I vårt parlamentariske system må regjeringen møte i Stortinget og svare for sin politikk. Her svarer finansminister Siv Jensen på spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Foto: Stortinget

I vårt parlamentariske system må regjeringen møte i Stortinget og svare for sin politikk. Her svarer finansminister Siv Jensen på spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Foto: Stortinget

Parlamentarisme i praksis

Visste du at regjeringen må gå av hvis Stortinget ikke har tillit til den? I Norge har vi parlamentarisme, et system som gir parlamentet makt til å avsette regjeringen.

Aktuelle kompetansemål

  • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet (Vg1/ Vg2)
  • beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • gjøre rede for hovedlinjer i demokratiets utvikling (Vg3, politikk og menneskerettigheter)
  • finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer (Vg3, politikk og menneskerettigheter)

Læreplan i samfunnsfag og programfaget politikk og menneskerettigheter, udir.no

Ordet parlamentarisme er avledet av parlament som betyr nasjonalforsamling. Stortinget er Norges nasjonalforsamling, og har en fremtredende rolle i vårt parlamentariske system. Regjeringen må nemlig ha tillit hos flertallet i Stortinget for å kunne styre.

Regjeringen utgår fra Stortinget. Hvert fjerde år avholdes det stortingsvalg. Da velger folket hvilke 169 representanter som skal sitte på Stortinget. Det er Stortingets sammensetning og partienes størrelse som avgjør hvilken regjering vi får.

Forhandler om regjering etter valget

I Norge er det lenge siden ett parti alene hadde flertallet av setene på Stortinget. Derfor må som regel flere partier samarbeide og danne såkalt koalisjonsregjering. Ofte har partiene på forhånd laget avtaler om mulige samarbeid for å danne regjering, men det er først når valgresultatet er klart at forhandlingene mellom partiene begynner.

Når et styringsdyktig regjeringsalternativ er klart, utpeker statsministeren sin regjering bestående av statsråder og ministre. En stortingsrepresentant som går inn i regjering må forlate sitt sete i Stortinget, og blir erstattet av en vararepresentant fra eget parti og eget valgdistrikt. Ingen kan sitte både i regjering og på Stortinget. Dette henger sammen med maktfordelingen i Norge, og er sentralt for å forstå hvordan norsk parlamentarisme og forholdet mellom Storting og regjering fungerer.

Lær mer om hvordan en regjering blir til.

Flertallsregjeringer

En flertallsregjering kjennetegnes ved at den består av partier som har flertallet, det vil si minst 85, av setene i Stortinget. Erna Solbergs regjering (2017), bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er et eksempel på en slik regjering. Som flertallsregjering trenger den bare stemmene til sine egne partifeller i Stortinget for å få vedtatt sine forslag.

Statsminister Erna Solberg svarer på spørsmål i den muntlige spørretimen. Foto: Stortinget

Flertallsregjeringer kan altså være nesten sikre på at deres forslag vil få flertall i Stortinget. I perioder med flertallsregjeringer ligger derfor mye av makten hos regjeringen, mens Stortinget ofte bare justerer litt på forslagene. Det betyr likevel ikke at opposisjonen på Stortinget ikke har makt. Også i perioder med flertallsregjeringer er en av Stortingets viktigste oppgaver å kontrollere at regjeringen – som den utøvende makt – følger opp Stortingets vedtak. Les mer om Stortingets kontrollfunksjon.

Mindretallsregjeringer

Men regjeringspartiene trenger ikke å ha flertallet av setene i Stortinget. Et mindretall kan også være utgangspunktet for en regjering, så lenge dette mindretallet ikke har flertallet mot seg. En slik regjering kalles en mindretallsregjering.

Erna Solbergs regjering (fra 2013) var en mindretallsregjering. I de fire første årene besto den av Høyre og Fremskrittspartiet, men i 2018 ble også Venstre med i regjeringen. Til sammen hadde de tre regjeringspartiene bare 80 representanter på Stortinget etter valget i 2017. De var derfor avhengige av støtte fra andre partier for å oppnå minimum 85 stemmer og sikre flertall for sine forslag.

Mistillitsforslag som pressmiddel

Både Storting og regjering har pressmidler de kan bruke overfor den andre parten. Mistillitsforslag er Stortingets sterkeste pressmiddel, og kan benyttes dersom Stortinget ikke har tillit til den sittende regjeringen.

Et mistillitsforslag kan for eksempel fremmes dersom Stortinget i sitt kontrollarbeid oppdager at regjeringen har holdt tilbake informasjon eller snakket usant for Stortinget. Hvis et flertall i Stortinget stemmer for et slikt forslag, må regjeringen gå av.

Flertall for mistillitsforslag hører til sjeldenhetene i Norge, og har ikke skjedd siden Gerhardsen-regjeringen måtte gå av i 1963. Men det skjer likevel fra tid til annen at opposisjonen truer med å fremme – eller fremmer – mistillitsforslag. Med andre ord kan det fungere som pressmiddel selv når det ikke fører til at en regjering går av.

(teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Stine Renate Håheim har forklart hva mistillit er)

Kabinettsspørsmål og nyvalg

Kabinettsspørsmål er regjeringens sterkeste pressmiddel overfor Stortinget. Når regjeringen stiller kabinettsspørsmål, stiller den i virkeligheten et ultimatum, og truer Stortinget med å gå av dersom den ikke får flertall i en bestemt sak. I år 2000 måtte Bondevik-regjeringen gå av etter at den mislyktes med å få støtte fra stortingsflertallet i et kabinettsspørsmål om gasskraft.

(teksten fortsetter etter at stortingsrepresentant Stine Renate Håheim har forklart hva kabinettsspørsmål er)

Dersom en regjering går av som følge av mistillitsforslag eller kabinettsspørsmål, må en ny regjering dannes av det sittende storting. For til forskjell fra mange andre land gir den norske Grunnloven ingen mulighet for å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg mellom de ordinære stortingsvalgene.

Det er slett ikke alltid opposisjonen ønsker å ta over regjeringsmakten midt i en stortingsperiode. I noen tilfeller kan dette bidra til at stortingsflertallet lar en regjering bli sittende. Å stille mistillitsforslag eller kabinettsspørsmål er likevel en stor sjanse å ta.

Johan Sverdrup kjempet en politisk kamp som ledet fram til parlamentarismens gjennombrudd i 1884. Kunstneren Christian Krogh har malt dette portrettet, som henger i stortingsbygningen. Foto: Teigens fotoatelier
Johan Sverdrup kjempet en politisk kamp som ledet fram til parlamentarismens gjennombrudd i 1884. Kunstneren Christian Krogh har malt dette portrettet, som henger i stortingsbygningen. Foto: Teigens fotoatelier

Grunnlovsfestet først i 2007

Johan Sverdrup omtales ofte som parlamentarismens far. I løpet av en lang politisk karriere var han både venstrepolitiker, statsminister og stortingspresident.

Sverdrup bidro gjennom den såkalte statsrådsaken i 1880-årene til parlamentarismens gjennombrudd i 1884. Statsrådsaken var en mangeårig strid mellom Stortinget og regjeringen. Stortinget ønsket at regjeringen skulle møte i Stortinget og svare for sin politikk, mens regjeringen mente dette ville bryte med maktfordelingsprinsippet. I 1884 vant Sverdrup fram og parlamentarismen ble etablert.

Selv om parlamentarismen har vært praktisert i Norge siden 1884, ble den ikke tatt inn i Grunnloven før i 2007. Les mer om parlamentarismens gjennombrudd og utvikling.


Sist oppdatert: 13.03.2019 09:46