De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men de behandles grundig i Stortinget. Illustrasjon: Inga H. Sætre

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men de behandles grundig i Stortinget. Illustrasjon: Inga H. Sætre

Slik behandles en sak i Stortinget

Stortinget fatter hundrevis av lovvedtak og andre stortingsvedtak hvert eneste år. I denne teksten følger vi lovvedtakets vei fra idé og forslag, til loven er vedtatt og trer i kraft.

Aktuelle kompetansemål

Etter Vg1/ Vg2

  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet
  • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad

Politikk og menneskerettigheter (programfag, Vg3)

  • presentere beslutningsprosesser i aktuelle politiske saker
  • gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har
  • beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn
  • finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer

Læreplan for samfunnsfag og læreplan i programfaget Politikk, individ og samfunn, udir.no

En lov kan innebære et forbud eller et påbud som befolkningen må følge, men den kan også gi rettigheter til befolkningen. Det er heller ikke slik at det bare tilføres nye lover. Det er også Stortingets jobb å endre eksisterende lover samt å fjerne utdaterte lover.

Behovet for lovendringer kan oppstå som følge av at samfunnet utvikler seg i ulike retninger. Når terrenget endrer seg, kan kartet trenge oppdatering. Digitalisering og likestilling er to eksempler på samfunnsutvikling som har ledet til forslag om lovendringer. Vi kan også forstå dette som et samspill: Stortinget kan endre loven med mål om å skape visse endringer i samfunnet.

Utarbeidelse av forslag

Både stortingsrepresentanter og regjeringen kan foreslå lovendringer. Se film om den fiktive stortingsrepresentanten Børge Vegheims lovforslag.

De fleste
Alle forslag blir formelt overlevert i et stortingsmøte. På bildet ser du finansminister Siv Jensen og stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Stortinget

De fleste lovforslag kommer imidlertid fra regjeringen. Lovforslagene er allerede grundig gjennomarbeidet når regjeringen fremmer dem i Stortinget.

Regjeringens ministre leder de ulike departementene, og forarbeidet blir ofte gjort i det relevante departementet. Her undersøker de grundig ulike sider ved forslaget, og berørte parter inviteres gjerne inn til høringer, hvor de får si sin mening om saken. Til slutt sender regjeringen forslaget til Stortinget.

Les mer og se film om regjeringens forarbeid på regjeringens nettsider.

Overlevering til Stortinget i plenum

Lovforslag blir gitt fra forslagsstilleren til stortingspresidenten i et stortingsmøte. Presidenten foreslår deretter hvilken av Stortingets 12 fagkomiteer som skal behandle forslaget og komme med en anbefaling i saken.

Hver av de 169 stortingsrepresentantene, unntatt stortingspresidenten, sitter i én eller to fagkomiteer. Komiteene er organisert etter samfunnsområder. For eksempel jobber energi- og miljøkomiteen med miljøsaker, mens utdannings- og forskningskomiteen jobber med saker som omhandler skole.

Komitébehandling

I fagkomiteene jobber komiteens medlemmer – det vil si stortingsrepresentanter – med å innhente informasjon om forslaget, slik at alle sider av saken belyses.

Høringer er en viktig arena for informasjonsinnhenting. Stortingets høringer er organiserte, oftest åpne, møter hvor komiteen inviterer organisasjoner, foreninger og andre som berøres av lovforslaget. I høringene får de inviterte si sin mening om lovforslaget, og stortingsrepresentantene kan stille spørsmål om det de lurer på.

(teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Tina Bru har forklart hva en høring er)

I tillegg kan komiteen reise til steder som relevante å besøke i forbindelse med behandling av den aktuelle saken. De kan for eksempel besøke et land som har erfaring med en lovgivning som tilsvarer den foreslåtte.

Familie- og kulturkomiteen på Svalbard høsten 2016. Foto: Stortinget
I høringer og på komitéreiser får stortingsrepresentanter lære fra de som berøres av saken de behandler. Her er Familie- og kulturkomiteen på Svalbard høsten 2016. Foto: Stortinget

Behandling i partigruppene

Samtidig med at komiteene innhenter informasjon, har stortingsrepresentantene interne diskusjoner i sine partier om hva de skal stemme i saken. Dette foregår i de ukentlige partigruppemøtene, hvor representantene presenterer forslagene som behandles i deres komiteer for resten av partiet.

Partigruppene diskuterer gjerne med hensyn til hva partiet har skrevet i sitt partiprogram, det vil si hva de har «lovet» velgerne at de skal jobbe for. Til slutt blir partigruppen enig om hvordan partiet skal stille seg til forslaget. Praksis i dag er som oftest at alle representantene stemmer slik partiet har blitt enig om.

Komiteens innstilling

Lovforslaget sendes frem og tilbake mellom komiteen og partigruppene til forslaget er ferdig behandlet.

Komitébehandlingen avsluttes med at alle komitémedlemmene informerer om hva deres parti kommer til å stemme. Dette skrives inn i en innstilling som senere skal debatteres i stortingssalen. Derfor er stortingsflertallets mening og utfallet av voteringen som regel klart, når innstillingen om lovforslaget sendes fra komiteen til debatt i stortingssalen.

Debatt i plenum

Selv om utfallet i saken i nesten alle tilfeller er kjent på forhånd, er det viktig at alle lovforslag debatteres i stortingssalen. For mens både komitémøter og partigruppemøter er lukket for allmennheten, er stortingsmøtene åpne for publikum og presse.

Minst halvparten må være til stede når Stortinget skal votere i en lovsak. Når grunnlovssaker skal behandles må minimum to tredjedeler møte opp. Foto: Stortinget
Minst halvparten må være til stede når Stortinget skal votere i en lovsak. Representantene stemmer elektronisk. Foto: Stortinget

Debatten i stortingssalen er en arena hvor representantene – spesielt fra partiene som ikke støtter flertallets innstilling i saken – får frem sine meninger overfor velgerne. Slik kan man si at stortingsdebattene er en viktig arena for debatt og meningsutveksling, hvor forskjellene på partiene kommer tydelig frem.

Votering

Stortingsrepresentantene stemmer over forslaget først ved møtets slutt, under voteringen. Minst halvparten av representantene må være til stede i salen for at Stortinget skal være beslutningsdyktig og voteringen kan starte. Styrkeforholdet mellom partiene skal være det samme som det ville vært hvis alle representantene var til stede.

Voteringen som skjer i stortingssalen etter debatten kalles førstegangsbehandling. Dersom forslaget ikke får flertall i denne avstemningen, blir det forkastet. Dersom lovforslaget får flertall, må det også gjennom en annengangsbehandling. Denne gjennomføres minst tre døgn etter førstegangsbehandlingen. Dersom flertallet støtter lovforslaget i både første- og annengangsbehandling er det vedtatt.

Kongen i statsråd

Når lovforslaget er vedtatt i Stortinget, sendes det til regjeringen. Før loven kan tre i kraft, må både Kongen og statsministeren signere den. Dette skjer på Slottet, i «Kongen i statsråd» på fredager, der regjeringen legger fram de lovvedtakene som Stortinget har fattet.

(teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Abid Raja har forklart hva Kongen i statsråd er)

Regjeringens oppgave er nå å sette loven ut i livet, og styre landet etter den. Det er videre Stortingets oppgave å kontrollere at regjeringen styrer landet etter loven som er vedtatt, for eksempel at den sørger for at befolkningen får innfridd sine rettigheter.

Lær mer om Stortingets kontrollfunksjon og parlamentarisme.

Noen ganger innebærer lovvedtaket et nytt forbud, og da er det befolkningens oppgave å følge disse. Det er politiets oppgave å håndheve loven, og videre domstolens oppgave å dømme etter loven – dersom noen er tiltalt for lovbrudd.

Lær mer om maktfordeling.

Oppsummer gjerne det du har lest ved å følge saksgangen i Stortinget på dette kartet (pdf).

Oppgaver til klasserommet

1. Oppsummer med utgangspunkt i det du har lest: Hvilke aktører er involvert i en lovendringsprosess og hvilke oppgaver har de?

2. Tenk deg at du er medlem av en interesseorganisasjon, og at du ønsker å påvirke utfallet av en lovsak. På hvilket stadium i saksgangen (ovenfor) tror du at du har størst sjanse for å påvirke?

3. Bruk denne siden til å finne en lovsak som er til behandling i Stortinget nå, eller som nylig har vært det. Hva handler lovforslaget om og hvem fremmet det? Forsøk å finne ut hvor lang tid prosessen vil ta/ har tatt. Tegn en tidslinje over gangen i saken.


Sist oppdatert: 19.09.2018 15:32