Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen om endring av folketrygdloven, forskriften og kommentarene til denne, slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer.

Innhold

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av folketrygdloven (§ 13-4), inkludert forskriften og kommentarene til denne), slik at slitasje-og belastningsrelaterte lidelser som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer. »

       Som bakgrunn for forslaget peker forslagsstillerne på at i forskriften til folketrygdloven § 13-4 sidestilles en del yrkessykdommer med yrkesskade, og når dokumentert yrkessykdom foreligger, kan dette etter nærmere gitte retningslinjer gi rett til ytelser fra folketrygden på linje med en yrkesskade.

       Det framholdes at yrkessykdommer vil skille seg fra yrkesskader ved at det ikke er en plutselig og uforutsett hendelse i en arbeidssituasjon som vektlegges, men en i arbeidssituasjonen vedvarende sykdomsutløsende belastning over tid. Det vises til eksempler på yrkessykdommer som sidestilles med yrkesskader, men forslagsstillerne har merket seg at det i kommentarene til folketrydloven § 13-4 for slitasje- og belastningslidelser er angitt:

       « Det er medisinsk akseptert at mange slitasjelidelser skyldes påvirkninger/ belastninger som arbeidstakere blir utsatt for under utførelsen av sine arbeidsoppgaver. Tungt og ensidig arbeid over tid kan f.eks. forårsake belastningsskader i nakke, skuldre, rygg, hofter, knær o.l. Slike slitasje/belastningslidelser faller generelt utenfor forskriften. De vil heller ikke kunne godkjennes som yrkesskade, ... Sykdommer i armer og hender forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy vil imidlertid kunne godkjennes, ... »

       Forslagsstillerne uttrykker stor forståelse for at det ved en dokumentert eller overveiende sannsynlig sammenheng mellom bruk av arbeidsredskap og virbrasjonsskader er rimelig å gi lovmessig aksept for at det foreligger en yrkessykdom. Derimot finner forslagsstillerne det urimelig at eksempelvis gruppen av omsorgsarbeidere og rengjøringshjelper som over tid har utviklet dokumenterbare lidelser som overveiende sannsynlig kan tilbakeføres til arbeidets art, skal ekskluderes fra den samme retten til å få lidelsene godkjent som yrkessykdommer.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at i forskriften til folketrygdloven § 13-4 sidestilles en del yrkessykdommer med yrkesskade, og at disse etter bestemte retningslinjer gir rett til ytelser fra folketrygden på linje med yrkesskade. Komiteen viser videre til at belastningssykdommer som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet, ikke er likestilt med yrkesskade.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forekomsten av yrkesskader og de godkjente yrkessykdommene ser ut til å være høyere i mannsdominerte enn i kvinnedominerte yrker, samtidig som yrkesbetingete slitasje- og belastningslidelser synes å være mer utbredt i de tradisjonelle kvinneyrker. Flertallet understreker således at spørsmålet om å likestille slitasje- og belastningslidelser med listesykdommene i realiteten også har et likestillingsperspektiv.

       Komiteen er innforstått med at det er relativt store avgrensingsproblemer knyttet til spørsmålet om likestilling av belastningssykdommer med yrkesskade.

       Komiteen er også oppmerksom på at Rikstrygdeverket har vesentlige administrative innvendinger, og at yrkesskadedekningen i folketrygden vil få et helt annet omfang enn i dag, samtidig som det vil få konsekvenser for yrkesskadeforsikringen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser imidlertid det urimelige i at folketrygdens bestemmelser på dette område ikke synes å ha tatt høyde for yrkessykdommer som særlig mange kvinner utsettes for.

       Flertallet viser til brev av 14. mars 1998 til komiteen fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa og er tilfreds med at statsråden « ikkje er imot at forskrifta over dei jamstelte yrkessjukdomane blir vurdert utvida ». Flertallet slutter seg til statsrådens vurdering om at det er nødvendig å kunne avgrense dette til belastningslidelser som kan tilbakeføres til yrket, og behovet for grundig medisinsk og økonomisk utredning av spørsmålet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også omfatter spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingete. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at de sykdommer som forslagstillerne tar opp i dette forslaget, er vanskelig å diagnostisere. Disse medlemmer viser til at slitasje og muskellidelser kan skyldes ulike forhold i tillegg til en gitt arbeidssituasjon. Disse lidelsene kan skyldes individuelle fysiske og psykiske tilstander, arveegenskaper og livsførsel. Disse medlemmer vil påpeke at dette er noe som også forslagsstillerne sier i sitt dokument. Det skrives her blant annet:

       « ... omsorgsarbeidere og rengjøringshjelper som over tid har utviklet dokumenterbare lidelser som overveiende sannsynlig (Disse medlemmers understreking) kan tilbakeføres til arbeidets art .. »

       Disse medlemmer mener at avgrensningsproblemene vil gjøre seg sterkt gjeldende dersom denne typen sykdommer skal regnes som yrkesskade. Disse medlemmer vil påpeke at dersom forslaget i sin nåværende form blir vedtatt, vil dette medføre økte utgifter som skal dekkes av arbeidsgivere gjennom forsikringsselskapene. Disse medlemmer vil også påpeke at dette dokumentet ikke viser til hvilke økonomiske konsekvenser en slik ordning vil kunne få.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:54 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen om endring av folketrygdloven, forskriften og kommentarene til denne, slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer - avvises. »

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Dok.nr.8:54 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen om endring av folketrygdloven, forskriften og kommentarene til denne, slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer - avvises.

      Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

       Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også omfatter spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingete.

Oslo, i sosialkomiteen, den 23. april 1998.

John I Alvheim, Britt Hildeng, Are Næss,
leder. ordfører. sekretær.