1. Sammendrag

      I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en økning av universitetsbudsjettet på 100 mill. kroner, fordelt forholdsvis på budsjettene for de fire universitetene. Forslaget om økede bevilgninger bes inndekket ved forslag om tilsvarende reduksjon av bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Stortinget vedtok å redusere bevilgningene til universitetene med 120 mill. kroner på årsbasis. Den reduserte bevilgningen ble begrunnet med lavere studentopptak fra høsten 1998. Nedgangen var anslått til ca 2.000. Ved universitetene var det høsten 1997 registrert om lag 2.100 færre studenter sammenlignet med høsten 1996. Komiteen er kjent med at de foreløpige tall for våren 1998 tyder på at nedgangen fra vårsemesteret 1997 til vårsemesteret 1998 er noe lavere. Nedgangen i studenttall synes således ikke å være økende, men å flate ut.

       Komiteen har merket seg at universitetene hadde en sterk økning i antall studenter utover i 90-åra. Økningen ble finansiert ved at universitetene fikk et tilskudd på kr  60.000 pr. student. Fra høsten 1988 til høsten 1997 ble antall studieplasser totalt økt med 68 % fra 103.000 til 173.000 plasser.

       Komiteen viser til at det ved nedbygging av antall studieplasser er lagt til grunn samme prinsipp - et fast beløp pr. student. Beløpet er det samme som ble benyttet ved opprettelse av studieplasser, kr  60.000 pr. student. Komiteen var allerede i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) opptatt av at dette kunne få uheldige konsekvenser. Et flertall uttalte blant annet:

       Fra 1994 til 1996 var det en økning på 26 % i antall hovedfagsstudenter ved universitetene. Denne økningen var i samvar med de klare prioriteringene som Stortinget og Regjeringen har gitt uttrykk for. Komiteen har merket seg at denne økningen blant annet har vært mulig som en følge av de økte økonomiske rammene som fulgte økningen i antall studenter. På grunn av at marginalkostnadene med nye studieplasser varierer fra fag og nivå, har bevilgningen på kr  60.000 for hver ny studieplass gjort det mulig for universitetene å utvide antall kostbare studieplasser som for eksempel studier på hovedfagsnivå. På denne måten har en hatt anledning til å bygge opp kapasitet og tilbud på høyt prioriterte områder. Ressurser bevilget i forbindelse med etablering av nye studieplasser har således også vært brukt til å bedre og opprettholde finansieringen av etablerte studieplasser. Reduksjon av studieplasser på lavere grads nivå kombinert med et rammekutt på kr  60.000 pr. studieplass vil derfor, etter komiteens vurderinger, treffe alle deler av universitetenes virksomhet, ikke bare de deler som får redusert studenttallet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse til budsjettkuttene ved Universitetet i Tromsø der det er foreslått å redusere opptakene ved medisinstudiet fra 70 til 60 studenter fra høsten 1998. I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtok Stortinget opprettelse av nye studieplasser i medisin. I B.innst.S.nr.12 (1997-1998) er det vedtatt nye studieplasser i medisin slik at det økte opptaket kan føres videre. På samme måte er komiteen gjort kjent med at det økte studentopptaket ved medisinstudiet i Bergen med utplassering ved sykehusene i Sogn og Fjordane og Rogaland er i fare.

       Å sikre høy utdanningskapasitet av leger er en prioritert oppgave. Det er etter komiteens mening særlig viktig å opprettholde og øke utdanningskapasiteten og rekrutteringen i de deler av landet der legemangelen er størst.

       Komiteen viser i denne forbindelse til den kommende stortingsmeldingen om dimensjonering av ulike studier innen høyere utdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at universitetene i sin tilpasning til lavere budsjettrammer har vært nødt til å redusere gruppeundervisning og hjelpelærerbudsjettene. Dette skyldes at universitetene i perioden med økt studenttall og økte budsjettrammer har foretatt tilpasninger som det tar tid å endre. Flertallet vil understreke at disse tilpasningene med flere studieplasser på hovedfagsnivå og økt vekt på forskerutdanning, har vært i samsvar med politiske prioriteringer.

       Komiteen tar til etterretning at budsjettrammene i hovedsak er bundet opp ut fra langsiktige prioriteringer. Det er derfor sterkt begrensede muligheter når en på kort varsel skal foreta tilpasning til nye rammer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for at budsjettreduksjonen etter hvert i særlig grad vil ramme humanistiske fag som i budsjettinnstillinger ikke er spesielt kommentert som prioriterte.

       Komiteen er kjent med at universitetene både i Bergen og Oslo i sine budsjetter reduserer antall utlysinger av stipendiatstillinger for HF-fakultetene med 50 % og 40 % fra 1997 til 1998. Dette gjøres ved å la stillingene stå ubesatte. Både på kort og langt sikt vil dette ramme forskerutdanningen.

       Komiteen viser i den forbindelse til Voksenåserklæringen der Regjeringen har som mål at Norge i løpet av inneværende stortingsperiode skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder ressurser til forskning. Samlet for Norge innebærer dette at de ressurser som brukes til forskning må økes med om lag 5 mrd. kroner pr. år. Statens andel av dette er anslått til å utgjøre 2 mrd. kroner.

       Komiteen understreker betydningen av grunnforskning og den viktige rolle universitetene har i den sammenheng.

       Komiteen ser det som nødvendig at bevilgningene til høyere utdanning får mer langsiktighet over seg. Et utdanningsløp strekker seg vanligvis over flere år. I tilknytning til et utdanningstilbud skal det bygges opp kompetanse og utstyr. Det påløper utgifter som lønn til fast ansatte og kapitalkostnader til bygninger og utstyr.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at budsjettene til universiteter og høyskoler i mindre grad må gjøres avhengig av antall studenter. Rammene må i sterkere grad knyttes til fagtilbud og nivå ut fra vedtatte prioriteringer.

       Flertallet viser til de store, udekte behov innen høyere utdanning. Flertallet mener derfor at økonomien ved universitetene må styrkes. En slik styrking må være målrettet og bl.a. omfatte fagområder som IT og medisin. Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at økonomien for hele området bør vurderes i sammenheng.

       Når det gjelder økonomien ved høgskolene, viser komiteen til at det er varslet en egen sak om dette, og vil komme tilbake til spørsmålet ved den anledningen.

       I tillegg mener komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, at en bør vurdere et klarere skille mellom andelen som skal gå til forskning og andelen som skal gå til undervisning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at bakgrunnen for Dok.nr.8:81 (1997-1998) er de akutte problemer universitetene er påført som følge av det bevilgningskuttet universitetssektoren fikk på 1998-budsjettet. Bevilgningsreduksjonen skyldtes vedtaket om å redusere tallet på studieplasser ved universitetene, uten at det samtidig var mulig å tilpasse studenttallet til det nye bevilgningsnivået. Hensikten med forslaget om en bevilgning på 100 mill. kroner var derfor å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning - ikke å løse de økonomiske problemer innenfor høyere utdannelse generelt. Disse medlemmer konstaterer at Revidert nasjonalbudsjett nå er det første realistiske tidspunkt for forslag om evt. tilleggsbevilgninger, og slutter seg derfor til flertallets forslag.

       Disse medlemmer henviser til at dokumentet også inneholder forslag om at tilleggsbevilgningen til universitetene skal dekkes inn gjennom en tilsvarende reduksjon av bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og råder Stortinget til å fatte følgende

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene.