen. For Norge har det vært viktig å ha en åpen liste, slik at reglene om kontrolltiltak kan tilpasses norske behov. Europeisk fagbevegelse er kritisk til kompromisset, og mener at listen i realiteten ikke er åpen.
• Solidaransvar (artikkel 12):
  Det skal være opp til hvert enkelt land om de skal ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for at alle tjenesteytere nedover i kontraktskjeden utbetaler lønn i samsvar med tariffavtalene i vertslandet. Reglene skal bare gjelde bygg- og anleggsbransjen. Dette vil være snevrere enn den norske ordningen.

Europaparlamentets sysselsettings- og sosialkomite vedtok i juni, med et knapt flertall, mer omfattende regler. Det gjelder spesielt solidaransvar, som de mener bør være bindende for alle land og dekke alle bransjer. Martin Schulz, Parlamentets formann, ønsket Rådets beslutning velkommen og håpet på å forbedre teksten ytterligere: «It is time to recognise that fundamental rights of workers are at least as important as the principle of free movement». EU-Kommissær László Andor oppfordrer Parlamentet og Rådet til bli enige så fort som mulig.

EU-saker av betydning for Norge i 2014

Hvilke EU-initiativ kan få betydning for Norge og bør få oppmerksomhet i 2014? Det er opprettet en såkalt Tidlig Varsling-gruppe «TV-gruppa» med sikte på å identifisere tiltak som antas å bli viktige for Norge. Gruppen, som er et samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og regionene, har presentert en liste med 63 EU-tiltak. Listen inneholder framtidige forslag til EU-lovgivning , saker som er til behandling, samt EU-rettsakter som skal implementeres i Norge det kommende året.

Nedenfor er et utvalg av relevante framtidige saker fra «TV-gruppas» liste:

• Strategi for forsvarssektoren - norsk forsvarsindustri vil bli berørt.
• Arbeidstidsdirektivet - Kommisjonen arbeider med innholdet. Ventes om ca. ett år.
• Skifergass - felles rammeverk. Påvirker pris og etterspørsel av bl.a. gass.
• Revisjon av fornybardirektivet - planlagt i 2014.
• Klima og energi - et rammeverk for energi- og klimapolitikken skal snart legges fram.
• Avfall - direktivene om emballasje, deponi og avfall skal revideres. Viktig for kommunene.
• Miljøansvarsdirektivet - under utvikling. Skal det gis anvendelse på norsk sokkel?
• Modernisering av statsstøtte - påvirker kommunenes handlingsrom/næringslivets rammevilkår.
• EUs arktiske politikk - Europaparlamentet vurderer en resolusjon neste år.
• Indre marked for transport - blant annet et mulig forslag om å fjerne restriksjoner for kabotasje.

Første rettsakt om integrering av romfolk

Sosial- og arbeidsministrene i EU-landene vedtok på rådsmøte 9. desember det første såkalte «rettslige instrumentet» på EU-nivå rettet mot integrering av romfolk. Det skjedde i form av en henstilling, som ble vedtatt enstemmig av ministrene i Rådet mindre enn seks måneder etter at Europakommisjonen la frem forslaget. Vedtaket forplikter medlemslandene til å iverksette målrettede tiltak for å slå bro over kløften mellom romfolk og resten av befolkningen.

Selv om henstillingen ikke er juridisk bindende, forventes det at medlemslandene nå iverksetter konkrete tiltak.

«Det er nu primært op til medlemsstaterne at håndtere integrationen af romaer, og det er vigtigt, at tilsagnene følges op af handling. Vi vil ikke tøve med at minde EU-landene om deres forpligtelser og sikre, at de leverer konkrete resultater», sier EU-kommissær Viviane Reding.

En av fire EU-borgere risikerer fattigdom

Nye tall fra Eurostat viser at nesten 125 millioner mennesker i EU-landene står i fare for å bli fattige eller sosialt utestengt, noe som tilsvarer nær en fjerdedel av befolkningen.

Det er høyest risiko i Bulgaria (49 prosent), Romania (42), Latvia (37) og Hellas (35), mens den er lavest i Nederland og Tsjekkia (15 prosent), Finland (17), Sverige og Luxembourg (18). Island (13) og Norge (14) har lavere risiko for fattigdom/sosial utestengelse enn alle EU-landene.

Tallene er fra 2012, og basert på indikatorer som inntekt i forhold til nasjonal fattigdomsgrense, levestandard og yrkesaktivitet. Antallet personer som faller inn under minst en av kategoriene utgjør til sammen nær en fjerdedel av EUs befolkning.

