Stortingsrepresentantene jobber i komiteer som har ansvar for ulike samfunnsområder. På bildet ser du et møte i kommunal- og forvaltningskomiteen. Foto: Stortinget

Stortingsrepresentantene jobber i komiteer som har ansvar for ulike samfunnsområder. På bildet ser du et møte i kommunal- og forvaltningskomiteen. Foto: Stortinget

Dette er Stortingets viktigste oppgaver

Stortingsrepresentantene er valgt for å utføre bestemte oppgaver og fatte viktige beslutninger på vegne av folket. I denne teksten lærer du mer om jobben deres.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land (etter 10. trinn)
  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet (etter Vg1/ Vg2)
  • gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har (politikk og menneskerettigheter)

Læreplan i samfunnsfag og læreplan i programfaget politikk, individ og samfunn, udir.no

Stortinget har tre hovedoppgaver:

  1. Vedta, endre og oppheve lover
  2. Vedta statsbudsjettet
  3. Kontrollere regjeringen og statsadministrasjonen

Derfor sier vi ofte at Stortinget er både lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt i Norge.

Stortinget som lovgivende makt

I en rettstat er samfunnet regulert av lover, og borgerne skal vite hvilke rettigheter og plikter de har. I Norge er lovene samlet i boka Norges lover.

Hvert år behandler Stortinget mange hundre lovforslag. Forslagene kan dreie seg om alt fra dyrepoliti og fraværsgrense til eldreomsorg og klimaavtaler.

Men det betyr ikke at lovsamlingen blir tykkere for hvert år som går. Mange av forslagene Stortinget behandler, dreier seg nemlig om å tilpasse eksisterende lovverk til dagens virkelighet. Ny teknologi og delingsøkonomi er eksempler på nye problemstillinger i samfunnet, som kan kreve justering av lovverket. Stortingsrepresentantene kan også oppheve gamle lover når de anser det som nødvendig. Se hvilke lovsaker som er til behandling i Stortinget nå.

Mange forbinder lover med forbud. Men lover handler også om hvilke rettigheter vi har. Opplæringsloven gir barn og ungdom rett til skolegang, helseloven gir rett til behandling på sykehus, mens friluftsloven gir rett til å slå opp telt i naturen.

Lover inneholder ikke bare forbud. Friluftsloven gir deg for eksempel rett til å slå opp telt i naturen. Illustrasjonsfoto: Opal Mariell/ Flickr (CC BY-NC-ND 2.0-lisens)
Lover inneholder ikke bare forbud. Friluftsloven gir deg for eksempel rett til å slå opp telt i naturen. Illustrasjonsfoto: Opal Mariell/ Flickr (CC BY-NC-ND 2.0-lisens)

Noen lover sikrer rettigheter for noen ved å pålegge andre plikter. For å sikre at de ansatte har gode arbeidsforhold, pålegger for eksempel arbeidsmiljøloven arbeidsgiver å tilrettelegge for pauser. Norges lover inneholder også bestemmelser om hva slags straffereaksjon man kan få dersom man bryter en lov.

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men stortingsrepresentantene har også mulighet til å fremme egne forslag. Se film om lovforslaget til en fiktiv stortingsrepresentant (spilt av Bård Tufte Johansen).

Alle lovforslag legges fram for Stortinget, som fordeler sakene til komiteen som har ansvar for det aktuelle fagområdet. Komiteen innhenter relevant informasjon, blant annet ved å invitere berørte parter til høringer. Deretter avgir den en innstilling med anbefaling om vedtak, til Stortinget i plenum. Dersom stortingsflertallet stemmer ja til forslaget, går vedtaket videre til en andregangsbehandling. Hvis lovforslaget får støtte fra flertallet i begge behandlingene, er loven vedtatt og klar for signering av Kongen og kontrasignering av statsministeren.

(teksten fortsetter etter filmen der stortingsrepresentant Tina Bru forklarer hva en stortingskomité er)

 Les mer om saksgangen i Stortingets behandling av lovforslag

Stortinget som bevilgende makt

Ifølge Grunnloven er det Stortinget som bestemmer over statens inntekter og utgifter. Det vil si at det er Stortinget som, gjennom bevilgninger på statsbudsjettet, stiller penger til disposisjon for den utøvende makten, regjeringen. Det er også det folkevalgte Stortinget som avgjør hvor mye penger staten skal kreve inn fra befolkningen gjennom skatter og avgifter.

