1. Sammendrag

      I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget viser til sitt vedtak av 15. november 1995 under behandlinga av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) og ber Regjeringa straks iverksette tiltak som gir asylsøkere som venter på vedtak ved statlige mottak et tilbud om norskopplæring på linje med tilbudet som gis til beboere med vedtak. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at Stortinget ved flere anledninger har pekt på viktigheten av at asylsøkere som venter på vedtak kommer raskt i gang med norskopplæring, bl.a. gjennom det vedtaket som det er vist til i forslaget.

       Forslagsstilleren uttrykker bekymring for måten Regjeringa har fulgt opp Stortingets vedtak. Det vises til brev av 20. november 1995 fra kommunalministeren til kommunalkomiteen, hvor det framgår at tilbudet om norskopplæring til asylsøkere som venter på avgjørelse av sin asylsøknad varierer sterkt.

       Forslagsstilleren viser til at Utlendingsdirektoratet arbeider med såkalte minstestandarder for mottaksarbeid. Forslagsstilleren mener at det foreliggende utkastet til minstestandarder ikke sikrer noen nedre grense for norskundervisninga, og at det ikke blir gjort noe forsøk på å sette opp standardnormer.

2. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Åse Fjellestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at spørsmålet om norskopplæring for asylsøkere har vært tatt opp i komiteen både i forbindelse med behandlingen av Flyktningmeldingen våren 1995 og statsbudsjettet for 1996.

       Flertallet viser i den forbindelse til Innst.S.nr.180 (1994-1995) der et flertall i komiteen uttalte:

       Flertallet viser videre til Stortingets behandling av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) hvor Stortinget gjorde følgende vedtak:

       Flertallet ser på denne bakgrunn dokumentforslaget som en direkte oppfølging av komiteens tidligere arbeid med denne saken.

       I likhet med forslagsstilleren mener flertallet at det å gi voksne asylsøkere tilbud om norskopplæring allerede ved ankomst, vil styrke asylsøkernes tilpasning og muligheter i det norske samfunn. Flertallet vil understreke at det å snakke og forstå norsk som regel er forutsetningen for å kunne få arbeid og fungere godt i en arbeidssituasjon.

       Flertallet er gjennom undersøkelser blitt kjent med at tilbudet om norskopplæring til asylsøkere som venter på avgjørelse i praksis dessverre viser seg å være svært varierende både når det gjelder omfang og karakter. Asylsøkere som kommer til Norge representerer en sammensatt språkgruppe med svært ulike forutsetninger for å lære norsk og noen vil også være analfabeter. Alfabetisering av voksne fremmedspråklige elever er en faglig krevende oppgave. Flertallet mener derfor at undervisningspersonalet så langt det er mulig må ha relevant utdannelse slik kravet ellers er i norsk skole. Flertallet konstaterer imidlertid at slik kompetanse i svært liten grad er tilgjengelig i norske mottak.

       Flertallet viser videre til to brev fra kommunalministeren datert henholdsvis 4. juni og 6. juni 1996 som svar på spørsmål stilt av komiteen ved saksordfører. I begge brevene henvises det til utkast til nytt driftsreglement for statlige mottak hvor det legges opp til et opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap med 8-10 timers undervisning ukentlig som en del av aktivitetsprogrammet. I tillegg skal det også legges til rette for selvstudier i norsk. I brevene hevdes det at dersom dokumentforslaget blir vedtatt vil det medføre at asylsøkere som senere får et positivt vedtak faktisk får et dårligere tilbud.

       Flertallet vil til dette påpeke at selv om det foreslåtte driftsreglement gjennomføres med virkning for samtlige asylsøkere utgjør det ikke et tilstrekkelig rammeverk for å sikre et godt pedagogisk opplegg for norskopplæringen. Utkastet stiller ikke noen krav om at norskundervisningen i mottakene skal utføres av personer med pedagogisk utdanning. Dette mener komiteen er uholdbart.

       Flertallet mener at et opplegg som ikke er gjennomtenkt og pedagogisk vel tilrettelagt for asylsøkere kan komme til å undergrave snarere enn å stimulere asylsøkernes motivasjon for videre norskopplæring. Det er viktig å understreke at den enkelte asylsøkers motivering for å delta i norskopplæringen er avgjørende for et godt resultat. Samtidig er det etter flertallets oppfatning heller ikke formålstjenlig å sette asylsøkere til « selvstudium » før de har det nødvendige språklige grunnlag.

       Flertallet viser dessuten igjen til Stortingets tidligere vedtak som ligger helt på linje med innholdet i dokumentforslaget. Flertallet konstaterer at departementet har valgt å se bort fra stortingets vedtak og organisert et undervisningsopplegg som ikke samvarer med dette.

