Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det ble sagt i debatten, fra representanten Benjamin Jakobsen, at man ikke kunne vedta flere fosterhjem. Jeg er litt uenig i det – man kan i hvert fall vedta veldig gode forslag som bidrar til at flere vil ta på seg den viktige oppgaven med å være fosterforeldre.
Det er ingen tvil om at det er et generasjonsskifte. Jeg vet at Bufdir har levert to rapporter som beskriver ganske mye om hvorfor det er vanskelig å rekruttere nye fosterhjem, og hva som må til. Det er ingen tvil om at den økonomiske usikkerheten er en utrolig viktig faktor for mange. Mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for forslaget om å sikre pensjon, sykepenger og den typen rettigheter. Hva tenker statsråden om denne store utfordringen for mange fosterfamilier?
Statsråd Lene Vågslid []: For det fyrste er eg heilt sikker på at det Benjamin Jakobsen meinte, var at det ikkje er ein kvikkfiks når det gjeld utfordringane med å rekruttere nok fosterheimar til alle dei ungane som treng det. Men det er klart at me kan gjere mange vedtak, både når det gjeld regelverk, og i arbeidet med budsjett. Eit av dei viktige tiltaka har vore det som blei iverksett 1. januar i år, der ein sikrar kompensasjon for tapt tenestepensjon. Me var begge til stades då fosterheimsundersøkinga kom og fylgjer ho med interesse. Det er nok fleire av dei tiltaka som nettopp er sette i verk, kanskje særleg det med kompensasjon for bortfall av tenestepensjon, som kanskje ikkje er fanga opp i den undersøkinga.
Eg trur me må gjere ganske mykje – fleire ting. I tillegg til økonomi har eg stor tru på det arbeidet som ein no skal gjere i kompetansestøtteteamet i Bufetat. Me veit at veldig mange fosterforeldre opplever at dei får for lite hjelp, støtte og rettleiing.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Vi har veldig mange kommuner i Norge, og vi har veldig mange kommunale barnevern som opplever at det er veldig stor gjennomtrekk av ansatte. Dette opplever fosterfamiliene også, for den enkelte som har ansvar for å være koordinator og ha kontakt med fosterfamilien, har veldig mye å si for forholdet mellom kommunen og fosterfamilier når det gjelder barnets beste – og det er veldig stor turnover. Vi har foreslått noen mentorordninger for de ansatte.
Hva tenker statsråden om at en familie sier at de på 11 år hadde 14 ulike saksbehandlere? Hvordan skal man føle seg trygg i samarbeidet og ikke føle seg helt hudløs med tanke på om man faktisk har noen – en motpart – som forstår hva man står i, og som følger en over tid?
Statsråd Lene Vågslid []: Eg tenkjer at slik kan me ikkje ha det. Me er nøydde til å klare å rettleie og fylgje opp fosterforeldre betre. Dette er familiar som tek på seg nokon av dei kanskje aller viktigaste oppdraga, og me treng fleire av dei. Difor er det utruleg viktig både at ein fekk vedteke fosterheimsmeldinga her i Stortinget, og at ein no heilt konkret fylgjer ho opp. Sjølv om eg har sagt det mange gonger som svar på mange spørsmål, er eg heilt sikker på at det kompetansestøtteteamet vil bety mykje. Eg har veldig stor tru på det arbeidet me no gjer med å ha pilotar for å forsterke samarbeidet mellom Bufetat og kommunane. Eg har òg tru på arbeidet me skal gjere på kommunale butiltak for å sjå på andre alternativ for ungdom som ikkje kan bu heime. Når det gjeld dei rammene som er rundt fosterforeldre, må me alltid vurdere nye tiltak, men ein del av dei tiltaka som nettopp er sette i verk, må få tid til å verke.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er jo slik at barnevernet nok i veldig mange kommuner er litt de hemmelige tjenestene. Det er mange lokalpolitikere som synes det er litt vanskelig å få godt nok innsyn i hvordan barnevernet opererer, eller hvordan det fungerer. Så er det en tilstandsrapport i de fleste kommunestyrer én gang i året knyttet til barnevernet. Hvordan vil statsråden sikre at man i de lokale barnevernene og i kommunene klarer å følge opp arbeidet med oppfølgingsteam og mentorordninger og følge opp at det er rammer og vilkår og ordninger rundt de ansatte som sikrer at de som jobber med dette – de som er helt avgjørende viktig i hele barnevernsomsorgen vår, de som er nærmest, de som tar beslutninger om et barn skal tas ut av hjemmet eller ikke, og de som har kontakt med fosterfamiliene – orker å stå i denne jobben?
Statsråd Lene Vågslid []: Dette er veldig gode spørsmål. Eg er i gang med arbeidet for ein nasjonal kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Det har eg stor tru på, for det skal me gjere i samarbeid med – naturleg nok – kommunesektoren og mange relevante aktørar. Det er kommunane som har ansvaret for det kommunale barnevernet, men me kan òg gjere meir for å styrkje rammene rundt det arbeidet. No har me hatt eit forsøk – og har det framleis – med å rettleie det fyrste året. Eg er veldig spent på å hauste erfaringane frå det når det gjeld nytilsette i barnevernet.
Eg har òg tru på nærrekrutteringsarbeid. Me har sett gode eksempel frå f.eks. Bufetat, region vest, der ein no har lykkast veldig godt med nærrekruttering av fosterheim. Eksempelvis forstod eg det slik at ein i større grad fekk inn familiar som kunne vere interesserte utan at dei måtte forplikte seg med ein gong. Me må gjere meir for å rekruttere fleire, slik at barn får ein fosterheim som passar dei.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Statsråden viser i sitt svarbrev – og også her i replikkordskiftet i dag – til at kommunene allerede har fått midler til å kompensere fosterforeldre for manglende tjenestepensjon. Samtidig viser høringsinnspillene at over 70 pst. fortsatt ikke får dette kompensert. Så jeg lurer rett og slett på hvordan statsråden vil sikre at fosterforeldre faktisk får de rettighetene Stortinget har forutsatt, og at kommunene praktiserer dette likt.
Statsråd Lene Vågslid []: Det forsikrar eg meg om gjennom at eg no har gjeve Bufdir i oppdrag å kartleggje dette – både kartleggje korleis fosterforeldra blir følgde opp reint økonomisk, men òg korleis fosterforeldra blir følgde opp med rettleiing og støtte. Me har litt for tynt datagrunnlag på dette, og eg meiner det er viktig at me har eit endå betre kunnskapsgrunnlag for korleis dette blir praktisert rundt om i kommunane. Me har grunn til å tru at det er litt store forskjellar, og me har vel alle, når me reiser rundt i landet, besøkt kommunar som er veldig gode på å følgje opp sine fosterforeldre, mens andre kan ha større utfordringar. Så det oppdraget eg har gjeve der, i kombinasjon med etablering av kompetansestøtteteamet, meiner eg er gode tiltak.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Det er godt å høre at statsråden vil be Bufdir om å kartlegge dette og forhåpentligvis også sørge for at det tas tak i. For dem det gjelder, er dette viktig å få på plass så snart som mulig.
Det er også veldig gledelig at komiteens flertall i dag støtter forslaget om mentor- og veilederrolle for fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn. Det er et viktig tiltak for å sikre kulturell trygghet, men kan statsråden si noe om eller redegjøre for hvordan departementet vil sikre at denne type ordninger faktisk blir tilgjengelig i hele landet, og ikke bare i større kommuner?
Statsråd Lene Vågslid []: Det er ei utfordring å klare å rekruttere fosterforeldre generelt, men spesielt fosterforeldre med minoritetsbakgrunn, så direktoratet har fått tydeleg beskjed om å arbeide særskilt med det. Det me veit, er at me ofte kan nyte godt av samarbeid med andre aktørar når det gjeld å klare å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Det kan vere frivillige organisasjonar som er veldig gode på det, som er veldig gode på brubygging og på å arbeide spesifikt med dette. Så dette er eit tema eg er veldig opptatt av og meiner er viktig, og Bufdir arbeider òg særskilt med det. For det er klart at det betyr mykje at me har mangfold i fosterfamiliane våre, slik at barn som treng ein heim, når ein ikkje kan bu heime, kan få ivareteke sitt kulturelle uttrykk.