Både inntekter og utgifter står oppført i statsbudsjettet, som behandles i Stortinget hver høst. Statsbudsjettet er det viktigste styringsinstrumentet for norsk økonomi.

Foruten skatter og avgifter – på for eksempel inntekt og formue, alkohol og tobakk – er petroleumsvirksomheten Norges viktigste inntektskilde. Mesteparten av oljeinntektene spares i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Men en del av pengene brukes, sammen med inntekter fra skatter og avgifter, til å finansiere statens mange utgifter.

På bildet intervjuer journalister stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i Stortingets vandrehall etter finanstalen i 2016. Etter framleggelsen starter den omfattende budsjettbehandlingen i Stortinget. Foto: Stortinget
I oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett, og finansministeren holder finanstalen. Denne får gjerne mye oppmerksomhet fra pressen. Bildet er tatt like etter finanstalen i 2016, og viser intervjuer i Stortingets vandrehall. Etter framleggelsen starter den omfattende budsjettbehandlingen i Stortinget. Foto: Stortinget

Den største utgiftsposten er knyttet til å finansiere ulike velferdsytelser gjennom folketrygden. Dette sikrer Norges innbyggere økonomisk hjelp gjennom livet, ved blant annet sykdom, svangerskap, arbeidsløshet, alderdom og dødsfall. Men staten har også store utgifter til for eksempel sykehus, skoler og barnehager, vei og jernbane og Forsvaret. Alt dette finansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, til de ulike departementene som ledes av regjeringen.

Det er regjeringen, ved Finansdepartementet, som foreslår statsbudsjettet. Men i likhet med lovforslag må statsbudsjettet ha flertall i Stortinget for å bli vedtatt.

Når budsjettet er lagt fram for Stortinget, er det presidentskapet som foreslår fordelingen av de enkelte budsjettkapitlene til de ulike fagkomiteene. Finanskomiteen har ansvar for å samordne budsjettarbeidet og avgi innstilling om de økonomiske rammene for de ulike politikkområdene. De andre fagkomiteene behandler deretter budsjettene for sine politikkområder, før de avgir sine budsjettinnstillinger til debatt i Stortinget.

Alle komiteenes innstillinger skal stemmes over i stortingssalen innen 15. desember, slik at budsjettet er på plass i god tid før det nye budsjettåret starter. Les mer Stortingets budsjettarbeid og se film om budsjettbehandlingen.

Stortinget som kontrollerende makt

I henhold til maktfordelingsprinsippet skal Stortinget også kontrollere den utøvende makten, regjeringen. Stortinget fører kontroll på ulike måter, gjennom ulike kontrollorgan og spørreformer.

Spørretimen avholdes i Stortinget hver onsdag, og er kanskje den mest kjente spørreformen. I muntlig spørretime kan stortingsrepresentantene stille spørsmål til utvalgte statsråder fra regjeringen, som må svare på stående fot. I ordinær spørretime har regjeringen fått spørsmålene oversendt på forhånd.

(teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Martin Henriksen har forklart hva spørretimen er)

Skriftlige spørsmål er en annen, kort spørsmålsform. Her skal statsråden som får spørsmålet gi et skriftlig svar til Stortinget innen seks virkedager. En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen, og ved slike spørsmål blir det satt av mer tid til debatt enn ved et spørretimespørsmål.

En av Stortingets faste fagkomiteer, kontroll- og konstitusjonskomiteen, har også et særlig ansvar for å føre kontroll med regjeringen og statsadministrasjonen (forvaltningen). Alle partiene på Stortinget skal være representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I tillegg oppnevner Stortinget flere eksterne kontrollorganer: Riksrevisjonen kontrollerer hvordan staten forvalter pengene sine, mens Sivilombudsmannen behandler klager fra borgere som hevder at offentlige myndigheter har begått feil eller urett mot dem.

Se den fiktive stortingsrepresentanten Børge Vegheim, spilt av Bård Tufte Johansen, forsøke ulike kontrollformer i denne filmen eller les mer om Stortingets kontrollfunksjon.

Lurer du på hva Stortinget kan gjøre dersom det – i sitt kontrollarbeid – avdekker kritikkverdige forhold? Les om mistillitsforslag og parlamentarisme.


Sist oppdatert: 19.09.2018 15:29