En redusering av antall EU-borgere som risikerer fattigdom eller sosial utestengelse er ett av hovedmålene i EUs 2020-strategi, hvor ambisjonen er å redusere antallet med 5 millioner.

Fisk på menyen i Europaparlamentet denne veka

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

Europaparlamentet har hatt fleire fiskerisaker på dagsordenen denne veka. Parlamentet har:

• Stadfesta semja om reform av den felles fiskeripolitikken, inkludert innfasing av utkastforbod og tiltak for å hindre overfiske, men det er ennå ikkje eit vedtak for fiskerifondet
• Gått inn for eit forbod mot djupvasstråling i sårbare område, men ikkje for eit totalforbod. Rådet har ikkje starta handsaminga av forordninga ennå
• Drøfta eit spørsmål til Kommisjonen om makrellfiske i Nord-Atlantaren om ein mogleg avtale med Island og Færøyane
• Vedteke ein fornya fiskeriavtale med Marokko, men med motstand frå eit stort mindretal

Reform av den felles fiskeripolitikken
Parlamentet stadfesta i dag avtalen med Rådet om reform av den felles fiskeripolitikken. Saksordføraren sa i debatten at EU nå tek grep mot overfiske ved at Rådet nå skal vedta årlege, berekraftige kvoter frå 2015 (2020 etter viss vilkår) og det er lagt ein tidsplan for innføring av utkastforbod med visse unnatak. Semja omfattar også regionalisering av forvaltinga og innfører ein klausul knytt til menneskerettar i samband med internasjonale avtaler. Han sa seg lei for at ein ennå ikkje har oppnådd semje med Rådet om den langvarige kompetansestriden knytt til vedtak av forvaltingsplanar for fisk. Denne stiden gjeld kva som er Rådets kompetanse og kva som er delt kompetanse mellom Rådet og Parlamentet etter at Lisboa-traktaten ga Parlamentet auka makt på fiskerisektoren.

Fiskerikommissær Damanaki sa Kommisjonen har oppnådd mange av sine mål for reforma. Samstundes er det nå vist at den ordinære lovgjevingsprosessen fungerar også i denne sektoren. Ho oppmoda om at partane prøver å oppnå semje også om fiskerifondet. Ho minna om at dette fondet finansierer t.d. inspeksjonar, og vitskaplege råd som igjen er nødvendig for å oppnå den hindre uttak utover tilrådde nivå.

Drøftingane om reform av fiskeripolitikken har pågått sidan 2011.
Les mer

Nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt

Hestekjøttskandalen har aktualisert arbeidet med å få på plass EU-regler for merking av kjøtt med opprinnelsesland. Forrige uke vedtok en ekspertkomite under Europakommisjonen nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener vedtaket ikke går langt nok. Om kort tid forventes det også et vedtak om bearbeidede kjøttprodukter.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. De nye reglene for å merke ferskt og frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe gjør også følgende obligatorisk:

• Dyr som er født, har levd og blitt slaktet i det samme landet kan merkes som: «Opprinnelse: medlemsland (eller tredjeland)»
• Dersom det ikke er tilfelle, skal det oppgis hvor dyret har levd og blitt slaktet.
• Kjøttdeig skal merkes med om det er «fra EU» eller «fra et ikke-EU-land», ikke hvilket land.

BEUC har reagert på de to siste punktene: «Hestekjøttskandalen viste tydelig hvor lang og kompleks matvarekjeden er, og den fikk forbrukere til å forstå at de ikke med sikkerhet kan vite hvor maten deres kommer fra». De ønsker svar på hvorfor reglene ikke er de samme som for oksekjøtt, hvor det er obligatorisk å oppgi hvor dyret er født.

Det forventes at reglene for bearbeidede kjøttprodukter blir vedtatt før nyttår. I oktober ble et regelutkast kritisert for å bare kreve to typer merking: «Fra EU» og «ikke fra EU». Kommisjonen begrunner det blant annet med at nøyaktig informasjon om hvor kjøttet i ferdigretter kommer fra vil bli for dyrt.

Kommisjonen la 6. desember fram en rapport om merking av lokale produkter og direktesalg (kortreist mat). Rapporten beskriver dagens regelverk, ulike muligheter og utfordringer, og oppfordrer Rådet, Parlamentet, medlemslandene og regionene om å reflektere over behovet for en egen merkeordning. Ifølge rapporten kan en frivillig merkeordning være et nyttig tillegg for å beskytte lokalt produsert mat mot etterligninger og for å informere forbrukerne.

