Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Tidslinje over stemmerettens historie


Sist oppdatert: 08.03.2019 15:49 


Foto: Stortinget

1814

Grunnloven av 1814 gav stemmerett til mannlige borgere over 25 år som hadde vært bosatt i landet i fem år. Retten gjaldt alle embetsmenn, for eksempel dommere, prester, universitetsprofessorer og offiserer. Den gjaldt også for kjøpmenn og de som eide eiendom av en viss verdi i byene. På landsbygda var stemmeretten forbeholdt bønder som eide eller leide matrikulert, dvs. skatteberegnet, jord. Det ble regnet som en selvfølge at stemmeretten ikke gjaldt kvinner.

Foto: Nasjonalbiblioteket

1821

Den første endringen som ble gjort i Grunnloven gjaldt stemmerett for rettighetsmenn. Kort tid etter 1814 ble man oppmerksom på at Grunnloven av 1814 ekskluderte mange innbyggere i Finnmark fra stemmeretten. Årsaken var at de ikke eide matrikulert jord. Mange betalte likevel skatt til staten, en såkalt «rettighetsskatt», og dermed hørte de hjemme blant de stemmeberettigede.

1850

På midten av 1800-tallet ble et stort antall arbeiderforeninger dannet, og i løpet av kort tid stilte flere tusentalls arbeidere, husmenn og tjenestefolk seg bak Marcus Thranes krav om politiske reformer.  I 1850 overleverte Thranebevegelsen en petisjon til kong Oscar 1 som blant annet inneholdt kravet om alminnelig stemmerett. Reformkravene ble avvist av kongen.

Foto: Stortinget

1851

Johan Sverdrup og Peder Holst fremsatte forslag om allminnelig kommunal stemmerett for menn. De mente Grunnlovens bestemmelser ikke lenger reflekterte det norske samfunnet. Forslaget ble nedstemt da Stortingets flertall mente tiden ikke var moden for en stemmerettsreform.

Foto: Nasjonalbiblioteket

1874

I 1874 ble det for første gang foreslått en grunnlovsendring som tok sikte på å suspendere stemmeretten for de som mottok fattigunderstøttelse. Forslaget fra T.H. Aschehoug ble ikke vedtatt, selv om kravet om økonomisk uavhengighet hadde bred støtte på Stortinget.

Foto: Oslo museum

1884

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde menn som betalte skatt og hadde inntekt av en viss størrelse. Særlig i byene førte dette til en markant økning i antall stemmeberettigede. Dette var blant de første sakene som ble vedtatt etter at regjeringen Sverdrup (V) ble utnevnt.

Foto: Nasjonalbiblioteket

1885

Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i Kristiania av en gruppe kvinner, deriblant Gina Krog og Anna Rogstad. Da foreningen gikk inn for en mer forsiktig linje med skrittvis utvidelse av stemmeretten, gikk en del av kvinnene ut av foreningen og stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen (1898).

Foto: Oslo museum

1896

I 1896 ble det gjort endringer i formannskapslovene. Den kommunale stemmeretten ble utvidet, men samtidig kom en bestemmelse som forhindret fattigunderstøttede fra å avgi stemme ved kommunevalg. 

Foto: Oslo museum

1898

Alminnelig stemmerett for menn ble vedtatt. Siden 1814 kunne suspensjon av stemmeretten skje som følge av alvorlige forbrytelser, umyndiggjørelse eller konkurs. I 1898 ble et fjerde ledd føyd til Grunnlovens paragraf 52: suspensjon av stemmeretten for personer som mottok understøttelse fra Fattigvesenet.

Foto: Stortinget

1904

Stortinget vedtok flere unntaksbestemmelser i formannskapsloven fordi man så at suspensjonsparagrafen rammet flere enn man først hadde tenkt.  Blant annet gjaldt dette tap av stemmerett som følge av sykehusopphold.

Foto: Drammens museum

1905

Da kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen om unionsoppløsningen, lanserte Landskvinnestemmerettforeningen en landsomfattende underskriftskampanje. På rekordtid samlet de nærmere 300 000 underskrifter fra kvinner over hele landet.

Foto: Norsk folkemuseum

1907

Kvinnestemmeretten ble vedtatt trinn for trinn, først kommunalt og siden statsborgerlig. Kvinner med en viss formue og inntekt var gitt stemmerett ved kommunevalg gjennom endringer i formannskapslovene i 1901. I 1907 ble forslaget om inntektsbegrenset statsborgerlig kvinnelig stemmerett vedtatt.

Foto: Oslo museum

1908

I 1908 gikk Stortinget inn for å endre paragraf 52d. Stemmeretten skulle ikke suspenderes i enhver sammenheng hvor man hadde mottatt fattigunderstøttelse. Støtte som ble gitt på grunn av sykehusinnleggelse eller bidrag til barns skolemateriell skulle for eksempel ikke medføre suspensjon av stemmeretten.

Foto: Stortinget

1913

I 1913 var det et enstemmig storting som vedtok at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn. Men samtidig falt mange utenfor ettersom flertallet av de som fikk stemmeretten suspendert etter å ha mottat fattighjelp, var kvinner. 

Foto: Riksarkivet

1915

Stortingsvalget i 1915 var det første valget med alminnelig stemmerett for menn og kvinner. Samtidig var bortimot 48 000 personer utestengt fra valget fordi deres stemmerett var suspendert.



Foto: Oslo museum

1916

Etter å ha mottatt en henstilling om lovendring fra Værdalen kommune, ble Grunnloven paragraf 52d tatt opp til ny behandling i Stortinget. Forslag om opphevelse av paragrafen ble forkastet. Derimot ble et forslag om endring vedtatt for å hindre at paragrafen rammet eldre, syke og arbeidsledige.

Foto: Nasjonalbiblioteket

1919

Et nytt forslag om opphevelse av Grunnloven paragraf 52d ble fremmet i 1917. Etter at det var blitt lempet på bestemmelsene i 1908 og 1916, var det først i 1919 at suspensjonsbestemmelsen ble opphevet.  Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt, og fattigunderstøttelse skulle ikke lenger medføre suspensjon av stemmeretten.

Foto: Nasjonalbiblioteket

1954

Suspensjonsparagrafen ble enstemmig opphevet i 1954. Bestemmelsen som gjaldt personer som ble umyndiggjort og deres stemmerett ble  flyttet til paragraf 53 og beholdt frem til 1980.

1978

Fra 1920 til 1978 ble stemmerettsalderen gradvis lavere. I 1978 skjedde den hittil siste justeringen da  stemmerettsalderen ble satt til 18 år.