To tenåringsgutter med smarttelefon. Foto: Maskot/ NTB Scanpix

Du kan bruke både tradisjonelle og nye medier til å påvirke politikken. Illustrasjonsfoto: Maskot/ NTB Scanpix

Bruk mediene

Dersom du ønsker å rette oppmerksomhet mot en sak du synes er viktig, kan både tradisjonelle og sosiale medier være til hjelp.

Aktuelle kompetansemål

  • Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen (etter 10. klasse)
  • Utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad (etter Vg 1/ Vg 2)

Læreplan i samfunnsfag, udir.no

Det er liten tvil om at mediene spiller en viktig demokratisk rolle, og har stor makt. Medieinnholdet er med på å påvirke hva både politikere og «vanlige mennesker» blir opptatt av. Dersom man kjemper for en sak, er medieomtale uvurderlig.

Hvordan få medieomtale?

En av de enkleste fremgangsmåtene er å prøve å få et leserbrev på trykk i en avis eller publisert i en nettavis. Leserbrev leses av mange, og kan være med på å skape debatt. Takket være spredningsmuligheten som ligger i sosiale medier, kan et elektronisk innlegg i en nettavis i mange tilfeller nå ut enda bredere enn et trykket innlegg.

Mange journalister har som sin jobb å dekke det som utspiller seg på Stortinget. Bildet viser Stortingets vandrehall, fylt til bredden av journalister. Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget
Mange journalister har som jobb å dekke det som utspiller seg på Stortinget. Bildet viser Stortingets vandrehall på en dag med svært mye mediedekning. Foto: Gjermund Nordtug/ Stortinget

Det er også mulig å ta kontakt med nyhetsredaksjoner og høre om de er villige til å omtale saken. For mediene er det ofte viktig at saken er tidsaktuell, så du bør for eksempel tenke over om det er spesielle tider på året hvor saken din er særlig relevant.

Husk at det kan være lettere å få gjennomslag i lokalmediene enn i de store riksmediene. For lokalaviser, lokalradio og lokal-TV er det viktig å finne saker fra nærområdet.

De store redaksjonene får mange henvendelser hver eneste dag, og bare et fåtall resulterer i nyhetsoppslag. Personer som jobber langsiktig, blant annet gjennom interesseorganisasjoner, forsøker gjerne å opprettholde jevnlig kontakt med journalister og redaksjoner. Dette kan resultere i flere nyhetsoppslag over en viss tid. Journalister er alltid avhengige av å få gode nyhetstips.

Ta ordet selv i sosiale medier

Utover 2000-tallet har sosiale medier etablert seg som en viktig kanal for påvirkning. Gjennom sosiale medier kan enkeltmennesker selv, ikke bare avisredaksjoner og andre massemedier, publisere innhold for et større publikum.

Ulike apper for sosiale medier. Foto: jason-howie-creative-commons-2-0
Sosiale medier kan brukes for å påvirke politisk. Illustrasjonsfoto: Jason Howie (Creative Commons 2.0-lisens)

Sosiale medier kan fungere som kanal mellom enkeltmennesker og som kanal mellom massemediene og enkeltmennesker i samfunnet. Stadig flere bruker nå sosiale medier som inngang til nettavisene, og sosiale medier har derfor blitt en viktig kanal for massemediene til å nå ut med sitt innhold.

Men i sosiale medier kan kommunikasjonen mellom enkeltmennesker og de etablerte massemediene gå begge veier. For eksempel kan en journalist lage en nyhetssak med utgangspunkt i en debatt som startet på Facebook eller plukke opp en interessant historie på en blogg.

Hvis du ønsker at de redaksjonelle mediene skal omtale en sak du er opptatt av, kan det altså være lurt å bruke sosiale medier strategisk. Kanskje kan du starte en diskusjon på Facebook, kontakte stortingsrepresentanter på Twitter eller lage filmsnutter til Youtube. Eller hva med å opprette din egen blogg?

Mediene setter dagsorden

Årsaken til at mediene har makt, er ganske enkelt at de når ut til mange mennesker og dermed setter saker på dagsordenen. De fleste nordmenn bruker massemedier som aviser, TV, radio og Internett flere ganger i løpet av en dag.

Ofte tar vi utgangspunkt i medieoppslag når vi diskuterer med andre, og dette gjelder selvsagt også politikere. I Stortingets spørretime, der stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringen, ser vi ofte at spørsmålene baseres på medieoppslag.

Også under valgkamper er mediene svært viktige. Få velgere leser partienes programmer, de fleste baserer seg på politisk informasjon fra TV, aviser, radio og Internett. Medienes utvalg av politiske saker er derfor med på å påvirke hvilke saker velgerne oppfatter som viktigst.

Oppgaver til klasserommet

1.  Se oversikten over nylig stilte spørretimespørsmål. Finner du spørsmål som refererer til medieoppslag?

2. Mange av de mest populære sosiale mediene er såkalt algoritmestyrte. Det vil i praksis si at brukerens aktivitet, for eksempel hvilken type innhold hen deler og liker, påvirker hvilket innhold brukeren får se mer og mindre av - i sin nyhetsstrøm. Det har blitt hevdet at dette kan bidra til "ekkokamre", hvor man får sin egen virkelighetsoppfatning bekreftet framfor å få den utfordret av andre argumenter.  Diskuter påstanden.

3. I tradisjonelle medier, som aviser, TV og radio, er ansvaret for innholdet som publiseres tydelig plassert hos en redaktør. Diskuter fordeler og ulemper ved at hver og en av oss kan være vår egen redaktør i sosiale medier.


Sist oppdatert: 27.04.2018 16:52