Bakgrunn

Siden den siste stortingsmeldingen om rovdyrforvaltningen ble behandlet av Stortinget i 1997 har rovdyrsituasjonen endret seg betydelig. Dette skyldes flere forhold. For det første har det vært en betydelig vekst i rovdyrstammene. For det andre har selve forvaltningen av rovdyrene skjerpet konflikten mellom ønsket om levedyktige rovdyrstammer og utnyttelsen av utmarksressursene. Denne feilslåtte politikken har medført økonomiske og følelsmessige belastninger for næringsdrivende i tamreindrift og husdyrhold, konflikt med jakt- og friluftsinteresser. Resultatet er et markert høyere konfliktnivå.

Utviklingen har tydelig vist at den rovdyrforvaltningen og de virkemidlene som ble fastlagt ved behandlingen av St. meld. nr. 35 (1996-1997) og som i hovedsak var en videreføring av St.meld. nr 27. (1991-1992), ikke er tilstrekkelige til å håndtere den situasjonen som er oppstått. Den eksisterende rovdyrpolitikken har ikke vært i stand til å kombinere målsetningen om levedyktige rovdyrstammer med aktive utmarksnæringer. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn det er behov for en ny og helhetlig gjennomgang av rovdyrpolitikken. En slik gjennomgang må skje innenfor rammen av Bern-konvensjonens bestemmelser om ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og samtidig sikre næringsdrivende i husdyrhold og tamreindrift muligheter til å ta i bruk utmarksbeitene. Forslagsstillerne viser samtidig til at det er uenighet knyttet til Bern-konvensjonens reelle innhold. Det er derfor behov for en av avklaring av de forpliktelsene som følger av konvensjonen på dette området.

Forslagsstillerne viser til at miljøvernminister Siri Bjerke 3. oktober 2000 i et svar på skriftlig spørsmål fra representanten Bjørn Hernæs skrev at hun ikke så behov for en ny gjennomgang av de hovedlinjer og mål som ligger til grunn for dagens rovviltpolitikk. Statsråden begrunnet dette med at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre så sent som i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fastslo at «hovedlinjene i rovdyrpolitikken ligger fast».

Forslagsstillerne har merket seg at representanter for flere av disse partiene i den senere tid har erkjent behovet for endringer i rovviltpolitikken. Det vises blant annet til at representanter for Senterpartiet nylig har lagt fram forslag som omhandler rovdyrsituasjonen. Også representanter for Fremskrittspartiet har lagt fram forslag knyttet til endringer i rovdyrpolitikken. Felles for disse forslagene er at de enten tar for seg en begrenset del av rovviltproblematikken, eller har som utgangspunkt at Stortingets behandling av St. meld. nr. 38 (1996-1997) og Innst. S. nr. 301 (1996-1997) fortsatt skal ligge til grunn for rovdyrpolitikken. Ingen av forslagene imøtekommer dermed behovet en ny og helhetlig stortingsbehandling av rovdyrpolitikken.

På bakgrunn av at konfliktsituasjonen mellom rovdyrvern og næringsmessig utnyttelse av utmarksressursene har forandret seg siden Stortinget behandlet St. meld. nr. 35 (1996-1997) mener forslagsstillerne det bør legges fram en ny stortingsmelding med en samlet gjennomgang av rovdyrforvaltningen og mulige virkemidler. Målsetningen må være å utvikle en politikk som gjør det mulig å kombinere levedyktige rovdyrstammer med friluftsinteresser og utnyttelse av utmarksressurser. Forslagsstillerne mener det er viktig at Stortinget fatter helhetlige beslutninger om rovdyrpolitikken basert på oppdaterte bestandsanslag og faglige vurderinger knyttet til utviklingen av rovdyrstammene samt konsekvenser for husdyrhold, tamreindrift, jakt og friluftsliv. Uten en slik samlet gjennomgang risikerer man at en rekke enkeltstående forslag og vedtak som ikke sees i sammenheng fører til en uheldig fragmentering av rovdyrpolitikken.

Forslag:

Det fremsettes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om rovviltforvaltningen.