Presidenten
[]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
7 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for saken):
Denne proposisjonen gjelder luftvern som skal doneres til Ukraina.
Det er utskytingsenheter fra Forsvarets struktur. Man tar altså
noe som tilhører Forsvaret og gir til Ukraina, for at Ukraina skal
få en bedre forsvarsevne og stå imot Russlands angrep. Man skal
også bestille åtte nye utskytingsenheter og fire ildledningssentraler
til NASAMS for å legge til rette for fremtidige donasjoner. Det
er Kongsberg Defence som står som eneleverandør av disse utskytingsrampene,
og det er også inngått avtale om underleverandører for industrisamarbeid.
Det står i proposisjonen
at utgiftene til anskaffelsen dekkes av Forsvarsdepartementets andel
av Nansen-programmet. Det er Fremskrittspartiet uenig i. Den sikkerhetspolitiske
situasjonen tilsier at alle luftvernanskaffelser bør fremskyndes.
Vi vet at det kommer en LTP, og at man har luftvern som prioritet
der, men det er ingen grunn til å vente på den. Alle er klar over
at vi trenger mer luftvern, man kan sette i gang prosessene nå.
Man har lang ledetid på disse luftvernsystemene, det er bare å sette
i gang. Man trenger ikke noen beslutning i Stortinget for å gjøre
det, det er noe Norge trenger, og som vi må ha.
Tilbake til budsjetteringen:
Det er underlig at man bruker forsvarsbudsjettet til å svekke Forsvaret.
Det er første gang i historien. Man tar altså ting som tilhører Forsvaret,
som er en del av Forsvarets kampkraft og forsvarsevnen, ut av strukturen,
gir det til Ukraina, og så fører man det som et pluss på forsvarsbudsjettet,
og man hevder at det er en andel av forsvarsbudsjettet, av Nansen-programmet.
Det gir ingen mening. Det mest naturlige når man gir bistand til
et land, ville selvsagt være at man fører det på bistandsbudsjettet,
slik man gjør i alle andre sammenhenger.
Det er positivt
at man har donasjoner til Ukraina. Det støtter Fremskrittspartiet.
Det er viktig at Ukraina får muligheten til å forsvare sitt eget
land, men det er ikke dermed sagt at det skal finansieres ved å
gjøre norsk forsvarsevne svakere, og finansieres over forsvarsbudsjettet.
Statsråden har
tidligere sagt at det er viktig for Norge at Ukraina har et godt
forsvar. Ja, det er helt korrekt, men det er ikke dermed sagt at
det skal gå på bekostning av vårt forsvar, og finansieres av vårt
forsvar, når vi har penger som faktisk er relatert til donasjoner.
Hvis man skulle tenke på den måten, ville man jo kunne bruke det britiske
forsvarsbudsjettet, det nordiske forsvarsbudsjettet og alle andre
NATO-budsjetter og føre det på det norske forsvarsbudsjettet og
hevde at styrking av NATO kollektivt er en del av det norske forsvaret,
slik at det norske forsvaret blir vanvittig stort. Det sier seg
selv at det ikke er mulig. Det er feil.
Skal vi styrke
norsk kampkraft og forsvarsevne, må vi også være ærlige på hvor
mye penger vi putter inn i forsvaret. Det lar seg ikke diskutere
at hvis man tar elementer ut av det norske forsvaret og gir bort
til Ukraina, blir ikke det norske forsvaret bedre. Det blir svakere,
selv om man har tenkt å erstatte disse systemene med nye systemer
som er enda bedre. Det blir ført igjen på forsvarsbudsjettet. Det
er dobbel bokføring, eller kanskje vi kan kalle det kreativ bokføring.
Det er kreativ bokføring når man faktisk svekker det norske forsvaret
og sier at det er en styrking. Det gjør jo også at man når målet
om 2 pst. i løpet av dette året, nettopp fordi man bruker disse
pengene til å gi donasjoner til Ukraina.
Man burde være
ærlig. Nansen-programmet er delt i to – man har humanitær hjelp,
og man har militær hjelp. Alle disse elementene er donasjoner til
Ukraina, og en av donasjonene svekker norsk forsvarsevne. Tar en NASAMS
ut av Forsvarets struktur, gir det til Ukraina, men fører det som
et pluss på forsvarsbudsjettet fordi man har tenkt å anskaffe nye
luftvernsystemer, er det direkte feil. Hvis man hadde gjort det
i privatøkonomien, ville man fått bråk med banken, og det burde
man også få når det gjelder statsbudsjettet. Jeg synes faktisk at statsråden
bør være såpass ærlig at han sier at dette er en metode vi bruker,
men det øker ikke norsk kampkraft, det øker ikke norsk forsvarsevne
å gi bort noe som er i vår struktur.
Andre partier
har sagt det samme, og i forbindelse med den proposisjonen som kommer
senere, Nansen-hjelpen, vil vi fremme et forslag hvor vi ber om
at det ikke skjer på denne måten, men at det skjer ved at en styrker
det norske forsvaret, og at man bruker disse donasjonene, som vil
svekke det norske forsvaret, og påplusser reell styrking av kampkraft
og forsvarsevne, ikke skjuler seg bak at en donasjon er en styrking
av det norske forsvaret.
Trine Lise Sundnes (A) []: Fra Arbeiderpartiets side
er vi glade for en samlet innstilling i denne saken. Ukraina utkjemper
en heroisk innsats for å forsvare vår regelstyrte verden. Russlands
aggressive krigføring mot Ukraina har vist oss viktigheten av luftvern
og ikke minst viktigheten av pålitelig luftvern, som NASAMS.
Senere i år skal
vi diskutere regjeringens framlagte langtidsplan for Forsvaret,
hvor det ligger inne å doble dagens NASAMS luftvernsystem fra fire
til åtte batterier, anskaffe langtrekkende luftvern som har kapasitet
mot ballistiske missiler, og ikke minst sørge for nye radarer til
NASAMS-systemet. Å bygge vår operative forsvarsevne sammen med våre
nære allierte og NATO, er det eneste riktige i tiden vi lever i.
Jeg ser fram mot at vi skal diskutere Prop. 87 S for 2023–2024 i
denne salen. Et godt forsvar trygger freden.
Når regjeringen
nå spør om å endre omfang og kostnadsramme for investeringsprosjekt
1146, Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS, for
å gjenanskaffe og legge til rette for ytterligere donasjoner til
Ukraina, er det bra.
Den folkerettsstridige
krigen Russland fører mot Ukraina, fører ikke bare til brudd i tillit
og samarbeidsforhold mellom gode naboer, men viser også at Russland
har blitt en mye farligere nabo. Krigen går inn i sitt tredje år,
og 18 pst. av Ukraina er under russisk kontroll. Så langt anslås
at over 500 000 soldater har blitt drept eller såret, og sivilbefolkningen
og infrastruktur er målskiver. Vi kan bare prøve å forstå hvilken
dramatisk situasjon innbyggerne befinner seg i. Selv om vi må ha
håp om at Russland en gang i framtiden kan utvikle seg til å bli
en konstruktiv bidragsyter til det globale samfunnet, må vi i mellomtiden,
sammen med våre allierte og Nansen-programmet, sørge for at ukrainske
soldater får nødvendig opptrening og utstyr, slik at de står bedre rustet
til å møte fienden.
Ukentlig – om
ikke daglig – får vi tilbakemeldinger fra venner i Ukraina som bærer
vitne om hvor viktig luftvern er for å forsvare sivilbefolkningen.
Strategiene for å ramme dobbelt gjennom også å sende missiler når brann-
og redningspersonell er på plass, viser ytterligere Russlands råhet
og ondskap i krigføringen. Bare i mars måned har Russland skutt
130 missiler mot Ukraina og over 320 droner, ifølge president Volodymyr
Zelenskyj. Fra vår side er det ingen tvil: Ja takk til å endre omfang
og kostnadsramme i prosjekt 1146, Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter
til NASAMS.
Hårek Elvenes (H) []: Å donere luftvern til Ukraina
har vært en riktig og viktig beslutning. Luftvern har vist seg kritisk
for å kunne stå imot de russiske luftangrepene og for i det hele
tatt å kunne overleve som nasjon og forhindre at den russiske luftmakten
får fritt spillerom.
De langtrekkende
presisjonsvåpnene som brukes i Ukraina, kan også bli brukt mot Norge,
og de kan treffe Norge hvor som helst. Derfor har norsk luftvern
blitt styrket de siste årene og skal styrkes ytterligere de neste årene.
Donasjonen fører
til en midlertidig nedgang i vår egen luftvernkapasitet, som forsvarssjefen
beskriver som håndterbar. Forutsetningen er at gjenanskaffelsen av
vårt eget luftvern skjer raskt. Spørsmålet er hvor raskt det kan
skje. De luftvernmissilene som inngår i luftvernet, er svært avanserte
og tar lang tid å produsere. De produseres av den amerikanske forsvarsgiganten
Raytheon. I fjor inngikk Norge en avtale om samarbeid med Raytheon
gjennom Kongsberg Defence & Aerospace, med tanke på å utvikle
NASAMS videre og for å styrke vårt nasjonale luftvern. Spørsmålet
er: Kan den samarbeidsavtalen vi nå har inngått med Raytheon, bidra
til at Norge får gjenanskaffet vårt nasjonale luftvern raskere enn
vi kunne fått uten en slik avtale?
Det finnes et
utall av lufttrusler, fra ballistiske missiler til små droner. Det
vi ser i krigen i Ukraina, er at svermene av små droner binder opp
uforholdsmessig mye av luftvernkapasiteten. Det er noe vi må ta
hensyn til når vi nå skal planlegge vårt eget nasjonale luftvern.
Norge er avhengig av å ha kontroll med vårt nasjonale luftrom. For
å lykkes må Forsvaret ha tilstrekkelig mengde og miks av luftvern
med forskjellige egenskaper som kan flyttes raskt mellom steder.
Derfor haster
det å få bygd opp vårt nasjonale luftvern, og det haster aller mest
med å få gjenanskaffet det luftvernet vi nå har donert til Ukraina.
Ola Borten Moe (Sp) []: Det er en samstemt innstilling
for å utvide volumet på denne bestillingen av luftvern.
Fra Senterpartiets
side er det ikke behov for å tilføye så veldig mye mer utover det
som er sagt, men det er et par moment jeg tenkte jeg kunne bringe
til Stortinget.
Det ene er luftvernets
art og karakter som våpen. Det er et utpreget defensivt våpen. Jeg
tror at alle vi som har fulgt med på krigen i Ukraina de siste årene,
har innsett og forstått betydningen av at man beskytter både militær
og offentlig infrastruktur. I den grad det er mulig å leve noe som
ligner på et tilnærmet normalt liv i Ukraina nå, skyldes det et
luftvern som er effektivt, og som stopper mye av den bombingen –
terrorbombingen, egentlig – som russerne driver med, delvis målrettet
mot sivil infrastruktur og befolkningstette områder. I så måte må
det kunne sies at det å styrke Ukrainas luftvern ytterligere sannsynligvis
er noe av det mest effektive man kan gjøre, det er noe av det mest
defensive man kan gjøre, og det er egentlig noe av det mest moralsk
høyverdige man kan bidra til. I så måte er det ingen tvil om at dette
er riktig og bra.
Det peker også
framover, inn i den langtidsplanen forsvarsministeren og regjeringen
nylig la fram, der man varsler en betydelig satsing på luftvern
også i Norge. Det slutter vi fra Senterpartiet oss fullstendig til.
Det er ingen tvil om at det er en våpen- og forsvarskapasitet vi
framover har mye større behov for.
Avslutningsvis
– men kanskje ikke et hovedpoeng – er det kanskje vel verdt for
medlemmene av Stortinget å legge merke til utviklingen når det gjelder
pris. Det var en nesten identisk bestilling Stortinget gjorde før
jul, det er knapt et halvt år siden. Et helt annet prisbilde møter oss
nå. Det understreker egentlig bare behovet for å få opp volumet
i forsvarsindustrien bredt, ikke bare i Norge, men i Europa. Det
hjelper ikke å skyve penger inn i en industri som ikke lager mer.
Da betaler man bare veldig mye mer for akkurat den samme kapasiteten.
Det er ingen tvil om at vi framover vil ha behov for en betydelig styrking
av forsvarsindustrien i bredt.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Behovet for og nytten av luftvern
i Ukrainas forsvarskamp kan neppe overvurderast. Å ha vore i Kyiv
midt i ein angrepskrig har gjort inntrykk. Eit kort besøk er ikkje
i nærleiken av å bu der til dagleg, men det gjev ein peikepinn.
Usikkerheita og utryggleiken som blir skapt av gjentekne russiske
missil og droneangrep, må vera tøft å leva med òg for dei som ikkje
blir direkte ramma. Med luftvern kan livet likevel gå tilsynelatande
som normalt for veldig mange. Sjølv om luftvernet ikkje fjernar
utryggleiken, gjer det ein vesentleg forskjell. Luftvern er heller
ikkje feilfritt, det fjernar ikkje alle angrep, og restar av nedskotne
missil tar òg liv, men forskjellen mellom å ha eit effektivt luftvern
og ikkje ha det, er forskjellen mellom liv og død. Det er forskjellen
mellom å kunna overleva som nasjon og stat, og å måtta gje tapt.
