1. Om å tillate begrenset rulettspill

   Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm har den 9. desember 1993 fremsatt følgende forslag:

       « Regjeringen bes fremme forslag om å tillate begrenset rulettspill i Norge. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det bl.a. til at man i 1990 åpnet for bruk av såkalte rulettbord som alternativ til lykkehjul, og at en rekke humanitære og frivillige organisasjoner valgte dette som en inntektsmulighet. En del organisasjoner har imidlertid senere avviklet virksomheten. Forslagsstiller antar at dette skyldes et meget omfattende regelverk som i stor grad virker begrensende på gevinstmulighetene. Etter gjeldende regler kan ruletthjul ikke benyttes etter internasjonale regler, men bare etter modell av lykkehjul. Slik reglene er fastlagt begrenser de mulighetene for inntjening fra rulettene.

       De aller fleste øvrige europeiske land tillater rulett etter internasjonale regler, eller en begrenset versjon av dette. Danmark har en egen lov om spillekasinoer med en sterk statlig styring. Sverige har en annen modell hvor rulett i begrenset omfang er etablert sammen med andre etablissementer. Forslagsstiller antar at det mest nærliggende for Norge, vil være å se på den svenske modellen. Forslaget tar bl.a. sikte på å øke humanitære organisasjoners inntektspotensial, og motvirke ulovlige spilleklubber og illegal gambling. Forslaget antas også å ha en sysselsettingsmessig effekt.

2. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til rundskriv G-2/92 fra Justisdepartementet. Rundskrivet gir retningslinjer for lykkespill ved hjelp av ruletthjul som innretning for trekning. I rundskrivet presiserer departementet at rulett som spill etter internasjonale spilleregler ikke er tillatt i Norge. Dette gjelder også når det benyttes innsatsbegrensning (kr 2,-) og gevinstbegrensning (kr 200,-) som for lykkespill.

       Flertallet viser også til Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) Lov om lotterier m.v. Her heter det i departementets generelle kommentarer til lovforslaget:

       Flertallet registrerer at forslag til ny lotterilov ikke inneholder absolutt forbud mot rulettspill, slik det eksempelvis gjøres for pyramidespill, lykkekjeder o.l. (§ 16).

       Flertallet vil uttrykke en viss forståelse for noen av de motiv forslagsstilleren begrunner sitt forslag med, spesielt i forhold til de humanitære organisasjoner. Flertallet er likevel enig med departementet i at det ikke bør åpnes for rulettspill etter internasjonale standarder i Norge. Hva angår tillatelse av begrenset rulettspill, slik forslaget går ut på, stiller flertallet seg også tvilende til dette. Det kan imidlertid etter flertallets mening virke søkt og uheldig at det i dag er tillatt med « rulettvarianter » slik Rundskriv G-2/92 åpner for, mens vanlig rulett er forbudt. Det er nærliggende å mene at en heller kunne åpnet for rulett, men med de samme begrensninger i innsats og gevinst som for « lykkespill ved hjelp av ruletthjul som trekningsinstrumentspill », slik Rundskriv G-2/92 presiserer. Flertallet ser imidlertid de konsekvenser dette vil kunne medføre med stadig krav om høyere gevinstgrense.

