Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1862 (2023-2024)
Innlevert: 24.04.2024
Sendt: 24.04.2024
Besvart: 30.04.2024 av energiminister Terje Aasland

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Mener statsråden at Fornybardirektivet (RED II) er i tråd med regjeringens politikk når det gjelder konsesjonsbehandling av kraftproduksjon og opprinnelsesgarantier?

Begrunnelse

I et brev til regjeringen har EUs energikommisær satt en tidsfrist på fem måneder for at Norge skal ta en avgjørelse om innføringen av Fornybardirektivet, RED II.
I posisjonsnotatet til departementet, publisert på nettsidene deres 16. januar 2019, beskriver departementet med egne ord innholdet i pakken. Mye av dette kan vanskelig ses å være forenelig med politikk som er viktig for denne regjeringen, og er forankret i Hurdalsplattformen. Konsesjonssøkere om kraftanlegg skal bare måtte forholde seg til ett kontaktledd, og maksimal behandlingstid for søknader er 2-3 år. I Norge må tillatelser gis både fra kommune og NVE, i tillegg til at vi er stolte over gode konsesjonsprosesser som blant annet sørger for at naturinteresser, reindrift og annet blir ivaretatt. I tillegg er det en betydelig utvidelse av bruken av opprinnelsesgarantier, blant annet at:

"Kraftleverandører som markedsfører andeler av kraften de tilbyr som fornybar skal bruker opprinnelsesgarantier som dokumentasjon for andelen fornybar kraft i deres energimiks."

Hurdalsplattformen sier at regjeringen skal:

"Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Fornybar energi er et viktig satsingsområde både i Norge og EU. Kraftforbruket er forventet å øke mye fremover, og NVE anslår at kraftbalansen i Norge vil gå mot null frem mot 2030. Vi trenger derfor mer fornybar energi, mer nett og mer effektiv bruk av energien vi har. Dette er regjeringen godt i gang med. Samtidig er utbygging av ny fornybar energi ofte arealkrevende og kan medføre negative konsekvenser for naturmangfold, landskap og friluftsliv. Derfor er det viktig å sikre god lokal forankring i kommunene og gode demokratiske prosesser for å kunne realisere potensialet for kraftproduksjon på en bærekraftig måte.
Norge har interesse av et velfungerende energisamarbeid med EU. Gjennom EØS-avtalen får norske bedrifter adgang til det europeiske markedet på like konkurransevilkår. Derfor er det viktig å redusere EØS-etterslepet, blant annet på energiområdet. Samtidig er det viktig for meg at vi skal ha en god forståelse for hvordan regelverket virker inn på det norske energisystemet, og at vi sørger for at norske interesser ivaretas på en god måte.
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 for å fremme bruken av fornybar energi ble vedtatt i EU i 2018, som en del av EUs Ren energipakke. I oktober 2023 vedtok EU endringer i Fornybardirektivet, publisert i EU-tidende 18. oktober 2023. Energidepartementet avsluttet høringsrunden for endringene i Fornybardirektivet den 19. april. Dette regelverket har som formål å etablere et felles rammeverk for å fremme fornybare energikilder. Det inneholder en rekke bestemmelser, blant annet knyttet til konsesjonsprosesser og opprinnelsesgarantier. Jeg er opptatt av at innholdet og konsekvensene av EØS-regelverk vurderes grundig før det innlemmes i EØS-avtalen. Dette gjelder selvsagt også for videre behandling av fornybardirektivene.