Det gjev òg viktige erfaringar som kan overførast til vårt eige
forsvar.
SV støttar difor
opp om ein forsterka donasjon av luftvern til Ukraina, om gjenanskaffing
av dette og ei forsterka satsing på luftvern i forsvaret av Noreg.
Bjørnar Moxnes (R) []: Med krigen mot Ukraina som
bakteppe, er det helt åpenbart at vi også trenger å styrke luftvernet
i Norge. Lærdommen fra Ukraina-krigen er at uten luftvern vil en
overmakt så å si ha fritt leide til å bombe både byer og infrastruktur, frata
befolkningen tilgang til strøm og annen vital infrastruktur. Med
luftvern kan man stå imot på en helt annen måte, og det ser vi daglig
i Ukraina.
Luftvern trengs
ikke bare for å uskadeliggjøre faktiske luftangrep. Hvis en stormakt
som f.eks. Russland skulle ønske å utøve tvangsdiplomati mot Norge,
vil trusselen om luftangrep med langtrekkende missiler være blant
de sterkeste militære pressmidlene. Derfor vil et godt utbygd luftforsvar
gjøre muligheten til å utøve den typen tvangsdiplomati mot Norge
mindre, og også styrke Norges selvstendighet og handlefrihet. Dette
er vel stortingspartiene enige om i teorien. Så er spørsmålet hva
som skjer i praksis, når det gjelder prioritering av penger og satsing
på luftvern i tiden framover.
Per dags dato
har Norge en situasjon med svært lite luftvern, som ikke tilfredsstiller
kriteriene til både mengde, miks av sensorer, rekkevidder og mobilitet som
bl.a. forsvarskommisjonen og også forsvarssjefen har skissert opp.
Vi vet at Norge en gang i tiden hadde 32 batterier langtrekkende
luftvern som beskyttet bl.a. hovedstadsområdet. Alt dette ble som
kjent lagt ned. Det ble desimert. Det ble rasert ned til tre batterier
i Luftforsvaret og ett batteri i Hæren, null beskyttelse mot taktiske
ballistiske missiler og ikke noe luftvern dedikert til beskyttelse
av hovedstaden, for å nevne noe.
Hva var bakgrunnen
for denne nedbyggingen av forsvaret av landet? Mange peker på den
fredsgevinsten man kunne ta ut etter den kalde krigens slutt. Det
som nok er noe underkommunisert, men som Luftmilitært Samfund har
påpekt, er at luftvern ikke ble ansett som relevant for deltakelse
i internasjonale operasjoner i utlandet, noe som også framgår i
Forsvarets strategiske konsept fra 2004, som den daværende Bondevik-regjeringen
utarbeidet. Det er helt logisk at hvis formålet er primært å være
et slags militært ekspedisjonskorps under USAs ledelse for krigføring
mot folkeretten i asiatiske eller afrikanske land, er ikke luftvern
av Norge spesielt viktig. Det gir jo mening, gitt datidens strategiske konsept,
at man så å si la ned og raserte luftforsvaret av Norge.
Nå ser vi en litt
annen tilnærming også fra andre partier og ikke minst fra regjeringen,
med tanke på forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Vi ser fram
til behandlingen av den, men vi mener i likhet med Fremskrittspartiet
at det ikke er noen grunn til å skyve på dette unødvendig, at det
er et slags formalistisk sommel å avvente bestillingene av nytt
luftvern helt til vi har fått ferdigbehandlet ny langtidsplan. Vi
har et åpenbart behov for å beskytte luftrommet og beskytte Norge,
og da kan og bør Stortinget handle raskt. Det er bakgrunnen for
det som er levert av merknader fra Rødts side. Vi er for øvrig naturligvis
enig i at vi skal fylle på det vi sender til Ukraina, og etterfylle
for å sikre det vi har, men det trengs langt mye mer for å ha et
luftvern med tilstrekkelig mobilitet, miks og mengde for å kunne
hindre at Norge blir utsatt for den typen trusler vi ser Ukraina
opplever i dag.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Ukraina er kontinuerlig
utsatt for ulike former for luftangrep. Beskyttelse mot den typen
angrep er helt avgjørende for å beskytte militære og sivile og kritisk
infrastruktur i landet. Samtidig haster det for Norge å få på plass
mer luftvern og moderne luftvern.