       Flertallet vil samtidig understreke at det haster med å innføre nivåbasert undervisning og viser til at dette var oppe også ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (1994-1995) Om flyktningepolitikken, jf. Innst.S.nr.180 (1994-1995). Flertallet viser også til uttalelse fra Landssamlingen for skoleledere i voksenopplæring for fremmedspråklige i Drammen og Asker 25. og 26. april 1996 som understreker dette og påpeker at en rekke elever må ta den obligatoriske språkprøven uten å ha nådd det nivå prøven forutsetter.

       Flertallet ser til at forslaget til nytt driftsreglement forutsettes innført innenfor gjeldende budsjettramme. Flertallet viser i denne forbindelse til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1996, hvor disse partier går inn for å bevilge det beløp departementet antyder i sitt brev av 4. juni 1996, nemlig 15,3 mill. kroner på årsbasis, det vil si 7,7 mill. kroner for 2. halvår 1996.

       Flertallet vil på denne bakgrunn gå inn for at det blir igangsatt norskopplæring for alle flyktninger og asylsøkere allerede ved ankomst til landet, og at dette opplegget må være faglig tilrettelagt med utgangspunkt i Rammeplan for norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne: F-2923, 1991. Videre må det settes krav til de som skal undervise om relevant utdanning slik det ellers kreves i norsk skole. Mottakene må være sikret de nødvendige ressurser for å kunne imøtekomme disse krav.

       Flertallet viser til Stortingets tidligere vedtak og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget viser til sitt vedtak av 15. november 1995 under behandlinga av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) og ber Regjeringen iverksette norskopplæring for alle asylsøkere og flyktninger snarest mulig etter ankomst til landet. Opplegget må være faglig tilrettelagt med utgangspunkt i Rammeplan for norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Det stilles krav til de som skal undervise om relevant utdanning slik det ellers kreves i norsk skole. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Edvard Haugland, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, mener at norskferdigheter er av avgjørende betydning for at flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag skal kunne ta ansvar for sin egen livssituasjon i det norske samfunn. På denne bakgrunn er også timerammen for norskundervisning for denne gruppen styrket. I denne forbindelse sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om at undervisningen innenfor timerammen først skal starte etter at oppholdstillatelse er innvilget, mens asylsøkere får tilbud om et informasjons- og aktivitetsprogram i mottak.

       Disse medlemmer viser til at en forsterket norskundervisning for flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag må sees i sammenheng med at kun 30-40 % av asylsøkere de siste årene har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, mens 60-70 % av søkerne har fått avslag og forlatt landet.

       Disse medlemmer mener det vil være galt å styrke norskundervisningen for personer som skal forlate landet, samtidig som norskundervisningen for de som får bli i landet blir svekket. Med dagens tilstrømning av asylsøkere innebærer dokumentforslaget årlige merutgifter på 15,3 mill. kroner. Hvis dokumentforslaget ikke skal innebære en svekkelse av tilbudet til asylsøkere som får innvilget oppholdstillatelse, vil merutgiftene bli høyere. Hvis tilstrømningen av nye asylsøkere skulle øke, vil merutgiftene bli vesentlig større.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av økt satsing på å bedre norskferdighetene til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som ledd i en selvhjelpsstrategi. Etter disse medlemmers syn er det derfor riktig at hovedtyngden av norskundervisningen gis etter at det er avklart om vedkommende får innvilget oppholdstillatelse. Disse medlemmer registrerer samtidig forslaget om å styrke tilbudet til asylsøkere i det nye utkastet til driftsreglement. Etter disse medlemmers syn er det viktig at tilbudet organiseres på en slik måte at ikke tilbudet som gis etter at oppholdstillatelse er innvilget blir dårligere enn hva som er tilfelle i dag.

       Etter disse medlemmers vurdering er det viktig at man i all norskundervisning for fremmedspråklige benytter pedagogisk utdannet personale i den utstrekning det er praktisk mulig. Disse medlemmer er kjent med at dette kan være vanskelig i mindre kommuner, og forutsetter at det ikke settes absolutt krav til fagkompetanse som gjør det vanskelig å opprettholde dagens fleksibilitet når det gjelder valg av mottaks- og bosettingskommuner.

       Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen for tiden arbeider med en stortingsmelding om innvandrerpolitikken. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i denne forbindelse vil gi en bred vurdering av språkopplæringen for alle fremmedspråklige for å kunne styrke dette. Etter disse medlemmers syn er det ikke riktig å ta ut enkeltspørsmål til en særskilt vurdering nå, framfor å få en samlet vurdering av spørsmålet om styrket språkopplæring i den bebudede meldingen.

3. Komiteens tilrådning

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget viser til sitt vedtak av 15. november 1995 under behandlinga av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) og ber Regjeringen iverksette norskopplæring for alle asylsøkere og flyktninger snarest mulig etter ankomst til landet. Opplegget må være faglig tilrettelagt med utgangspunkt i Rammeplan for norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Det stilles krav til de som skal undervise om relevant utdanning slik det ellers kreves i norsk skole.