Grunde Almeland (V) []: Da Stortinget i januar i fjor diskuterte fosterhjemsmeldingen, var vi i den litt spesielle situasjonen at det var en rekke forslag ute på høring parallelt med at vi behandlet fosterhjemsmeldingen. En av de tingene Stortinget da hadde god kunnskap om at sannsynligvis kom til å komme, var den nå vedtatte utvidelsen av de prosessuelle rettighetene knyttet til klageretten fosterforeldre har i forbindelse med tilbakeføring eller flytting. Med den kunnskapen så Stortinget likevel et behov for å vedta et anmodningsvedtak der man også skulle se på partsrettighetene i bredere forstand enn utelukkende den ene prosessuelle rettigheten – og også utover prosessuelle rettigheter.
I rapporteringen til Stortinget har statsråden sagt at hun ønsker å se videre på dette, men jeg lurer egentlig på: Hva er statusen for arbeidet med partsrettigheter spesielt – nå også i lys av at det ligger an til et nytt flertall som altså utvider det Stortinget vedtok i fjor?
Alf Erik Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Lene Vågslid []: Som representanten viser til, er det heilt rett at me styrkte dei prosessuelle rettane til fosterforeldre når det gjeld dette med klagerett på flyttevedtak, i forbindelse med behandlinga av fosterheimsmeldinga.
Me jobbar no med utgreiingsoppdrag, for å følgje opp òg dei andre oppmodingsvedtaka. Me må gjera denne jobben på ein skikkeleg god måte. Me er opptekne av at eventuelle lovendringar me skal koma tilbake til Stortinget med, må byggje på eit godt kunnskapsgrunnlag. Fosterforeldre har ei veldig viktig rolle i barns liv, samtidig er fosterforeldre ei samansett gruppe. Ei sentral problemstilling vil vere korleis ein skal balansere omsynet til dei prosessuelle rettane til fosterforeldra mot foreldra sin rett til familieliv. Så me kjem til å kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Grunde Almeland (V) []: Jeg tror statsråden og jeg er enige om at dette er sammensatt, og at det trengs grundige utredninger av dette. Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at det ikke har vært tydelig, i hvert fall for meg, i hvilken grad regjeringen har ønsket å se på det bredere settet med partsrettigheter. Når jeg leser merknadene fra Arbeiderpartiet i denne saken, står det tydelig at de opplever det vedtaket Stortinget gjorde i fjor, i stor grad som oppfylt, på bakgrunn av den utvidelsen av klageretten.
Det jeg da vil ha et litt tydeligere svar på, er da: Er man allerede i gang med det som Stortinget nå ligger an til å vedta, altså en bredere utredning av et sett med partsrettigheter, og vurderer det, eller vil man starte nye oppdrag som følge av de vedtakene Stortinget ligger an til å fatte i denne saken?
Statsråd Lene Vågslid []: For å vere veldig presis: Det er i arbeidet med å følgje opp oppmodingsvedtak 441, om styrking av dei prosessuelle partsrettane til fosterbarn og fosterforeldre ved tilbakeføring, at me jobbar med eit utgreiingsoppdrag. Som eg sa i stad, er dette eit arbeid som me må gjere ganske grundig. Det er ganske mange omsyn me må balansere her, og det er eg veldig klar over at representanten òg godt veit. Me er nøydde til å sjå på både grunnleggjande menneskerettar og ulike interesser, for dette vil kunne få ganske betydelege konsekvensar. Så eg kan dessverre ikkje seie meir enn at me kjem til å kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Presidenten []: Replikkordskiftet er over.
De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Jeg har bare for ordens skyld behov for å komme med en kjapp stemmeforklaring. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det har skjedd en glipp i innstillingen, for KrF er en del av mindretallsforslagene nr. 1–4, sammen med FrP og Høyre, og kommer følgelig også til å stemme for disse.
Som saksordfører i denne saken må jeg bare få takke alle for en god debatt.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.