Hvitvaskingsdirektivet: Norge dømt i EFTA-domstolen

Norge ble 2. desember dømt i EFTA-domstolen for mangler i gjennomføringen av EUs hvitvaskingsdirektiv. Direktivet ble vedtatt i EU i 2005 og gjennomført i norsk rett i 2009. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener den norske gjennomføringen er mangelfull, siden det er tjenestetilbydere som ikke er underlagt offentlig overvåking. Norske myndigheter innrømmer manglene, men har ikke gjennomført de nødvendige endringene i regelverket.

EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF) fastsetter forebyggende tiltak og stiller krav om at det føres tilsyn med alle institusjoner og personer som er omfattet av direktivet. I Norge føres det ikke tilsyn med blant andre truster, tjenesteselskap og store kontantkjøp. ESA sendte det første brevet med spørsmål om informasjon allerede i 2009. Traktatbruddsaken ble startet med et formelt åpningsbrev i mars 2012, etterfulgt av en grunngitt uttalelse i desember samme år.

I det norske svaret i februar 2013 vises det til at Skatteetaten har fått i oppdrag å se på de administrative og økonomiske konsekvensene, og at prosessen har tatt lengre tid en man i utgangspunktet forventet. ESA tok saken til EFTA-domstolen i mai 2013.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Virkninger av EUs energieffektiviseringsdirektiv for Norge - artikkel i Økonomiske analyser 5/2013, Statistisk sentralbyrå: «Tallfestede forpliktelser til energieffektivisering vil kunne føre til 6-10 prosent lavere sluttforbruk i Norge i 2020. Lavere energibruk gjør det lettere å oppfylle et annet EU-krav: Fornybardirektivet. Direktivene samlet gjør det imidlertid mindre lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak da begge bidrar til lavere energipriser, som igjen stimulerer etterspørselen».

Hvor i landet betyr EU-innvandringen mest? - artikkel i SSBs Samfunsspeilet 5/2013: «nå er det innvandrere fra EUs nye medlemsland i Øst-Europa som er størst i flertallet av kommunene. Ikke minst er det mange fiskerikommuner som ikke ville kunnet opprettholdt folketall og næringsliv uten denne arbeidsinnvandringen fra EU».

Europe’s defence: What the December 2013 European Council should yield - notat fra Security and Defence Agenda. «The SDA has brought together a variety of voices from Europe’s defence sector in a comprehensive and hard-hitting discussion paper».

Safeguarding human rights in times of economic crisis - rapport fra Europarådets kommissær for menneskerettigheter. «This Issue Paper provides practical guidance to Council of Europe member states in navigating the historic opportunities and difficult policy choices they face in upholding human rights duties in times of economic constraint».

Nettveileder om det indre marked - Nærings- og handelsdepartementet har oppdatert veilederen, etter at den nye EØS-vareloven har trådt i kraft. Formålet med nettsidene er å øke forståelsen av regelverket og veilede i utformingen av regelverk, utøvelse av tilsyn og forvaltningen av tillatelses- og autorisasjonsordninger. Nettveilederen omfatter også bedriftenes plikter etter regelverket.

EU-valget 2014 - Europaparlamentets nye nettsted. I tillegg til informason om valget, inneholder detr også generelle fakta om de ulike EU-landene.

EU Democratic Legitimacy and National Parliaments - essay av Sonia Piedrafita, Centre for European Policy Studies (CEPS): «examines the difficulty of defining and addressing the question of the democratic legitimacy in the EU. It examines the role of the national parliaments in the treaties and explores ways in which they can contribute to improving that legitimacy».

Code of Conduct for Joint Return Operations - brosjyre frå Frontex: «sets out common principles and procedures for joint return operations coordinated by Frontex».

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa - artikkel av John Erik Fossum i siste nummer av Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (kun tilgjengeleg via Stortingets nettverk og nettbret (Idunn)): «artikkelen skal belyse følgende to spørsmål. For det første: Hva slags demokratiseringsprosess(er) er det vi står overfor i dagens Europa? Det andre dreier seg om krisen: Hvilke effekter har krisen på disse prosessene?»

To aktuelle intervju i siste nummer av Stat & Styring (kun tilgjengeleg via Stortingets nettverk og nettbrett (Idunn)):

• Europapolitikken europeiseres - intervju med EØS- og EU-minister Vidar Helgesen
• Vokter EØS-lovgivningen - intervju med Tore Grønningsæter, Europalov

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.