Etterspørselen
etter luftvern internasjonalt har økt sterkt, og det er viktig å
få bestilt materiell nå. Nettopp derfor tok regjeringen ekstraordinære
grep før jul og la på rekordtid fram tre store luftvernprosjekt
som vil gi Forsvaret moderne missiler til NASAMS med kortere, middels
og lengre rekkevidde, nye missiler til kampluftvernvognene og moderne
utskytingsenheter og ildledningssentraler til NASAMS. Disse investeringene
gir Norge neste generasjons luftvern.
Ved Stortingets
behandling av endringer i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet
i desember 2023, ble prosjekt 1146 om gjenanskaffelse av donerte
hovedkomponenter til NASAMS vedtatt. Allerede 31. januar i år ble
det signert kontrakt på åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler
med Kongsberg Defence & Aerospace, KDA.
Ukraina har svært
gode erfaringer med NASAMS luftvernsystem og har bedt Norge om å
vurdere ytterligere støtte med luftvern. Regjeringen vurderer løpende hvordan
Norge kan yte effektive bidrag til Ukraina.
For ytterligere
å framskynde muligheter for donasjon samt modernisere Forsvarets
luftvern legger regjeringen nå fram en særproposisjon for ytterligere
anskaffelse av ti utskytingsenheter og fire ildledningssentraler. To
utskytingssenheter er besluttet donert. De øvrige hovedkomponentene,
åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler, planlegges
donert så snart produsenten Kongsberg Defence & Aerospace har
levert enhetene i første bestilling, etter planen i 2026.
Jeg er glad for
at en samlet komité er positiv til forslaget. Totalt vil gjenanskaffelsesprosjektet
ha et omfang på 18 utskytingsenheter og 8 ildledningssentraler.
Jeg merker meg
komiteens medlemmer som vektlegger behovet for å framskynde bestillinger
og korte ned leveransetiden. Den vurderingen deler jeg fullt ut. Det
er derfor svært viktig å inngå bindende kontrakter så raskt som
mulig. Dette er viktig både for Forsvaret og for industrien.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Hvorfor føres
noe man tar ut av Forsvarets struktur, som en styrking av Forsvarets
struktur?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg vet ikke om jeg
skjønner det spørsmålet fra representanten Tybring-Gjedde. Han snakket
i innlegget sitt om at donasjoner telles to ganger. Spørsmålet er
hva slags regnestykke det forholder seg til. Hvis det handler om
rapporteringer, beregninger og 2-prosentmålet i NATO, f.eks., er
det slik at vi rapporterer bruk av midler til gjenanskaffelse av
donert materiale til Ukraina på det tidspunktet utbetalingene skjer,
ikke når donasjonene gjennomføres.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Disse NASAMS-batteriene
som man nå donerer til Ukraina, er allerede budsjettert i forsvarsbudsjettet
den gangen det ble anskaffet. Man gir bort det man faktisk hadde, og
så hevder man at det man kjøper nytt, skal styrke Forsvarets kampkraft.
Det rimer ikke. Det holder ikke.
Men jeg vil bruke
spørsmålet mitt på et annet vis: Man hevder at man skal bruke humanitær
bistand over bistandsbudsjettet, dvs. at det som f.eks. er inne
under helse, skal være bistandsbudsjettrelatert. Men hvis man skal
bruke logikken fra Forsvaret, burde jo det være helsebudsjettets
ansvar. Så mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Hvorfor denne
forskjellsbehandlingen av helseassistanse til Ukraina og forsvarsassistanse
til Ukraina?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg skjønner fortsatt
ikke helt hva representanten er ute etter. Det viktigste er jo at
vi støtter Ukraina, og hvor mye vi støtter Ukraina. Det er det sentrale,
og ikke hvilket budsjett det føres på. Vi har valgt et system der
vi fører Forsvarets bistand til Ukraina over forsvarsbudsjettet,
og det synes jeg ikke er noe urimelig.
Til diskusjonen
om hva som styrker Forsvaret og ikke styrker Forsvaret: Det er klart
at alt vi har i operativ bruk i Forsvaret i dag som vi donerer,
svekker her og nå vår egen beredskap. Det er opplagt. Samtidig kan
man når det gjelder luftvernet, også vise til at noen av donasjonene
faktisk styrker det norske forsvaret, for når det gjelder mange
av disse NASAMS-«launcherne», var de satt på langtidslagring i Forsvaret.
