I stortingsperioden 2021-2025 er følgende politiske partier representert på Stortinget:

• Arbeiderpartiet (A): 48
• Høyre (H): 36
• Senterpartiet (Sp): 28
• Fremskrittspartiet (FrP): 21
• Sosialistisk Venstreparti (SV): 13
• Rødt (R): 8
• Venstre (V): 8
• Miljøpartiet De Grønne (MDG): 3
• Kristelig Folkeparti (KrF): 3
• Pasientfokus (PF): 1*

Se oversikt over partifordelingen fra 1945 til i dag.

Kontaktinformasjon til partiene på Stortinget

Arbeidet i partigruppene

Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles partiets parlamentariske leder. Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen. 

I partiprogrammene har partiene tatt stilling til en rekke politiske spørsmål, men partiprogrammene omfatter ikke alle saker som dukker opp i Stortinget. Derfor holder partigruppene jevnlige møter slik at de kan ta stilling til «partilinjen» – hva partiet skal mene – i aktuelle saker i Stortinget.

Partimøtene

Partigruppene har vanligvis møte onsdag ettermiddag. Det er i gruppene taktikken diskuteres og legges opp, og det er her den enkelte representants politiske utspill godkjennes. Møtene i partigruppene er ikke offentlige.

På møtet blir viktige saker drøftet, og representantene orienterer om saker i sine komiteer. Standpunkter og muligheter for forhandlinger i en sak avklares slik at medlemmene i komiteene kan ta dette med seg tilbake til komiteen. Slik går diskusjonen om sakene mellom komitemøter og gruppemøter i flere runder for om mulig å oppnå tilslutning til partiets standpunkter når innstillingen fra komiteen avgis.

Partigruppene drøfter og tar standpunkt til alle viktige saker som skal behandles i Stortinget, slik at medlemmene kan opptre mest mulig samlet. Hvis det er uenighet innen en partigruppe om en sak, avklares dette i gruppen på forhånd. Et mindretall vil vanligvis bøye seg for flertallet, og stemme det flertallet har bestemt når saken kommer opp i Stortinget. Men når det gjelder saker av betydning for enkelt representanters valgdistrikt, eller saker som angår samvittighetsspørsmål, er det ikke uvanlig at representantene stilles fritt i forhold til flertallet i gruppen – altså at de kan stemme det de vil når saken kommer opp i Stortinget.

Stortingsgruppenes sekretariat

Hver stortingsgruppe har sitt eget sekretariat på Stortinget som hjelper representantene med politisk og praktisk arbeid. Antall ansatte i gruppesekretariatet varierer med størrelsen på gruppen i valgperioden. 

Gruppene har ansatt en egen leder for sekretariatet og har knyttet til seg rådgivere. De fleste sekretariatene har fordelt ansvaret for bestemte komiteer på de enkelte gruppesekretærene og rådgiverne. Gruppesekretariatenes oppgaver går blant annet ut på å:

• bistå i behandlingen av komitésaker
• skaffe materiell og opplysninger til saksbehandlingen
• forberede debatter
• utarbeide notater
• formidle kontakt utad med organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner
• fungere som kontakt mellom stortingsgruppen og partiet sentralt

Gruppetilskudd og årsregnskap for stortingsgruppene.

Partienes hovedoppgaver

De politiske partiene er en sentral del av det norske demokratiet. Partiene er en sammenslutning av personer som har ganske likt syn i politiske spørsmål. Partiene ønsker å påvirke de politiske beslutningsprosessene i kommunene, fylkene og på nasjonalt nivå. Å bli representert på Stortinget er et viktig mål for partiene på nasjonalt nivå.

Partiene har flere viktige oppgaver i det politiske systemet:

• Partiene representerer politiske interesser i offentlige beslutningsorganer.
• Partiene er viktige for rekrutteringen til politisk aktivitet. Det er partiene som nominerer kandidater til valg.
• Partiene er viktige for opinionsdannelse, det vil si prosessen som ligger til grunn for utviklingen av befolkningens oppfatninger om ulike samfunnsspørsmål. Politiske holdninger og meninger blir i stor grad dannet og formidlet av partiene.
• Partiene motiverer også velgerne til å avgi stemmer ved kommune- og stortingsvalg. 

Partiprogram og landsmøte

Partiene består av personer som har ganske likt syn i politiske spørsmål. Likevel må partiets medlemmer ofte diskutere mye for å bli enige om hva partiet skal mene om ulike saker. Dette skjer blant annet på landsmøtet, som alle partiene holder hver vår. Det de til slutt blir enige om, skriver de inn i partiets politiske program.

Partiprogrammet gir velgerne mulighet til å ta stilling til partiets standpunkter i ulike saker, på forskjellige samfunnsområder. På den måten kan velgerne finne fram til det partiet de er mest enige med. Det er få som finner et parti som mener det samme som en selv i alle saker og spørsmål. Les mer om det å velge hvilket parti man skal stemme på.

Partiprogrammet kan sammenliknes med en kontrakt mellom partiet og velgerne. Kontrakten sier at partiet lover å jobbe for bestemte saker. Men hvor mange av visjonene fra partiprogrammet som faktisk omsettes til praksis, avhenger av hvor mange stemmer partiet får i valget. Kontrakten er derfor ingen garanti om at målet nås, men en lovnad om at partiet skal jobbe for å oppnå bestemte saker. Hvis partiet for eksempel får en stor andel av stemmene i et stortingsvalg, kan det få stort gjennomslag for sin politikk i Stortinget.

Stortingsrepresentantene skal vise lojalitet overfor sine velgere og sitt parti. De er valgt på sitt partis program, men i tillegg kommer forventningene om å tale hjemstedets sak. Både partidisiplin og lojalitet preger representantenes standpunkter og stemmegivning, selv om de i prinsippet står fritt til å stemme som de vil.

Les om partienes historie

Partiene sitter ikke sammen i stortingssalen

I de fleste nasjonalforsamlinger sitter representantene fra samme parti ved siden av hverandre. I Norge er det ikke slik, selv om vi ofte illustrerer det på den måten i aviser og på tv.

I stortingssalen sitter imidlertid representantene etter geografisk tilhørighet. Det betyr at de som kommer fra samme valgdistrikt sitter sammen, også når de er medlemmer av forskjellige politiske partier. Vi snakker gjerne om «fylkesbenker», fordi et valgdistrikt – fram til 1. januar 2018 – tilsvarte et fylke. Fortsatt er valgdistriktene inndelt etter fylkene før gjennomføringen av regionreformen.

Se oversikt over salplasseringen

Hva gjør en representant?

Partier som ikke er innvalgt på Stortinget

I tillegg til partiene som er representert på Stortinget, finnes det flere politiske partier i Norge. 

Brønnøysundregistrene har opplysninger om alle partinavn som er vernet gjennom registrering i Partiregisteret.

Se informasjon om regelverk og retningslinjer for politiske partier på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.

*Pasientfokus er ikke et registrert parti, men en organisasjon som stilte valgliste i Finnmark. Pasientfokus er ikke en «partigruppe» etter bestemmelsene i Stortingets forretningsorden, men inkluderes for oversiktens skyld.