1. Sammendrag

     Det opplyses i proposisjonen at Matvarehjelpkonvensjonen av 1995 og Kornhandelkonvensjonen av 1995 utgjør Den internasjonale kornavtale av 1995. Denne erstatter Den internasjonale hveteavtalen av 1986 og dens to tilhørende konvensjoner, som Norge har sluttet seg til. Spørsmålet om norsk deltagelse i de to konvensjonene ble forelagt Stortinget i St.prp. nr. 81 (1985-1986). Stortinget sluttet seg i Innst.S.nr.163 (1985-1986) til forslaget om å tiltre de to konvensjonene.

       Matvarehjelpkonvensjonen av 1986 er blitt forlenget tre ganger, hver gang for to år. Første forlengelse gjaldt tidsrommet 1. juli 1989 - 30. juni 1991, deretter tilsvarende for årene 1991-93 og 1993-95. Matvarehjelpkonvensjonen av 1995 har gyldighet til og med 30. juni 1998. Den kan sies opp med 3 måneders varsel. Kornhandelkonvensjonen er en administrativ råvareavtale uten økonomiske bestemmelser, og vil som sådan ikke bli forelagt Stortinget.

       Det opplyses videre at Matvarehjelpkonvensjonen av 1995 har følgende medlemmer: Argentina, Australia, Canada, Den europeiske union og dens medlemsstater, Japan, Norge, Sveits, samt Amerikas forente stater.

       Det framholdes i proposisjonen at konvensjonen legger grunnlaget for fortsatt å sikre et visst minimumskvantum med matvarebistand i form av kornprodukter til utviklingsland med matvareunderskudd. Konvensjonsteksten omfatter ikke all matvarehjelp, men begrenser seg til kornvarer og belgfrukter. Målsettingen for konvensjonen er fortsatt i samsvar med Verdens matvarekonferanses mål om å yte bidrag tilsvarende minst 10 millioner tonn kornprodukter årlig. Medlemslandene har likevel ikke villet ta på seg så store forpliktelser, og de samlede forpliktelsene i den nye konvensjonen er bare blitt 5,35 millioner tonn, mot 7,61 millioner tonn i 1986-konvensjonen. Det anses som verdifullt for mottakerne av denne form for matvarehjelp at giverlandenes forpliktelser er fastsatt i kvantum korn og ikke i penger. Dette vil motvirke en merkbar reduksjon i matvarehjelpen under konvensjonen hvis det oppstår en generell underskuddssituasjon i verden, noe som igjen kan resultere i følbar prisøkning.

       Det framholdes i proposisjonen at norsk medlemskap i Matvarehjelpkonvensjonen bør opprettholdes, men at Norges forpliktelse senkes fra 30.000 tonn til 20.000 tonn hveteekvivalenter pr. år. Dette medfører ikke noen reell nedgang i norsk andel av den totale forpliktelse under konvensjonen, idet norsk andel fortsatt utgjør ca 0,4 % av totalforpliktelsen. Det gis således ikke noe negativt signal overfor de andre avtalepartene ved vår reduksjon.

       Det framholdes videre at norsk ratifikasjon av Matvarehjelpkonvensjonen av 1995 vurderes å være i tråd med norsk bistandspolitikk. Det er av betydning at en fra norsk side støtter opp om en viktig avtale som også forplikter andre giverland.

       Ettersom norsk tilslutning til Matvarehjelpkonvensjonen av 1995 vil medføre framtidige økonomiske forpliktelser for Norge, anmoder Regjeringen i proposisjonen, i medhold av Grunnlovens § 26, om Stortingets samtykke før ratifikasjon finner sted.

       Norsk tilslutning til konvensjonen vil innebære at det i statsbudsjettet for 1997 og 1998 i likhet med tidligere, må fremmes bevilgningsforslag til oppfyllelse av de norske forpliktelsene. Det forutsettes at kostnadene ved norsk tilslutning til konvensjonen dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsramme. Norges forpliktelser for hveteåret 1995-96 dekkes over bevilgninger på budsjettet for 1996. Ut fra nåværende pris- og kursforhold er Norges bidrag i størrelsesorden ca 30 mill. NOK pr. år. Den årlige forpliktelsen vil imidlertid variere med markedsprisen og valutakursendringer fra år til år.

       Teksten til den reforhandlede konvensjonen er vedlagt proposisjonen i engelsk versjon med oversettelse til norsk.

2. Komiteens tilråding

    Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av Matvarehjelpkonvensjonen av 1. juli 1995.