       Flertallet vil minne om den utviklingen vi har hatt på lotteriområdet i Norge de siste årene, ikke minst alle de statlige spillene som er kommet. Flertallet vil ikke unnlate å peke på det faktum at mange blir så engasjert i spill at det går utover økonomi, helse og familieliv. Dette gjelder spesielt hestespill, hvor spilleren er tilstede på arenaen og der stemningen og atmosfæren kan innby til spill over evne. Flertallet vil minne om at rulettspill, slik det er kjent fra utlandet, også i sin form innbyr til spill over evne, spesielt der spill skjer på steder der det omsettes alkohol. Flertallet ser det som svært lite ønskelig med slike miljøer i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at casinodrift og rulettspill etter internasjonale regler er tillatt i samtlige EU-land med unntak av Irland. Et fellestrekk er at virksomheten er strengt kontrollert og at det betales betydelige avgifter til staten. Flere land har en avgift på bruttoomsetningen som er begrenset oppad til 80 %. Disse medlemmer konstaterer at casinodriften i Europa gir betydelige statlige inntekter i tillegg til de store positive ringvirkningene for turisme, reiseliv og den lokale handelsstanden, at den medfører inntekter for statskassene, og at casinodriften ved de ca 350 casinoene i EU-landene selvsagt også fører til et betydelig antall arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil også vise til at andre nordiske land har betydelig mer liberale regler enn Norge, hvor rulett bare er tillatt som et slags liggende lykkehjul. Danmark vedtok 1. juni 1990 en lov om spillekasinoer som åpner for etablering av casinovirksomhet etter moderne internasjonal målestokk. Virksomheten er underlagt sterk statlig styring, og det danske justisdepartementet er av den klare oppfatning at virksomheten ikke har ført til store problemer med kriminalitet. Den danske lovgivningen inneholder eksempelvis 18-års grense, legitimeringsplikt ved inngangen og krav om inngangspenger, videoopptak både ved inngangene og ved spillebord og vekslekasser som skal oppbevares i 2 måneder, offentlig kontroll under åpning og lukking, og fri adgang for politi og kemner til å føre kontroll med regnskaper. Virksomheten er underlagt en konsesjonsordning, og tillatelsene kan trekkes tilbake. Med en så rigid offentlig kontroll har disse medlemmer vanskelig for å forstå motstanden mot å innføre casinodrift i Norge, underlagt det samme strenge regelverket som i Danmark. Disse medlemmer viser for øvrig til at avgiftsgrunnlaget for casinoene i Danmark forrige år var på 120 mill. kroner, og avgiftssatsen 65 %. Den er nå endret til 45 % av de første 4 mill. kroner og 75 % av resten. Innsatsen er fra 5 kroner til 50.000 kroner pr. spill, med en maksimalgevinst på 1,7 mill. kroner for rulett. Disse medlemmer vil påpeke at maksimalgevinsten pr. spill er lavere enn de beløp det er mulig å vinne på et norsk statlig pengespill.

       Disse medlemmer viser også til at Sverige har regler som er mer liberale og moderne enn de norske. I Sverige er spillemerkenes pålydende satt til kr 2,50 eller kr 5. Maksimalinnsats pr. felt er kr 5. Spillebordet er tilsvarende det internasjonale. De svenske reglene er etter disse medlemmers oppfatning absolutte minimumsgrenser for å kunne gjøre spillet interessant og dermed få de positive ringvirkningene i form av inntekter til humanitære organisasjoner eller andre som måtte stå bak driften, økt turisme og større omsetning for reiselivs- og turistnæringen og handelsstanden.

       Disse medlemmer konstaterer at komitéflertallet viser til de mange offentlige spillene som finnes, samt til faren for at noen dersom det innføres rulettspill etter internasjonale regler vil spille over evne og sette sin økonomi over styr. Disse medlemmer finner denne argumentasjonen meningsløs og selvmotsigende. Spill i privat regi kan ikke sies å være farligere for folks økonomi enn spill i statlig regi. Dessuten vil disse medlemmer påpeke at det ikke er en offentlig oppgave å blande seg inn i hvordan privatpersoner disponerer sitt personlige forbruk. Enhver person må ta et ansvar for sine egne disposisjoner. Det er selvsagt mulig å sløse vekk penger på spill, men det er også fullt mulig å sløse vekk penger på overforbruk av klær, kjøp av for dyrt hus eller andre materielle forbrukergoder. Disse medlemmer har ingen innvendinger mot at det innføres casinodrift og rulett i Norge etter de danske reglene, men vil i første omgang nøye seg med å foreslå at de svenske reglene legges til grunn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate begrenset rulettspill i Norge. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å tillate begrenset rulettspill i Norge.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:19 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å be Regjeringen tillate begrenset rulettspill i Norge - avvises.