Det vi nå gjør gjennom å ha donert dem, er å gjenanskaffe «launchere»
raskere og til bedre standard og med bedre ytelse enn dem vi hadde
langtidslagret tidligere.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Man styrker altså
det ukrainske forsvaret, og hevder at det er bra for det norske
forsvaret fordi man gjenanskaffer noe man allerede har betalt for.
Det er logikken her.
Statsråden hevder
videre at det er til norsk fordel at Ukraina har et sterkt forsvar,
og det er isolert sett helt riktig, men det er jo også fornuftig
at Storbritannia har et sterkt forsvar. Det er kanskje enda viktigere,
for det er et NATO-land. Nå er også Sverige og Finland NATO-land, og
Danmark er et NATO-land. Så da burde man rent rasjonelt sett også
føre deres utgifter for å styrke deres forsvar – altså NATOs forsvarsevne,
som er kollektiv – på vårt forsvarsbudsjett. Det ville selvsagt
ingen akseptere, men man aksepterer, i motsetning til i mange andre land,
at donasjoner til Ukraina føres over det norske forsvarsbudsjettet.
Vil statsråden gjøre som et flertall av NATOs land, nemlig å føre
donasjoner ikke over forsvarsbudsjettet, men f.eks. over bistandsbudsjettet?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg vet faktisk ikke
hvilken regnskapsteknisk håndtering andre land har av støtten til
Ukraina. Det har jeg ingen oversikt over, og jeg synes heller ikke
at det er særlig relevant. Det viktigste er at vi støtter Ukraina,
og at vi støtter Ukraina tungt og forutsigbart, som vi gjør gjennom Nansen-programmet.
Hvilket budsjettkapittel det bokføres under, mener jeg er mindre
interessant. Det viktigste er at vi støtter dem i deres forsvarskamp.
Hårek Elvenes (H) []: Svært mange nasjoner skal nå
anskaffe mer luftvern, og det vil bli kø. NASAMS er norskprodusert,
og som jeg nevnte i mitt innlegg, har vi en samarbeidsavtale med
Raytheon, som leverer missilene til luftvernet.
Spørsmålet er:
Hvilke initiativ og tiltak vil regjeringen ta for å sikre at vi
klarer å gjenanskaffe dette luftvernet raskest mulig? I og med at
luftvernet er norskprodusert og vi har den samarbeidsavtalen jeg
nevnte, vil det gi oss en form for forrang og et pre hva gjelder
å få dette levert raskest mulig?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg klarer ikke her
og nå å svare konkret på spørsmålet om på hvilken måte avtalene
som er, påvirker framdriften, men vi har tatt viktige grep for å
sikre framdrift i leveranser.
La meg nevne to
ting. Før påske fremmet vi en investeringsproposisjon, og et viktig
forslag der var å inngå avtaler om det som heter «long lead items».
For Kongsberg som produserer NASAMS sin del, handler det altså om
å få kjøpt inn og lagt inn bestillinger til sine underleverandører
tidlig, f.eks. Raytheon, slik at man kan være i stand til å levere
på våre bestillinger raskere. Det er et veldig viktig grep.
For øvrig må jeg
også nevne den uttellingen vi hadde i ASAP-programmet i EU – full
uttelling der – som gjør at vi får økt produksjon i Norge av underleveranser
til amerikansk forsvarsindustri, som vi er avhengig av at skal levere
f.eks. missiler tilbake til oss.
Hårek Elvenes (H) []: Jeg takker for svaret. Hvordan
vurderer ministeren risikoen for at gjenanskaffelsesleveransene
skal bli forsinket om man ikke klarer å følge den framdriften man
har forutsatt? Man ser kanskje allerede nå en form for mønster i
bestillingen av NASAMS luftvern?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er grunn til å
være bekymret over at det som tidligere var en leveransetid vi var
sikre på, nå er lengre. Det henger primært i hop med at det er utrolig
mange leverandører og underleverandører til hovedprodusentene. Det
er en hel verdikjede som skal henge i hop og dimensjoneres for en
betydelig økt produksjon. Det er der det kan oppstå flaskehalser,
og det er en av grunnene til at vi har fremmet forslag for Stortinget
knyttet til underleveranser med lang ledetid. Det er også det primære
Kongsberg har bedt oss om å bedre knyttet til deres rammevilkår
for å sikre at vi får leveranser så fort som mulig.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, sjå voteringskapittel